Del 5 Vigselsrett

Registrerte tros- og livssynssamfunn kan gis vigselsrett. For å få innvilget vigselsrett, må tros- eller livssynssamfunnet:

1. Først søke Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) om godkjenning av vigselsritualet sitt.
2. Når Bufdir har godkjent vigselsritualet, må det søke statsforvalteren om godkjenning av én eller flere vigslere, det vil si personen(e) som kan foreta vigslene.

Forskrift om vigselsrett i tros- og livssynssamfunn §§ 1 og 2

Registrerte tros- og livssynssamfunn med godkjent vigselsritual kan søke om vigselsrett for ett eller flere medlemmer. En søknad om vigselsrett skal sendes til statsforvalteren ved bruk av den særskilte digitale løsningen for tros- og livssynssamfunn. Departementet kan tillate at søknader fremmes på annen måte.

Tros- eller livssynssamfunnet skal selv utpeke hvem de vil søke om vigselsrett for. Vedkommende må være medlem av tros- eller livssynssamfunnet, mellom 23 og 75 år, bosatt i Norge og kan ikke samtidig være vigsler i et annet tros- eller livssynssamfunn. Vigsleren må i tillegg ha tilstrekkelig kjennskap til det norske samfunnet og tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å kunne utføre sine oppgaver etter ekteskapsloven. Den som skal være vigsler, må avgi en erklæring om at tjenesten som vigsler vil bli utført i samsvar med reglene fastsatt i ekteskapsloven eller med hjemmel i den.

Statsforvalteren kan nekte å godkjenne medlemmet som vigsler dersom det vil virke åpenbart støtende eller det er i strid med offentlige interesser å tildele medlemmet vigselsrett, eller dersom tros- eller livssynssamfunnet allerede har mange nok vigslere .

Vigselsretten opphører hvis tros- eller livssynssamfunnet oppløses eller fratas registreringen etter trossamfunnsloven § 4. Videre trekkes den tilbake dersom vigsleren er uønsket som vigsler av tros- eller livssynssamfunnet, vigsler selv ønsker å fratre eller ikke lenger er medlem i tros- eller livssynssamfunnet.

Vigselsretten kan også trekkes tilbake hvis vigsleren forsømmer sine plikter etter ekteskapsloven.

Godkjenning av vigselsritual

For at samfunnet skal kunne gjennomføre vigsler er det en forutsetning at vigselsritualet tros- eller livssynssamfunnet benytter, er godkjent av Bufdir.

Vigselsritualer som strider mot norsk lov eller alminnelige likestillingsprinsipper, for eksempel ritualer med medgift, blir ikke godkjent. (Det er tillatt å gjengi direkte sitater fra religiøse verker selv om disse sitatene kan stride mot alminnelige likestillingsprinsipper.) Det er også et godkjenningsvilkår at det er de samme spørsmålene som blir stilt til begge brudefolkene. For at Bufdir skal kunne vurdere om vigselsritualet inneholder elementer som strider mot norsk lov eller alminnelige likestillingsprinsipper, må samfunnet sende inn hele ritualet for godkjenning.

For å søke om godkjenning av vigselsritualet må samfunnet sende følgende dokumenter til Bufdir:

• En kortfattet søknad om at samfunnet ønsker godkjenning av vigselsritual (det finnes per dags dato ikke et eget søknadsskjema).
• Vigselsritualet samfunnet ønsker å få godkjent (hele ritualet må sendes inn).
• Dokumentasjon på at tros- eller livssynssamfunnet er registrert hos statsforvalteren, det vil si en kopi av statsforvalterens vedtak om godkjenning av søknad om registrering av tros- eller livssynssamfunn.

Søknaden kan sendes i e-post til postmottak@bufdir.no .

Har samfunnet spørsmål om godkjenning av vigselsritualet, kan det kontakte Bufdir på telefon: 46 61 69 30.

