Del 4 Rapportering og regnskap

Årsrapport

Hvert år skal registrerte tros- og livssynssamfunn rapportere om sin virksomhet til statsforvalteren. Hovedformålet med rapporteringen er å gi grunnlag for å fastslå at vilkårene for registrering fortsatt er oppfylt. Gjennom rapporteringen skal tros- eller livssynssamfunnet blant annet vise at det driver sin virksomhet som tros- eller livssynssamfunn, og at tilskuddet brukes til tros- eller livssynsmessige formål.

Årsrapporten sendes til statsforvalteren via den digitale løsningen for tros- og livssynssamfunn .

Samfunnet skal fylle ut årsrapportskjemaet som finnes i løsningen, og sende dette inn.

Samfunnet vil motta en kvittering for innsendt årsrapport til de e-postadressene som er registrert i den digitale løsningen.

Fristen for å sende inn årsrapporten er 10. april . Trenger tros- eller livssynssamfunnet mer tid, kan det søke statsforvalteren om utsatt frist.

Trossamfunnsloven § 7 og trossamfunnsforskriften § 15

Årsrapporten skal inneholde en kort omtale av aktivitetene, arbeidet og tilbudene tros- eller livssynssamfunnet driver. Dette innebærer:

• Skriv kort om tros- eller livssynsaktivitetene samfunnet driver
• Hvilke aktiviteter og tilbud for barn og unge har tros- eller livssynssamfunnet og hva innebærer disse (i korte trekk)?
• Tilbyr samfunnet undervisning eller andre trosopplæringstilbud?
• Beskriv i så tilfelle omfanget av undervisningstilbudet, innholdet i undervisningen og hvilken form undervisningen har.
• Tilbyr samfunnet andre aktiviteter for barn og unge?
• Hva bruker tros- eller livssynssamfunnet statstilskuddet til?
• Forklar kort hvordan disse kostnadene i regnskapet er knyttet til tros- eller livssynsaktivitetene som samfunnet driver
• Medlemstallet per 1. januar i inneværende år
• Oppgi antallet vigsler utført etter ekteskapsloven i løpet av året

Uregistrerte tros- og livssynssamfunn er ikke pålagt å sende inn årsrapport. Rapporten skal sendes inn for første gang i året etter at samfunnets registreringssøknad ble godkjent. Et samfunn som fikk godkjent sin registreringssøknad i 2022, var altså forpliktet til å sende inn årsrapport for første gang i 2023. Blir samfunnet senere fratatt registreringen, vil det ikke lenger være pålagt å sende inn årsrapport.

I årsrapportskjemaet skal samfunnet gi korte og konsise svar. Omtalen må imidlertid være såpass omfattende at det kommer frem hva tilskuddet er brukt til. Dersom tros- eller livssynssamfunnet eksempelvis har tildelt en annen organisasjon/gruppe ansvar for undervisning av barn og unge, er det ikke tilstrekkelig kun å vise til dette. Det må samtidig gjøres rede for omfang, innhold og form på undervisningen. Det er heller ikke tilstrekkelig kun å vise til omtale av virksomheten i tidligere årsrapporter.

I årsrapporten skal tros- og livssynssamfunnene også redegjøre for:

