8 Veien videre

Regjeringen har i denne meldingen redegjort for omfanget og innretningen på dagens konsulære tjenester. Som det går frem av meldingen, bruker utenrikstjenesten store ressurser på dette arbeidet, herunder på krisehåndtering, hvor Utenriksdepartementets kapasitet er betydelig styrket de siste årene.

Siden forrige melding til Stortinget på konsulærfeltet i 2011, har det skjedd en rekke utviklingstrekk som gjør det nødvendig å vurdere om nivået og innretningen på den konsulære bistanden er riktig, eller om dette må justeres. Det skyldes blant annet at det finnes flere norske borgere i utlandet, både som resultat av dobbelt statsborgerskap og reise- og bosettingsmønster, at kriseberedskap har blitt mer ressurskrevende og at den digitale utviklingen har åpnet for at oppgaver som tidligere bare kunne løses lokalt, nå kan løses hjemmefra.

Etterspørselen etter konsulære tjenester forventes å øke i årene som kommer. Dette gjelder også for bistand til å forlate kriserammede områder. For å unngå et stadig stigende gap mellom hva norske borgere i utlandet forventer og hva norske myndigheter vil kunne tilby av konsulær bistand, er det avgjørende å skape bredest mulig enighet og forståelse for hvilket nivå bistanden skal legges på og hvem som skal nyte godt av denne.

Regjeringen mener at den konsulære bistanden også i fremtiden må baseres på prinsippene om personlig ansvar og hjelp til selvhjelp. Regjeringen vil legge vekt på at dette starter allerede før reisen, og vil styrke det som kan omtales som forebyggende konsulær bistand. Som et eksempel på dette, har Utenriksdepartementet ved fremleggelsen av denne meldingen endret begrepet reiseråd til reiseadvarsel.

Regjeringen vil etablere en tydeligere sammenheng mellom reiseadvarsler og forventninger til konsulær bistand. Dersom man ignorerer advarsler om å være i et område, og ikke benytter seg av muligheter til å reise ut på egen hånd mens det fortsatt er mulig, kan man ikke forvente å få konsulær bistand eller tilbud om assistert utreise på et senere tidspunkt.

Regjeringen vil fortsatt prioritere bistand til nordmenn på kortere utenlandsopphold fremfor norske borgere som er fast bosatt i utlandet og vil utrede nærmere om det bør oppstilles klarere kriterier for tilknytning til Norge, utover norsk statsborgerskap, for å få tilbud om konsulær bistand, herunder assistert utreise.

Det er behov for tydeligere retningslinjer for i hvilke tilfeller det skal tilbys assistert utreise til utenlandske borgere, hvor det blant annet må tas hensyn til risiko for omgåelse av viktige hensyn i utlendingslovgivningen. Regjeringen vil foreslå retningslinjer for dette etter at denne meldingen har vært debattert av Stortinget.

Konsulært samarbeid med de andre nordiske landene og med EU vil videreutvikles der det anses hensiktsmessig. Dette er særlig aktuelt for krisehåndtering.

Utenrikstjenesten utfører en rekke tjenester for publikum, ofte på vegne av andre norske departementer eller etater. Disse vil effektiviseres og digitaliseres så langt mulig. Eksempler er at ordningen med å godkjenne sjømannsleger kan overlates til Sjøfartdirektoratet, at det ses nærmere på hvordan meldinger om dødsfall kan forenkles og digitaliseres, og at man ser på mer ressursvennlige måter å arrangere valg på utenriksstasjonene.

For å opprettholde kvalitet og sikkerhet i saksbehandlingen ved passutstedelser, og for å utnytte ressursene best mulig, vil det i fremtiden ikke være mulig å søke om ordinært pass på alle ambassader eller generalkonsulater, men de vil fortsatt kunne utstede nødpass. Regjeringen vil på sikt utrede om det er hensiktsmessig å sette ut mottak av søknader om fornyelse av pass til en ekstern leverandør, eller å digitalisere denne oppgaven, slik enkelte andre europeiske land har gjort.

De honorære konsulatene er en del av vår konsulære- og kriseberedskap. Disse er en viktig ressurs, til en lav kostnad. Regjeringen mener at det er behov for en gjennomgang av konsulatvesenet og at tydeligere rammer og avklaring av forventninger for de honorære konsulatenes arbeid vil kunne gi en bedre utnyttelse av ressursene.

Gjennomgangen av dagens konsulære praksis har vist at noe av regelverket på konsulærfeltet er utdatert eller uklart. Det skal være tydelig hva den enkelte nordmann kan forvente av konsulær bistand, og hva utenrikstjenesten skal kunne levere. Utenriksdepartementet har derfor igangsatt et arbeid med å gjennomgå regelverket for å klargjøre de konsulære rammene.

Gjeldende hovedregel om at norske myndigheter dekker egne utgifter til konsulær bistand mens den enkelte selv betaler sine egne kostnader vil bli videreført. Unntak kan gjøres i omfattende og akutte krisesituasjoner. Refusjon for statens utgifter vil bli vurdert i saker der den som får bistand har utvist grov uaktsomhet.

Regjeringen vil legge vekt på å tilby profesjonell og ressursmessig forsvarlig konsulær bistand også i fremtiden.