4 Skjønnstilskudd i 2024

4.1 Fordeling av skjønnstilskudd i 2024

Kommunal- og distriktsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn. Dette gjelder bevilgningen over kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd.

I 2024 ble det totalt bevilget 825 mill. kroner over skjønnstilskuddet. Det ble videre overført 1 133 mill. kroner i ubrukte skjønnsmidler fra 2023 til 2024 i henhold til Prop. 22 S (2023–2024) Endringar i statsbudsjettet 2023 under Kommunal- og distriktsdepartementet, Innst. 126 (2023–2024). Ved årets slutt var det fordelt 1 439 mill. kroner til kommunene og i overkant av 356 mill. kroner til fylkeskommunene. I tillegg ble det tildelt prosjektskjønn på i underkant av 11 mill. kroner. Ubrukte midler ble overført til 2025-budsjettet i henhold til Prop. 14 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Kommunal- og distriktsdepartementet, Innst. 96 S (2024–2025).

Departementet fastsetter fylkesrammer for skjønnstildelingen til kommunene. Statsforvalteren fordeler fylkesrammene videre til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Tabell 4.1 viser fylkesvis fordeling av skjønnstilskuddet til kommunene (via statsforvalteren). Retningslinjene for skjønnstildelingen for 2024 ligger på regjeringen.no.

Kommunene

I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2023–2024) ble det bevilget 1 000 mill. kroner i skjønnstilskudd til kommunene i 2024. Det ble videre overført 1 133 mill. kroner i ubrukte skjønnsmidler fra 2023 til 2024. Departementets tilbakeholdte skjønnsmidler ble i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2024 redusert med 175 mill. kroner, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

Basisrammen til kommunene utgjør vanligvis hoveddelen av skjønnstilskuddet. I 2024 utgjorde basisrammen 800 mill. kroner, og ble fordelt av statsforvalterne til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Statsforvalternes skjønnsmidler består av ordinært skjønnstilskudd og statsforvalternes prosjektskjønnsmidler. Se omtale av statsforvalternes prosjektskjønnsmidler senere i dette vedlegget.

Departementet fordeler hvert år skjønnstilskudd til fornyings- og innovasjonsprosjekter (prosjektskjønnsmidler) i kommunene. I 2024 ble det satt av 25 mill. kroner til prosjektskjønnsmidler. Av dette fordelte departementet om lag 11 mill. kroner til fornyings- og innovasjonsprosjekter, se nærmere omtale senere i dette vedlegget. De resterende om lag 14 mill. kronene ble overført til departementets reservepott til uforutsette hendelser. I tillegg fordeler også statsforvalterne skjønnstilskudd til utviklingsprosjekter i kommunene, se nærmere omtale av disse midlene senere i dette vedlegget.

Departementet holder hvert år tilbake en del av skjønnstilskuddet til uforutsette hendelser i en reservepott. I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2023–2024) ble det satt av 175 mill. kroner i en felles reservepott til kommunene og fylkeskommunene. I tillegg ble 1 133 mill. kroner i ubrukte skjønnsmidler overført fra 2023. Bevilgningen ble redusert med 175 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2024. Av reservepotten ble om lag 639 mill. kroner utbetalt til ulike enkeltsaker i kommunene gjennom året. Totalt ble om lag 521 mill. kroner utbetalt til kommuner som ytterligere kompensasjon etter ekstremværet «Hans» i 2023 og 84,8 mill. kroner i forbindelse med andre naturskader, blant annet uvær i Telemark og Innlandet sommeren og høsten 2024 og ekstremværet «Jakob» høsten 2024. Det ble videre gitt om lag 33 mill. kroner til andre særskilte forhold i enkeltkommuner, blant annet 3 mill. kroner til oppfølgingsarbeid etter overgrepssaken i Frosta kommune og 15 mill. kroner til Vestvågøy kommune for å bistå Moskenes kommunes prekære utfordringer.

Posten ble i forbindelse med nysalderingen av 2024-budsjettet tilført stikkordet «kan overføres», jf. Prop. 14 S (2024–2025) Endring i statsbudsjettet 2024 under Kommunal- og distriktsdepartementet, Innst. 96 S (2024–2025). Resterende midler på kap. 571, post 64 på om lag 152 mill. kroner ble overført til 2025-budsjettet i henhold til stikkordet.

