8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Hjemmelen for overtredelsesgebyr i matloven § 26 a kan benyttes for alle forskrifter som i fremtiden hjemles i matloven § 10 tredje ledd. Tilsynsmyndigheten etter matloven er som hovedregel Mattilsynet, men denne myndigheten kan delegeres til andre statlige organer eller kommuner, jf. matloven § 23 første ledd.

Muligheten til å ilegge overtredelsesgebyr gir et verktøy for å håndheve regelverket tilsynsmyndighetene er satt til å følge opp. Det er ikke mulig å fastslå med sikkerhet om innføring av hjemmel for overtredelsesgebyr for brudd på forskrifter hjemlet i matloven § 10 tredje ledd, alene vil gi generelle økte økonomiske og administrative konsekvenser for de aktuelle tilsynsmyndighetene. Det er tilsynsoppgavene i sin helhet som kan føre til økte økonomiske og administrative konsekvenser. Omfanget av tilsynet er en løpende vurdering som må gjøres uavhengig av om det innføres og benyttes overtredelsesgebyr eller ikke. Departementet regner med at bruken av overtredelsesgebyr vil virke forebyggende og dermed heller vil være ressurssparende for de(n) tilsynsmyndigheten(e) som har tilsynsansvar for forskrifter hjemlet i matloven § 10 tredje ledd.

Bruk av overtredelsesgebyr kan ha praktiske konsekvenser for tilsynsmyndighetens utøvelse av tilsynet. I Prop. 60 L (2017–2018) Endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr, strålevernloven og tobakksskadeloven mv. (overtredelsesgebyr mv.) er slike praktiske konsekvenser beskrevet knyttet til at overtredelsesgebyr i de fleste tilfeller anses som straff etter EMK. Det at det foreligger hjemmel for overtredelsesgebyr kan føre til at den som overtrer lovbestemmelser får status som «siktet» tidligere enn ellers. Fra det tidspunktet noen anses som siktet etter EMK artikkel 6, har overtrederen særlige rettssikkerhetsgarantier. I det saken går fra å være en forvaltningssak til en sanksjonssak, slår blant annet vernet mot selvinkriminering inn, noe som fører til at overtreder kan nekte å besvare spørsmål eller utlevere dokumenter eller gjenstander i forbindelse med undersøkelsene som blir gjort under tilsyn. Dette kan ha betydning ved innhenting av informasjon i saken, og tilsynet vil også fra et tidligere stadium ha en plikt til å opplyse om retten overtreder har til ikke å gi opplysninger som kan bidra til at vedkommende ilegges overtredelsesgebyr, jf. forvaltningsloven § 48. Tilsynsmyndigheten må også sørge for å samordne ileggelse av overtredelsesgebyr med andre reaksjoner som er å anse som straff, for ikke å komme i konflikt med forbudet mot gjentatt straffeforfølgning av samme forhold.

Departementet kan vanskelig anslå hvor mange nye saker for domstolene innføring av overtredelsesgebyr i matloven § 26 a vil medføre. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at det vil bli mange saker. Omfanget av den enkelte sak og den byrden saken har på rettsapparatet vil variere avhengig av hvilke handlingsnormer som er overtrådt. Det er større sannsynlighet for at saken bringes inn for domstolene i alvorlige saker med ileggelse av høye gebyrer, enn i saker hvor handlingene og gebyrene er mer begrenset.

Innføring av overtredelsesgebyr vil kun ha konsekvenser for de aktørene som bryter de aktuelle bestemmelsene. For de aktørene som ikke bryter regelverket, har innføring av overtredelsesgebyr ingen direkte konsekvens. Innføring av overtredelsesgebyr kan imidlertid anses å gi en positiv effekt på konkurransesituasjonen i markedet, da reaksjoner mot aktører som bryter regelverket fører til at aktørene konkurrerer på samme vilkår.