4 Strategiske hovedsatsinger i langtidsplanen

For å realisere Forsvarsløftet prioriterer regjeringen først å utbedre svakheter i dagens struktur, og gjennom det tilrettelegge for videre vekst. Videre prioriteres særlig satsing innenfor fire hovedområder; økt evne til situasjonsforståelse, fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet og økt kapasitet i Hæren og Heimevernet. Satsingene vil gjennomføres parallelt.

Det første satsingsområdet er at Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord. Dette omfatter blant annet satsing på satellittsystemer for overvåking og kommunikasjon, etterretning, og langtrekkende droner med sensorer og systemer for vedvarende overvåking i maritime interesseområder i nord.

Det andre satsingsområdet er fornyelse av Sjøforsvarets struktur gjennom anskaffelse av nye fregatter og standardfartøy, og anskaffelse av flere ubåter. Dette vil styrke evnen til kontinuerlig tilstedeværelse i norske interesseområder, og evnen til å forsvare norsk eller alliert territorium i en alliert ramme.

Det tredje satsingsområdet er luftvern og styrking av evnen til beskyttelse mot lufttrusler. Kapasiteten til det eksisterende NASAMS-luftvernet skal økes med flere batterier, og det er planlagt anskaffelse av langtrekkende luftvern.

Det fjerde satsingsområdet er å styrke landmakten til tre brigader og et mer robust heimevern. Dette innebærer betydelig økt volum og kapasitet i struktur, materiell, samt tilførsel av nye og moderne kapabiliteter til Hæren. Brigade Nord skal ferdigstilles med fire mekaniserte bataljoner, Finnmark landforsvar skal videreutvikles til Finnmarksbrigaden og det skal etableres en reservistbasert Brigade Sør.

Forsvaret har igangsatt planlegging og gjennomføring av de strategiske satsingene. Beslutninger om anskaffelse av nye og kostbare systemer må gjøres opp mot langtidsplanens hovedprioriteringer og eventuelle senere endringer som vurderes å påvirke disse prioriteringene. Hvis ikke disse tverrprioriteringene gjøres vil det oppstå ubalanse i de vedtatte ambisjonene i planen. Dette forsterkes av den betydelige prisveksten på forsvarsmateriell kombinert med lange ledetider. For å lykkes med raske og tidsriktige anskaffelser, er det nødvendig å anskaffe mer likt materiell som andre nasjoner, unngå særnorske løsninger i størst mulig grad, og gjennomføre flere anskaffelser i tett samarbeid med andre nasjoner for å oppnå stordriftsfordeler, samarbeid om levetidsunderstøttelse og videreutvikling.

4.1 Økt evne til situasjonsforståelse

Norge skal være fremst blant allierte på overvåking og situasjonsforståelse i nord. Evne til å avdekke, varsle og forstå en motstanders intensjoner og kapasitet til å true, undergrave, utnytte eller angripe Norge prioriteres.

Den pågående satsingen på romvirksomhet er et viktig og vesentlig bidrag for styrket situasjonsforståelse i nordområdene. Gjennom det sivil-militære samarbeidet i Arctic Surveillance Program (ASP), gjennomføres et forprosjekt som legger grunnlaget for en tverrsektoriell og integrert satsing på satellittbasert overvåking under nasjonal kontroll. Ved inngangen til 2025 tok Forsvaret i operativ bruk satellittene i Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) som gir bredbåndsdekning i nordområdene. Det utgjorde en viktig milepæl i romsatsingen og innfrir deler av dagens ambisjon om økt situasjonsforståelse i nord.

Langtrekkende droner skal styrke Forsvarets evne til situasjonsforståelse og hendelseshåndtering. Det er et luftoperativt system Forsvaret har begrenset erfaring med og det er ressurs- og kompetansekrevende. Tidligere i år ble inngått et bilateralt samarbeid med Storbritannia om langtrekkende droner. Samarbeidet er planlagt å omfatte felles utdanning av besetninger og bakkemannskap, og legger til rette for å kunne operere alliertes droner fra Andøya. Dronekapasiteten vil også kunne understøtte behov som utvalgte totalforsvarsaktører har for overvåking og hendelseshåndtering, for eksempel ved naturkatastrofer og redningsoperasjoner.

