3 Status i gjennomføringen av langtidsplanen

I langtidsplanen legger regjeringen til grunn at det er behov for en tydeligere strategisk innretning for Forsvaret. Forsvaret skal først og fremst forebygge konflikt, i kontinuerlig og tett samvirke med allierte. Videre må Forsvaret være mer forberedt på at konflikt likevel kan inntreffe, og raskt kunne respondere, sammen med allierte. Den strategiske innretningen bygger videre på kontinuiteten i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, men den er nå spisset ytterligere. For å lage en langtidsplan i tråd med denne overordnede innretningen ble seks strategiske prioriteringer lagt til grunn: å vektlegge evne til å forebygge og avskrekke konflikt i tett samvirke med allierte; videreutvikle Forsvaret for økt nasjonal innflytelse og handlingsrom; innrette Forsvaret for kontinuerlig innsats i samvirke med våre allierte; bidra med relevant kampkraft for forsvar av norsk og alliert sikkerhet; understøtte NATO som troverdig og effektiv garantist for alliert sikkerhet og å tilpasse Forsvaret for å bidra til operativ og teknologisk relevans.

De strategiske prioriteringene lå til grunn for oppdatering av forsvars- og sikkerhetspolitiske mål, forsvarskonseptet og Forsvarets oppgaver med ambisjon.

Regjeringen la til grunn fem evner som, i lys av sikkerhetssituasjonen og status i gjeldende plan, blir særlig viktige å prioritere fremover for at Norge skal kunne opprettholde tilstrekkelig innflytelse, handlefrihet, kontroll og forutsigbarhet i våre nærområder. Sentrale faktorer er sikkerhetspolitiske utviklingstrekk, status for den operative evnen i Forsvarets ulike deler, tydelige forventninger til nasjonale bidrag for å gjøre NATOs oppdaterte planverk troverdig og et behov for å prioritere og tidsfase ressursbruken. Følgende evner er særlig viktige og fremgår også i ambisjonssettingen av Forsvarets oppgaver. Disse ligger til grunn for utviklingen av Forsvarets planverk, struktur og operative kapasiteter:

1. Evne til å innhente, dele og formidle relevant etterretning, samt etablere og opprettholde kontinuerlig situasjonsforståelse og tilstedeværelse i norske interesseområder.

2. Evne til å forsvare norsk og/eller alliert territorium i fellesoperasjoner i krise og krig over tid, i en nasjonal og alliert ramme.

3. Evne til å beskytte norske og allierte militære kapabiliteter, infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner

4. Evne til mottak og fremførelse av allierte styrker og deployering av egne styrker

5. Evne til å lede og samordne norske og allierte styrker i fellesoperasjoner i alle domener

Forsvaret, i rammen av forsvarskonseptet, skal være i stand til å håndtere, forme, motvirke og respondere på press og trusler mot norsk sikkerhet i spennet fra fred til krig. Målet er å opprettholde en bredde i strukturen for å løse helheten av Forsvarets oppgaver. Stortinget har enstemmig sluttet seg til Forsvarets fremtidige styrkestruktur som beskrevet i tabell 4.1 i Prop. 87 S (2023–2024).

3.1 Å få det Forsvaret vi har til å virke er prioritet én

Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036 – Forsvarsløftet – er en historisk satsing på Forsvaret. Forsvarsløftet bygger videre på tidligere satsinger på å øke den operative evnen. Langtidsplanen legger særlig vekt på utbedre tidligere svakheter i forsvarsevnen.

I gjennomføringen av Forsvarsløftet er det fastsatt tre hovedmål for Forsvaret, som danner utgangspunkt for styring, rapportering og vurdering av måloppnåelse for Forsvaret. Vurderinger av dette gir grunnlag for overordnet status i utviklingen av Forsvaret. Rapportering på hovedmålene er grunnlaget for Forsvarets overordnede vurderinger av operativ evne (VOE). I dette delkapittelet gis det en beskrivelse av nåværende status på hvert av hovedmålene for Forsvaret, som er:

• Forebygge og avskrekke konflikt

• Nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar

• Styrkestrukturens utholdenhet

Regjeringens hovedprioritering i langtidsplanen for å realisere ambisjonene er først å utbedre svakhetene i dagens struktur, og gjennom det tilrettelegge for videre vekst. Forsvaret har over tid hatt utfordringer knyttet til måloppnåelse på grunn av vedlikeholdsetterslep på materiell, utfordringer på områder som personell og eiendom, bygg og anlegg samt mangelfulle beredskapsbeholdninger. I tillegg har regjeringen iverksatt tiltak for å rekruttere og beholde personell med ønsket kompetanse, samt øke utdanningskapasiteten i Forsvaret.

Tiltakene på kort sikt for å utbedre svakheter i Forsvarets struktur omfatter i hovedsak driftsrelaterte forhold. I saldert budsjett for 2025 er driftsrammen til Forsvaret styrket med 4,6 mrd. kroner. Dette innebærer store satsinger innenfor områder som økt bemanning og tiltak for å tilrettelegge for den videre personellopptrappingen i langtidsplanen, styrking av materielldriften, i tillegg til oppbygging av beholdninger av ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell.

3.1.1 Forebygge og avskrekke konflikt

Forsvarets og alliertes tilstedeværelse og situasjonsforståelse er sentralt for Forsvarets første hovedmål, som er å forebygge og avskrekke konflikt. Forsvaret løser i all hovedsak daglige operasjoner på en god måte. Utfordringer med eksisterende struktur og personellvolum begrenser likevel hvilke oppdrag og oppgaver Forsvaret kan utføre. Prioriterte oppgaver er fellesoperativ situasjonsforståelse, tilstedeværelse i prioriterte områder og støtte til sivil sektor.

Alliert tilstedeværelse i norske nærområder er vedvarende høy. For å ivareta eget handlingsrom og nasjonal innflytelse på militære operasjoner i våre nærområder, spesielt innenfor luft- og det maritime domenet, må Forsvaret følge med på russisk aktivitet og delta i allierte øvelser og operasjoner. Dette øker krav og forventningene til Forsvarets aktivitet, men medfører samtidig utfordringer knyttet til langsiktig beredskap og utholdenhet.

Forsvaret har hatt høy operativ aktivitet og tilstedeværelse i prioriterte områder de siste årene, noe som har bidratt til å etablere god situasjonsforståelse. Samtidig har et høyt operasjonstempo over tid på enkelte områder medført personellslitasje og økt behov for vedlikehold av materiellet. Forsvarets operative evne blir tidvis utfordret av noe redusert tilgjengelighet på grunn av aldrende materiell og et generasjonsskifte innenfor flere materiellsystemer. Eksempelvis er høy russisk aktivitet i kombinasjon med lav tilgjengelighet på egen maritim struktur tidvis en utfordring for Forsvaret. Godt alliert samvirke og høy alliert tilstedeværelse i norske nærområder bidrar til å kompensere for dette.

