8 Merknader til lovforslaget

Spesialisthelsetjenesteloven

Til § 3-8 a

Første ledd gir departementet hjemmel til å stille vilkår for bruk av betegnelsen sykehus. Hjemmelen vil gi adgang til å forskriftsfeste krav til innholdet i virksomhet som skal benytte betegnelsen. Det vil også være adgang til å stille krav om at det klart framgår av betegnelsen om sykehuset er privat eller offentlig. Dersom det er fastsatt vilkår for bruk av betegnelsen sykehus og disse ikke er oppfylt, vil det være forbudt å bruke betegnelsen. Dette inkluderer også bruk av betegnelsen sykehus i kombinasjon med andre ord og betegnelser som er egnet til å forveksles med sykehus.

Andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om overtredelsesgebyr for bruk av betegnelsen sykehus i strid med vilkår fastsatt av departementet med hjemmel i første ledd. Hjemmelen til å fastsette overtredelsesgebyr gjelder ved forsettlig eller uaktsom bruk av betegnelsen sykehus i strid med vilkår fastsatt etter første ledd. Med «uaktsom» menes simpel uaktsomhet. Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om både utstedelse av og størrelse på overtredelsesgebyret. Videre kan departementet i forskrift gi bestemmelser om forfall av, klage på, overprøving av og lemping av overtredelsesgebyret.

Til § 4-1 andre og tredje ledd

Det følger av andre ledd at departementet kan kreve godkjenning av private virksomheter som tilbyr eller yter spesialisthelsetjenester for å sikre nødvendige helsepersonellressurser for et forsvarlig offentlig tilbud av spesialisthelsetjenester eller kommunale helse- og omsorgstjenester. Et krav om godkjenning kan være aktuelt for eksempel for å begrense nyetablering eller utvidelser av private virksomheter som krever bruk av særskilt helsepersonellkompetanse som det foreligger mangel av. Det kan også være behov for å begrense etablering eller utvidelse av virksomheter som krever mye helsepersonell som det er mangel av i det offentlige tjenestetilbudet.

Forutsetningen for at hjemmelen kan anvendes vil være at mangelen på det aktuelle helsepersonellet er så alvorlig at det foreligger en nærliggende risiko for at det offentlige ikke vil kunne opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud.

Det er videre en generell forutsetning for å anvende hjemmelen at kravet om godkjenning er et egnet, nødvendig og forholdsmessig virkemiddel for å oppnå formålet med kravet om godkjenning. I vurderingen av om hjemmelen til å etablere en godkjenningsordning skal benyttes, må departementet foreta en konkret vurdering av om et krav om godkjenning og muligheten til å nekte etablering vil være et egnet og nødvendig virkemiddel til å oppfylle formålet. Tiltaket må videre ikke være uforholdsmessig i forhold til formålet med godkjenningsordningen.

Forskriftsfestede godkjenningsordninger må videre bygge på objektive og ikke-diskriminerende kriterier som er kjent for søkeren på forhånd, som avgrenser myndighetenes skjønnsutøvelse og motvirker vilkårlige avgjørelser.

Når en virksomhet eller helsetjeneste er omfattet av et krav om godkjenning etablert med hjemmel i denne bestemmelsen, må godkjenning foreligge før helsetjenesten kan ytes. Utøvelse av slik virksomhet eller ytelse av helsetjeneste uten nødvendig godkjenning er straffbart etter straffeloven § 167.

Bestemmelsen i tredje ledd viderefører gjeldende andre ledd, med presisering av at leddet også gjelder forskrifter om godkjenning etter andre ledd.

Bestemmelsens fjerde og femte ledd viderefører gjeldende bestemmelse tredje og fjerde ledd.

Helse- og omsorgstjenesteloven

Til § 1-2 første ledd nytt andre punktum

I første ledd nytt andre punktum synliggjøres og presiseres det at virkeområdet for §§ 12-7 og 12-8 omfatter helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes av private tjenesteytere uten avtale med en kommune. Krav om godkjenning etter § 12-7 vil dermed også kunne rette seg mot private tjenesteytere som ikke har avtale med en kommune og som yter helse- og omsorgstjenester som ikke reguleres av spesialisthelsetjenesteloven eller tannhelsetjenesteloven. Vilkår for bruk av betegnelsen legevakt og regler om overtredelsesgebyr vil også kunne rette seg mot private tilbydere av helse- og omsorgstjenester uten avtale med en kommune.

Til § 12-7

Første ledd bestemmer at departementet kan gi forskrift om krav til og vilkår for godkjenning av private virksomheter og tjenester som omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven. Dette inkluderer private virksomheter eller tjenesteytere uavhengig av om de har avtale med en kommune eller ikke. Det kan også stilles krav til godkjenning av enkeltpersonforetak.

Forskrift om krav til godkjenning vil bare kunne rette seg mot virksomheter og tjenesteytere som tilbyr eller yter helse- og omsorgstjenester som omfattes av loven.

Det er etter bestemmelsen ikke hjemmel til å stille krav om godkjenning av virksomheter som kun yter spesialisthelsetjenester. Det vises imidlertid til omtale av den foreslåtte bestemmelsen i spesialisthelsetjenesteloven § 4-1 andre ledd som gir tilsvarende hjemmel til å stille krav om godkjenning av private virksomheter og tjenesteytere som yter spesialisthelsetjenester.