Hensikten med samarbeidet er å etablere kompetanse på langtrekkende droner, og derav understøtte arbeidet med å anskaffe nasjonal dronekapasitet. Et nært samarbeid med Storbritannia, som har betydelig erfaring med slike operasjoner, vil bidra positivt i utvikling av en nasjonal kapasitet. Samarbeidet med Storbritannia vil også kunne være en katalysator for etablering av infrastruktur som er nødvendig for å operere droner fra Andøya.

Styrking av etterretning fra strategisk til taktisk nivå utgjør en sentral del av regjeringens satsing på økt evne til situasjonsforståelse. Etterretningstjenesten ble styrket i 2025 for å gi et bedre og mer oppdatert situasjonsbilde i alle domener. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 har regjeringen foreslått en ytterligere styrking av tjenestens budsjett for å videreutvikle Etterretningstjenesten og å styrke situasjonsforståelsen. Forslaget inngår i moderniseringen og videreutviklingen av tjenesten. Arbeidet med å ytterligere styrke etterretningskapasiteter på taktisk nivå er også pågående. I Hæren pågår implementering av anskaffelser for å styrke evnen til innhenting og behandling av informasjon for å understøtte taktiske operasjoner. Luftforsvaret og Sjøforsvaret har startet planlegging av oppbygning av økt kapasitet. Forsvarsgrenene skal styrkes innenfor oppdragsstøtte og evne til innhenting og bearbeiding av innsamlet data og informasjon.

Regjeringen vurderer at langtidsplanens strategiske satsing på økt evne til situasjonsforståelse gjennomføres med god fremdrift og i tråd med vedtatte ambisjoner.

4.2 Fornyelse av Sjøforsvaret

Langtidsplanen legger opp til at videreutviklingen av Sjøforsvaret skal skje langs tre hovedlinjer: nye fregatter, nye standardiserte fartøy og flere ubåter.

Det planlegges å anskaffe fem nye fregatter med opsjon på anskaffelse av ytterligere en fregatt. Anskaffelsen skal skje i et strategisk samarbeid med en nær alliert som har sammenfallende strategiske interesser i våre nærområder. Som en del av anskaffelsen skal det også anskaffes maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet, som kan operere sammen med fregattene. Regjeringen har foretatt et nedvalg fra elleve til fire aktuelle nasjoner som strategisk partner for anskaffelse av nye fregatter. De gjenstående er Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA. Disse fire landene tilbyr ulike fregatter og ulik innretning på og omfang av samarbeid. Arbeidet med å få detaljert innsikt i de ulike fregattalternativenes ytelsesevne og rammene for strategisk samarbeid pågår. Arbeidet inkluderer veikart for oppdatering av kapasitetene i levetiden for å opprettholde teknologisk og operativ relevans.

Regjeringen vil i 2025 komme tilbake til Stortinget om valg av strategisk partner for fregattanskaffelsen. Regjeringen har som målsetting å ferdigstille en tilstrekkelig bindende avtale før valg av strategisk partner i løpet av 2025.

Det er iverksatt anskaffelse av fire nye ubåter i et strategisk samarbeid med Tyskland. Regjeringen anbefalte i langtidsplanen å anskaffe ytterligere en ubåt. Det ble i behandlingen av langtidsplanen besluttet å utløse opsjonen på den sjette ubåten, slik at det anskaffes totalt seks nye ubåter.

Den første av de nye norske ubåtene leveres Sjøforsvaret 2029. Prosjektet for de fire første ubåtene forløper i henhold til kontraktfestede milepæler. Anskaffelsen av de fire første nye ubåtene er nå i gjennomføringsfasen, og det er en fordyrelse av prosjektet.

Kontrakten for Norges fire nye ubåter ble signert i 2021, mens felles kontraktsforhandlinger med Tyskland for ytterligere ubåter ble gjennomført høsten 2024. Det er i fellesskap med Tyskland fremforhandlet tilbud for fire nye ubåter til Tyskland og ytterligere to ubåter til Norge. Tyskland signerte kontrakt for sine ytterligere fire ubåter i desember 2024 basert på dette pristilbudet. I januar 2025 ble en supplerende kvalitetsikringsrapport sluttført for det pågående prosjektet, som omfatter anskaffelse av nye ubåter. Rapporten dekket kostnadsnivået for det utvidede prosjektomfanget, inkludert tilbudet om to ekstra ubåter og øvrige elementer, deriblant våpenanskaffelser for det totale omfanget. Tilbudet har høyere kostnad, og kostnadene kommer tidligere, enn det som ble lagt til grunn i langtidsplanen.