Avhengig av utviklingen i sikkerhetssituasjonen, kan det også bli behov for en ytterligere prioritering av norsk og alliert avskrekking i nordområdene. Dette kan inkludere økt øvingsaktivitet og økt nærvær i nord. En slik situasjon vil kunne utfordre Forsvarets operative kapasitet til å ivareta den samlede oppgaveporteføljen. Kapabilitetsutviklingen gjennom langtidsplanen vil generelt bidra til å styrke Forsvarets evne til å forebygge og avskrekke fra konflikt på norsk territorium. Samlet sett vurderes status på hovedmålet om å forebygge og avskrekke konflikt som god. Midler til aktivitet i Forsvaret vil påvirke fremtidig måloppnåelse.

3.1.2 Nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar

Nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar er det andre hovedmålet for Forsvaret. Forsvarets beredskapsstatus er i hovedsak uendret det siste året. Den pågående satsingen på beredskap vil gradvis bidra til forbedringer. God trening og øving styrker beredskapsevnen til Forsvaret. Gjennom ulike aktiviteter forbedres også samhandlingen mellom aktørene i totalforsvaret. Samtidig påvirkes reaksjonsevnen til Forsvaret av utfordringer med tilgang på tilstrekkelig personell med rett kompetanse, samt redusert tilgjengelighet og status på enkelte materielltyper.

NATOs operative konsept for avskrekking og forsvar av det euroatlantiske området i fred, krise og krig beskriver hvordan alliansen skal opptre kollektivt. Konseptet binder sammen operative planer med definerte styrkebehov, alliansens militære styrker og kapabiliteter, og NATOs kommandostruktur. Dette innebærer at nasjonale planverk og styrker er koordinert med allierte planer og tilpasset allierte styrkebehov. Med dette har NATO fått en høyere ambisjon for militær forsvarsevne, hvor blant annet hele Norden etter hvert skal samles innenfor ett fellesoperativt kommando- og operasjonsområde. Her tar Norge et betydelig ansvar for å bemanne den tilhørende regionale kommandostrukturen. I tillegg til at Norge stiller med et større antall tjenestegjørende personell i det regionale fellesoperative hovedkvarteret i Norfolk, USA, har Norge også inntil videre ansvaret for underordnede hovedkvarter for både spesialstyrkenes operasjoner og hovedkvarteret for logistikkunderstøttelse, samt skal opprette et alliert luftoperasjonssenter.

Samarbeidet med Sverige og Finland, og deres integrasjon i NATO-alliansen, er i god utvikling. Blant annet er det nå permanente norske liaisoner i svensk og finsk forsvarsstab, økt operativ samhandling på forsvarsgrennivå, og økt samarbeid innenfor kapabilitetsutvikling. Den nordiske dialogen om samordning og tilpasning av planverk og øving er meget god.

I en krise, konflikt eller krig er Norge avhengig av støtte fra allierte. Dette krever at Norge er i stand til å ta imot og understøtte allierte styrker i og gjennom landet. Norges evne til mottak og understøttelse av allierte styrker er avhengig av totalforsvaret. Fra norsk side viser man i større forberedte øvelser god evne til mottak av allierte styrker. Likevel må evnen og beredskapen til å understøtte alliert mottak og operativt planverk styrkes for å imøtekomme nye krav og forventninger fra NATO og nære allierte til understøttelse av forsterkningsstyrker. Infrastrukturen for mottak på flybaser styrkes og det legges bedre til rette for forhåndslagring og alliert trening. I tillegg etablereres det nye avdelinger samt en styrking av eksisterende avdelinger som bidrar i mottak og understøttelse av allierte. Samlet sett vurderes status på hovedmålet om nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar som ikke tilstrekkelig god. Midler til å forbedre og utvikle Forsvarets operative evne vil påvirke fremtidig måloppnåelse.

3.1.3 Styrkestrukturens utholdenhet

Det tredje hovedmålet for Forsvaret er styrkestrukturens utholdenhet. Forsvarets utholdenhet vurderes som ikke tilstrekkelig robust for å kunne gjennomføre operasjoner i en krigssituasjon over tid. Begrensninger er beredskapslagre av ammunisjon til kampplattformer, reservedeler og andre forsyningsklasser. Utfordringene forsterkes av en marginalt bemannet struktur og aldrende materiell på flere områder.

Satsingen for å forbedre utholdenheten de senere år og i langtidsplanen vil på sikt bidra til økt utholdenhet. I tillegg til anskaffelser av viktige forsyninger som ammunisjon, reservedeler og drivstoff, er en modernisering og kapasitetsøkning i logistikksystemet nødvendig. Logistikksystemet skal moderniseres og Forsvarets lager med tilhørende teknologi tilpasses behovet som veksten i Forsvaret krever. Evnen til understøttelse i sektoren er under et stort press både fra daglige operasjoner, veksten i egen struktur og støtten til Ukraina.

Utholdenheten til Forsvaret påvirkes av utfordringer med å rekruttere og beholde visse typer personell med kritisk kompetanse, samt redusert tilgjengelighet og status på enkelte materielltyper, reservedelsbeholdninger og eiendom, bygg og anlegg. Pågående satsinger vil gradvis bidra til forbedret status. Økte leveringstider gjør at det vil ta noe tid før effekten slår inn, men innenfor enkelte materiellområder forventes det bedring allerede i 2025.

Regjeringen har over tid prioritert oppbygging av beredskapslagre for å understøtte reaksjonsevne og utholdenhet. I langtidsplanen er det planlagt med betydelige økte investeringer i beholdninger og økning i Forsvarets drift for å hindre lagertæring. I saldert budsjett for 2025 er Forsvaret tildelt en økning på 879 mill. kroner til oppbygging av forsyningsberedskap. Dette vil gi en forbedring av situasjonen, men behovet er fortsatt stort i flere forsyningsklasser, og oppbyggingen må derfor fortsette i årene fremover. Likeledes er materielldriften i Forsvaret betydelig styrket i saldert budsjett for 2025, med mål om å redusere etterslepet på vedlikehold og dermed øke materielltilgjengeligheten.

Hvor raskt etterslepet kan hentes inn, avhenger ikke bare av størrelsen på driftsbudsjettene, men også av faktorer som tilgang på personell og markedssituasjonen for hvor raskt ammunisjon, reservedeler og personlig bekledning og utrustning kan skaffes til veie. Det er i dag utfordringer med at tilgangen i markedet på enkelte ammunisjonstyper og materiellkategorier er begrenset. Eksterne drivere som prisvekst legger også press på driftsbudsjettene og gir redusert kjøpekraft, sett opp mot kostnadsbildet som ble lagt til grunn i langtidsplanen.

