1 Innledning

1.1 Dagens åpenhetslov

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) trådte i kraft 1. juli 2022.

Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. I tillegg skal loven sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser på disse områdene.

Åpenhetsloven er en del av en internasjonal utvikling av regelverk rundt temaet ansvarlig næringsliv, og bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv (OECDs retninglinjer) og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). OECDs retningslinjer er internasjonalt anerkjente ikke-rettslige anbefalinger om ansvarlig næringsvirksomhet innen menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, antikorrupsjon og åpenhet. Et sentralt element i OECDs retningslinjer er at selskapene skal gjøre aktsomhetsvurderinger for å unngå og håndtere negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. UNGP gir anbefalinger både til stater og næringslivsaktører om hvordan de skal beskytte og respektere menneskerettigheter.

Åpenhetsloven gjelder for større norske virksomheter, uavhengig av om de tilbyr varer og tjenester i Norge eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk lovgivning. Ved vedtakelsen av åpenhetsloven ble det anslått at loven ville omfatte om lag 9 000 virksomheter.

Åpenhetsloven pålegger virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer. Aktsomhetsvurderingene skal gjennomføres regelmessig og virksomhetene har en plikt til å offentlig redegjøre for sine aktsomhetsvurderinger. Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettside og oppdateres innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer.

Åpenhetsloven pålegger også virksomheter ved skriftlige forespørsler å gi informasjon om virksomhetens aktsomhetsvurderinger. Et informasjonskrav kan både omfatte generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. Et informasjonskrav skal som utgangspunkt besvares innen tre uker.

Forbrukertilsynet veileder om og fører tilsyn med åpenhetsloven. For å sikre at pliktene i åpenhetsloven overholdes, kan Forbrukertilsynet fatte vedtak om forbud og påbud. De kan også fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre at vedtakene etterleves. Ved gjentatte brudd på redegjørelsesplikten eller informasjonsplikten, kan Forbrukertilsynet også fatte vedtak om overtredelsesgebyr. Markedsrådet behandler klager på Forbrukertilsynets vedtak.

1.2 Bakgrunnen for evalueringen

1.2.1 Åpenhetsloven var en ny type lov

Da åpenhetsloven ble vedtatt i 2021, representerte den noe nytt, både for virksomhetene og for forbrukere og sivilsamfunn ved å lovfeste internasjonale prinsipper og retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Mens enkelte større virksomheter hadde jobbet med ansvarlig næringsliv i lang tid og opparbeidet seg erfaring med å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, var dette arbeidet nytt for mange virksomheter da loven ble innført.

I forarbeidene til åpenhetsloven (Prop. 150 L (2021–2022)) varslet Barne- og familiedepartementet at loven skulle evalueres etter at den hadde virket en periode. Formålet med evalueringen er blant annet å vurdere

• effekten av loven,
• om mindre virksomheter også skal inkluderes som pliktsubjekter,
• om lovens saklige virkeområde skal utvides til å gjelde miljøpåvirkning og eventuelt andre områder som omfattes av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv, og
• om det bør innføres en plikt for virksomheter til å offentliggjøre informasjon om produksjonssted.

Evalueringen av åpenhetsloven skal også gjennomføres i lys av EUs aktsomhetsdirektiv og annet relevant EU-regelverk som har blitt vedtatt etter lovens ikrafttredelse 1. juli 2022.

1.2.2 EUs aktsomhetsdirektiv

EUs aktsomhetsdirektiv (Directive (EU) 2024/1760 on Corporate Sustainability Due Diligence – CSDDD) ble formelt vedtatt gjennom avstemning i EUs ministermøte 24. mai 2024.

Direktivet pålegger større virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøpåvirkning, både i egen virksomhet, i virksomhetens leverandørkjede og i nærmere angitte fremtidige ledd i verdikjeden («chain of activities»). I motsetning til den norske åpenhetsloven, gjelder direktivet kun de største selskapene, det vil si selskaper med en global nettoomsetning på mer enn 450 millioner EUR og mer enn 1000 ansatte. Per i dag antas at om lag 100 norske virksomheter vil omfattes av regelverket.

Den 26. februar 2025 la EU-kommisjonen frem et lovforslag (Omnibus-forslag COM/2025/81) om forenklinger i bærekraftsregelverket for næringslivet, blant annet i direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsdirektivet (CSDDD). Hensikten med de foreslåtte endringene er ifølge EU-kommisjonen å redusere de samlede administrative byrdene på næringslivet og å styrke europeiske selskapers konkurransekraft i et utfordrende geopolitisk landskap som har endret seg siden vedtagelsen av direktivene som foreslås endret.

En del av omnibus-pakken, det såkalte «stopp-klokken-direktivet» (direktiv (EU) 2025/794), er vedtatt og trådte i kraft 17. april 2025. Direktivet går i korte trekk ut på å utsette ikrafttredelsen av krav i CSRD med to år for bestemte foretak, og å utsette gjennomføringsfristen for aktsomhetsdirektivet med ett år.

Det forventes endringer i aktsomhetsdirektivet som følge av omnibus-prosessen. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvilke endringer som vil bli endelig vedtatt. Omnibus-forslagene omtales ikke ytterligere i denne evalueringsrapporten.

1.3 Generelt om gjennomføringen av evalueringen og avgrensninger

Det er i utgangspunktet tidlig å evaluere en lov allerede to år etter at den trådte i kraft. Bakgrunnen for at departementet i 2024 likevel startet arbeidet med å evaluere åpenhetsloven, har sammenheng med den internasjonale regelverksutviklingen når det gjelder næringslivets samfunnsansvar. Ettersom åpenhetsloven er en særnorsk lov, er det særlig nødvendig å vurdere hvordan loven har virket i forkant av arbeidet med å implementere aktsomhetsdirektivet, se pkt 1.2. Denne evalueringsrapporten vil inngå som kunnskapsgrunnlag for eventuelle forslag om endringer i åpenhetsloven.

I forbindelse med evalueringen er det etablert en interdepartemental arbeidsgruppe bestående av representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), Finansdepartementet (FIN), Klima- og miljødepartementet (KLD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Utenriksdepartementet (UD) og Forbrukertilsynet. Arbeidsgruppen ledes av Barne- og familiedepartementet (BFD).

I 2024 innhentet Barne- og familiedepartementet mer kunnskap om hvordan åpenhetsloven har virket så langt. KPMG og Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met (SIFO) har gjennomført utredningsoppdrag om åpenhetsloven på oppdrag fra departementet. I tillegg ble det avholdt et større innspillsmøte om åpenhetsloven 5. november 2024. Aktører har også hatt mulighet til å sende inn skriftlige innspill til evalueringen. Se nærmere omtale av kunnskapsgrunnlaget i punkt 2.

Formålet med denne evalueringsrapporten er å beskrive hvordan virksomheter, sivilsamfunn og andre interessenter opplever at loven har fungert hittil. Departementet vil under beskrivelsen av de enkelte funnene knytte noen overordnede bemerkninger til disse. Evalueringsrapporten vil ikke dekke alle problemstillinger som har kommet frem i evalueringsarbeidet. Det er heller ikke gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av hvordan regelverket fungerer.

Dersom det skal gjøres endringer i åpenhetsloven, vil disse vurderes i et høringsnotat og sendes på offentlig høring.