1 Oppsummering og hovedbudskap
Nordmenn reiser stadig oftere til utlandet. Flere nordmenn enn tidligere har også ett eller flere andre statsborgerskap, og et økende antall norske borgere bosetter seg i andre land. Samtidig er verden blitt mer urolig, og nordmenn blir berørt av krig, pandemier og naturkatastrofer. Alt dette fører til mange og noen ganger komplekse forespørsler om konsulær bistand. Det eksisterer til dels urealistiske forventninger til den hjelpen norske myndigheter kan tilby nordmenn i utlandet.
For å redusere gapet mellom hva norske borgere i utlandet forventer og hva norske myndigheter kan tilby av konsulære tjenester, er det viktig å skape bred enighet om og forståelse for hvilket nivå den konsulære bistanden skal legges på og hvem som skal nyte godt av denne.
Denne meldingen peker på sentrale utviklingstrekk og beskriver omfanget av og innretningen på dagens konsulære arbeid. Meldingen vil drøfte om tjenestenivået er tilpasset det som er realistisk å levere og rimelig å forvente i en globalisert og digitalisert verden, og vil legge føringer for hvordan arbeidet skal utføres i fremtiden.
Til grunn for norske myndigheters bistand til nordmenn i utlandet ligger blant annet prinsippene om personlig ansvar og hjelp til selvhjelp. Prioritet vil også fremover bli gitt til akutte og alvorlige saker der liv og helse står på spill, samt til saker som kan innebære brudd på menneskerettighetene og saker som involverer mindreårige.
Den meste av den konsulære bistanden ytes direkte fra de 82 ambassadene og generalkonsulatene Norge har ute i verden. I tillegg kommer bistanden fra Utenriksdepartementet i Oslo, og fra de om lag 300 honorære konsulatene som Norge har over store deler av verden.
Det eksisterer et velfungerende konsulært samarbeid mellom de nordiske landene, og EU er en viktig partner for konsulær krisehåndtering i utlandet. Norge deltar blant annet aktivt i EUs krisehåndteringsmekanisme Union Civil Protection Mechanism (UCPM).
Meldingen inneholder ikke forslag om omfattende endringer i dagens konsulære tjenestenivå, men slår fast at dagens ordning for passutstedelse på utenriksstasjonene ikke er bærekraftig, og foreslår derfor endringer i dette.
Som en konsekvens av at stadig flere nordmenn har dobbelt statsborgerskap og at flere nordmenn bor i utlandet, foreslår regjeringen at det utredes nærmere hvilken betydning utflytting fra Norge skal ha for tilbudet om konsulær bistand fra norske myndigheter.
Å gi råd og veiledning til nordmenn i utlandet er i kjernen av det konsulære arbeidet. Informasjonsarbeidet bør fungere som en forebyggende form for konsulær bistand. Regjeringen vil styrke dette, og Utenriksdepartementet har ved fremleggelsen av denne meldingen endret begrepet reiseråd til reiseadvarsel.
Utenrikstjenestens utgifter til konsulær bistand dekkes over Utenriksdepartementets driftsbudsjett, mens den enkelte nordmann selv dekker egne kostnader. Unntak kan gjøres i omfattende og akutte krisesituasjoner. Det er videre anledning til å kreve refusjon også for norske myndigheters utgifter i ekstraordinære tilfeller der det foreligger grov uaktsomhet og hvor preventive hensyn veier tungt.
Regjeringen vil legge vekt på å tilby norske borgere profesjonell og ressursmessig forsvarlig konsulær bistand også i fremtiden.