Forsvarets utholdenhet påvirkes av donasjonene til Ukraina, samt bruk av forsvarspersonell til opplæring og trening av ukrainske soldater. Dette er et bevisst valg med en akseptert risiko, som vil vare ved til det donerte materiellet er gjenanskaffet. Samtidig gir donasjoner til, og understøttelse av, Ukraina verdifull erfaring og kompetanse på støtte til høyintensitetsoperasjoner i et moderne stridsmiljø. Gjenanskaffelser av donert materiell er satt i bestilling, og går i stort som planlagt. Samlet sett vurderes status på hovedmålet om styrkestrukturens utholdenhet som ikke tilstrekkelig god. Midler til oppbygging av lagre av blant annet ammunisjon, reservedeler, drivstoff og andre forsyningskategorier vil påvirke fremtidig måloppnåelse.

3.2 Norges støtte til Ukraina

Nansen-programmet er rammeverket for Norges sivile og militære støtte til Ukraina. Nansen-programmet ble formelt vedtatt av Stortinget 14. mars 2023, ved behandling av Innst. 218 S (2022–2023) til Prop. 44 S (2022–2023). Utgangspunktet for programmet er en politisk avtale som alle partiene på Stortinget har sluttet seg til. Meld. St. 8 (2023–2024) ble lagt frem for Stortinget 2. februar 2024, og behandlet av Stortinget 24. april 2024 i forbindelse med Innst. 255 S (2023–2024). Meldingen utdypet bakgrunnen for og innretningen av Nansen-programmet, og la til rette for drøfting av det største støtteprogrammet i norsk historie.

I Nansen-programmet er det lagt til grunn et tydelig skille mellom den sivile og den militære støtten. En betydelig del av den norske støtten til Ukraina er sivil støtte, og i 2025 utgjør den sivile støtten 12,5 mrd. kroner. Den sivile og humanitære støtten til Ukraina, ledet av Utenriksdepartementet, omtales ikke videre i denne meldingen, men slik støtte er avgjørende for det ukrainske folk og legger til rette for at det ukrainske sivilsamfunnet kan støtte opp om Ukrainas forsvarskamp.

24. april 2025 vedtok Stortinget gjennom behandlingen av Innst. 227 S (2024–2025) til Prop. 107 S (2024–2025) å øke rammen for militær støtte til Ukraina i 2025 med 50 mrd. kroner til 72,5 mrd. kroner og den samlede rammen for Nansen-programmet til 205 mrd. kroner i perioden 2023–2030.

3.2.1 Norsk militær støtte til Ukraina

Regjeringens overordnede målsetting med den militære støtten til Ukraina er å bidra til en løsning på krigen på ukrainske premisser. På lengre sikt, og innenfor rammene av den 10-årige sikkerhetsavtalen mellom Ukraina og Norge, er målsettingen å bidra til å videreutvikle den ukrainske forsvarsstrukturen til en NATO-kompatibel struktur. Forsvarssektoren skal også bidra til langsiktig institusjonsbygging i Ukraina for å understøtte at den ukrainske forsvarsstrukturen utvikles til å bli kompatibel med NATO, men også for å styrke integritetsbygging og godt styresett.

Regjeringen innretter den norske militære støtten til Ukraina mot områder hvor Norge har særlige fortrinn i form av fagmiljøer i forsvarssektoren og gjennom innovasjon på områder der norsk industri har særskilt kompetanse. Det legges også vekt på å gi støtte på områder som kan bidra til læring for videreutviklingen av Forsvaret, gjennomføringen av langtidsplanen og norsk forsvarsindustri. Regjeringen prioriterer derfor tiltak innenfor det maritime domenet, luftvern, droner og autonomi. Norge leder også arbeidet med trening og utrustning av en skalerbar ukrainsk styrke på størrelse med en brigade, i samarbeid med de andre nordiske og baltiske landene. I tillegg er det innenfor rammen av Nansen-programmet etablert en modell for norsk samarbeid med ukrainske myndigheter om forsvarsindustri, som innbefatter at Norge finansierer kjøp fra ukrainsk industri og norsk-ukrainske industrisamarbeid. Norge bidrar med støtte til Ukraina på flere måter:

• Donasjoner av materiell fra forsvarssektoren

• Donasjoner av materiell og annen støtte som anskaffes gjennom internasjonale samarbeid og mekanismer

• Donasjon av materiell som er anskaffet direkte fra forsvarsindustrien

• Trening og opplæring av ukrainsk personell.

• Tiltak for å bidra til økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien

De internasjonale kapabilitetskoalisjonene som ble etablert høsten 2023 bidrar til samordning og koordinering for å styrke den ukrainske kampkraften på kort sikt og å bygge kapabiliteter og kapasiteter for forsvar og avskrekking på lengre sikt. Norge deler lederskapet for den maritime kapabilitetskoalisjonen med Storbritannia, men deltar også i koalisjonene for luftvern, luftforsvar, droner og elektronisk krigføring.

3.2.2 Forsvarssektorens rolle og donasjoner av materiell fra forsvarssektoren

Etatene i forsvarssektoren spiller en avgjørende rolle for å legge til rette for at norsk militær støtte til Ukraina utredes og gjennomføres på en effektiv og fleksibel måte. Forsvaret har en koordinerende rolle i sektoren og legger til rette for enhetlig gjennomføring og oppfølging av støtten.

Militær støtte til Ukraina er en høyt prioritert oppgave for forsvarssektoren og berører etatenes aktivitet på mange områder, fra utredninger og anbefalinger om tiltak og klargjøring av materiell for donasjon, til å benytte personell i forsvarssektoren til gjennomføring av trening og opplæring av ukrainsk personell både hjemme i Norge og i tredjeland. I noen grad innebærer dette behov for å omprioritere ressurser fra andre oppgaver for å understøtte arbeidet med militær støtte.

I perioden 2022–2024 har donasjoner av materiell fra forsvarssektoren utgjort en vesentlig del av den norske militære støtten til Ukraina. Regjeringen har så langt i 2025 besluttet donasjoner av materiell fra egen struktur for om lag 6,8 mrd. kroner. Dette inkluderer våpen, ammunisjon, mekanisk materiell, andre systemer og støttemateriell.

Inkludert planlagte donasjoner i 2025 er det donert materiell til en verdi samlet verdi av om lag 17,1 mrd. kroner fra forsvarssektoren i perioden 2022–2025. Donert overskuddsmateriell til en verdi av 2 mrd. kroner skal ikke gjenanskaffes. Med planlagte utbetalinger i 2025 har regjeringen så langt gjenanskaffet donert materiell for om lag 3,9 mrd. kroner. (Tall i nominelle kroner).

Som hovedregel skal materiellet som doneres gjenanskaffes. Når det doneres materiell som er i bruk i forsvarssektoren er det vurdert at konsekvensene av donasjonen for Forsvarets operative evne og gjennomføringen av langtidsplan er akseptable dersom det donerte materiellet er gjenanskaffet innen en viss tid. Det er risiko for at gjenanskaffelser tar lengre tid enn det som ble lagt til grunn på tidspunktet da donasjonen ble besluttet. Dette kan for eksempel skyldes mangel på deler eller andre innsatsfaktorer eller høy etterspørsel etter det samme materiellet i markedet. Samtidig vil slike donasjoner også i enkelttilfeller bidra til forsering av strukturutviklingen i Forsvaret, siden gjenanskaffelsene vil få på plass nytt og mer enhetlig materiell på et tidligere tidspunkt enn planlagt i langtidsplanen.

