2 Bakgrunnen for forslaget

I matloven er det gitt hjemmel for en rekke reaksjonsmidler, herunder forbud mot import, eksport og omsetning og pålegg om tilbaketrekning fra markedet i § 23, særskilt smittesanering i § 24, stenging og virksomhetskarantene i § 25, tvangsmulkt i § 26 og straff i § 28. Det er i dag ikke hjemmel i matloven for å ilegge overtredelsesgebyr.

Departementet sendte 22. august 2024 på høring forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn og forslag til ny hjemmel i matloven for overtredelsesgebyr i § 26 a. Høringsfristen var 22. november 2024.

Forslaget til ny § 26 a gir hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på alle forskrifter med formålet «å fremme helse» som er hjemlet i matloven § 10 tredje ledd. Forslag til forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn er eneste foreslåtte forskrift per nå.

Den foreslåtte forskriften om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn ble foreslått med bakgrunn i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Der pekte regjeringen på at gjeldende ordninger for å beskytte barn mot markedsføring av usunn mat og drikke, ikke er tilstrekkelige. Regjeringen uttalte derfor at den ville «vurdere ulike tiltak for å verne barn betre mot marknadsføring av usunn mat og drikke». Ved behandlingen av meldingen i Stortinget, jf. Innst. 398 S (2022–2023), ble det flertall for følgende anmodningsvedtak knyttet til markedsføring: «Stortinget ber regjeringen i inneværende år forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år». En slik forskrift vil også være i tråd med anbefalingene til Verdens helseorganisasjon (WHO), om at medlemslandene bør innføre tiltak som begrenser markedsføring av næringsmidler med høyt innhold av mettet fett, transfett, fritt sukker og/eller salt som barn eksponeres for.

Departementet har tidligere sendt på høring forslag til generell lovhjemmel for overtredelsesgebyr i matloven. Et slikt forslag ble første gang sendt på høring i juni 2014. Flere høringsinstanser støttet forslaget, men flere uttrykte også skepsis. På bakgrunn av innspillene i høringsrunden, og at det var ønskelig med mer tid til å utrede forslaget, ble høringen den gang ikke fulgt opp med en lovproposisjon.

Etter en nærmere utredning ble et nytt forslag til generell lovhjemmel om overtredelsesgebyr ved overtredelse av matloven og flere andre folkehelselover, sendt på høring i mai 2017. Det kom inn 12 høringssvar knyttet til matloven, og flertallet var generelt positive til forslaget, samtidig som at noen av instansene uttrykte skepsis. Felles for disse var at de mente at behovet for overtredelsesgebyr ikke var godt nok begrunnet og at Mattilsynet allerede har tilstrekkelige reaksjonsalternativer i matloven. Høringsforslaget om hjemmel for overtredelsesgebyr i matloven ble ikke fulgt opp i en lovproposisjon.

Departementet foreslår nå en lovhjemmel for overtredelsesgebyr for brudd på forskrifter som hjemles i matloven § 10 tredje ledd. Bakgrunnen for dette forslaget er at departementet mener det er et viktig virkemiddel å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på reglene i den foreslåtte forskriften om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn. Tilsynsmyndigheten vil da ha mulighet til å benytte overtredelsesgebyr ved konkrete regelbrudd der matlovens andre reaksjonsmidler ikke er tilstrekkelige eller ikke passer. Dersom en overtredelse allerede er opphørt, vil f.eks. ikke tvangsmulkt kunne benyttes, da vedtak om tvangsmulkt er en trussel om plikt til å betale penger dersom et ulovlig forhold ikke opphører. Straff vil i flere tilfeller være et for inngripende og lite hensiktsmessig reaksjonsmiddel. I situasjoner der tilsynsmyndigheten har behov for å trappe opp virkemiddelbruk ved gjentatte overtredelser, f.eks. hvis aktører stadig i nye markedsføringskampanjer fortsetter å markedsføre næringsmidler rettet mot barn, vil overtredelsesgebyr kunne være et hensiktsmessig og effektivt reaksjonsmiddel.

Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte i 2012 og 2013 to høringsrunder med forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Som følge av initiativet foreslo næringen å justere gjeldende selvreguleringsordning på området. Dette førte til opprettelsen av Matbransjens faglige utvalg (MFU).

Erfaringer fra MFU er bl.a. at utvalget mangler muligheter til å følge opp brudd på ordningen. Videre har ordningen blitt kritisert i den offentlige samfunnsdebatten. Noe av kritikken går ut på at ordningen ikke tilstrekkelig beskytter alle barn under 18 år mot markedsføring av usunn mat og drikke, men også at fravær av tilsyn og effektive reaksjonsmuligheter medfører at ordningen ikke løser dagens utfordringer knyttet til markedsføring.

Departementet mener dette illustrerer behovet for hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrifter hjemlet i matloven § 10 tredje ledd. Departementet mener også at overtredelsesgebyr vil kunne ha en preventiv effekt og bidra til å sikre god etterlevelse av forskriftsreglene som foreslås med hjemmel i § 10 tredje ledd.