Fylkeskommunene

Fra og med 2024 er fylkeskommunenes skjønnstilskudd, kap. 572, post 64 avviklet, men det er opprettet en felles pott til kompensasjon for kostnader ved uforutsette hendelser for kommunene og fylkeskommunene under kap. 571, post 64.

Den samlede tildelingen fra reservepotten til fylkeskommunene i 2024 var på om lag 356 mill. kroner. Det ble totalt tildelt om lag 221 mill. kroner til fylkeskommuner etter ekstraordinære hendelser. Av dette ble det gitt om lag 71 mill. kroner som ytterligere kompensasjon til Innlandet fylkeskommune for kostnader knyttet til ekstremværet «Hans» i 2023. Det ble videre tildelt 35 mill. kroner til Telemark fylkeskommune etter uvær høsten 2024, 75 mill. kroner til Vestland fylkeskommune etter ekstremværet «Jakob» høsten 2024 og 40 mill. kroner til Møre og Romsdal fylkeskommune i forbindelse med rassikring av Trollstigen. I tillegg ble det tildelt om lag 135 mill. kroner til åtte fylkeskommuner som kompensasjon for feil i kriteriet vedlikeholdsbehov fylkesvei i inntektssystemet for fylkeskommunene, jf. Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025, Innst. 440 S (2023–2024).

Statsforvalternes fordeling av tilbakeholdte skjønnsmidler

Statsforvalteren har ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammene fastsatt av departementet. Det enkelte embete fordeler vanligvis en andel av den tildelte fylkesrammen i forbindelse med statsbudsjettet, og fordelingen vises i Grønt hefte, som er et vedlegg til statsbudsjettet. Statsforvalterne vurderer selv hvor mye av rammen som skal fordeles i statsbudsjettet, men alle embeter er pålagt å holde tilbake minst fem prosent til fordeling gjennom året til uforutsette hendelser. I 2024 holdt statsforvalterne tilbake om lag 388 mill. kroner til fordeling gjennom året, noe som tilsvarer 49 prosent av den totale basisrammen. Det er stor variasjon mellom embetene i størrelsen på de tilbakeholdte skjønnsmidlene. Innenfor midlene til fordeling gjennom året ligger både tilbakeholdte skjønnsmidler til kommuner oppført i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), midler til uforutsette hendelser samt statsforvalternes egne prosjektskjønnsmidler, se egen omtale under.

4.2 Statsforvalterens bruk av prosjektskjønnsmidler til fornying og innovasjon i kommunene

Statsforvalteren skal gi en del av skjønnsrammen som støtte til fornyings- og innovasjonsprosjekter i kommunene. Statsforvalterne fastsetter selv hvor stor del av skjønnsrammen som skal gis til slike prosjekter. For å sikre en viss grad av samordning og felles struktur mellom fylkene har departementet gitt retningslinjer for skjønnstildelingen, men statsforvalteren skal tilpasse skjønnsfordelingen til lokale forhold i hvert enkelt fylke. Formålet med prosjektskjønnsmidlene er å gi kommunene støtte til å prøve ut nye løsninger og stimulere til lokalt fornyings- og innovasjonsarbeid. Prosjektenes formål skal være å styrke kommunene i rollene som tjenesteprodusent, myndighetsorgan, lokaldemokratisk arena eller som samfunnsutvikler. Prosjektene kan omfatte alle tjenesteområdene i kommunen. Statsforvalterens arbeid med fornying og innovasjon må ses i sammenheng med øvrig arbeid knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling.

Statsforvalteren skal videreformidle resultatene fra prosjektene til andre kommuner og stimulere til læring og erfaringsutveksling mellom kommunene og på tvers av fylkene.

I 2024 fordelte statsforvalterne om lag 190 mill. kroner til totalt 223 prosjekter. Hvert prosjekt fikk i snitt om lag 852 100 kroner i støtte. Til sammenlikning ble 238 fornyings- og innovasjonsprosjekter tildelt om lag 208 mill. kroner i 2023.

Andelen av rammen som ble fordelt til fornyings- og innovasjonsprosjekter varierte betydelig mellom embetene i 2024. Dette har sammenheng med antall kommuner i fylkene, men det skyldes også at det er stor variasjon mellom embetene i størrelsen på skjønnsrammen som settes av til fornyings- og innovasjonsprosjekter.