3.2.3 Trening og opplæring

Norge har bidratt til trening og opplæring av ukrainsk personell siden 2022. Om lag 1 200 norske instruktører har i 2024 deltatt i ulike oppdrag for trening og opplæring av om lag 6 000 ukrainske soldater. Rundt 17 000 ukrainske soldater har mottatt norsk-donert personlig bekledning og utrusning. De norske treningsbidragene gir god effekt for Ukraina, og bringer samtidig verdifull læring tilbake til Forsvaret.

3.2.4 Erfaringslæring og operativ utvikling

Systematisk læring av relevante erfaringer kan bidra til å forberede og styrke vår nasjonale forsvarsevne. Krigføringen i Ukraina gjør det nødvendig å lage systemer som kobler erfaringene fra frontavsnittene til utviklingen i kunnskapssentre som forsvarssektorens egne våpenskoler og andre utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. På denne måte kan erfaringene bidra til endring i konsepter og planer, og i neste omgang bidra til utvikling og produksjon av nytt relevant materiell fra forsvarsindustrien som droner, motmidler mot droner, autonome systemer og integrering av kunstig intelligens i eksisterende og nye materiellkategorier.

3.3 Byrdefordeling i NATO

Det norske forsvarskonseptet utgjør en helhetlig tilnærming til forsvaret av Norge, og består av tre gjensidig avhengige hovedelementer: Forsvarets egenevne, totalforsvaret og sivilsamfunnet, og alliert og regionalt samarbeid i og kollektiv avskrekkings- og forsvarsevne i rammen av NATO. Medlemslands bidrag til alliansen er en sum av både «cash, contributions and capabilities», herunder andel av BNP brukt til forsvarsformål, bidrag i operasjoner og hvilke kapabiliteter en nasjon bygger opp og stiller tilgjengelig til alliansen (kapabilitetsmål). 14. mars 2024 kunngjorde statsministeren at Norge vil oppfylle og opprettholde det fornyede løftet om forsvarsinvesteringer (DIP, Defence Investment Pledge), om minst 2 prosent av BNP brukt til forsvarsformål, innen utgangen av 2024. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det vedtatt å forsere deler av bevilgningsøkningen i langtidsplanen, som dermed også medførte at Norge innfridde denne delen av NATOs krav til allierte om byrdefordeling.1

Forsvarsutgiftenes andel av BNP er med utgangspunkt i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Prop. 146 S (2024–2025), for 2025 estimert til å utgjøre 3,3 prosent. Dette inkluderer den militære støtten til Ukraina. Uten bevilgningen til militær støtte til Ukraina vil tilsvarende BNP-andel utgjøre anslagsvis 2,0 prosent. Forsvarsutgiftene som andel av BNP ved slutten av året vil avhenge av hva som til slutt blir de regnskapsførte forsvarsutgiftene og den faktiske utviklingen i norsk økonomi.

Norge stiller regelmessig med styrkebidrag til NATO-operasjoner, oppdrag og engasjementer i utlandet, og bidragene er høyt verdsatt i NATO. I tillegg stiller Norges betydelige styrker, på tvers av alle domener, til disposisjon for SACEUR for kollektivt forsvar og krisehåndtering.

Når det gjelder NATOs kapabilitetsmål for Norge, vil de ha et kortsiktig perspektiv frem mot 2031, et midlere perspektiv fra 2032–2044 for kapabilitetsutvikling, og et langsiktig perspektiv etter 2044 for prioriterte forsknings- og utviklingsområder. Rammene for de nye kapabilitetsmålene baseres på overordnede politiske retningslinjer godkjent av NATOs forsvarsministre i 2023, herunder styrkebehovene i de allierte planverkene for alliansens evne til avskrekking og forsvar.

De prioriterte kapabilitetsmålene for Norge, i det nære tidsperspektivet frem mot 2030, består av én tung infanteribrigade, i samarbeid med Sverige etablere én flernasjonal mobil divisjonskommando med taktisk understøttelse, øke evnen til anti-ubåtkrigføring, integrere maritime helikopter, implementere den første kapabilitetspakken for bakkebasert luftvern, øke beredskapen på F-35 kampfly med evne til å håndtere fiendtlig luftvern, og videreutvikle evnen til understøttelse av allierte operasjoner i regionen og evnen til vertslandsstøtte.

I tidsperspektivet etter 2030 og utover, skal Norge videreutvikle styrker for multidomeneoperasjoner som kan understøttes digitalt og er fullt ut interoperable med andre allierte. Dette gjelder spesielt høyverdige kapabiliteter og to manøverbrigader, som bidrag til én flernasjonal divisjon. Videre prioriteres opprettholdelse av evne til anti-ubåtkrigføring i overgangen mellom eksisterende og nye fregatter, det resterende kravet for bakkebasert luftvern, og øke evnen til å håndtere fiendtlig luftvern.

3.4 Personell og kompetanse

Tilgangen på tilstrekkelig personell og kompetanse er blant de viktigste tiltakene for å lykkes med Forsvarsløftet. Arbeidskraft er begrensede ressurser i det norske samfunnet som helhet, og mangelen på riktig kompetanse på rett sted vil kunne tilta i lys av den demografiske utviklingen i Norge. Langtidsplanen legger opp til et betydelig personell- og kompetanseløft. Forsvarssektoren skal styrkes med om lag 4 600 ansatte, 4 600 vernepliktige og 13 700 reservister frem mot 2036.

Langtidsplanens satsing på personell og kompetanse er fulgt opp i saldert budsjett for 2025. Dette blant annet gjennom økte bevilgninger til Forsvaret, som kommer i tillegg til generelle driftsøkninger. 780 mill. kroner av økningen er satt av til tiltak for å ivareta og beholde personell, som lønns- og insentivordningen og ny godtgjøringsmodell. 526 mill. kroner av økningen skal legge til rette for en økning i antall ansatte, vernepliktige og reservister og er spesielt rettet mot operative avdelinger i Forsvaret, samt støttefunksjoner.

I revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Prop. 146 S (2024–2025), foreslår regjeringen 80 mill. kroner til å forsere den planlagte personellopptrappingen i langtidsplanen med om lag 65 årsverk i 2025. I tillegg foreslår regjeringen 50 mill. kroner til å forsere investeringstiltak i personellrelaterte bygg, eiendom og anlegg.

Personelløkningen i forsvarssektoren følger langtidsplanen, og regjeringen forskutterte i 2024 også noe av den planlagte veksten. Den planlagte styrkingen av antall vernepliktige inne til førstegangstjeneste går også etter planen. Samtidig har regjeringen i 2025 styrket Heimevernet med flere deltidsverv for å understøtte områdesjefene i ledelsen av sine områder slik at Heimevernets områder kan etablere et ti prosent-verv til støtte for områdesjefen.

