5 Tiltak for økt gjennomføringsevne

5.1 Endringer i styring og ledelse av sektoren

Forsvarsdepartementet har siden 2019 arbeidet for å oppnå en bedre helhetlig styring av forsvarssektoren, og tydeliggjøring av ansvarfordeling i sektoren, for bedre å kunne legge til rette for raskere justeringer når forutsetningene endrer seg.

Reformprogrammet F24 hadde som mål at sektoren innen 2024 skulle være innrettet for å møte veksten og ambisjonene i ny langtidsplanperiode. Målet for nye tiltak har vært å oppnå høyest mulig forsvarsevne innenfor de rammer Stortinget setter gjennom økt gjennomføringsevne, økt effektivitet og raskere evne å respondere på endringer i omgivelsene. Sentrale elementer i programmet er, tydelige og omforente mål, økt delegering til etatene basert på tydelig oppgave- og ansvarsfordeling, integrert planlegging mellom etatene, kontinuerlig langtidsplanlegging, og tiltak for forenkling og effektivisering.

Etatene har fra 2025 fått endrede mål, rammer, fullmakter, oppgaver, ansvar og instrukser. Endringene har tydeliggjort den enkelte etats formål i tillegg til oppgavefordelingen og ansvaret mellom departementet og etatene, og mellom etatene. Gjennom oppdaterte styrende dokumenter for 2025 får forsvarssjefen utvidet ansvar, og forutsetninger for å være en tydelig premissgiver for de andre etatenes leveranser. Det innebærer, blant annet ansvar for helhetlig planlegging og prioriteringer innenfor de mål og føringer departementet stiller på kort og lang sikt. Forsvarssjefen har gjennom reformen også fått ansvaret for:

• Porteføljestyringen av investeringer

• Igangsetting og oppfølging av både materiell- og eiendom, bygg og anleggsprosjekter som ikke er av en størrelse som må godkjennes av Stortinget

• Foreta endringer i prosjekter besluttet av Stortinget, innenfor de rammene som er fastsatt av Stortinget og målene som er satt av departementet

• Beslutte endringer og prioriteringer innenfor materielldrift og vedlikehold, også der oppgavene løses av Forsvarsmateriell (FMA)

• Etablere en felles plan for gjennomføring av langtidsplanen, som også inkluderer innsatsfaktorene – personell, forskning og utvikling, materiell, IKT, og eiendom, bygg, og anlegg – som delvis leveres av andre etater i sektoren

Tydelige mål, ansvar for langsiktig strukturplanlegging, og økte fullmakter setter etatene i stand til i fellesskap å planlegge og koordinere alle innsatsfaktorer opp mot mål og milepæler for hele langtidsplanperioden.

Forsvarets nye rolle medfører at enkelte oppgaver er flyttet fra Forsvarsdepartementet til Forsvaret, blant annet strukturplanlegging- og utvikling, personell- og kompetanseplanlegging, investeringsplanlegging og porteføljestyring.

Endrede oppgaver og ansvar mellom etatene har blant annet medført følgende:

FMA har fått samlet ansvaret for materiellanskaffelser, både innenfor drift og investeringer. Ved at FMA tar over ansvaret for anskaffelser ble det i 2024 flyttet om lag 100 årsverk fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) til FMA.

Forsvaret har fått ansvaret for materielldrift og -vedlikehold i materiellets driftsfase. Med den nye modellen settes brukeren av materiellet i sentrum, samtidig som det tydeliggjøres at brukeren har ansvaret for tilgjengelighet og effektiv forvaltning av materiellet. En konsekvens av dette er at det nå flyttes om lag 1600 årsverk fra FLO og ut til de ansvarlige styrkesjefene. I tillegg flyttes om lag 150 årsverk fra FMA til Forsvaret.

Forsvaret får også ansvar for utvikling, drift og vedlikehold av Forsvarets sikre IKT-plattformer.

Det pågår fortsatt arbeid med å videreutvikle planprosesser og styring innenfor følgende områder: Forvaltning av eiendom, bygg og anlegg, forskning og utvikling, operasjoner og prosesser knyttet til arbeidet med NATO-finansierte investeringsprosjekter (NSIP).

