9 Merknader til lovforslaget

Til § 26 a:

Bestemmelsen er ny og innfører overtredelsesgebyr som mulig reaksjonsform ved overtredelser av forskrifter hjemlet i matloven § 10 tredje ledd.

I første ledd angis det at overtredelsesgebyr kan benyttes som sanksjonsmiddel ved overtredelser av forskrifter hjemlet i matloven § 10 tredje ledd. Det er en forutsetning at det er fastsatt i forskriften at overtredelse kan medføre ileggelse av overtredelsesgebyr.

Bestemmelsen fastslår at overtredelsesgebyr kan ilegges «virksomheter». Hvem som er «virksomhet» må leses i tråd med matloven § 4, jf. § 2. Det vises til merknadene til Ot.prp. nr. 100 (2002–2003) Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) s. 147 og Prop. 120 L (2023–2024) Endringer i matloven mv. (forskriftshjemmel for å fremme helse) punkt 4.4.

Myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr er lagt til «tilsynsmyndigheten». Det må vurderes for hver enkelt forskrift som hjemles i matloven § 10 tredje ledd, hvem som skal være tilsynsmyndighet og dermed også kan ilegge overtredelsesgebyr.

Tilsynsmyndigheten «kan», men har ingen plikt, til å ilegge overtredelsesgebyr. Myndigheten må foreta en skjønnsmessig vurdering av om et slikt gebyr er riktig reaksjon i det enkelte tilfellet. Det må vurderes om overtredelsesgebyr er en forholdsmessig reaksjon og om det er andre reaksjonsmidler som alene er mer egnede og tilstrekkelige. Det vises også til forvaltningsloven § 46 som angir en rekke momenter som det kan tas hensyn til i vurderingen av om overtredelsesgebyr bør ilegges, og til forskriftshjemmelen i matloven § 26 a tredje ledd.

Bestemmelsen angir at skyldkravet er forsett eller uaktsomhet. «Uaktsomhet» skal forstås som alminnelig (simpel) uaktsomhet. Uaktsomhetskravet kan oppfylles både der overtredelsen er begått gjennom summen av flere personers adferd – såkalte kumulative feil – og i tilfeller hvor gjerningspersonen ikke er identifisert – såkalte anonyme feil.

I andre ledd første punktum konstateres det at der et foretak inngår i et konsern, kan sanksjonen subsidiært rettes mot foretakets morselskap og morselskap i det konsern selskapet er en del av. Dette gjelder for de tilfellene der tilsynsmyndigheten ikke har kunnet inndrive beløpet fra den primære ansvarlige. I andre punktum fastsettes det at morselskapets forpliktelse til å betale overtredelsesgebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

Etter tredje ledd kan Kongen gi nærmere forskriftsbestemmelser om hensyn som kan eller skal legges vekt på ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges. Dette kan blant annet være samme type momenter som går fram av forvaltningsloven § 46 andre ledd.

Etter fjerde ledd kan Kongen gi nærmere forskriftsbestemmelser om utmåling av gebyret. Kongen kan også gi forskrifter om betaling av gebyret, herunder frister for betaling, om renter og om tilleggsgebyr. Gebyret kan fastsettes som faste satser eller utmåles i hvert enkelt tilfelle (individuell utmåling) innenfor øvre ramme, jf. forvaltningsloven § 44 andre ledd. Øvre rammer for overtredelsesgebyr inngår ikke i bestemmelsen og må tas inn i de enkelte forskriftene.

Femte ledd setter en frist for hvor lenge etter at en overtredelse fant sted, overtredelsesgebyr kan ilegges av tilsynsmyndigheten (foreldelse av ansvar). Det konkrete tidspunktet for når en handling kan sies å ha funnet sted, vil variere ved type normbrudd. Dersom en handling varer i tid og det blir ansett som en fortsatt overtredelse/samme handling, vil foreldelsesfristen regnes fra tidspunktet da den siste overtredelsen fant sted.

Fristen avbrytes når forhåndsvarsel eller vedtaket blir fattet, og ikke når det blir mottatt.

Bestemmelsen regulerer ikke foreldelse av plikten til å betale ilagt overtredelsesgebyr. For overtredelse av pengekrav, gjelder på vanlig måte lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer.

Bestemmelsen gir også hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om foreldelse i forskrift.