• Hvordan likestillingen mellom kjønnene er i tros- eller livssynssamfunnet.
• Kjønnsfordelingen i samfunnets styrende organer skal nevnes særskilt. Fordelingen kan oppgis i antallet eller andelen menn og kvinner, for eksempel:
• I styret er det 5 menn og 4 kvinner
• I styret er det 60 % menn og 40 % kvinner
• Samfunn som har flere lokale og/eller regionale underledd, for eksempel flere menigheter eller lokallag, behøver ikke opplyse om kjønnsfordelingen i hvert underledd. Det holder å oppgi hvor mange prosent kvinner og menn det er i underleddenes styrende organer til sammen.
• Tiltak tros- eller livssynssamfunnet har iverksatt og planlegger iverksatt for å fremme kjønnslikestilling.
• Her pålegges samfunnene å rapportere om eventuelle planlagte og/eller iverksatte tiltak, men ikke å innføre eller gjennomføre slike tiltak. Tilstanden som samfunnene beskriver, vil imidlertid gi samfunnene et faktagrunnlag for å kunne iverksette slike målrettede tiltak.
• Hvis tros- eller livssynssamfunnet forskjellsbehandler medlemmer og/eller andre når det gjelder tilgang til aktiviteter, styrende organer, verv eller stillinger, på grunn av deres kjønn, seksuelle orientering, etnisitet eller et av de andre grunnlagene nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven § 6, skal det beskrives kort hva forskjellsbehandlingen går ut på.
• Samfunnet skal opplyse om hvilke aktiviteter, verv eller stillinger som omfattes av forskjellsbehandlingen, og hvem som forskjellsbehandles negativt (ikke får tilgang til aktiviteten, vervet eller stillingen), for eksempel kvinner og/eller homofile.
• Med forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av ett eller flere forhold nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven § 6, for eksempel at et styre kun kan ha mannlige medlemmer.
• Det kreves ikke at samfunnet begrunner forskjellsbehandlingen nærmere i rapporteringen, men statsforvalteren kan be om det.
• Samfunnet skal opplyse om forskjellsbehandlingen selv om den er lovlig. Forskjellsbehandling er lovlig hvis den har en religiøs eller livssynsmessig begrunnelse (har et saklig formål), er nødvendig for tros- eller livssynsutøvelsen (nødvendig for å oppnå formålet), og står i et rimelig forhold til virkningen for den eller de som forskjellsbehandles (ikke er uforholdsmessig).
• Har tros- eller livssynssamfunnet aktiviteter hvor kvinner og menn eller jenter og gutter må oppholde seg hver for seg, eller tilbud som kun er rettet mot en befolkningsgruppe eller ett kjønn, skal det kort beskrive disse aktivitetene/tilbudene.

Formålet med plikten til å redegjøre for tilstand og tiltak når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten er å avdekke utilsiktede og uønskede forskjeller mellom kvinner og menn, og informasjonen skal fungere som et redskap for å vurdere nye likestillingstiltak i samfunnet. Det er per i dag kun et rapporteringskrav , og ikke et krav om faktisk likestilling . Et samfunn som praktiserer lovlig forskjellsbehandling av kvinner og menn, vil ikke bli nektet statstilskudd på grunn av manglende kjønnslikestilling. Samfunn som bryter lovbestemte forbud mot diskriminering på grunn av kjønn, kan imidlertid risikere at tilskudd nektes eller avkortes etter trossamfunnsloven § 6 første ledd. Det følger av trossamfunnsloven § 4 tredje ledd at slike samfunn også kan bli nektet eller fratatt registrering.

Statsforvalteren kan kreve rapportering om særskilte forhold i tillegg til den årlige rapporten.

Trossamfunnsloven § 7 og trossamfunnsforskriften § 16

Statsforvalteren kan i tillegg kreve rapportering om særskilte forhold. Med særskilte forhold menes i stort forhold som kan være relevante i vurderingen av om det er grunnlag for å nekte tilskudd. Slike særskilte forhold kan være:

1. konkrete forhold som er relevante for å vurdere registrerings- eller tilskuddsvilkårene for et enkelt tros- eller livssynssamfunn
2. informasjon fra samtlige samfunn eller en utvalgt gruppe av samfunn som kan gi departementet økt kunnskap som grunnlag for forebyggende tiltak mot forhold nevnt i trossamfunnsloven § 6 første ledd

Regnskap og krav til revisjon

Tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd, skal sende et årlig regnskap til statsforvalteren. Regnskapet skal synliggjøre at tilskuddet er benyttet til tros- og livssynsformål.

I likhet med årsrapporten skal regnskapet sendes til statsforvalter innen 10. april via den digitale løsningen .

Trossamfunnsloven § 7 og trossamfunnsforskriften § 13

Tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd, skal hvert år sende inn regnskap til statsforvalteren. Regnskapet skal gi en spesifisert oversikt over tros- eller livssynssamfunnets inntekter og utgifter, og vise hva tilskuddet er benyttet til.

Tros- og livssynssamfunn som består av flere underledd, kan gi regnskapsopplysningene for disse på en forenklet måte ved bruk av skjema fastsatt av departementet.

Tros- og livssynssamfunn skal benytte tilskuddet til tros- eller livssynsformål.

Dersom et tros- eller livssynssamfunn mottar bidrag fra utlandet, skal det opplyse særlig om dette.

Regnskapet skal oppfylle disse kravene:

• Regnskapet skal være signert av styreleder eller annen person som representerer tros- eller livssynssamfunnet utad.
• Regnskapet skal inneholde en spesifisert oversikt over alle inntekter og utgifter til tros- eller livssynssamfunnet.
• Regnskapet må vise hva samfunnet har brukt tilskuddet til.