Forsvarsdepartementet er omorganisert for å legge bedre til rette for utvikling av politikk og kontinuerlig langtidsplanlegging. Det innebærer blant annet en årlig, og ved behov, strategisk gjennomgang av interne og eksterne faktorer som påvirker forsvarspolitikken, en syntese av disse og en oppdatert vurdering av virksomhetenes måloppnåelse.

Forsvaret og de øvrige etatene utvikler kompetanse og kapasitet og gjennomfører omfattende endringer i organisasjonene for å lykkes med endringene i reformprogrammet.

Styringsendringene, økte fullmakter til etatene, felles planprosesser mellom etatene og forenklingstiltak ventes å gi betydelige positive effekter for gjennomføringen av langtidsplanen. Under oppsummeres hvilke resultater endringene forventes å gi, i tillegg til andre tiltak som skal bidra til økt tempo og gjennomføringsevne:

5.1.1 Langsiktig og helhetlig utvikling basert på integrert planlegging

Forsvaret får ansvar for å helhetlig planlegge ressursene innenfor en økonomisk ramme over en lang planhorisont. Forsvaret leder arbeidet, og har sammen med de øvrige etatene FMA, FB, og FFI implementert nye planprosesser og investeringsbehandling. Det har gitt et bedre grunnlag for å koordinere innsatsfaktorene personell, materiell, eiendom, bygg og anlegg, IKT og FoU. Den integrerte planleggingen setter etatene i stand til å raskere justere kurs ved endringer i forutsetninger, og gir bedre prognose- og beslutningsgrunnlag. Etatene er med dette bedre rustet til å gi departementet omforente faglige råd og budsjettinnspill.

5.1.2 Forbedringer av investeringsprosessene

Forsvarets ansvar for å få mest samlet effekt av midlene gir Forsvaret sterkere insentiver til å holde kostnads- og tidsrammer. Helhetsperspektivet gir også insentiver til å redusere omfangsendringer, og til å velge standardiserte løsninger. Dette er fordelaktig, både fra et kostnadsperspektiv, og i lys av samhandling med andre nasjoner. Den integrerte planleggingen med de andre etatene gir et helhetlig kostnadsbilde. Forsvaret knytter investeringer og porteføljestyringen tettere opp mot målene for strukturutviklingen.

Målstyrte rammeprosjekter har allerede hatt effekt på en rekke tiltak som for eksempel forbedring og forsterking av infrastruktur i hele landet, personellrelatert eiendom, bygg og anlegg i Nord- Norge og alliert trening. Se ytterligere under pkt. 3.5 om eiendom, bygg og anlegg.

Det vurderes differensierte og tilpassede anskaffelsesløp i samarbeid med leverandører og gjennom markedsdialog. Forsvarsbygg har gjennomført en rekke markedsdialogkonferanser hvor tilbydere inviteres til blant annet innovasjonssamarbeid.

5.1.3 Bedre sammenhenger mellom drift- og investeringskostnader

Etatene planlegger nå basert på en felles gjennomføringsplan. Det gir felles utgangspunkt for planlegging og gjennomføring og grunnlag for bedre dokumenterte sammenhenger mellom drifts- og investeringskostnader. Samtidig har sektoren iverksatt ytterligere tiltak for å få bedre innsikt i driftskonsekvenser av planlagte investeringstiltak og utviklingen over tid, blant annet for å legge til rette for en bedre balanse mellom investering og drift.

5.1.4 Økt handlefrihet gir grunnlag for økt innovasjon

Økt helhetsansvar og handlefrihet gir etatene økt eierskap til løsningene. Innovasjon og utnyttelse av ny teknologi ligger brukernært, og delegering av fullmakter skaper bedre grunnlag for dette. Økt samarbeid mellom Forsvaret, FMA og FFI skaper bedre forutsetninger for integrasjon med industrien, og bidrar til at forskning og utvikling kommer inn i tidlige faser av planleggingen.

I tillegg til effektene av styringsendringene har departementet igangsett en rekke øvrige tiltak som skal bidra til målet om økt tempo og gjennomføringskraft.

