1 Innledning

1.1 Forsvarsløftet – for Norges trygghet

5. april 2024 la regjeringen frem Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036. I proposisjonen foreslo regjeringen en betydelig styrking av Forsvaret gjennom et forsvarsløft. Regjeringen la til grunn en forpliktende økonomisk opptrapping som strekker seg over en tolvårsperiode. Gjennom Forsvarsløftet prioriteres først å utbedre svakheter i dagens struktur for å tilrettelegge for videre vekst. Parallelt skal det prioriteres en betydelig satsing innenfor fire hovedområder: fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet, økt kapasitet i Hæren og Heimevernet, og økt evne til situasjonsforståelse.

Forsvarsløftet ble vedtatt av et enstemmig Storting 11. juni 2024. Forliket innebærer at det prioriteres om lag 1686 mrd. 2025-kroner til forsvarsformål over tolv år. Dette er en betydelig opptrapping fra budsjettnivået i 2024, med en samlet styrking på om lag 630 mrd. for perioden 2025–2036.

Den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig var bakteppet da regjeringen 8. mai i år la frem Nasjonal sikkerhetsstrategi. Dette er den første nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge. Strategien trekker opp tre strategiske hovedprioriteringer: For det første må vi raskt styrke forsvarsevnen, nasjonalt og sammen med allierte. For det andre må vi gjøre samfunnet mer motstandsdyktig. For det tredje må vi styrke vår økonomiske sikkerhet.

Gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren er det beste utgangspunktet for en rask styrking av forsvarsevnen i tråd med den nasjonale sikkerhetsstrategien. Vi er inne i en ny tid for Norge og Europa, hvor vi igjen må være forberedt på at krig kan ramme. Dette forsterker viktigheten av langtidsplanens overordnede strategiske innretning. Forsvaret skal forebygge konflikt, i kontinuerlig og tett samvirke med våre allierte. Samtidig må Forsvaret innrettes slik at vi er best mulig forberedt dersom konflikt likevel skulle inntreffe. I en urolig tid ligger langtidsplanens hovedprioriteter fast.

Gjennomføringen av langtidsplanen gjøres i rammen av forsvarskonseptet. Vår samlede forsvarsevne bygger på Forsvarets egenevne, samarbeid med allierte og den støtten som kan mønstres fra det sivile samfunn, også i rammen av totalforsvaret. Regjeringen la i januar i år frem Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen, som er et viktig skritt for å systematisere sivil støtte til militær innsats i krise og krig. Den videre gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren vil samordnes med arbeidet med å styrke sivilsamfunnets motstandskraft.

Forsvarsløftet legger opp til en helhetlig videreutvikling av Norges forsvarsevne og av forsvarssektoren. Planen er ambisiøs, fleksibel og skal endres ved behov. Langtidsplanen ble laget i en endringstid og det ble lagt til grunn at endrede rammebetingelser vil medføre behov for justeringer og omprioriteringer underveis. Formålet med enhver justering av planen må være å legge til rette for at Norge får mest mulig forsvarsevne for de ressursene som Stortinget bevilger til forsvarsformål.

Siden Forsvarsløftet ble vedtatt, har regjeringen igangsatt en omfattende styrking av norsk forsvarsevne. Gjennom en rask og målrettet gjennomføring av langtidsplanen øker regjeringen investeringene og driftsrammene i Forsvaret, styrker forsvarsindustrien, intensiverer støtten til Ukraina, og fordyper samarbeidet med allierte, EU og andre samarbeidspartnere. Forsvaret tilpasser seg endringene i NATOs kommandostruktur og Norge har sluttet seg til NATOs ambisiøse nye kapabilitetsmål. Samtidig har regjeringen tilpasset planene til endrede sikkerhetspolitiske rammer, den raske teknologiske utviklingen og den særlige prisøkningen på forsvarsmateriell. Dette arbeidet skjer i tett samarbeid med NATO og gjennom konkrete initiativer som etablering av nytt luftoperasjonssenter i Bodø, økt industriell kapasitet, og nye strategiske avtaler med nøkkelallierte som USA, Storbritannia og våre nordiske naboer.

Regjeringen vurderer at fire utviklingstrekk avtegner seg som særlig viktige for den videre utviklingen av forsvarssektoren. For det første er den sikkerhetspolitiske situasjonen forverret. Verden har på kort tid blitt farligere og mer uforutsigbar. Russlands krig mot Ukraina truer fred og sikkerhet i hele Europa. Til tross for store tap, har Russland klart å holde krigen i gang og styrke stridsevnen. Samtidig er forholdet mellom USA og Europa i endring. Det pågår et større skifte i det transatlantiske forholdet som vil bety at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet.

For det andre må langtidsplanen tilpasses nye kapabilitetsmål fra NATO og alliansens krav til byrdefordeling blant medlemslandene. For det tredje må realisering av planens satsinger og tiltak vurderes i lys av prisvekst og lange ledetider på militært materiell. For det fjerde må gjennomføringen av planen ta innover seg en rivende teknologisk utvikling. Autonome systemer og kunstig intelligens er blant teknologiene som må innfases raskere.

Regjeringen legger med dette frem en statusrapport som et utgangspunkt for den videre gjennomføringen av langtidsplanen. Slik følger regjeringen opp Stortingets vedtak om å rapportere på status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen, jf. Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024).

Meldingen rapporterer blant annet om temaene som har vært særlig etterspurt fra Stortinget, herunder styring og ledelse i forsvarssektoren, den foreslåtte budsjettbanen i perioden, å rekruttere og beholde tilstrekkelig personell og kompetanse, gjennomføringen av store pågående og kommende investeringsprosjekter i forsvarssektoren, eiendom, bygg og anlegg, endringer i prisnivå, balanse mellom drift og investeringer, og de delene av totalforsvaret som er en del av langtidsplanen. Det redegjøres også for Forsvarsdepartementets oppfølging av Innst. 109 S (2024–2025) til Dokument 3:16 (2023–2024) Riksrevisjonens undersøkelse av gjennomføring av materiellinvesteringer i forsvarssektoren.

Forholdene som beskrives i denne meldingen tilsier at det er behov for å gjøre endringer i planen som vil kunne påvirke hele planperioden frem til og med 2036. Regjeringen tar sikte på å følge opp arbeidet med å videreutvikle langtidsplanen i tett dialog med Stortinget. Regjeringen vil ta initiativ til en prosess med Stortinget for å drøfte endringer i planen raskt etter at NATO-toppmøtet har behandlet nye krav til medlemslandene og etter at Stortinget har samlet seg.