Når vigselsritualet har blitt godkjent, kan tros- eller livssynssamfunnet søke om at ett eller flere medlemmer får vigselsrett. Ingen i samfunnet kan foreta vigsler etter ekteskapsloven før det har fått godkjent minst én vigsler.

Godkjenning av vigslere

Etter at vigselsritualet har blitt godkjent, skal tros- eller livssynssamfunnet søke om godkjenning av én eller flere vigslere. Med vigsler menes en person som har vigselsrett, det vil si rett til å foreta vigsler/ekteskapsinngåelser etter ekteskapsloven. Det er bare de medlemmer som statsforvalteren har godkjent som vigsler, som kan foreta vigsler. For å kunne bli godkjent som vigsler må personen

• være medlem i tros- eller livssynssamfunnet
• være mellom 23 og 75 år gammel
• være bosatt i Norge
• ikke samtidig være vigsler i et annet tros- eller livssynssamfunn
• ha tilstrekkelig kjennskap til det norske samfunnet og tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å kunne utføre vigslerens oppgaver etter ekteskapsloven
• avgi en erklæring om at tjenesten som vigsler vil bli utført i samsvar med reglene fastsatt i ekteskapsloven eller med hjemmel i den

Personen må oppfylle alle kravene for å bli godkjent som vigsler.

Søknad om godkjenning av vigsler skal sendes inn ved bruk av den digitale løsningen for tros- og livssynssamfunn . Et medlem som har godkjent rolletilgang til løsningen, kan søke om godkjenning, enten på vegne av seg selv eller et annet medlem i tros- eller livssynssamfunnet.

Den som skal godkjennes som vigsler, må fylle ut skjemaet «Erklæring fra den som skal være vigsler i et tros- eller livssynssamfunn». Erklæringen lastes opp som et vedlegg til søknaden. Skjemaet finnes her: Skjemablanketter – regjeringen.no .

Antall vigslere

Tros- og livssynssamfunnene kan søke om vigselsrett for ett eller flere medlemmer. Det er i utgangspunktet ingen begrensning i hvor mange vigslere et samfunn kan ha, men statsforvalteren kan nekte å godkjenne et medlem som vigsler dersom samfunnet allerede har mange nok vigslere. Antallet vigslere bør stå i et rimelig forhold til tros- eller livssynssamfunnets behov for vigslere. Typisk vil tros- eller livssynssamfunnets størrelse (antall medlemmer), oppbygging (antall menigheter, lokallag etc.) og utbredelse (hvor i Norge det bor medlemmer) være av betydning i vurderingen av hvor mange vigslere som bør godkjennes.

Alderskravet

Vigselsretten slettes automatisk når vigsler fyller 75 år. Statsforvalteren kan etter søknad fra tros- eller livssynssamfunnet og en konkret vurdering dispensere fra alderskravet for inntil ett år om gangen. En søknad om dispensasjon fra alderskravet skal sendes til statsforvalteren senest tre måneder før vigsleren fyller 75 år. Sendes søknaden inn etter denne fristen, kan den bli avvist.

Et samfunn som allerede har fått dispensasjon fra alderskravet for en vigsler, kan søke om ny dispensasjon for vedkommende. Denne søknaden må sendes inn senest tre måneder før den ett-årige dispensasjonsperioden går ut. Hvis samfunnet ikke overholder fristen, kan søknaden bli avvist.

Søknad om dispensasjon sendes gjennom den særskilte digitale løsningen for tros- og livssynssamfunn.

Melding til statsforvalter om vigslers fratreden mv.

Tros- eller livssynssamfunnet skal gi melding til statsforvalteren når vigsleren

1. er uønsket som vigsler av tros- eller livssynssamfunnet
2. selv ønsker å fratre som vigsler
3. ikke lenger er medlem i tros- eller livssynssamfunnet.

Meldingen skal gis ved at samfunnet fyller ut en skjemablankett som ligger på departementets nettsider og sender denne inn ved bruk av den digitale løsningen. Statsforvalteren vil da, uten unødig opphold, trekke tilbake vigselsretten.