5.1.5 Utvidede fullmakter

Beløpsgrensen for hvilke forsvarsanskaffelser Stortinget må godkjenne er hevet, og Forsvaret har fått delegert fullmakt til å starte opp og gjennomføre prosjekter inntil 1 mrd. kroner innenfor rammer og føringer gitt av Forsvarsdepartementet. I revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Prop. 146 S (2024–2025), foreslår Regjeringen flere tiltak for å oppnå mer effektive investeringsprosesser. Ett av forslagene innebærer økt terskelverdi for stortingsbehandling av investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Videre foreslår regjeringen stikkordfullmakter som innebærer at bevilgningene til henholdsvis investeringer materiell og i eiendom, bygg og anlegg (kap. 1710, post 47) kan ses mer helhetlig og i sammenheng. Forslagene vil kunne redusere administrative flaskehalser, og legge til rette for en mer smidig gjennomføring av større prosjekter. Dette er utdypet i kap. 3.5 om eiendom, bygg og anlegg.

5.1.6 Gjennomgang av Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren (ARF)

Forsvarsdepartementet oppdaterer ARF for å gjøre regelverket vesentlig enklere og mer brukervennlig. Det legges opp til at beslutningsmyndighet innenfor tilpasninger i anskaffelsesprosessene som for eksempel kan hjemles i EØS-avtalens artikkel 123, delegeres fra Forsvarsdepartementet til etatene. Dette vil bidra til raskere prosesser. Forslag til endringer planlegges iverksatt høsten 2025.

5.1.7 Ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser

En ekstern arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet utreder forslag til ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Arbeidsgruppen har blant annet blitt bedt om å hensynta den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, som medfører et økt behov for at anskaffelsesprosessene i forsvarssektoren tar kortere tid, og behovet for å stille strengere krav til forsyningssikkerhet og beredskap. Arbeidsgruppen vil også se nærmere på rekkevidden av unntaksbestemmelsen i EØS-avtalens artikkel 123. Arbeidsgruppen skal etter planen ferdigstille arbeidet innen sommeren 2025. Norge har implementert EU-direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (forsvarsdirektivet) i norsk rett i form av forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA). Norge deltar i Kommisjonens ekspertgruppe for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, hvor man diskuterer kartlegging, analyse og videreutvikling av EUs indre marked for offentlige forsvarsanskaffelser.

5.1.8 Vurdering av prosessen for å sikkerhetsklarere leverandører

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, ser sammen på muligheter for å gjøre tidligere sikkerhetsklarering av personell hos leverandører, for eksempel i prekvalifiseringsfasen. Målet er å få en raskere oppstart etter kontraktsinngåelse, og i tillegg gi mulighet for at flere kan delta i anbudskonkurranser.

5.1.9 Statlige arealplaner

Forsvarsdepartementet vurderer behovet for økt bruk av statlig arealplan for å effektivisere reguleringsprosesser for forsvarsanlegg, og større bruk av unntaksbestemmelser i plan- og bygningsloven der dette er nødvendig, for å sørge for kritisk infrastruktur for forsvarssektoren, innenfor gitte tidsperioder og definerte lokasjoner, jf. omtale under kap. 3.5.

5.1.10 Raskere prosesser gjennom forenkling

Forsvaret har over tid jobbet med tilpasning, og forenkling av avtaleverk. Forsvarsdepartementet har forenklet retningslinjer og internt regelverk. Regjeringen vil videre vurdere eventuelle endringer i forvaltningsmodellen for EBA i sektoren.

5.1.11 Raskere tilgang og bedre forvaltning av personellområdet

Et område som er preget av et omfattende regelverk, og til dels tungvinte prosesser, er styring og forvaltning av personellområdet. Forsvaret og Forsvarsdepartementet jobber med tilpasning, forenkling og forbedring av lover, avtaleverk, styring og forvaltning som ledd i styrkingen av personellområdet. Tiltak er utdypet i kap 3.4.

5.1.12 Økt integrasjon med andre nasjoner med mål om raskere fremskaffelser

Norge skal utnytte potensialet som ligger i alliert og internasjonalt samarbeid både i rammen av NATO, NORDEFCO og EU, og i andre bilaterale og multilaterale samarbeidskonstellasjoner. Det er et mål å oppnå større grad av materiell-likhet med våre allierte når vi anskaffer nytt materiell, både for å bidra til storskalafordeler i produksjonen, og økt interoperabilitet. Det betyr at norsk forsvarsindustri i større grad må samarbeide internasjonalt for å være med på å utvikle fremtidens standardsystemer og kapabiliteter.