Det gjennomføres en supplerende kvalitetssikring av det nye omfanget for eiendom, bygg og anlegg relatert til nye ubåter, inkludert oppdatert drifts- og vedlikeholdskonsept og livsløpskostnader. Også den økonomiske rammen som ble lagt til grunn for utvidelse av eiendom, bygg og anlegg knyttet til seks ubåter utfordres.

Det vil bli gjennomført en helhetsvurdering av konsekvensene av kostnadsøkningen for ubåter, for å vurdere hvordan dette kan løses på en best mulig måte for operativ struktur. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en samlet anbefaling.

Standardiserte fartøy skal anskaffes basert på sivile standarder og utrustes så militært som nødvendig. Fartøyene skal utvikles i tett samarbeid med industrien. Det legges til grunn at det skal anskaffes inntil 28 fartøy av standardisert fartøysklasse, hvorav seks kystnære til indre kystvakt, seks havgående til ytre kystvakt, tolv kystnære og fire havgående fartøyer til Marinen. Det er gjennomført en konseptvalgutredning som har gjennomgått ekstern kvalitetssikring. Prosjektet for standardiserte fartøy gjennomfører faseovergang til forprosjektfase i andre kvartal 2025. Den videre prosjekteringen må se ambisjonsnivået for standardklasse i sammenheng med øvrig struktur og i lys av kostnadsøkninger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om anskaffelsen av standardfartøy på egnet vis.

Nytt minemottiltakssystem skal innfases fra 2028 med plan om ferdigstilling innen 2032. Modulære systemer for undervannsovervåking er under planlegging. Sjøforsvarets evne innenfor taktisk etterretning og analysestøtte styrkes. En omfangsøkning av prosjektet for fremtidig maritimt minemottiltak samt prosjektet for oppgradering av Kystjegerkommandoen (KJK), i tråd med langtidsplanens ambisjon, ble fremmet for Stortinget gjennom forsvarssektorens investeringsproposisjon våren 2025, jf. Prop. 99 S (2024–2025).

Det vil i 2026 som del av Forsvarets spesialstyrker etableres en ny maritim innsatsskvadron (SOTG), med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon. Avdelingens operative evne vil øke gradvis etter dette. Oppbyggingen av avdelingen er forsinket i forhold til ambisjonen om å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026.

Fremdriften knyttet til fornyelsen av Sjøforsvaret vurderes å være god. Regjeringen vil i 2025 komme tilbake til Stortinget om valg av strategisk partner for fregattanskaffelsen og med en samlet anbefaling for ubåtanskaffelsen. For den maritime satsingen som helhet, er det en utfordring at de samlede kostnadene overskrider den økonomiske rammen som ble lagt til grunn i langtidsplanen. Dette fordrer strenge prioriteringer. Regjeringen vil på egnet vis komme tilbake til Stortinget om anskaffelsen av standardfartøy.

4.3 Styrking av luftvernet

Styrking av evnen til beskyttelse mot lufttrusler er en hovedprioritering i langtidsplanen. Forsvaret har i dag luftvernsystemer med kort og medium rekkevidde. Det skal bygges opp til sammen åtte NASAMS-batterier (Norwegian Advanced Surface- to Air Missile System), hvorav to vil inngå i Hærens luftvern. Det skal anskaffes langtrekkende luftvern med mulighet for beskyttelse av to geografiske områder mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. Ett av disse geografiske områdene vil være det sentrale østlandsområdet.

Hærens luftvern vil få tilført mobile lettpansrede vogner med kortholdsluftvern som en integrert del av NASAMS. De første skarpskytinger med dette nye luftvernsystemet National Manoeuvre Air Defence System (NOMADS) er gjennomført.

I 2024 ble det inngått kontrakter om levering av nye hovedkomponenter som ildledningssentraler og utskytningsenheter til fire moderniserte NASAMS-batterier og et antall missiler. Dette omfatter reservedeler til fire batterier for å øke utholdenheten og dybden i beredskapen. Det er også inngått kontrakter om levering av to NASAMS-simulatorer.

Det er donert betydelig NASAMS luftvern til Ukraina. Forhåndsbestilling av NASAMS-komponenter med lang ledetid er gjort for å sikre raskest mulig leveranser. Til sammen legger dette et grunnlag for videre oppbygging av luftvernet. Innfasing av nye utskytningsenheter og nye ildledningssentraler er planlagt fra 2026.