Skjemablanketten «Melding om vigsler i tros- og livssynssamfunn» kan lastes ned herfra: Skjemablanketter – regjeringen.no

Hvor kan vigsler foreta vigsler?

Etter trossamfunnsloven og ekteskapsloven kan vigsleren foreta vigsler over hele landet, men ikke i utlandet.

Tros- eller livssynssamfunnet kan selv avgjøre at den enkelte vigsler bare skal utøve vigselsretten på et bestemt sted eller innen en avgrenset del av landet, for eksempel i én eller flere kommuner. Ekteskapet vil ikke være ugyldig hvis vigselen fant sted utenfor området tros- eller livssynssamfunnet eventuelt har bestemt at vigsleren skal vie innenfor.

Regler om vigsel

Vigsler utfører en offentligrettslig handling og må følge ekteskapslovens regler om vigsel. Nedenfor gjennomgås disse reglene.

Tros- og livssynssamfunn i Norge har ikke adgang til å utføre vigsel etter et annet lands lovgiving. Reglene for ekteskap, separasjon og skilsmisse i Norge gjelder uavhengig av brudeparets tros- og livssynsmessige tilhørighet. Samfunn med vigselsrett har ansvar for at de som gifter seg, kjenner til at de er viet i henhold til norsk ekteskapslovgivning.

Før vigselen

Før vigselen skal vigsler ha mottatt en prøvingsattest fra folkeregistermyndigheten. Attesten viser at folkeregistermyndigheten har kontrollert at partene som skal inngå ekteskap, oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Prøvingen foregår på bakgrunn av partenes egenerklæringer, forlovererklæringer, folkeregistermyndighetens opplysninger og annen aktuell dokumentasjon.

En prøvingsattest fra folkeregistermyndigheten er gyldig i fire måneder fra den er utstedt. Vigsler kan ikke vie dersom det ikke finnes gyldig prøvingsattest på vigselstidspunktet. Et ekteskap er ugyldig dersom det inngås uten gyldig prøvingsattest. Søknad om prøvingsattest sendes av brudefolkene i et elektronisk søknadsskjema som finnes her:

https://www.skatteetaten.no/skjema/provingsattest/

Det elektroniske søknadsskjemaet omfatter både egenerklæring og forlovererklæring. På nettsiden finnes også informasjon om attestsøknad på papir.

Selv om vigsleren har mottatt en gyldig prøvingsattest fra folkeregistermyndigheten, har vigsleren likevel en plikt til å påse at vilkårene for å inngå ekteskap er oppfylt. Mener vigsleren at folkeregisterets prøving er feil, skal ikke vigsleren vie partene. Er vigsleren i tvil om hvorvidt vilkårene for å inngå ekteskap er oppfylt, kan vigsleren utsette vigselen til paret har skaffet bevis for at de oppfyller vilkårene.

Hvis vigsleren for eksempel har kjennskap til at et ekteskap ikke er etter begge parters frie vilje, har vigsleren plikt til ikke å vie partene. Dersom det likevel blir gjort, kan vigsleren etter straffeloven straffes for medvirkning til tvangsekteskap.

Dersom en eller begge parter som skal gifte seg er utenlandske statsborgere og ikke fast bosatt i Norge, må han eller hun legge fram en ekteskapsattest for vigsler som dokumenterer at det ikke er noe til hinder for at hun eller han inngår ekteskap i Norge og har lovlig opphold i Norge.

Før vigselen er det viktig at brudefolkene legitimerer seg for å vise at de er personene som det er foretatt prøving for. Pass, nasjonalt ID-kort, førerkort og bankkort med bilde kan legges fram som legitimasjon.

Vigselen

Vigsler er pålagt å bruke vigselsritualet som tros- eller livssynssamfunnet har fått godkjent av Bufdir.

Ekteskapsloven § 11 har regler for hvordan ekteskapet skal inngås:

• Partene som skal gifte seg, må møte personlig og samtidig for en vigsler.
• Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å gifte seg med hverandre.
• Vigsler erklærer deretter at de er gift.
• Minst to vitner over 18 år skal være til stede under vigselen.