Et eksempel er den forestående anskaffelsen av flere stormpanservogner til Hæren. Her har regjeringen som ambisjon at Norge skal gjennomføre en anskaffelse av samme versjon av CV90 som Sverige, Finland og Litauen. Tilsvarende har EU flere programmer der Norge deltar for å bidra til økt produksjonskapasitet og samarbeid med industri og økt FoU. Krav om industrisamarbeidsavtaler kan være en utfordring i internasjonalt materiellsamarbeid. I revisjonen av anskaffelsesreglene i forsvarssektoren jf. omtale over, legges det derfor blant annet opp til at Norge kan vurdere å justere kravet om industrisamarbeid ved samarbeidsanskaffelser. Målsetting er å finne mer smidige måter å oppnå involvering av nasjonal industri.

5.2 Tiltak for integrering av ny teknologi

Mangel på kompetanse er en særlig utfordring ved overgang til ny teknologi. Kompetanse er nødvendig for å vite hvordan teknologien best kan integreres og anvendes for å oppnå ønsket effekt. En måte å bygge kompetanse på kortest mulig tid er å gjennomføre pilotprosjekter sammen med industriaktører og allierte som har erfaring og kompetanse innenfor et konkret teknologiområde. Sivile sektorer, allierte og andre, inkludert Ukraina, har kommet mye lengre enn Forsvaret på flere områder med å anvende kunstig intelligens for beslutningsstøtte og som analyseverktøy for logistikk og til sammenstilling av data fra alle typer sensorer for bruk til målutvelgelse. Forsvaret bør prioritere gjennomføring av noen større pilotprosjekter for bruk av kunstig intelligens der Forsvaret kan inngå et partnerskap med nære allierte, enten inn i et eksisterende prosjekt eller etablere nye prosjekter i fellesskap.

Russlands krig mot Ukraina har understreket verdensrommets avgjørende rolle for kommando og kontroll og bruk av satellittdata og data fra droner for å understøtte målutvelgelse. I gjeldende langtidsplan styrker derfor regjeringen satsningen på nasjonale rombaserte kapasiteter inkludert ressurser for samarbeid med USA, som på militær side er Norges viktigste samarbeidspartner innenfor romdomenet.

Som omtalt i kapittel 2.4 har Ukraina etablert bruk av droner som en sentral del av moderne forsvar. I langtidsplanen er det satt av midler til langtrekkende maritime overvåkingsdroner, erstatning og videreføring av stridstekniske droner i landdomenet, taktiske droner til etterretningsregimentet og dronekapasitet til Heimevernets innsatsstyrker. Anti-dronekapasiteten må vurderes i sammenheng med dette. Luftvernsatsingen bidrar til økt evne til forsvar mot luftbårne trusler, herunder droner. En overordnet dronestrategi for forsvarssektoren er under utarbeidelse med ambisjon om fremleggelse i løpet av høsten 2025. Sentrale tema i strategien vil være hvordan ubemannede fartøy i alle domener kan bidra til økt effekt for Forsvaret, samt hvordan kompetanse bygges og ivaretas kombinert med at innovasjons- og produksjonsevnen ivaretas og videreutvikles.

Midlene som i langtidsplanen som er satt av til blant annet droner, er ennå ikke forpliktet. Dette gir et økonomisk handlingsrom som legger opp til at for anskaffelsen av droner kan gjøres i tråd med fersk kunnskap om behov.

Elektronisk krigføring (EK) og EK-robuste kommunikasjonssystemer har blitt avgjørende for dagens og morgendagens krigføring. Regjeringen vil derfor utrede Forsvarets evne til EK og evne til å motstå elektronisk nektelse eller forstyrrelse, nasjonalt eller i tett samvirke med allierte.

5.3 Tiltak for økt produksjonskapasitet

Produksjonskapasitet er en felleseuropeisk problemstilling og nasjonale tiltak må innrettes for å bidra til å styrke samlet kapasitet. Regjeringen samarbeider tett med forsvarsindustrien for å skalere opp produksjonen. Økt produksjon i Europa, inkludert i Norge er viktig for å møte norske, allierte og ukrainske behov.

Regjeringen lanserte oktober 2024 et omfattende veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien. Veikartet danner grunnlaget for det videre arbeidet med økt produksjonskapasitet. Økt produksjonskapasitet er en langsiktig og sammensatt utfordring. Tiltak for å øke norsk produksjonskapasitet krever koordinering lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Koordineringen omfatter både myndigheter og industri.

