7 Videre oppfølging av langtidsplanen

Regjeringen la frem en ambisiøs, målrettet og helhetlig plan for videreutvikling av forsvarssektoren gjennom Forsvarsløftet. Gjennom behandlingen i Stortinget ble det oppnådd et bredt politisk forlik om langtidsplanen for forsvarssektoren for 2025–2036. En rask og omfattende styrking av den nasjonale forsvarsevnen er i gang. Denne meldingen følger opp Stortingets vedtak om å rapportere på status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen.

Siden Stortinget vedtok langtidsplanen for forsvarssektoren, er flere viktige forutsetninger endret. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret, blant annet gjennom Russlands raske opprustning og økt usikkerhet i forholdet mellom USA og Europa. NATOs forventninger til medlemslandenes forsvarsevne og hvor stor andel av BNP som skal brukes på forsvar og sikkerhet øker. Prisvekst og lange ledetider på forsvarsmateriell påvirker budsjettene for drift og investering, og fremdriften i opptrappingen. Den teknologiske utviklingen og innovasjonstakten innenfor sikkerhet, forsvar og militære operasjoner gir nye utfordringer og muligheter.

Regjeringen mener at det påbegynte Forsvarsløftet er det riktige utgangspunktet for å utvikle Norges forsvarsevne i tid med store endringer. Fleksibilitet og rom for nødvendige justeringer er en del av grunnlaget planen bygger på, og som Stortinget har sluttet seg til. Det gjør det mulig å endre planen i lys av nye behov og et utfordringsbilde i bevegelse.

Regjeringen mener hovedprioritetene i planen bør ligge fast, men at det er behov for endringer for å nå ambisjonene og målene planen setter for norsk forsvarsevne. Forholdene som beskrives i denne stortingsmeldingen tilsier et behov for endringer som vil kunne påvirke hele planperioden frem til 2036. Regjeringen er opptatt av at endringene gjøres i en nødvendig helhet og bygger på et godt faglig grunnlag.

Forsvarsløftet 2025–2036 er bygget på en solid tverrpolitisk enighet mellom alle partiene på Stortinget. Det er stor styrke for utviklingen av norsk forsvarsevne. Det sikrer forutsigbarhet og kontinuitet i forsvarsplanleggingen, og bidrar til stabile rammebetingelser for Forsvaret i en tid som stiller skjerpede krav til omstillingsevne og store investeringer. Betydningen av et bredt forsvarsforlik med rom for justeringer underveis er enda viktigere i dag enn da langtidsplanen ble lagt frem i april 2024.

Regjeringen vil ha tett dialog med Stortinget om videreutviklingen av langtidsplanen. På tilsvarende måte som under arbeidet med langtidsplanen vil regjeringen legge opp til å dele informasjon og faglige vurderinger, som grunnlag for å behandle justeringer og endringer i planen. Regjeringen vil ta initiativ til en prosess med Stortinget etter at NATO-toppmøtet har behandlet nye mål for medlemslandene, og etter at Stortinget har samlet seg etter stortingsvalget i 2025.