Bestemmelsen regulerer hvilke hensyn som kan begrunne etableringen av en godkjenningsordning. Det følger av bokstavene a og b at hensynet til tjenestetilbudets kvalitet eller pasientsikkerhet kan ligge til grunn for etablering av godkjenningsordning. Det kan for eksempel være behov for å forsikre seg om at virksomheter som skal tilby enkelte helse- og omsorgstjenester overholder minimumskrav til kvalitet og forsvarlighet ved oppstart eller ved utvidelse av virksomheten.

Departementet kan videre i forskrift kreve godkjenning for å sikre nødvendige helsepersonellressurser for et forsvarlig offentlig tilbud av spesialisthelsetjenester eller kommunale helse- og omsorgstjenester etter bokstav c. Et krav om godkjenning kan være aktuelt for eksempel for å begrense nyetablering eller utvidelser av private virksomheter som krever bruk av særskilt helsepersonellkompetanse som det foreligger mangel av. Det kan også være behov for å begrense etablering eller utvidelse av virksomheter som krever mye helsepersonell som det er mangel av i det offentlige tjenestetilbudet. Forutsetningen for at hjemmelen kan anvendes er at mangelen på det aktuelle helsepersonellet er så alvorlig at det foreligger en nærliggende risiko for at det offentlige ikke vil kunne opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud.

Departementet kan også etter første ledd bokstavene d og e kreve godkjenning når samfunnssikkerhets- eller beredskapshensyn tilsier det. Godkjenningsordninger kan være et nødvendig virkemiddel for å verne mot uønskede hendelser som tap av liv, helse, miljø eller materielle verdier og for å sikre at kommunene kan ivareta sine plikter i helseberedskapsarbeidet. Det kan for eksempel oppstå beredskapsmessige krevende situasjoner hvor en spesiell type helsehjelp, prosedyre eller oppfølging er påkrevet.

I vurderingen av om hjemmelen til å etablere en godkjenningsordning skal benyttes, må departementet konkret vurdere om en godkjenningsordning og muligheten til å nekte etablering vil være et egnet og nødvendig virkemiddel for å oppfylle formålet. Tiltaket må videre ikke være uforholdsmessig i forhold til formålet med godkjenningsordningen.

Forskriftsfestede godkjenningsordninger må videre bygge på objektive og ikke-diskriminerende kriterier som er kjent for søkeren på forhånd, som avgrenser myndighetenes skjønnsutøvelse og motvirker vilkårlige avgjørelser. Dette må sikres i det konkrete forskriftsarbeidet.

Når en virksomhet eller helsetjeneste er omfattet av godkjenningsordning etablert med hjemmel i denne bestemmelsen, må godkjenning foreligge før helse- og omsorgstjenester kan ytes. Utøvelse av slik virksomhet eller ytelse av helse- og omsorgstjenester uten nødvendig godkjenning er straffbart etter straffeloven § 167.

Det følger av andre ledd at godkjenningsmyndigheten kan kalle tilbake godkjenning når den virksomheten eller helsetjeneste som er blitt tildelt godkjenningen, ikke fyller de kravene som er gitt i forskrift. Godkjenningsmyndigheten kan trekke tilbake godkjenning etter alminnelige forvaltningsrettslige regler. Tilbakekall av godkjenning gitt etter § 12-7 innebærer ikke noen hindring for å gi ny godkjenning. Det skal være adgang til å søke om godkjenning på nytt etter rekvalifiserende tiltak.

I tredje ledd framgår det at den som er tildelt godkjenning plikter å gi departementet de opplysningene som myndigheten krever for å kunne utføre sine oppgaver som godkjenningsmyndighet. Godkjenningsmyndigheten kan videre utføre gransking i form av stedlig undersøkelse (inspeksjon). Forvaltningsloven § 14 og 15 stiller opp saksbehandlingsregler for henholdsvis pålegg om å gi opplysninger og om granskning.

Til § 12-8

Første ledd gir departementet hjemmel til å stille vilkår for bruk av betegnelsen legevakt. Hjemmelen vil gi adgang til å forskriftsfeste krav til innholdet i virksomhet som skal benytte betegnelsen legevakt. Det vil også være adgang til å stille krav om at det klart framgår av betegnelsen om legevakten er privat eller offentlig. Dersom det er fastsatt vilkår for bruk av betegnelsen legevakt og disse ikke er oppfylt, vil det være forbudt å bruke betegnelsen. Dette inkluderer også bruk av betegnelsen legevakt i kombinasjon med andre ord og betegnelser som er egnet til å forveksles med legevakt.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at ordet legevakt kan brukes om den kommunale legevakten kommunen har ansvar for å tilby etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 3 bokstav a. Dette inkluderer samarbeid om legevaktstjeneste mellom flere kommuner, for eksempel gjennom et interkommunalt selskap. Forskriftshjemmelen er generelt utformet og kan omfatte bruk av betegnelsen «legevakt» uavhengig av hvilken type virksomhet som benytter den. Hjemmelen vil derfor i utgangspunktet hjemle regulering av for eksempel betegnelser som «tannlegevakt» eller «psykiatrisk legevakt», men det må vurderes konkret om det er grunnlag for å gi forskrifter med virkning for slike virksomheter.

Andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om overtredelsesgebyr for bruk av betegnelsen legevakt i strid med vilkår fastsatt av departementet med hjemmel i første ledd. Hjemmelen til å fastsette overtredelsesgebyr gjelder ved forsettlig eller uaktsom bruk av betegnelsen legevakt i strid med vilkår fastsatt i forskrift. Med «uaktsom» menes simpel uaktsomhet. Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om både utstedelse av overtredelsesgebyr og størrelsen på dette. Videre kan departementet i forskrift gi bestemmelser om forfall av, klage på, overprøving av og lemping av overtredelsesgebyret.