3 Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

I dette kapittelet omtales aktuelle saker som gjelder inntektssystemet for kommunene. Det er ingen aktuelle saker som gjelder inntektssystemet for fylkeskommunene.

3.1 Inntektssystemet for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene er innført fra og med 2025. Forslag til nytt inntektssystem for kommunene ble lagt fram i kommuneproposisjonen for 2025 (Prop. 102 S (2023–2024)), og vedtatt i Stortinget jf. Innst. 440 S (2023–2024). Som en del av nytt inntektssystem ble det innført en ny, oppdatert kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen. Det ble også gjort enkelte endringer innenfor de regionalpolitiske tilskuddene. Endringene i utgiftsutjevningen og de regionalpolitiske tilskuddene ble innført i 2025. Inntektsgarantiordningen (INGAR) er en overgangsordning som i praksis sørger for en gradvis innføring av endringene i utgiftsutjevningen, Distriktstilskudd Sør-Norge, Distriktstilskudd Nord-Norge og storbytilskuddet. Endringer i skatteelementene i inntektssystemet er ikke omfattet av inntektsgarantiordningen, men det er her gitt en egen overgangsordning, se omtale under.

3.1.1 Innfasing av endringer i skatteelementene i nytt inntektssystem i 2026

Innenfor skatteelementene i inntektssystemet ble det gjort følgende endringer i inntektssystemet:

• Skatt på eierinntekter (utbytte med videre) korrigeres ut av skattegrunnlaget til kommunene og fylkeskommunene. Skatt på eierinntekter skal i sin helhet gå til staten. For å opprettholde skatteandelen på 40 prosent, økes kommunenes og fylkeskommunenes andel av skatt på alminnelig inntekt utenom eierinntekter.

• Kommunenes andel av formuesskatten blir halvert. De reduserte inntektene fra formuesskatt blir erstattet med tilsvarende økning i skatt på alminnelig inntekt. Den statlige andelen av formuesskatten økes tilsvarende reduksjonen i kommunenes andel, slik at endringen i formuesskatten er provenynøytral.

• Den symmetriske delen av inntektsutjevningen blir økt fra 60 til 64 prosent.

Det ble gitt en overgangsordning for endringene i skatteelementene, slik at halveringen av den kommunale delen av formuesskatten og økt symmetrisk utjevning skulle innføres gradvis over to år. Korreksjonen av eierinntekter har fått full virkning fra første år (2025).

I 2025 blir det foretatt en kvart reduksjon av den kommunale andelen av formueskatten, og den symmetriske delen av inntektsutjevningen ble økt fra 60 til 62 prosent. I 2026 vil det bli foretatt en ny kvart reduksjon av den kommunale delen av formuesskatten, og den symmetriske delen av inntektsutjevningen vil øke videre til 64 prosent. I 2026 vil endringene i skatteelementene som følger av nytt inntektssystem være fullt ut implementert.

3.1.2 Anmodningsvedtak nr. 89 om satser for distriktstilskudd Nord-Norge for kommuner i innsatssonen i Nord-Troms

I vedtak nr. 89, 5. desember 2024, vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2026 utrede behovet for at kommuner i innsatssonen i Nord-Troms skal få distriktstilskudd Nord-Norge mer lik satsene i Finnmark.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2024–2025) for Kommunal- og distriktsdepartementet og Innst. 16 S (2024–2025). I komiteinnstillingen vises det blant annet til at kommunene i innsatssonen i Nord-Troms har høy fraflytting og store demografiske utfordringer.

Innsatssonen

Innsatssonen (tidligere omtalt som tiltakssonen) er en samlebetegnelse for statens økonomiske personrettede og næringsrettede virkemidler i Finnmark og Nord-Troms. Målet med sonen er å skape en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i. Hovedmålgruppen er unge voksne og barnefamilier. Innsatssonen omfatter alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms: Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord.

De personrettede virkemidlene i innsatssonen omfatter sletting av lån fra lånekassen, lavere skattesats på alminnelig inntekt og gratis barnehage. Kommunene kompenseres for inntektsbortfallet ved å tilby gratis barnehage gjennom en egen ordning innenfor rammetilskuddet (131 mill. kroner gitt med særskilt fordeling til de berørte kommunene i 2025). Det største virkemiddelet rettet mot næringslivet er fritak fra arbeidsgiveravgift. Kommunene i innsatssonen nyter også godt av fritaket for arbeidsgiveravgift.

