5 Økonomiske og administrative konsekvenser av åpenhetsloven

5.1 Estimerte kostnader før lovens ikrafttredelse

Før åpenhetsloven ble vedtatt, utarbeidet Oslo Economics i samarbeid med KPMG en konsekvensanalyse for å konkretisere og tallfeste økonomiske og administrative konsekvenser som det var ventelig at virksomheter ville oppleve som følge av kravene i åpenhetsloven. Konsekvensanalysen ble gjennomført i løpet av fem uker fra november 2020 til januar 2021, og tok utgangspunkt i Etikkinformasjonsutvalgets forslag til en åpenhetslov. Som følge av at konsekvensutredningen ble gjennomført på kort tid, understreker Oslo Economics i rapporten at det er usikkerhet knyttet til kostnadsestimatene, og at disse følgelig må betraktes som grove estimater. Departementet understreket også i forarbeidene til åpenhetsloven at de økonomiske og administrative konsekvensene for enkelte virksomheter kan overstige kostnadsanslagene.

I konsekvensutredningen fra 2021 ble det estimert årlige gjennomsnittskostnader ut fra virksomhetenes bransjetilhørighet og modenhet. Virksomhetens modenhet knytter seg her til om virksomheten allerede utfører lignende vurderinger og derfor var klare til å oppfylle lovens plikter. Virksomhetenes bransjetilhørighet ble av Oslo Economics vurdert å være enten lavrisiko (for eksempel konsulentselskaper og eiendomsselskaper), eller høyrisiko (for eksempel virksomheter som tilbyr produkter som elektronikk, IT-utstyr, tekstiler). Oslo Economics estimerte årlige gjennomsnittskostnader for mellomstore virksomheter fra ca. 25 000 kroner (virksomheter i lavrisikobransjer) til ca. 170 000 kr (virksomheter i høyrisikobransjer). For store virksomheter var de tilsvarende kostnadene estimert fra ca. 150 000 kroner (virksomheter med stor modenhet) til ca. 1 millioner kroner (virksomheter med liten modenhet).

Basert på konsekvensutredningen fra Oslo Economics, ble det i forarbeidene til åpenhetsloven anslått at de totale økonomiske og administrative konsekvensene for de 8 830 identifiserte virksomhetene som ville bli pålagt plikter gjennom åpenhetsloven, ville utgjøre ca. 700 millioner kroner i oppstartsåret og ca. 630 millioner kroner i det andre året. Disse tallene var avgrenset til de direkte kostnadene for virksomhetene ved å oppfylle pliktene som følger av loven. Det vil si at positive virkninger av åpenhetsloven, for eksempel bedre omdømme, ikke var medberegnet.

5.2 Rapporterte kostnader etter lovens ikrafttredelse

KPMG skriver i sin utredningsrapport fra 2024 at mange virksomheter rapporterer om økt arbeidsbelastning som en utfordring ved loven. I mange tilfeller beskriver virksomhetene at dette henger sammen med begrensede administrative ressurser internt og økt mengde administrative oppgaver. Det er de mellomstore virksomhetene som i størst grad tar opp denne utfordringen.

I spørreundersøkelsen til KPMG ble virksomhetene spurt om hvor ressurskrevende pliktene i åpenhetsloven har vært for dem. Nærmere bestemt ble virksomhetene spurt om hvor mange dagsverk virksomhetene bruker på plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger, plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger og besvare informasjonskrav. I spørreundersøkelsen ble hvert trinn i aktsomhetsvurderingene ansett som en egen plikt, dvs. 6 ulike plikter:

• Trinn 1: Forankringsplikten,
• Trinn 2: Kunnskapsplikten,
• Trinn 3: Tiltaksplikten,
• Trinn 4: Oppfølgingsplikten,
• Trinn 5: Kommunikasjonsplikten,
• Trinn 6: Gjenopprettingsplikten.