Forsvaret har i 2024 iverksatt flere tiltak for å sikre tilgang på kompetanse. Dette gjelder særlig re-rekruttering av tidligere militært ansatte, rekruttering av vernepliktige til en forsvarskarriere, og rekruttering til Forsvarets utdanninger. Det er også planlagt eller gjennomført flere endringer i de personalpolitiske rammene, blant annet innen ordning for militært tilsatte (OMT). Videre er regjeringen og partene i offentlig sektor enige om tilpasning av særaldersgrensen og nye pensjonsregler. Endringene vil gi Forsvaret et utvidet handlingsrom innenfor personalforvaltningen. Likevel er det fortsatt et stort behov for at tiltakene som skisseres i langtidsplanen fortsetter å følges tett, herunder å legge til rette for å styrke utdanningskapasiteten i Forsvaret i 2026 og videre. Sluttratene i Forsvaret gikk ned i 2024, men Forsvaret mangler fortsatt personell med riktig kompetanse og erfaring til å fylle flere typer stillinger og kategorier.

Risikoen vurderes fortsatt som høy for gjennomføring av personell- og kompetanseløftet, og på noen områder er det kritiske gap. Dette gjelder særlig i Luftforsvaret. Noen av de mest kritiske områdene er offiserer på mellomnivå, ingeniører, teknikere og IKT-faglig kompetanse. Dette gjelder for alle forsvarsgrenene. Det vil fortsatt ta noen år før den virkelige gevinsten av tiltakene på personell- og kompetanseområdet blir klar.

Når det gjelder styrkingen av utdanningssystemet, har Forsvaret begynt å dimensjonere utdanningssystemet for en betydelig vekst. Forsvarets høgskole (FHS) har økt inntaket for å utdanne flere befal og offiserer, det samme har Hærens lagførerskole. Forsvaret jobber videre med å planlegge og iverksette tiltak som vil legge til rette for å styrke utdanningskapasiteten i Forsvaret i 2026 og videre, i tråd med ambisjonen i langtidsplanen. Det er blant annet prioritert årsverk til lærekrefter ved utdanningsinstitusjonene, iverksatt utvidelse av kapasiteten ved de tre krigsskolene og base Kjevik er tatt i bruk og vil videreutvikles som utdanningssted. Både FHS og våpenskolene arbeider tett opp mot sivile utdanningsinstitusjoner for å se på muligheter for gjensidig støtte i utdanningsøyemed.

For å styrke gjennomføringsevnen innenfor materiellanskaffelser har regjeringen økt bemanningen i Forsvarsmateriell i 2024 og 2025. I dialog med underliggende etater arbeider Forsvarsdepartementet for å legge til rette for tilstrekkelig kapasitet og riktig og nødvendig fagkompetanse både i Forsvarsmateriell og i Forsvaret. Rett kompetanse på rett sted er sentralt i arbeidet med å effektivisere materiellinvesteringsprosessen.

3.4.1 Synliggjøring og kvalitetsutvikling av Forsvarets utdanninger gjennom akkreditering

Akkreditering av utdanning i Forsvaret etter nasjonale standarder bidrar til å synliggjøre relevansen av utdanningene for resten av samfunnet. Forsvaret jobber med å utvide tilbudet av akkrediterte militære utdanninger på flere områder, både innenfor høyere utdanning og på fagskolenivå. Forsvaret har tett dialog med NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) for å sikre kvaliteten på de utdanningene som tilbys, og for å nå ambisjonene knyttet til akkreditering. Forsvaret opplever imidlertid at NOKUTs saksbehandlingskapasitet er begrenset, noe som fører til lang ledetid på behandling av søknader om akkreditering. Dette risikerer å påvirke fremdriften i arbeidet med å styrke Forsvarets utdanningssystem. I revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Prop. 146 S (2024–2025), foreslår regjeringen å bevilge 8,5 mill. kroner for å øke NOKUTs kapasitet til å raskere behandle søknader om akkreditering fra fagskoler, universiteter og høyskoler. NOKUT skal særlig prioritere behandling av søknader knyttet til militære utdanningstilbud. Regjeringen vektlegger videre et godt samarbeid mellom Forsvaret og NOKUT i arbeidet med å styrke Forsvarets utdanningssystem.

3.4.2 Forsterket innsats for å rekruttere og beholde personell og kompetanse

Regjeringen er opptatt av at forsvarssektoren fører en arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for god rekruttering, og at ansatte trives i jobben, i god dialog med arbeidstakerorganisasjonene.

Regjeringen og partene i offentlig sektor ble 13. januar 2025 enige om nye regler for tidligpensjon for yrkesgrupper med særaldersgrenser. I tråd med avtalen la regjeringen 4. april 2025 frem Prop. 102 LS (2024–2025), hvor det foreslås å oppheve plikten til å fratre ved særaldersgrensen for forsvarsansatte, og regjeringen har som mål å iverksette endringene 1. juli 2025. Den 25. august 2023 inngikk regjeringen og partene i offentlig sektor en avtale om pensjonsregler for personer med særaldersgrenser. De avtalte reglene sikrer det livsvarige pensjonsnivået for personer med særaldersgrenser født 1963 og senere. De nye reglene legger også til rette for at flere kan stå lenger i jobb, samtidig som det gir gode betingelser ved fratreden ved særaldersgrensen som også gjør det mer attraktivt å stå i jobb som militær fram til fylte 60 år. Ved å tilrettelegge for at flere står lenger i jobb, vil Forsvaret beholde viktig erfaring og kompetanse lengre. Avtalene om nye pensjonsregler har regjeringen fulgt opp i Prop. 108 L (2024–2025) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense).

Det pågår et arbeid med å innføre ny godtgjøringsmodell for reservister i Forsvaret for å redusere den økonomiske belastningen reservister har i sin tjeneste. Modellen medfører at tjenestepliktig personell kompenseres etter samme prinsipper uavhengig av beredskapsetat.

Forsvaret tilpasser nå egen forvaltningspraksis for å tilrettelegge for en mer fleksibel rekruttering og en bedre personellforvaltning på flere nivåer, innenfor ordning for militært tilsatte (OMT). Det er startet et arbeid med å utvikle HR-bestemmelsene og for anerkjennelse av sivil kompetanse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom det i arbeidet identifiseres behov for å gjøre endringer i ordningen som krever lov- og plenarvedtak. For å legge til rette for økt re-rekruttering arbeider Forsvaret med tiltak, blant annet gjennom etablering av strukturerte systemer for kunngjøring av offentlige utlysninger. Kapasiteten er økt betraktelig, og det er nå mulig å lyse ut 600–800 stillinger offentlig i året. Stillingene lyses ut i fire runder, koordinert med mediekampanjer rettet mot å re-rekruttere tidligere ansatte. Forsvaret har også utviklet et «stillingstorg», der det vil lyses ut interne, militære stillinger til soldater i førstegangstjeneste.