Hvis denne fremgangsmåten ikke er fulgt, anses ikke ekteskapet som inngått, og er ugyldig. Det betyr for eksempel at ekteskap inngått ved stedfortreder eller per telefon, ikke er gyldige.

Et ekteskap vil også være ugyldig dersom den som foretar vigselen, ikke har vigselsrett.

Når kan vigsler nekte å vie et par?

I ekteskapsloven § 13 er det regler om når en vigsler kan nekte å vie et par som oppfyller ekteskapslovens vilkår for å inngå ekteskap.

Vigslere i tros- og livssynssamfunn kan nekte å foreta vigsel dersom

• en av brudefolkene ikke er medlem av tros- eller livssynssamfunnet, eller
• ingen av dem tilhører vigslers menighet, lokallag eller tilsvarende enhet i tros- eller livssynssamfunnet.

Vigslere i trossamfunn kan i tillegg nekte å foreta vigsel dersom

• en av brudefolkene er skilt, og den tidligere ektefellen lever, eller
• brudefolkene er av samme kjønn.

Vigsleren skal praktisere nektingsgrunnene på en slik måte at kvinner og menn likebehandles. Det betyr for eksempel at et par der kun mannen tilhører vigslerens tros- eller livssynssamfunn, ikke skal behandles annerledes enn et par der det kun er kvinnen som tilhører vigslerens samfunn. Vigslere som forskjellsbehandler kvinner og menn, begår en tjenesteforsømmelse og kan bli fratatt vigselsretten av statsforvalteren.

Kan tros- eller livssynssamfunnet holdes ansvarlig for vigslerens forskjellsbehandling, for eksempel dersom ledelsen har instruert vigsleren eller forskjellsbehandlingen er nedfelt i samfunnets interne regler, vil det kunne føre til at samfunnet nektes tilskudd fordi det har brutt et lovbestemt diskrimineringsforbud, se omtale av grunnlagene for å nekte tilskudd ovenfor i del 4.

Etter vigselen

Etter vigselen har vigsler følgende oppgaver:

• Meldingsdelen på blanketten «Prøvingsattest/ melding om vigsel/vigselsbok» (Q-0309), skal fylles ut.
• Vigselsmeldingen skal sendes i bekreftet kopi til folkeregistermyndigheten innen tre dager.
• Originalversjon av blanketten utgjør tros- eller livssynssamfunnets dokumentasjon på vigselshandlingen og beholdes av vigsler. Dette utgjør vigselsboken som vigsler har ansvar for å føre og oppbevare. I praksis bør vigselsboken oppbevares i tros- eller livssynssamfunnets arkiv, og ikke privat av vigsler.
• En bekreftet kopi av meldingen gis til brudefolkene. Den utgjør en midlertidig vigselsattest. Folkeregisteret sender deretter en digital «Bekreftelse på registrering av inngått ekteskap». Bekreftelsen sendes til brudefolkene i Altinn. Personer som har reservert seg mot digital kommunikasjon vil motta den samme bekreftelsen i posten. Attesten kan fås i norsk eller flerspråklig versjon.
• Ved behov kan brudefolkene bestille kopi av vigselsattesten med signatur og stempel. Kopien bestilles fra folkeregistemyndigheten her: Vigselsattest – Skatteetaten .
• Dersom attesten skal brukes i utlandet, kan brudefolkene sende den til statsforvalteren for apostille eller til Utenriksdepartementet for legalisering. Les mer om dette på skatteetaten.no.

Rundskriv og brosjyrer om inngåelse av ekteskap

Rundskriv 30/2021 Ekteskapsloven del 1 Inngåelse og oppløsning av ekteskap:

https://www2.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/bufdir/rundskriv_30_2021_ekteskapsloven_del_1_inngaelse_og_opplosning_av_ekteskap.pdf

På denne siden finnes det informasjon om ekteskap inngått i utlandet:

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/ekteskap-og-samliv/mer-informasjon-om-ekteskap/id672620/

Tvangsekteskap

Tvangsekteskap er en ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press. Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner og kan i praksis også innebære at den enkelte ikke har mulighet til å bryte en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier.