Distriktstilskudd Nord-Norge

Distriktstilskudd Nord-Norge utgjør om lag 2,6 mrd. kroner i 2025 og er ett av fire såkalte regionalpolitiske tilskudd innenfor rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddet består av to deler: en del som fordeles med en sats per innbygger til alle kommuner i Nord-Norge og Namdalen, og et småkommunetillegg som fordeles med en sats per kommune til kommuner med under 3 200 innbyggere. For kommunene i innsatssonen – både i Finnmark og i Nord-Troms – er full sats på småkommunetillegg 14,7 mill. kroner per kommune. Det er mer enn dobbelt så mye som satsen på småkommunetillegget ellers i landet.

Satsene på distriktstilskudd Nord-Norge fordelt per innbygger varierer mellom ulike fylker og regioner innenfor fylker, som vist i tabell 3.1.

I Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025 la regjeringen fram en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Som en del av gjennomgangen ble også de regionalpolitiske tilskuddene vurdert, og satsene til veksttilskuddet og storbytilskuddet ble redusert. Etter en samlet vurdering ble det ikke foreslått endringer i satsene per innbygger for distriktstilskudd Nord-Norge, og Stortinget hadde ingen merknader til dette da kommuneproposisjonen ble behandlet (jf. Innst. 440 S (2023–2024)). Stortinget har bedt om en evaluering av det nye inntektssystemet i løpet av 2029, jf. vedtak 813 19. juni 2024, og regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Departementets vurderinger

Kommunene i innsatssonen i Nord-Troms mottar allerede i dag betydelige beløp gjennom distriktstilskudd Nord-Norge. I inntektssystemet for 2025 utgjør summen av de regionalpolitiske tilskuddene i gjennomsnitt om lag 750 kroner per innbygger for landet sett under ett. Kommunene i sentralitetsklasse 5 og 6 mottar i gjennomsnitt 2 830 kroner per innbygger i regionalpolitiske tilskudd. Til sammenlikning utgjør distriktstilskudd Nord-Norge i gjennomsnitt 9 800 kroner per innbygger for de sju kommunene i innsatssonen i Nord-Troms, når også småkommunetillegget regnes med. De høye satsene på distriktstilskudd Nord-Norge er en av flere grunner til at kommunene i innsatssonen i Nord-Troms hadde utgiftskorrigerte frie inntekter godt over landsgjennomsnittet i 2024, jf. vedlegg 2 i denne proposisjonen.

Befolkningsnedgang og fraflytting er en utfordring for mange distriktskommuner, og ikke bare for kommunene i innsatssonen. Kommunene i Nord-Troms har hatt en svak befolkningsutvikling de siste ti årene, men det gjelder også for mange distriktskommuner i andre deler av landet. I en rapport om økonomien til kommuner med svak befolkningsutvikling, konkluderer Telemarksforsking med at det ikke er noen klare tegn til at inntektssystemet må justeres for å ta hensyn til befolkningsendringer generelt.1 Selv om befolkningsendringer påvirker kommunenes økonomi, har faktorer som kommunestørrelse og demografi større betydning. Dette er forhold som allerede er en del av inntektssystemet. Telemarksforsking trekker også fram at kommuner med befolkningsnedgang generelt har høye inntekter, og at det ikke nødvendigvis er økonomiske ressurser som er behovet. Småkommuneutfordringer med små fagmiljøer og manglende tilgang på kompetanse er gjerne et større problem enn økonomien i disse kommunene. Departementet mener på denne bakgrunn at økt tilskudd gjennom inntektssystemet ikke nødvendigvis er et målrettet virkemiddel for å motvirke fraflytting.

Departementet viser videre til at de regionalpolitiske tilskuddene finansieres innenfor det samlede rammetilskuddet, og endringer i satsene vil derfor gi fordelingsvirkninger for alle landets kommuner. En eventuell økning i distriktstilskuddet til kommunene i innsatssonen i Nord-Troms, som allerede har et høyt inntektsnivå, vil innebære redusert innbyggertilskudd til alle andre kommuner. Blant kommunene som vil få reduserte inntekter er det en rekke distriktskommuner med befolkningsnedgang og et lavere inntektsnivå enn kommunene i innsatssonen. Departementet mener at en slik omfordeling ikke er riktig prioritering nå.

På bakgrunn av disse vurderingene forslår departementet ingen endringer i satsene for distriktstilskudd Nord-Norge for kommuner i innsatssonen i Nord-Troms. Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.