Forsvaret har igangsatt et prosjekt for å styrke arbeidet med lønnsvilkår og insentiver innenfor rammene av det partssammensatte lønns- og insentivprosjektet. Det er startet opp pilotprosjekter i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret som skal gi mer forutsigbar arbeidstid for personellet. Forsvaret og Forsvarsdepartementet jobber videre med tilpasning, forenkling og forbedring av lover, avtaleverk, styring og forvaltning som ledd i styrkingen av personellområdet. Innenfor geografisk mobilitet styrker Forsvaret insentiver for flytting, pendling og fleksibel arbeidsplass. Dette arbeidet skal legge til rette for at flere velger å jobbe, og helst bosette seg, ved Forsvarets tjenestesteder.

I 2022 gikk to forsvarsansatte til sak mot staten for å få vakttillegg og fartøytillegg for fartøytjeneste i Kystvakten medregnet i pensjonsgrunnlaget fra Statens pensjonskasse (SPK). Høyesterett avsa dom i saken 2. april 2025. Høyesteretts flertall kom til at de omtvistede tilleggene skal inngå i pensjonsgrunnlaget som variable pensjonsgivende tillegg etter SPK-loven § 11 andre ledd, jf. Hovedtariffavtalen (HTA) vedlegg 4.

Avgjørelsen i Høyesterett gjelder formelt sett kun spørsmål om to konkrete tillegg etter Arbeidstidsavtale for Forsvaret (ATF) inngår i pensjonsgrunnlaget for de to enkeltpersonene som tok ut sak mot SPK. For å vurdere om Høyesteretts avgjørelse kan ha overføringsverdi til øvrige tillegg etter ATF legger dommen opp til en konkret vurdering ut fra særegenhetene ved den aktuelle stillingen man innehar. Forsvarsdepartementet er i dialog med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og berørte underlagte etater om en mest mulig hensiktsmessig videre oppfølging.

3.4.3 Økt bruk av vernepliktige i førstegangstjeneste

Som en del av styrkingen av Forsvaret skal flere inn til førstegangstjeneste. Vernepliktige i førstegangstjeneste utgjør et av de viktigste rekrutteringsgrunnlagene for en karriere i Forsvaret. I 2024 økte det totale antallet som fullførte førstegangstjeneste, sammenlignet med 2023, med i overkant av 1 000 soldater. Forsvaret har satt ned en arbeidsgruppe som skal se helhetlig på verneplikten, og prosjektet vil levere en plan innen 1. juli 2025. Som en del av prosjektet skal det utredes hvilke stillinger besettes av vernepliktige i førstegangstjeneste. Dette arbeidet sees i sammenheng med den vedtatte veksten i antall vernepliktige. Økt bruk av vernepliktige i førstegangstjeneste vil bidra til at ansatte kan prioriteres til stillinger som krever et høyere utdannings- og erfaringsnivå.

3.4.4 Strategi for særskilte kompetanseområder

Når Forsvaret skal vokse, vil forsvarssektorens behov for kompetanse innenfor en rekke områder øke. Dette gjelder særlig teknologi- og systemkompetanse knyttet til nye militære kapabiliteter. Dette er kompetanse som er svært ettertraktet i samfunnet forøvrig. Når produksjonskapasiteten skal øke, vil forsvarsindustrien også ha behov for mer arbeidskraft og kompetanse som er etterspurt i hele forsvarssektoren. Fremtidige anskaffelser av materiell og systemer stiller også nye krav til teknologikompetanse. Regjeringen har satt i gang arbeidet med å legge en tydelig strategi for å møte forsvarssektorens kompetansebehov. Strategien skal blant annet redegjøre for hva Forsvaret skal produsere selv av kompetanse, og hva som må dekkes gjennom samarbeid med sivile sektorer, industrien eller andre aktører. Arbeidet er tverrdepartementalt og ledes av Forsvarsdepartementet, i samarbeid med etatene i forsvarssektoren, forsvarsindustrien og arbeidstakerorganisasjonene.

3.4.5 Oppfølging av tiltaksplan for veteraner

Regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse og ivaretagelse av veteraner (2024–2028) skal sørge for bedre oppfølging av veteraner og deres familier, og til at samfunnet og Forsvaret i større grad nyttiggjør seg veteranenes kompetanse. Forsvarets veteransenter på Bæreia økte kapasiteten i 2024. Det er også innført en medalje for internasjonal tjeneste for å synliggjøre anerkjennelsen av den viktige jobben som gjøres. Forskning på veteranfeltet har vært og er en prioritert oppgave, og flere prosjekter er under oppstart eller ferdigstilt, blant annet i regi av Institutt for forsvarsstudier (IFS) ved Forsvarets høgskole (FHS). Forskrift om tilskudd til doktorgradsprosjekter innenfor veteranrelatert forskning trådte i kraft i august i fjor. Forsvaret kunngjorde tilskuddsordningen i juni 2025. Statusrapport for oppfølging av tiltaksplanen fra involverte departementer går frem til 30. juni 2025 og vil bli publisert så raskt som mulig i etterkant.

Det er nå flertall for å gjennomføre en utredning av behovet for ny veteranlov. Utredningen vil skje i nært samarbeid med veteranorganisasjonene, slik som ved utarbeidelsen av tiltaksplanen.

3.4.6 Forsvarsvilje gjennom legitimitet og tillit

Forsvarssektorens målrettede arbeid for likestilling og mangfold, og for å hindre diskriminering, er viktig for å styrke bemanningen i Forsvaret og Forsvarets legitimitet og tillit i befolkningen. Forsvaret har nedsatt en faggruppe for å styrke egen organisasjonskultur, og er i gang med å ferdigstille arbeidet med å utvikle en strategi for bærekraft i forsvarssektoren. I denne skal også sosial bærekraft inngå. Videre har Forsvaret utarbeidet handlingsplanen Gender i militære operasjoner (2024–2027) som et ledd i egen oppfølging av Nasjonal handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet (2023–2030) for oppfyllelsen av FNs resolusjon 1325. Planen skal bidra til bedre ivaretakelse av kjønnsperspektiver i planer for sikkerhet og operasjoner.

3.4.7 Økt militær utdanningskapasitet i Nord-Norge

Forsvaret har anbefalt å utvikle Forsvarets Lagførerskole for objektsikring og forebyggende sikkerhet ved Porsanger Garnison (GP) i regi av Heimevernet (HV). Utdanningen vil ha en varighet på ett år, og vil kunne gjennomføres innenfor førstegangstjenesten. Utdanningen skal iverksettes høsten 2025. Tiltaket innebærer å igangsette en pilot i år, og deretter øke kapasiteten våren 2026. En lagførerskole i Porsanger vil også rekruttere fra nærområdet og bidrar dermed til en bedre dekning av behovet i styrkestrukturen. Dersom piloten lykkes vil utdanningen produsere etterspurt fagkompetanse for hele Forsvaret. Departementet vil foreta en vurdering når utredningen foreligger, og kommer tilbake til Stortinget med forslag til gjennomføring av anbefalte handlingsalternativer.