Figur 4.1 viser fordelingen av prosjektskjønnsmidler per embete. Statsforvalteren i Trøndelag fordelte mest skjønnsmidler til fornyings- og innovasjonsprosjekter med om lag 48 mill. kroner til 39 prosjekter, tett fulgt av Statsforvalteren i Nordland som fordelte om lag 32 mill. kroner til 38 prosjekter. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark fordelte om lag 7 mill. kroner til 15 prosjekter, som er det laveste beløpet.

Prosjektskjønnsdatabasen, som har vært i bruk siden 2016, skal bidra til et mer helhetlig system for søknad, behandling og rapportering av prosjektskjønnsmidler. Databasen skal også bidra til å videreformidle resultatene fra prosjektene til offentligheten. Alle prosjekter vises på den offentlige siden https://prosjektskjonn.statsforvalteren.no/offentlig. Denne siden er åpen for alle og kan for eksempel benyttes av kommuner for å se hvilke prosjekter som har vært gjennomført tidligere. Etter hvert som prosjektene blir ferdige, legges også rapportene ut på denne siden.

Kilde: Kommunal- og distriktsdepartementet

Embetene fordeler normalt midler etter søknader fra kommunene. Det er stort mangfold av prosjekter, både i omfang, tema, metode og involverte parter. Av prosjekter registrert i Prosjektskjønnsdatabasen i 2024 er det mange som omfatter flere sektorer, mens andre omfatter hele kommunen. Over 64 prosent av prosjektene er samarbeidsprosjekter.

Figur 4.2 viser at 39 prosent av fornyings- og innovasjonsprosjektene omfatter hele kommunen. Fordelingen på sektorer viser at det er mange prosjekter innen administrasjon og styring og kommunehelse, men også innen oppvekst og pleie og omsorg.

Et prosjekt kan ha flere mål og benytte ulike virkemidler. De fleste prosjektene hadde som mål å styrke kommunens rolle som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. 83 prosent av prosjektene benyttet opplæring, erfaringsdeling og diskusjon som virkemiddel. Andre virkemidler er blant annet interkommunale samarbeid, innovasjon, ulike tiltak for kommunikasjon mot innbyggere, IKT (for eksempel bruk av nye tekniske løsninger), planlegging, styringssystemer og organisatoriske virkemidler. Organisatoriske virkemidler innebærer ofte politiske og administrative endringer i kommunen.

¹ Ett og samme prosjekt kan berøre flere sektorer. Summen av søylene vil derfor overstige 100 prosent.

Kilde: Kommunal- og distriktsdepartementet

4.3 Utviklings- og fornyingsprosjekter finansiert av departementets prosjektskjønnsmidler

Kommunal- og distriktsdepartementet setter hvert år av midler til fornyings- og innovasjonsprosjekter. Tilskuddet fordeles av departementet, og prosjektene skal komme kommunesektoren til gode. I 2024 ble det benyttet til sammen om lag 10,7 mill. kroner til slike prosjekter. Prosjektene som ble finansiert i 2024 omtales her.

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS)

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) ble stiftet høsten 2000 etter initiativ fra det daværende Kommunal- og regionaldepartementet. Behovet for foreningen ble fremmet i Ot.prp. nr. 43 (1999–2000) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m., og behandlet av Stortinget i Innst. O. nr. 82 (1999–2000). GKRS er en ideell forening og et uavhengig organ som har til formål å fremme og utvikle god kommunal regnskapsskikk for kommuner og fylkeskommuner. Kommuneloven har krav om at kommunesektoren skal utarbeide sitt regnskap i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. Bakgrunnen for foreningens virksomhet er at regnskapsreglene for kommuner og fylkeskommuner kun gir rammer og prinsipper, og dermed ikke uttømmende regnskapsregler gjennom lov og forskrifter. God kommunal regnskapsskikk utfyller rammeverket for kommuneregnskapet i lov og forskrift og bidrar til ensartet praksis for regnskapsføring i sektoren. Det er ikke hensiktsmessig at hver kommune selv må definere god kommunal regnskapsskikk. Det kan medføre ulik praksis, noe som ikke er ønskelig. GKRS sin virksomhet er ikke tidsavgrenset, og det vil være behov for finansiering i overskuelig framtid. Departementet har i 2024 gitt økonomisk støtte til prosjektet med 420 000 kroner. Medlemmene i foreningen er Kommunal- og distriktsdepartementet, KS, Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) og NKRF – kontroll og revisjon i kommunene. De representerer den faglige kompetansen innenfor kommunalt regnskap (regelforvalter, regnskapsprodusenter, brukere og revisorer).

