6 Forsvaret i rammen av totalforsvaret
Totalforsvaret omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom forsvarssektoren og det sivile samfunn når det gjelder hendelser og kriser i hele spektret, fra fredstid til sikkerhetspolitisk krise og krig.
Etter en periode med dyp fred der støtten i rammen av totalforsvaret hovedsakelig har gått fra militær til sivil side, må sivilsamfunnet igjen rustes til å møte en mer usikker sikkerhetspolitisk situasjon. Teknologiske endringer og nye sikkerhetstrusler, som beskrevet i kap. 2, stiller krav om økt årvåkenhet og motstandskraft også i sivile sektorer og samfunnet forøvrig.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen, den teknologiske utviklingen og befolkningens endrede medievaner utgjør i sum svært store endringer i utfordringsbildet knyttet til påvirkningsoperasjoner og kognitiv krigføring. Regjeringen vil derfor at Forsvaret bidrar til videre utvikling av stratkom og motstand mot påvirkningsoperasjoner og kognitiv krigføring, nasjonalt og i sektoren.
Trusselen knyttet til utenlandsk spionasje og sabotasje, kombinert med Norges strategisk viktige posisjon som energileverandør til kontinentet, understreker behovet for å særlig beskytte kritisk undervannsinfrastruktur samt styrke sikkerhetsarbeidet nasjonalt og i sektoren. Regjeringen vil følge opp Gjedrem II-utvalgets rapport om oppgaver og styring av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, herunder ansvarsdelingen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Regjeringen vil styrke evnen til forebyggende og operativ sikkerhet samt sikkerhetsstyring i sektoren. Forsvarets sikkerhetsavdeling videreutvikles slik at Forsvaret har en sikkerhetsorganisering som er tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon.
Arbeidet med å understøtte militær innsats må gis økt prioritet. Sivilsamfunnet må være i stand til å støtte den militære forsvarskampen og understøtte norske og allierte styrker som opererer i Norge og norske nærområder. I januar i år la regjeringen frem Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024–2025)). Sammen med langtidsplanen for forsvarssektoren legger regjeringen med dette opp til en høy ambisjon for totalforsvaret i årene fremover.
Regjeringen er i gang med å etablere faste rutiner som gjør at estimerte militære behov for sivil støtte formidles så konkret som mulig også til departementer med sektoransvar i totalforsvaret. Dette arbeidet pågår langs flere spor, blant annet gjennom konkrete oppdrag i tildelingsbrev til Forsvaret. Den mest sentrale prosessen er imidlertid arbeidet med å implementere NATOs reviderte konsept for vertslandsstøtte.
Norge er et av de første landene som skal operasjonalisere NATOs nye vertslandsstøttekonsept. Dette innebærer detaljerte krav til alt av sivile og militære ressurser, fra infrastruktur til varer og tjenester, som må være tilgjengelig for understøttelse av militær innsats på norsk jord.
Forsvaret jobber tett med sivil side om koordinering og vurdering av NATOs nye krav til vertslandsstøtte. Dette vil være en prioritert oppgave i alle berørte sektorer i 2025. Arbeidet må også ses i sammenheng med andre prosesser knyttet til kartlegging og formidling av militære behov. Blant annet la regjeringen 12. desember 2024 frem et nytt rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastruktur. Rammeverket skal bidra til inkludering av militære behov i transportplanleggingen. Dette er nå operasjonalisert i en fast tverrsektoriell faggruppe på etats- og virksomhetsnivå, med tydelig ansvar og arbeidsfordeling. Faggruppen skal utarbeide årlige behovsanalyser som skal foreligge medio juni hvert år.
Det er det nasjonale og allierte militære planverket som er dimensjonerende for de sivile oppgavene knyttet til understøttelse av militær innsats. Behovet for gradert samhandling mellom de militære og sivile totalforsvarsaktørene er derfor økende. Regjeringen opprettet 1. januar i år en egen etat – Statens graderte plattformtjenester (SGP). Etaten skal prioritere å utvikle og forvalte sin rolle i totalforsvaret, herunder ved å tilby graderte samhandlingstjenester som sikrer god informasjonsflyt og effektive prosesser i og mellom statsforvaltningen, forsvarssektoren og totalforsvaret for øvrig.
Nasjonalt beredskapssystem (NBS), som består av et militært og et sivilt beredskapssystem er under revisjon, og er forventet å være klart ved utgangen av 2. kvartal 2025. Hensikten er å gjøre det militære og sivile beredskapssystemet mer likt i språk og utforming, samt gjøre NBS mer oversiktlig. NBS vil da også være tilpasset ny NATO Response System Manual (NRSM).
Store deler av den kritiske infrastrukturen i Norge er eid av privat næringsliv. Disse aktørene sitter på kompetanse om sårbarheter og hvordan hendelser best kan håndteres innenfor eget ansvarsområde. De er en sentral del av samfunnets motstandskraft og totalforsvar. Tett involvering av private aktører i arbeidet mot sammensatte trusler er derfor viktig.
Regjeringen forsterker nå eksisterende ordninger som tilrettelegger for at næringslivet i krise og væpnet konflikt kan yte støtte til militære operasjoner i Norge og nærområdene. Det er blant annet utarbeidet en plan for Forsvarets direktekontrahering av kommersielle skip i alle segmenter i rammen av NORTRASHIP-ordningen. Videre har Forsvaret opprettet en stilling som totalforsvarskontakt ved Næringslivets beredskaps- og sikkerhetssenter.
Den nye koordineringsrollen for forsyningssikkerhet til Nærings- og fiskeridepartementet vil bidra til å imøtekomme Forsvarets behov for god forsyningssikkerhet, ved å gi en bedre oversikt og robusthet i kritiske forsyningskjeder. Det vil legge til rette for en bedre og felles ramme for beredskapen i alle sektorer, at vi kan ta utgangspunkt i at alle planlegger for det samme og at beredskapen henger godt sammen på tvers av sektorer.
Finsk og svensk NATO-medlemskap gjør at NATOs tilstedeværelse styrkes i nord. For å øke den operative evnen, arbeides det med å legge til rette for økt militær mobilitet på tvers av landegrensene. I den nordlige delen av Finland, Sverige og Norge legges det blant annet opp til utvikling av en strategisk korridor for militær mobilitet for å sikre mest mulig sømløs transport. For å bidra til bedre militær mobilitet på tvers av landegrensene, er det viktig med harmoniserte systemer for grensepasseringer av styrker og deres medbragte materiell. Smidig samarbeid på tvers forutsetter at vi sammen med Finland og Sverige lykkes med å forenkle og harmonisere regler og praksis som påvirker den grensekryssende mobiliteten. De nordiske transportministrene ser på mulighetene for å etablere en felles langsiktig strategi for viktige grensekryssende forbindelser gjennom myndighetssamarbeidet Nordic Transport Preparedness Cooperation (NTPC). I nordiske land ser vi også en større satsing på samarbeid og beredskap innenfor sivile sektorer, noe som kan bidra til økt samarbeid innenfor flere områder på tvers av landegrensene.