3.5 Eiendom, bygg og anlegg

Tilstrekkelig eiendom, bygg og anlegg med god nok kvalitet er nødvendig for å lykkes med Forsvarsløftet. I langtidsplanen legges det opp til en omfattende utbygging og fornyelse av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Målet er både å utvide kapasiteten og ta igjen vedlikeholdsetterslep.

Den betydelige satsingen på eiendom, bygg og anlegg som langtidsplanen legger opp til er fulgt opp i forsvarsbudsjettet for 2024 og 2025. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble investeringsmidler til eiendom, bygg og anlegg økt med over 700 mill. kroner. I saldert budsjett for 2025 ble bevilgningen til verdibevaring og fornyelse av eksisterende eiendom, bygg og anlegg økt med om lag én mrd. kroner, og investeringer økt med 600 mill. kroner.

De høye investeringene innenfor eiendom, bygg og anlegg som er gjennomført i 2024 viser at regjeringen prioriterer dette området og at forsvarssektoren her har vist høy omstillingsevne. Det er iverksatt en rekke tiltak, blant annet utledet fra områdegjennomgangen om forvaltning av eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren, som ble gjennomført i 2024. Målstyrte rammeprosjekter har gitt økt fleksibilitet og forutsigbarhet i prosjektgjennomføringen. Tilsvarende har heving av terskelverdien for stortingsbehandling fra 200 til 500 mill. kroner muliggjort delegert beslutningsmyndighet til etatene og dermed bidratt til raskere beslutningsprosesser. Dette har muliggjort en mer smidig og effektiv prosjektstyring. Det er også delegert fullmakter og lagt til rette for mer effektive beslutningsprosesser gjennom forenkling og bedret samhandling. Forsvarsbygg har økt produksjonskapasiteten med om lag 40 prosent i 2024 i forhold til 2023. Prognosene viser også økt omsetningsevne i 2025. Samtidig er det fremdeles utfordringer i prosjektgjennomføringen av enkelte eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter.

Økt produksjon av eiendom, bygg og anlegg er viktig for å gi bedre bruksverdi på et bredt spekter av bygg og anlegg. Sektoren har satset tungt på å øke kapasitet og fornyelse av personellrelatert eiendom, bygg og anlegg. I denne satsingen har det vært spesielt viktig med god dialog med tillitsvalgte og vernetjenesten i Forsvaret for prioritering mellom bygg. Videre har målrettede tiltak for å bedre botilbudet og øke kapasiteten på personellrelatert eiendom, bygg og anlegg i Midt- og Nord-Norge hatt god effekt. Totalt i 2024 er kvaliteten på boforholdene økt for om lag 1 300 menige og befal, hvilket skal bidra til økt motivasjon for mannskaper og ansatte i Forsvaret. Forsvarssektoren vil fortsette å prioritere eiendom, bygg og anlegg, med hovedvekt på boliger, kvarter og kaserner.

For å ytterligere øke gjennomføringskraften, vurderer nå sektoren hvilke endringer i forvaltningsmodellen for eiendom bygg og anlegg som er aktuelle, basert på områdegjennomgangen fra 2024. Dette inkluderer også å ivareta sektorens kulturhistoriske eiendom på en bedre måte gjennom en mer bærekraftig forvaltning.

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Prop. 146 S (2024–2025), at terskelverdien for stortingsbehandling av kategori 1 prosjekter for eiendom, bygg og anlegg prosjekter heves fra 500 mill. kroner til 1 mrd. kroner. Før disse endringene har kategorigrensen vært uendret over flere år, samtidig som kostnadsnivået har økt i samme periode. Regjeringen foreslår videre at Stortinget gir Forsvarsdepartementet hjemmel til å overskride bevilgningen til materiellinvesteringer (kap. 1760, post 45) mot tilsvarende innsparing i bevilgningen til investeringer i eiendom, bygg og anlegg (kap. 1710, post 47), ved at kap. 1760, post 45 gis stikkordet «kan nyttes under kap. 1710, post 47». Tilsvarende foreslås det at Forsvarsdepartementet gis hjemmel til å overskride bevilgningen til investeringer i eiendom, bygg og anlegg mot tilsvarende innsparing i bevilgningen i materiellinvesteringer. Dette vil gjøre det enklere å tilpasse de samlede investeringene på forsvarsbudsjettet til endrede forutsetninger og justert fremdrift i de enkelte prosjektene gjennom budsjettåret. Begge disse grepene vil være effektive tiltak for gjennomføringskraft i Forsvarsløftet.

Det er tatt flere grep for å øke tempoet og gjennomføringsevnen i prosjektgjennomføringen de kommende årene. Det er gjennomført flere målstyrte rammeprosjekter, som har resultert i større fleksibilitet og tilpasningsmuligheter. Dette tiltaket har gitt god effekt og skal ytterligere forsterkes fremover. Forsvarsdepartementet vil se på behovet for økt bruk av statlig arealplan for å effektivisere reguleringsprosesser for forsvarsanlegg og større bruk av unntaksbestemmelser i plan og bygningsloven der dette er nødvendig for å sikre kritisk infrastruktur for forsvarssektoren. Disse virkemidlene vil i hovedsak bli benyttet innenfor definerte rammer, herunder avgrensning til gitte tidsperioder og definerte lokasjoner.

Det vil også igangsettes et arbeid for å vurdere om Forsvarets behov bør tillegges større vekt i plan- og reguleringsarbeidet, sammenholdt med andre statlige behov. I sum vil dette skape raskere løp for gjennomføring av prosjekter innenfor eiendom, bygg og anlegg, som blir avgjørende for at Forsvaret får nødvendig kapasitet og infrastruktur til å møte dagens og fremtiden sikkerhetsutfordringer. Dette inkluderer foruten utvalgte prioriterte prosjekter hvor forsvarssektorens behov krever rask gjennomføring, Supplementary Defence Cooperation Agreement (SDCA), hvor allierte har behov for rask etablering av infrastruktur og utbygging av skyte- og øvingsfelt for å sikre tilstrekkelige treningsfasiliteter for egne og allierte styrker.

Det er et stort etterslep i vedlikeholdet på eksisterende eiendommer. Langtidsplanen har derfor lagt opp til en satsing på verdibevaring, slik at eksisterende infrastruktur forblir funksjonell og kostnadseffektiv over tid, Dette er fulgt opp med en satsing i statsbudsjettet for 2025. Økt verdibevaring bidrar til å redusere behovet for kostbare nyinvesteringer ved å forlenge levetiden til eksisterende eiendom, bygg og anlegg, samt opprettholde operativ kapasitet i en periode med økte sikkerhetspolitiske krav.