Etikkportalen

Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt KS totalt 415 000 kroner i økonomisk støtte i 2024 til prosjektet Etikkportalen.no og til gjennomføring av en etikkonferanse. Departementet etablerte www.etikkportalen.no i 2010 i samarbeid med KS. Departementet har hvert år siden gitt KS tilskudd for å drifte portalen. Nettportalen har etikk og tillitsskapende forvaltning som tematisk overbygning. I portalen får kommunene tilgang til informasjon og erfaringer som kan understøtte det lokale arbeidet med å holde en høy etisk standard i kommunal virksomhet. Støtten fra departementet dekker også utgifter til det tilknyttete registeret over rapporter fra forvaltningsrevisjoner i kommunesektoren. Registeret er et verktøy for kunnskapsspredning, og et sted hvor blant annet kontrollutvalgene og revisjonsenhetene kan hente gode ideer. Registeret kan også bidra til bedre samspill mellom statlige tilsyn og den kommunale egenkontrollen.

De siste årene har departementet gjennomført en etikkonferanse i samarbeid med KS annethvert år. Det ble gjennomført en konferanse i 2024, og 150 000 kroner av støtten ble gitt for å arrangere konferansen. Åpenhet og habilitet var blant temaene for konferansen.

Digihjelpen

KS fikk i 2024 støtte på 2 mill. kroner til arbeidet med å hjelpe kommunal sektor til å etablere et lavterskeltilbud for innbyggere i grunnleggende digital kompetanse – Digihjelpen. Målet er at alle kommuner skal tilby innbyggere med svake digitale ferdigheter hjelp til å komme i gang med bruk av digitale verktøy, slik at de kan ta i bruk digitale innbyggertjenester fra det offentlige. Kommunene kan organisere og tilpasse tilbudet på bakgrunn av lokale forhold og behov. Det kommunale veiledningstilbudet vil kunne bidra til å redusere digitale klasseskiller og øke den digitale kompetansen i befolkningen.

Felles IKT-arkitektur for kommunal sektor

KS fikk i 2024 støtte på 1,74 mill. kroner til arbeidet med å etablere en felles kommunal IKT-arkitektur med en plattform for å legge til rette for deling av arkitekturprodukter for hele kommunesektoren, statlige virksomheter og private aktører inkludert leverandørmarkedet. Formålet er å redusere det digitale ressursbehovet til den enkelte kommune og effektivisere produksjonen av nye digitale løsninger. KS peker på at større grad av standardisering for digitaliseringen i kommunal sektor kan bidra til dette, og at felles kommunal arkitektur er en forutsetning for å kunne etablere et økosystem med plattformbasert tjenesteutvikling.

Kommunesamarbeid for sterkere beredskap

KS peker på behovet for mer interkommunalt samarbeid på beredskapsfeltet for å kunne samle ressurser og bygge kompetanse. KS fikk i 2024 støtte på 700 000 kroner til prosjektaktiviteter om kommunesamarbeid for sterkere beredskap. Målet er å utvikle en effektiv metodikk og framgangsmåte for kommunene til å etablere regionvise samarbeid om beredskapsoppgaver.

Samordning og koordinering av utprøvinger i felles journalløft

KS fikk i 2024 støtte på 1,75 mill. kroner til arbeid med utvikling og utprøving av informasjonsdelingstjenester. Formålet er å bidra til et felles journalløft i kommunal sektor. KS fikk i 2023 tildelt 1,5 mill. kroner til arbeidet med felles rammer og anbefalinger til framtidige anskaffelser av journalløsninger for helseopplysninger, og i 2024 fikk de midler til det videre arbeidet, herunder sentrale ressurskostnader (koordinator, arkitekt) og informasjonsmateriell.

