5 Vurdering

Som nevnt innledningsvis er avtalen av stor betydning for videreutviklingen av norsk romvirksomhet, og ikke minst for romhavnen på Andøya. Den vil også forsterke det bilaterale forholdet til USA på et stadig viktigere felt. Avtalen kan også gi en sikkerhetspolitisk nytte for Norge som alliert romnasjon i Arktis. Fra et sikkerhetspolitisk perspektiv ønsker Norge et utvidet romsamarbeid med nære allierte. Utbygging av rominfrastruktur i nordområdene er av strategisk verdi for både Norge og allierte i NATO. Avtalen vil slik kunne bidra til et godt grunnlag for styrket sikkerhetspolitisk samarbeid innenfor romsektoren med USA og NATO. Det er stor interesse fra amerikansk side for bruk av Andøya Spaceport AS og for samarbeid med Norge om romvirksomhet.

Avtalen balanserer på en god måte amerikanske behov for beskyttelse av sensitiv romteknologi og norske behov for kontroll med oppskytingsaktivitet fra norsk territorium. Den er i tråd med avtaler som USA de siste årene har inngått med blant annet New Zealand, Storbritannia og Australia, samtidig som det er gjort viktige tilpasninger for å ivareta norske interesser og behov.

Avtalen har viktige avgrensninger i dens formål og virkeområde i artikkel 1 og i fortalen. Disse avgrensningene har betydning for fortolkning og anvendelse av avtalen. Av stor praktisk betydning er at den kun gjelder for oppskytingsaktiviteter som utføres med bæreraketter som eies eller drives av kommersielle aktører. Det innebærer blant annet at etablert samarbeid med NASA om forskningsraketter ikke omfattes av avtalens strenge beskyttelsesregime. Det er dessuten gjort flere presiseringer i enkeltbestemmelser for å sikre at avtalen ikke går lengre enn det formålet tilsier. Fra norsk side har det også vært viktig å få med en eksplisitt bestemmelse om at avtalen ikke hindrer norske myndigheter i å utføre sine plikter og funksjoner etter norsk rett, jf. artikkel III nr. 1. Det er også tatt forbehold om at ingenting i avtalen begrenser Norges adgang til å treffe tiltak med hensyn til lisenser og tillatelser i tråd med norsk rett og politikk, herunder Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det er videre presisert at adgangskontrollen til områder hvor sensitiv amerikansk teknologi befinner seg skal gjennomføres i tråd med prosedyrer som partene har bestemt i fellesskap for å beskytte amerikansk romteknologi, jf. artikkel VI. Denne og andre bestemmelser er utdypet i arrangementet

Avtalens bestemmelser om skjerming av amerikansk teknologi, etablerer kontrollregimer som er ment å ivareta forpliktelser til ikke-spredning av materiell og teknologi, og ivaretar hensyn til internasjonale ikke-spredningsregimer som også Norge slutter opp om. Avtalens artikkel III nr. 3 a setter begrensninger på oppskytning av materiell fra Norge, men det vurderes slik at disse reelt sett ikke vil legge noen begrensinger på norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk eller handlingsrom. Tilsvarende bestemmelser er også inntatt i USAs avtaler med blant annet Storbritannia, Australia og New Zealand. Det forhold at avtalen i henhold til artikkel I nr. 2 er avgrenset til oppskytninger med bæreraketter eid eller drevet av kommersielle aktører, innebærer at eventuelle oppskytninger av amerikanske statlige aktører ikke omfattes.

Avtalen krever ikke lov- eller forskriftsendringer.