Regjeringen vil arbeide for en balansert tilnærming der både nybygg og vedlikehold av eksisterende bygg og anlegg prioriteres. Dette krever en godt koordinert plan, der investeringer ikke går på bekostning av nødvendig og hensiktsmessig verdibevaring og at Forsvaret ser behovet i sammenheng. For å sikre tilstrekkelig langsiktighet, er det utarbeidet reviderte retningslinjer for eiendom, bygg og anlegg i forsvarsektoren. Disse retningslinjene danner grunnlaget for sektorens eiendomsstrategi, som utgis av Forsvarsbygg i 2025.

I tillegg til å implementere tiltak for å bygge raskere og sørge for nødvendig verdibevaring, vil det også arbeides for mer helhetlig forvaltning av sektorens eiendommer. Dette inkluderer etablering av en varig, funksjonell og kostnadseffektiv gjennomføringsplan for hvordan sektoren skal bruke eiendomsmassen i Oslo-regionen. Videre er det behov for utvikling av de nasjonale festningsverkene, som ledd i en mer bærekraftig forvaltning av de kulturhistoriske eiendommene, for å ivareta både godt vern og mest mulig bruk. Alle disse tiltakene vil sørge for fremtidige kostnadsbesparelser som kommer sektoren og samfunnet til gode.

Regjeringen er opptatt av at gjennomføringen av langtidsplanen tar hensyn til krav til klima og miljø. Dette er fulgt opp i saldert budsjett for 2025 der 120 mill. kroner er satt av til en rekke klima- og miljøtiltak i etatene i forsvarssektoren. Midlene brukes på tiltak som reduserer klimagassutslipp og energibruk, og som også styrker selvforsyningen på baser og leirer ved å øke den fornybare energiproduksjonen. Det iverksettes også tiltak for å ta vare på naturmangfold. Bevilgningene vil også bidra til å styrke kompetanse for å kunne ta gode klima- og miljøvalg i forsvarssektorens fremskaffelser. Den betydelige satsingen på å få det vi har til å virke, har også klima- og miljøgevinster.

3.6 Forsvarsøkonomi og budsjettbaner

Den kraftfulle satsingen på forsvarssektoren gjennom Forsvarsløftet innebærer tre større økonomiske løft på 15,5 mrd. kroner i hhv. 2024/2025, 2028 og 2031. For mellomliggende år er det lagt til grunn en lineær opptrapping med 4,1 mrd. kroner årlig.

Innenfor de økonomiske planrammene er det lagt opp til en relativt høy investeringsandel sammenholdt med tidligere langtidsplaner. Investeringsandelen forutsettes redusert etter 2036 og driftsandelen skal økes. En høy investeringstakt er ansett som nødvendig for styrking av forsvarsevnen gjennom oppgraderinger og erstatning av flere systemer som fartøysstrukturen i Sjøforsvaret og luftvern. Langtidsplanen innebærer samtidig en vesentlig styrking av driftssiden, slik at det i sum skal være best mulig samsvar mellom investeringene som gjøres og det økte driftsnivået som følger av dette.

Figur 3.1 viser forutsatt økonomisk utvikling for forsvarssektoren slik Stortinget vedtok gjennom behandlingen av langtidsplanen. Militær andel av støtte til Ukraina er holdt utenom.

I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen vedtok Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2024 å forsere deler av bevilgningsøkningen i langtidsplanen, samt øke den militære støtten til Ukraina. Gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2024 og saldert budsjett for 2025 er det første store løftet i langtidsplanen på 15,5 mrd. kroner fulgt opp. I tillegg er det blitt bevilget betydelige midler til Ukrainas forsvarskamp. I perioden etter 2036 er det lagt til grunn et minst videreført budsjettnivå (målt i faste priser). Planrammene legger videre opp til at andelen drift vil økes, og at investeringsandelen reduseres tilsvarende for å legge til rett for en fortsatt bærekraftig økonomisk utvikling.

Langtidsplanen bygger på en rekke forutsetninger, og beskriver usikkerheter knyttet til eksempelvis prisvekst, valutakurser og ledetider. Så langt i gjennomføringen erfares økte priser som følge av blant annet økt etterspørsel etter militært materiell. Videre erfares lange ledetider på det samme materiellet. Denne utviklingen vil kunne fortsette i tiden fremover. Kostnadsøkninger som følge av disse forholdene, slår inn mot både investerings- og driftsbudsjettene. Langtidsplanens forutsetninger inneholder en initiell fordeling mellom midler til investeringer og midler til drift, som inkluderer tilstedeværelse og øvingsaktivitet. Status per første halvår i første gjennomføringsår av langtidsplanen er at forutsatt fordeling mellom investering og drift på kort sikt utfordres som følge av driftsrelaterte merbehov. Dette skyldes flere forhold, blant annet økende priser og en aldrende materiellportefølje som gjør det krevende å forutse det faktiske vedlikeholdsbehovet. Forsvaret evner å ivareta prioriterte oppgaver i daglige operasjoner, men har samtidighetsutfordringer og tidvis lav materielltilgjengelighet.

Dersom denne utviklingen fortsetter, vil det redusere det økonomiske handlingsrommet for den planlagte strukturutviklingen og det vil bli nødvendig å vurdere reprioriteringer innenfor de vedtatte politiske ambisjonene i langtidsplanen. Mange av de sentrale beslutningene på de store satsingene i tolvårsperioden kommer tidlig i planperioden, og enkelte allerede i 2025. Å fatte disse beslutningene til tross for noen grad av usikkerhet er nødvendig for fremdrift i realiseringen av vedtatte politiske ambisjoner. Samtidig må man være bevisst at veivalg og prioriteringer som gjøres i starten av langtidsplanperioden vil være definerende for videre utvikling og handlingsrommet fremover.

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Prop. 146 S (2024–2025) omprioriteringer fra investeringsbudsjettet på om lag 2,5 mrd. kroner for å dekke inn nødvendige utgiftsøkninger på andre områder, herunder til driftsmessige merbehov i Forsvaret. Forslaget legger til rette for at Forsvaret kan opprettholde planlagt aktivitet og beredskap i 2025 i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen. På tross av et gjennomgående høyt nivå avsatt til investeringer i langtidsplanen, vil det kreves fortløpende veivalg innenfor hver av de store strategiske satsingene. Veivalgene skal gjøres innenfor det økonomiske handlingsrommet som enda ikke er forpliktet. Andelen prosjekter i tidlige faser, og som dermed ikke er økonomisk forpliktet ennå, utgjør om lag 70 prosent av nåværende planlagte investeringsramme. Det vil kontinuerlig være nødvendig å vurdere hva som er best mulig balanse mellom investeringer og drift, samt prioritering av operativ evne på kort versus lang sikt.

Tabell 3.1 tar utgangspunkt i saldert budsjett for hhv. 2024 og 2025, og oppsummerer sektorens videre økonomiske planrammer til gjennomføring og realisering av ambisjonen i langtidsplanen, herunder fordelingen mellom drift og investering.