Digitalisering av planprosessen

KS fikk i 2024 støtte på 2,15 mill. kroner til raskere digitalisering av planprosessen. Målet for prosjektet er en effektiv og forenklet planprosess som resulterer i planer som er lettere å forstå og bruke for kommunene. Prosjektet var en oppfølging av prosjektet om oppstart og planlegging av pilotprosjekter for digitalisering av planprosessen, som KS fikk 1,25 mill. kroner til i 2023. I 2024 har midlene blant annet gått til gjennomføring av lokale pilotprosjekter i kommuner, faglig støtte og utviklingsarbeid knyttet til de ulike pilotprosjektene. Pilotprosjektene skal kunne legge grunnlag for gode anskaffelser av fagsystemer for planprosesser i norske kommuner.

Bærekraftsindikatorer

KS fikk i 2024 støtte på 335 000 kroner til arbeid med bærekraftsindikatorer for kommunesektoren. Formålet med prosjektet er å styrke kommunesektorens mulighet til å jobbe systematisk med FNs bærekraftsmål. Basert på tilbakemeldinger fra kommunesektoren vil KS etablere en lettnavigert og filtrerbar indikatoroversikt som inkluderer et uttrekk av de mest relevante indikatorene per bærekraftsdelmål. Departementet innvilget 625 000 kr til prosjektet i 2023, og bevilgningen i 2024 er gitt for å sluttføre arbeidet gjennom kvalitetssikring, tilgjengeliggjøring og spredning av ferdig klassifiserte indikatorer.

Erfaringskonferanse for kommuner med tjenester til samisk befolkning

KS fikk i 2024 støtte på 577 000 kroner til en erfaringskonferanse for kommuner med tjenester til samisk befolkning. Målet er at konferansen skal føre til kompetanseheving, erfaringsdeling og å være innspillsarena for stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv 2025.

Støtte til informasjon/folkehøring ved grenseendringer

Det kan gis tilskudd til kommuner som vurderer grenseendringer til utredning og informasjon til innbyggerne og innbyggerhøring. Det gis inntil 100 000 kroner i støtte til utredning for hver kommune som ønsker å utrede sammenslåing, deling eller fylkesgrensejustering. Det gis også støtte på inntil 100 000 kroner til hver kommune som utarbeider informasjon og gjennomfører innbyggerhøring om forslag til grenseendring, jf. inndelingsloven § 10. Statsforvalteren i Troms og Finnmark fikk i 2024 oppdrag fra departementet om å utrede et initiativ om grensejustering mellom Tjeldsund kommune og Harstad kommune. Tjeldsund kommune mottok støtte på 46 000 kroner til gjennomføring av en innbyggerhøring blant de aktuelle innbyggerne.

Forsøksordning for kommuner og fylkeskommuner

Regjeringen inviterte våren 2023 kommuner og fylkeskommuner til å søke om å bli forsøkskommuner. Forsøkskommuner vil få mulighet til å teste ut nye måter å løse oppgaver på gjennom fritak fra regelverk. KS fikk 54 000 kroner i støtte i 2024 til oppfølging av forsøksordningen for kommuner og fylkeskommuner. KS gjennomførte en samling med noen av kommunene som har gått videre i forsøksordningen. KS har også mottatt midler for sluttføring av konsept for læring og erfaringsutvikling for forsøkskommunene.

Forsøksordningen er nærmere omtalt i kapittel 5.

Lokaldemokratiet i foregangskommuner

Kommunal- og distriktsdepartementet har i 2024 brukt 645 000 kroner på lokaldemokratiprogrammet Lokaldemokratiet i foregangskommuner. Formålet med programmet er å få fram gode eksempler på ulike lokaldemokratitiltak, tilpasset ulike kommunetyper, som i neste omgang skal vises fram til hele Kommune-Norge. Sju kommuner er utvalgt på bakgrunn av søknader. De sju kommunene tar i bruk ulike tiltak for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Hver av deltakerkommunene fikk 300 000 kroner over programperioden 2022–2023 til å utvikle eller videreutvikle sine tiltak. Prosjektet fikk en forsinket oppstart, og noen av aktivitetene som foregangskommunene skulle delta på i forbindelse med erfaringsspredning skjedde i vårhalvåret 2024. Derfor ble litt av tilskuddet utbetalt i 2024. Målet er at andre kommuner skal la seg inspirere og lære av disse foregangskommunene. Norwegian Research Centre (NORCE), i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF), har fått i oppdrag å evaluere lokaldemokratitiltakene i kommunene. Prosjektet er nærmere omtalt i kapittel 6.