De fleste virksomhetene oppgir at de bruker 1-20 dagsverk per år på hver av pliktene. Et fåtall av virksomhetene mener gjennomføringen krever mer enn 20 dagsverk. Dersom man tolker svarene dithen av de fleste virksomhetene bruker 1-20 dagsverk per plikt, innebærer dette, ifølge KPMG opp mot 70 % av et årsverk sammenlagt på alle pliktene. Det er en korrelasjon mellom virksomhetsstørrelse og hvor mye tid virksomhetene mener åpenhetslovens plikter krever av dem. Det betyr at jo større virksomheten er, jo mer tid bruker de på å oppfylle pliktene etter åpenhetsloven.

KPMGs spørreundersøkelse viser at kunnskapsplikten og redegjørelsesplikten er de pliktene virksomhetene mener er mest ressurskrevende. Virksomhetene oppgir at de bruker minst tid på gjenopprettingsplikten.

Data fra spørreundersøkelsen gir et anslag på hvor mye tid virksomhetene bruker på de ulike pliktene i åpenhetsloven. Basert på dette datagrunnlaget har KPMG beregnet kostnadene for virksomhetene med å etterleve åpenhetsloven. Med enkelte unntak er hovedinntrykket at store virksomheter har høyest utgifter og i mange tilfeller er kostnadene oppgitt å være høyere enn 1 million kroner per år. Mellomstore og mindre virksomheter oppgir et mer moderat kostnadsnivå, ifølge KPMG. Likevel er kostnadene i snitt høyere enn gjennomsnittsanslagene i konsekvensutredningen fra Oslo Economics. KPMG skriver at basert på kostnadsanslag estimert ut fra virksomhetenes oppgitte tidsbruk i spørreundersøkelsen i KPMGs utredning, foreligger det indikasjoner på at kostnadene har blitt anslagsvis tre ganger så høye som estimert i konsekvensutredningen fra Oslo Economics. KPMG presiserer at også dette er grove estimater.

KPMG peker i utredningsrapporten på at det på tidspunktet konsekvensutredningen til Oslo Economics ble utarbeidet, forelå begrenset tilgjengelig informasjon om virksomhetenes modenhetsnivå innen aktsomhetsvurderinger, og bærekraft generelt. Det ble derfor forutsatt et noe høyere modenhetsnivå enn det som reelt sett kan ha vært tilfellet, blant annet med bakgrunn i det virksomhetene selv beskrev i sine bærekraftsrapporter, samt i offentliggjorte forpliktelser og retningslinjer. KPMG skriver samtidig at selv om kostnadene forbundet med åpenhetsloven er høyere enn estimert i konsekvensutredningen, virker byrden som pålegges virksomhetene i åpenhetsloven foreløpig relativt beskjeden sammenlignet med andre regelverk, som for eksempel hvitvaskings- og personvernregelverkene. KPMG viser til at det eksempelvis ikke er krav om dedikerte ressurser i åpenhetsloven, slik det er knyttet til verneombud, personvernombud eller lignende etter annet regelverk. KPMG har i liten grad observert at virksomhetene har økt intern bemanning/kapasitet for å etterleve lovkravene, men snarere dedikert eksisterende ressurser til dette arbeidet.

Departementet registrerer at KPMGs undersøkelse indikerer at kostnadsanslagene som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av forslaget til en åpenhetslov var noe lave. Samtidig understreker KPMG at de nye beregningene også er grove estimater. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om merkostnadene virksomhetene opplever som en direkte følge av åpenhetsloven. Mange store virksomheter har eksempelvis i lang tid jobbet med aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter og arbeidsforhold, og kostnadsanslagene til KPMG sier ikke noe om hvilke kostnader disse virksomhetene ville brukt på dette arbeidet uavhengig av åpenhetsloven. Regjeringen forventer videre at virksomhetene kjenner til og følger OECDs retningslinjer. Etterlevelsen av åpenhetslovens plikter vil til en viss grad sammenfalle med dette arbeidet.