Det vil i løpet av 2025 bli foretatt en oppdatering av sensorsystemene på eksisterende NASAMS-radarer for å sikre operativ drift og ytelse, samt forlenge levetiden på dagens radarer. Det vil også bli utviklet nye teknologiske radarsystemer til de eksisterende NASAMS-batteriene.

Kostnadene på luftvernmateriell og missiler har økt betydelig. I den videre gjennomføringen av luftvernsatsingen vil det være viktig å oppnå tilstrekkelig utholdenhet og sammensetning av ulike systemer i det lagdelte luftvernet.

En rekke pågående prosjekter skal styrke Forsvarets evne til egenbeskyttelse og luftvern , herunder bekjempelse av mindre ubemannede luftsystemer (UAS), bærbart kampluftvern til Hæren samt oppgradering av sensorer og radarer til det nåværende medium rekkevidde luftvernet NASAMS.

Forsvaret mangler i dag evnen til beskyttelse mot ballistiske missiler og trusler på lengre avstand og høyder enn dagens kort- og medium rekkevidde luftvern kan håndtere. I langtidsplanen ble det besluttet å anskaffe langtrekkende luftvern. Langtrekkende luftvern kan enten realiseres gjennom anskaffelse av et eksisterende system for langtrekkende luftvern som finnes i markedet i dag, eller gjennom å videreutvikle NASAMS til også å omfatte evnen til langtrekkende luftvern. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om veivalg for anskaffelsesprosessen så snart beslutningsgrunnlaget for dette foreligger.

Den strategiske hovedsatsingen med styrking av luftvernet gjennomføres så langt i tråd med vedtatte ambisjoner. Samtidig erfares det utfordringer med kostnadsøkninger, tilsvarende moderniseringen av Sjøforsvaret. Dette er en risiko som på sikt vil kunne kreve justeringer og omprioriteringer i gjennomføringen av planen.

4.4 Økt kapasitet i Hæren og Heimevernet

Hæren skal øke fra én til tre brigader. Støttestrukturen i Hæren styrkes betydelig og tilføres nye kapabiliteter, som landbasert langtrekkende presisjonsild, moderne håndholdte og mobile kortholds- til mellomdistanse luftvernsystemer, samt en betydelig satsing på droner og sensorsystemer. Brigade Nord ferdigstilles som tung infanteribrigade med fire mekaniserte bataljoner. Dagens Finnmark landforsvar videreutvikles til Finnmarksbrigaden, og Brigade Sør etableres som reservistbasert struktur med de største materiellinvesteringene mot slutten av perioden. Forsvaret er nå gitt i oppdrag å vurdere om det er hensiktsmessig å fullføre konseptvalgutredningene for Finnmarksbrigaden og Brigade Sør samlet, eller om dette bør deles opp i flere utredninger for å få et tilfredsstillende grep om omfang, innretning og usikkerhet.

54 Leopard 2 A8 stridsvogner leveres i perioden 2026–2028. Et prosjekt for anskaffelse av ytterligere CV90 kampvogner for å møte behovet i de mekaniserte strukturelementene i Hæren planlegges fremmet for Stortingets godkjenning i 2025 eller 2026. Norge, Estland, Finland, Litauen, Nederland og Sverige signerte i juni 2025 en intensjonserklæring om anskaffelsessamarbeid for CV90 kampvogner. Det bestilles også mer langtrekkende rørartilleri for å øke ildkraften i brigadene, særlig i Finnmark. Anskaffelsen av landbasert langtrekkende presisjonsild gjennomføres med konkurranse i markedet og prosjektet planlegges fremlagt for Stortingets beslutning gjennom Prop. 1 S (2025–2026). Hæren og Forsvarets spesialstyrker skal tilføres moderne helikopterkapasitet. Denne satsingen er under utvikling og vurderes opp mot tid, kvalitet og volum samt øvrige helikopteranskaffelser. Hærens kamptreningssenter i Rena leir i Østerdalen skal fornyes gjennom et eget materiellprosjekt. Regjeringen vil ta stilling til konseptvalget i løpet av sommeren. Forprosjektet planlegges fullført ved kommende årsskifte og anskaffelsen vil bli fremmet for Stortingets godkjenning i 2026.