I det videre arbeidet prioriterer regjeringen å bidra til å realisere ytterligere rakettmotorproduksjon hos Nammo og sammen med Chemring Nobel se på muligheten for å etablere et nytt produksjonsanlegg for avansert sprengstoff i Norge. I parallell med disse prosjektene vil regjeringen i 2025 etablere en søkbar tilskuddsordning for økt produksjonskapasitet. Det vil også utredes konkrete finansieringstiltak, som for eksempel; kapitaltilskudd, lån, FoU-tilskudd, eierskapsendringer, tilskudd eller innkjøp av produksjonsmidler og økte beredskapsbeholdninger. Behovene for økt produksjonskapasitet strekker seg utover behovet for å støtte Ukrainas forsvarskamp.

Regjeringen har møtt den sikkerhetspolitiske utviklingen siden langtidsplanen ble vedtatt med flere tiltak for å styrke produksjonskapasiteten. Anskaffelsene som ligger i langtidsplanen vil gi industrien større mulighet til å investere i egen kapasitet. Regjeringen har også bidratt til økt produksjonskapasitet gjennom tilskudd, kontrahering og forhåndsbestillinger. Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo og Chemring Nobel har pågående prosjekter for kapasitetsutvidelse der staten bidrar med finansiering.

I Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO), NATO og EU er det tatt flere initiativ for å oppskalere produksjonskapasiteten. I NORDEFCO arbeides det med en strategisk partnerskapsavtale med Nammo som skal gi landene bedre forsyningssikkerhet for ammunisjon. I NATO er det etablert ulike samarbeid for å styrke verdikjeder og kartlegge alliansens samlede behov.

EU er i ferd med å opprette et eget forsvarsindustrielt program (EDIP). Som annonsert i veikartet vil regjeringen prioritere å søke norsk deltakelse i dette programmet. Den søkbare tilskuddsordningen for økt produksjonskapasitet kan anvendes for å medfinansiere eventuelle norske prosjektsøknader i EDIP. Regjeringen vil også vurdere hvorvidt Norge skal slutte seg til EUs forslag til nytt program for finansiering av forsvarskapabiliteter (SAFE). Forsvarssektoren vil arbeide aktivt for at norske behov reflekteres i de ulike initiativene.

Regjeringen vil arbeide for at norsk produksjonskapasitet inngår i et mer konsolidert europeisk forsvarsmarked. Den samlede satsingen på norsk, nordisk og europeisk forsvarsindustri kan bidra til å møte den økte etterspørselen, redusere ledetider og snu den negative prisutviklingen.

Standardisering mellom allierte er et viktig virkemiddel for å kunne lykkes med dette. Eksempler på slik standardisering og variantbegrensning er det norsk-tyske ubåt- og missilsamarbeidet og at de nordiske landene og Litauen planlegger å anskaffe samme versjon av kampvognen CV90. SAFE skal også bidra til økt standardisering gjennom større og mer langsiktige kontrakter. Dette er et av flere virkemiddel for å gi industrien økt forutsigbarhet for å investere i egen kapasitet. I tillegg er det behov for å gjennomgå kompetansebehov i forsvarsindustrien, regulatoriske forhold, utrede sårbarheter i industriens verdikjeder og bidra til bedre kapitaltilgang. Arbeidet for å kartlegge kompetansebehov er nærmere omtalt i kap. 3.4.

Regjeringen vil oppdatere den norske forsvarsindustrielle strategien. En oppdatert forsvarsindustriell strategi vil bygge på den eksisterende i Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet.

5.4 Forskning, utvikling og innovasjon

Langtidsplanen inneholder en styrking av forskning og utvikling (FoU) og innovasjon som balanserer langsiktig utvikling av forsvarsevne med tiltak som skal øke innovasjonsevnen. Barrierene mellom sivil og militær side skal bygges ned slik at sektoren bedre kan utnytte forskningsfronten, forsvarsindustri og næringsliv og se nasjonal FoU- og innovasjonsinnsats bedre i sammenheng med alliert og internasjonalt samarbeid. Dette er nødvendig for å styrke norsk, nordisk og europeisk forsvarsevne fremover, og stiller krav til hvordan blant annet forskningssystemet i Norge er innrettet.