Tvangsekteskap kan ha ulike forløp. Noen unge kan bli utsatt for tvangsekteskap etter lengre tid med økende negativ sosial kontroll (se omtale i kap. 7). Andre opplever å bli tvangsgiftet uten å ha vært utsatt for negativ sosial kontroll under oppveksten. Tvangsekteskap gjennomføres både i Norge og i utlandet, men de fleste tvangsekteskap skjer under ferieopphold i utlandet. Det er vanskelig for norske myndigheter å hjelpe utsatte personer som befinner seg i utlandet.

Personer med utviklingshemming kan være spesielt utsatt for negativ sosial kontroll, vold og overgrep. Risikoen er ekstra stor i situasjoner der de er avhengige av andres hjelp i hverdagen og det kan være vanskelig å motsette seg andres ønsker. Personer med utviklingshemming kan ha vansker med å forstå hva et ekteskap innebærer. I flere tilfeller har kommende ektefeller ikke kjennskap til utviklingshemmingen. Det kan i praksis være et tvangsekteskap for begge parter.

Retten til selv å velge ektefelle er nedfelt i internasjonale konvensjoner. Å tvinge noen til å inngå ekteskap er forbudt ved norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Familiers tradisjon for eller ønske om å velge ektefelle for familiemedlemmer, går ikke foran den selvstendige rett den enkelte har til selv å velge ektefelle. Det er viktig at tros- eller livssynssamfunnet er oppmerksom på at tvangsekteskap er forbudt og straffbart i Norge. De som tvinger, eller forsøker å tvinge andre til å gifte seg, kan straffes med fengsel inntil 6 år, se straffeloven § 253. Det samme gjelder for personer som medvirker til tvangsekteskap.

Det er også viktig at tros- eller livssynssamfunnet og vigsleren er oppmerksom på at dersom foreldre inngår en avtale om at deres barn i framtiden skal inngå ekteskap, så vil ikke en slik avtale være bindende etter norsk lov. En forlovelse er generelt ikke bindende etter norsk lov.

Hvis noen er tvunget til å inngå ekteskap, kan de det gjelder reise sak for domstolen for å få ekteskapet kjent ugyldig eller få skilsmisse uten forutgående separasjon eller samlivsbrudd.

Det finnes ulike rådgivningstjenester og hjelpetiltak om hvordan avverge tvangsekteskap. For linker og adresser, se heftets vedlegg 1. Det finnes også informasjon på nettsiden:

https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/kunnskapsoversikt/negativ-sosial-kontroll-og-tvangsekteskap/

Arrangerte ekteskap

Enkelte minoritetsgrupper fortsetter tradisjonen med å arrangere ekteskap for sine barn eller andre familiemedlemmer etter at de kommer til Norge. Arrangerte ekteskap er ikke i strid med norsk lov eller internasjonale konvensjoner. Det som strider mot norsk lov og internasjonale konvensjoner, er å bruke fysisk eller psykisk tvang for å få den ene eller begge parter til å inngå ekteskap mot sin vilje.

Det kan være uklare grenser mellom å arrangere ekteskap og å bruke tvang. Tros- eller livssynssamfunn der arrangerte ekteskap er vanlig blant medlemmene, oppfordres derfor til å formidle norsk og internasjonal lovgivning om tvangsekteskap til sine medlemmer.

Søskenbarnekteskap

Det er forbudt i Norge å inngå ekteskap mellom søskenbarn (fetter og kusine).

På helsenorge.no er det mulig å lese mer om risikoen ved å få barn når foreldrene er i slekt: https://helsenorge.no/gravid/barn-nar-foreldrene-er-i-slekt

Polygami

Det er ulovlig i Norge å være gift med to eller flere personer samtidig.