At regnskapet skal gi en «spesifisert oversikt» over inntektene og utgiftene, betyr at tros- eller livssynssamfunnets ulike inntekter og utgifter skal være så detaljert inndelt og gruppert etter type at det klart viser hva slags inntekter og utgifter samfunnet har hatt i regnskapsåret og hva statstilskuddet er blitt brukt til. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig at utgiftene er gruppert i «driftskostnader» og «andre kostnader».

Blant vedleggene til sist i denne veilederen er det to eksempler på hvordan oppsett av et regnskap kan se ut, ett for et stort samfunn og ett for et lite samfunn.

Statsforvalteren anbefaler at regnskapet lastes opp som én fil. Samfunnet vil motta en kvittering for innsendt regnskap til de e-postadressene som er registrert i den digitale løsningen.

Særlig om forenklet innsending av regnskapsopplysninger

I tros- og livssynssamfunn som består av flere menigheter, lokallag eller tilsvarende underledd, er det sentralleddet eller -organet som er ansvarlig overfor statsforvalteren, og som skal sende inn regnskap og dokumentere at tilskuddet er benyttet til tros- eller livssynsformål. Hvis sentralleddet sender hele eller deler av tilskuddet videre til menigheter eller underledd innenfor samfunnet, skal sentralleddet eller -organet rapportere om hva disse har benyttet tilskuddsmidlene til – både i årsrapporten og i regnskapet.

Et lokalt underledd er en enhet på lokalt plan som organisatorisk eller gjennom vedtekter har tilknytning til regionalledd- og/eller sentralledd.

Et regionalt underledd er en enhet som organisatorisk eller gjennom vedtekter er tilknyttet et sentralledd, og som har ett eller flere lokalledd tilknyttet seg.

Sentralleddet kan fremlegge regnskapsopplysninger for underleddene på en forenklet måte ved bruk av et eget skjema, se rundskriv Q-06/2025 av 23. januar 2025. Skjemaet kan lastes ned på regjeringens nettside:

Skjemablanketter – regjeringen.no

I skjemaets øverste rad skal det stå nummer og navn på de respektive underleddene. Det skal fylles ut én kolonne for hvert underledd. Det er mulig å legge til kolonner for å få plass til flere underledd, se veiledning her .

Verken sentralleddets eller underleddenes regnskap må ha de samme inntekts- og utgiftsgrupperingene som i skjemaet for den forenklede regnskapsrapporteringen. Det er mulig å endre på grupperinger i skjemaet for å tilpasse dette til regnskapene, så lenge det gis en spesifisert oversikt over underleddenes inntekter og utgifter. Overføres det statstilskudd til underledd, skal det være egne rader for dette i skjemaet. Det samme gjelder for eventuelle gaver/bidrag fra utlandet.

Sekkekategoriene «andre inntekter» og «andre kostnader» skal i utgangspunktet benyttes i stedet for å legge til flere rader for inntekter eller utgifter.

I tros- og livssynssamfunn som velger å benytte seg av adgangen til forenklet regnskapsrapportering for underledd, skal et utfylt skjema sendes inn av sentralleddet ved bruk av den digitale løsningen for tros- og livssynssamfunn. Skjemaet skal sendes inn innen 10. april . Sentralleddet i tros- eller livssynssamfunnet kan ved behov søke statsforvalter om utsatt frist, se trossamfunnsforskriften § 13 fjerde ledd.

Går det tilskudd eller andre midler til lokale underledd via regionale underledd, bør samfunnet fylle ut og sende inn separate skjema for henholdsvis regionale og lokale underledd, for å unngå at de samme tilskuddsmidlene inntektsføres flere ganger i samme skjema.

Hvis tros- eller livssynssamfunnet har én samlet økonomi for hele virksomheten og fører ett regnskap som viser samtlige inntekter og utgifter knyttet til aktivitetene både på sentralt og lokalt nivå (og eventuelt regionalt nivå), holder det å sende dette regnskapet til statsforvalter.

At et underledd ikke får overført noe av statstilskuddet fra sentralleddet, betyr ikke i seg selv at underleddet ikke omfattes av samfunnets regnskapsplikt etter loven. Regnskapet skal gi en spesifisert oversikt over samtlige inntekter og utgifter i tros- eller livssynssamfunnet, se trossamfunnsforskriften § 13 andre ledd andre punktum.

De aller fleste registrerte trossamfunn består av kun én menighet, og skal dermed ikke bruke ovennevnte skjema.