Internasjonalt samarbeid åpner for at norske aktører kan samarbeide med toppmiljøer, få tilgang til resultater og infrastruktur som ikke finnes i Norge, og knytte norsk- og internasjonalt næringsliv tettere sammen. Norge konkurrerer stadig bedre i de europeiske rammeprogrammene for forskning, utvikling og innovasjon. På forsvarssiden har norske virksomheter gjennom European Defence Fund (EDF) en retur på 109 mill. euro, som til nå er høyere enn kostnaden ved deltakelse. FoU-virkemidlet posisjonerer norske virksomheter i den felleseuropeiske teknologi- og forsvarsindustribasen, som del av konsolideringen av europeisk forsvarsindustri og mulige fremtidige fellesanskaffelser.

På sivil side er Norge på tiende plass av totalt 143 land når det gjelder retur fra Horisont Europa, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Derfor blir det viktigere fremover å knytte den nasjonale FoU-innsatsen på tvers av sivil og militær side til internasjonale virkemidler. For å oppnå dette må forsvarssektoren samarbeide mer med Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å utvikle gode koblinger mellom nasjonale og internasjonale virkemidler for forskning, utvikling og innovasjon.

Siden langtidsplanen ble lagt frem har regjeringen i stortingsmeldingen om forskningssystemet (Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden gitt Forskningsrådet en utvidet funksjon. Forskningsrådet skal koble sammen forskningsmiljøer og samfunnsaktører på sivil og militær side, se forskningsinnsatsen på tvers, se sammenhengene mot internasjonale virkemidler og gi forskningspolitiske råd om hvordan ressursene kan utnyttes best mulig. For forsvarssektoren innebærer dette å åpne og koble forsvarssektoren på sivil side, dele data og innsikt om sektorens FoU-innsats, samarbeide tettere med Forskningsrådet, og lyse ut mer av sektorens FoU-midler gjennom konkurranse.

Nasjonal egenevne innenfor sensitive teknologier er avgjørende for å styrke norsk forsvarsevne og utvikle norsk forsvarsindustri. Dette er en av grunnene til at Forsvarets forskningsinstitutt, Forskningsrådet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har fått i oppdrag å etablere et helhetlig kunnskapsgrunnlag om hvilke teknologiområder og konkrete teknologier som vurderes å være særlig sensitive for nasjonal sikkerhet. De skal også foreslå et system som gjør det mulig å følge med på hvordan forskningsfronten utvikler seg over tid innenfor områdene. Dette er viktig for å muliggjøre en kunnskapsbasert utvikling av den nasjonale egenevnen. Kunnskapen kan anvendes til å iverksette målrettede og proporsjonale risikoreduserende tiltak.

Regjeringen har møtt den geopolitiske utviklingen ved å styrke forskningen på kvanteteknologi, igangsette et arbeid med en nasjonal kvantestrategi og gjennom å satse på forskning og utvikling i nord. Kvanteforskning er styrket med 70 mill. kroner årlig fra 2025, og midlene lyses ut på konkurransebaserte arenaer. Forsvarets forskningsinstitutt utreder hvordan en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing i nord bør innrettes.

Fremover skal innovasjonsarbeidet i sektoren intensiveres som et svar på at teknologi utvikles og adopteres raskere blant annet som følge av erfaringer fra Russlands krig mot Ukraina. Dette setter høyere krav til hurtig innovasjon og utvikling enn tidligere forutsatt i langtidsplanen. Det er behov for å se nasjonale innovasjonsvirkemidler i sammenheng med internasjonale virkemidler som NATOs Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (DIANA), og sektoren har allerede økt samarbeidet med Innovasjon Norge.

En større satsing på innovasjon forutsetter at innovasjonsmiljøene samordnes bedre i sektoren. Forsvaret er i ferd med å opprette et felles innovasjonsprogram for forsvarssektoren og har laget en handlingsplan for innovasjon i samarbeid med øvrige etater i forsvarssektoren. Regjeringen har satt i gang et arbeid for å tydeliggjøre roller, ansvar og myndighet og ruste sektoren bedre i møtet med de teknologiske utviklingstrekkene. En slik tydeliggjøring skal gjøre sektoren bedre i stand til å justere veivalg, tempo og valg av samarbeidspartnere, og gjennom dette raskere adaptere FoU-aktivitet og innovasjon mer effektivt i utvikling av kapabiliteter og forsvarsevne.