Heimevernet styrkes gjennom økning av strukturen fra 40 500 til 45 000. Antallet treningsdager for soldater og befal er økt til henholdsvis fem og syv dager, for innsatsstyrkene til 15 dager for soldatene og 20 dager for befalet. HV-07 Agder HV-distrikt etableres med standkvarter på Kjevik. Heimevernet består nå av tolv distrikt, 207 heimevernsområder og 13 innsatsstyrker. Det er videre planlagt å etablere ytterligere tre innsatsstyrker i Heimevernet, en egen dedikert innsatstyrke til Finnmark med basis i HV-02, i tillegg til den allerede eksisterende innsatsstyrken i HV-17, samt to dedikerte innsatsstyrker med evne til sikring av objekter langs kysten. Heimevernets evne til territorielle operasjoner styrkes gjennom materielltilførsler av våpen, kjøretøy og mindre fartøy, samt oppgraderinger av systemer for kommando og kontroll. Territorielle operasjoner er en viktig del av landforsvaret og en sterk bidragsyter til økt situasjonsforståelse. Heimevernets økte evne til å operere sammen med resten av landmakten og muligheten for å bidra i samvirket med våpensystemer som håndholdt luftvern og panserbekjempelse, er viktig for å øke handlefriheten i landmakten.

For å lykkes med personellveksten som er en forutsetning for oppbyggingen av landmakten, utvides og forsterkes lagførerskolen og felles rekruttskole med økte årlige inntak. Dette vil bidra med nødvendige leveranser til de stående avdelingene og oppfyllingen av reserviststrukturen for fremtiden. En slik vekst i både personell og materiell krever en storstilt satsing på eiendom, bygg og anlegg i flere garnisoner. Det er utarbeidet helhetlige planer for alle områdene, som skal øke effektiviteten både med tanke på tid, økonomi og kvalitet i renovering og nye utbyggingsprosjekter. Dette innbefatter også allierte mottak- og treningsområder, som er tett koblet til Hærens garnisoner og avdelinger.

Fremdriften knyttet til økt kapasitet i Hæren og Heimevernet vurderes å være god og i tråd med ambisjonen i langtidsplanen.

4.5 Nytt tiltak – NATO luftoperasjonssenter i Norge

Som ledd i understøttelsen av hovedkvarteret i Norfolk, har NATO forutsatt at det skal etableres et tredje luftoperasjonssenter som driver kommando og kontroll i luftdomenet. NATOs luftoperasjonssentre kalles Combined Air Operations Centre (CAOC). NATO har i dag et CAOC i Uedem i Tyskland og et i Torrejón i Spania. Sammen med disse vil det nye luftoperasjonssenteret i Norge ha ansvar for å planlegge, koordinere, overvåke og støtte luftoperasjoner i fred, krise og krig.

I arbeidet med langtidsplanen ble det redegjort for og gitt tilslutning til at Norge skulle arbeide for et ledelseselement innenfor luftmakt i Norge, til støtte for hovedkvarteret i Norfolk. På dette tidspunktet var ikke den konkrete innretningen eller ambisjonsnivået for hovedkvarterene til støtte for Norfolk etablert i NATO. Det var heller ikke avklart at dette skulle legges til Norge. På NATOs forsvarsministermøte i februar 2025 ble det vedtatt at det skal opprettes et tredje luftoperasjonssenter, og det norske tilbudet om å etablere dette i Norge ble akseptert. NATO vil utrede krav til innretningen av luftoperasjonssenteret og en milepælsplan for etableringen.

For å rekke NATOs krav til initiell operativ evne i tredje kvartal 2025, vil CAOC etableres på midlertidig lokasjon på Forsvarets base Bodø. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Prop. 146 S (2024–2025), en ekstraordinær tilleggsbevilgning på 438 mill. kroner i 2025 slik at etableringen av det midlertidige luftoperasjonssenteret ikke går på bekostning av det planlagte aktivitetsnivået i Forsvaret i 2025 eller andre satsinger i langtidsplanen for forsvarssektoren. Etter en helhetlig vurdering har regjeringen besluttet at Reitan skal tilbys NATO som permanent lokasjon for CAOC i Norge. Det er gjennomført en supplerende kvalitetssikringsanalyse som grunnlag for valget.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde, og gjennom en etablering av CAOC på Reitan vil Norge synliggjøre viktigheten av nordområdene, og legge til rette for et økt fokus og økt tilstedeværelse fra NATO. Reitan er også lokasjonen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), og gjennom etableringen av CAOC vil Bodø-området stadfestes som et knutepunkt for kommando og kontroll av militære operasjoner, for forsvar og for beredskap. Samtidig vil etableringen på Reitan ivareta den nødvendige moderniseringen av FOH. Denne moderniseringen vil prioriteres, og fremskyndes i forhold til forutsetningene i langtidsplanen.