Finansiering fra utlandet

Tros- og livssynssamfunn skal i note til regnskapet opplyse om hvilke land det har mottatt bidrag fra når summen av alle slike bidrag fra fysiske og juridiske personer i landet er 50 000 norske kroner eller mer i regnskapsåret. Det skal videre opplyses om summen av bidragene fra hvert land.

Eksempel:

Har tros- eller livssynssamfunnet i løpet av regnskapsåret mottatt to bidrag fra Tyskland på henholdsvis 30 000 kr og 20 000 kr, og tre bidrag fra Canada på henholdsvis 10 000 kr, 45 000 kr og 5 000 kr, skal det opplyse om bidragene. Samfunnet skal da i en egen note til regnskapet skrive at det har fått 50 000 kr fra Tyskland og 60 000 kr fra Canada.

Med bidrag menes pengestøtte og verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser som er mottatt vederlagsfritt eller til underpris.

Ved bidrag fra land der staten ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan statsforvalteren i tillegg kreve at tros- eller livssynssamfunnet oppgir hvem bidragsyterne er, og størrelsen på deres respektive bidrag. Slik kan statsforvalteren avklare om det er mottatt bidrag som kan danne grunnlag for å nekte tros- eller livssynssamfunnet tilskudd, se trossamfunnsloven § 6 andre ledd og trossamfunnsforskriften § 11 første ledd bokstav f.

Krav til revisjon

Har tros- eller livssynssamfunnet mottatt et statstilskudd som er høyere enn 300 000 kroner, skal regnskapet være revidert av statsautorisert revisor. Fristen for å sende inn revisors beretning er den samme som for regnskapet, altså 10. april . Samfunnene som må legge fram revidert regnskap, må derfor planlegge og være ute i god tid, slik at de får levert regnskapet innen fristen.

Revisors beretning sendes inn ved bruk av den digitale løsningen . Samfunnet mottar en kvittering for innsendt revisorberetning til e-postadressene som er registrert i den digitale løsningen.

Revisjon ved forenklet regnskapsrapportering for underledd

Hvis tros- eller livssynssamfunnet har benyttet seg av ovennevnte adgang til å sende inn regnskapsopplysninger for underledd på en forenklet måte, skal en statsautorisert revisor kontrollere underleddets regnskapsopplysninger, det vil si opplysningene som er ført inn i skjemaet for forenklet regnskapsrapportering, hvis underleddet i løpet av det aktuelle regnskapsåret har fått overført mer enn 300 000 kroner av tros- eller livssynssamfunnets statstilskudd.

Revisors oppdrag skal utføres i samsvar med internasjonal standard for beslektede tjenester (ISRS) 4400 (revidert) Oppdrag om avtalte kontrollhandlinger . Revisor skal utføre kontrollhandlinger og beskrive funn i tråd med en egen mal som er vedlagt rundskriv Q-06/2025 av 23. januar 2025.

Dersom samme revisor benyttes for å kontrollere flere av underleddenes regnskapsopplysninger, behøver det ikke utarbeides én revisorrapport for hvert underledd. I malen er det tatt høyde for at rapporten kan omfatte flere eller alle underleddene i skjemaet for forenklet regnskapsrapportering.

Ovennevnte revisorkontroll er ikke nødvendig hvis underleddets regnskap har blitt revidert av statsautorisert revisor, se trossamfunnsforskriften § 13 andre ledd andre og tredje punktum. Det holder da at tros- eller livssynssamfunnet sender inn revisjonsberetningen om underleddets regnskap.

Sentralleddets regnskap skal uansett være revidert av statsautorisert revisor hvis tros- eller livssynssamfunnet mottok mer enn 300 000 kroner i statstilskudd i det aktuelle regnskapsåret.

Trossamfunnsforskriften § 14

Regnskapet skal være revidert av statsautorisert eller registrert revisor når tilskuddet er høyere enn 300 000 norske kroner i regnskapsåret.

Ved bruk av skjema for forenklet regnskapsrapportering for underledd skal underleddets regnskapsopplysninger være kontrollert av statsautorisert revisor når underleddet i løpet av regnskapsåret har fått overført mer enn 300 000 kroner av tros- eller livssynssamfunnets statstilskudd. Departementet kan fastsette hvilke kontrollhandlinger revisor skal utføre. Har underleddets eget regnskap blitt revidert av statsautorisert revisor, kan revisjonsberetningen fremlegges i stedet for at det gjennomføres revisorkontroll i henhold til første punktum.