Innledning

Tro og livssyn er viktige aspekter ved menneskelig livsutfoldelse, som for mange gir mening i tilværelsen. Medlemskap i tros- og livssynssamfunn kan gi tilhørighet og fellesskap.

Tros- og livssynsfrihet (tanke-, samvittighets- og religionsfrihet) er en sentral menneskerettslig forpliktelse, forankret i Grunnloven og internasjonale konvensjoner. Tros- og livssynsfrihet gir alle mennesker rett til å utøve sin tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, alene eller sammen med andre, offentlig som privat. Tros- og livssynssamfunnene spiller en viktig rolle i å legge til rette for at denne rettigheten kan utøves.

Formålet med trossamfunnsloven er å understøtte tros- og livssynssamfunn, og lovens tilskuddsordning gir et materielt grunnlag for utøvelse av tro og livssyn. Trossamfunnsloven slår fast at tilskudd kan nektes dersom tildeling vil fremstå urimelig. Det vil kunne være i særlige tilfeller hvor det utøves eller oppfordres til vold, tvang eller trusler, krenkelse av barns rettigheter, brudd på lovbestemte diskrimineringsforbud eller på annen måte ved krenkelser av andres rettigheter og friheter.

Registrerte tros- og livssynssamfunn kan kreve årlig tilskudd fra staten til tros- eller livssynsformål og søke om vigselsrett etter lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven), lov om ekteskap (ekteskapsloven) og tilhørende forskrifter. Denne veilederen gir informasjon om registrering, tilskudd, vigselsrett og annen nyttig informasjon om regelverk for tros- og livssynssamfunnene.

Veilederen er ment å være et oppslagsverk for alle tros- og livssynssamfunn i tråd med ny lovgivning fra 1. januar 2021. Veilederen er oppdatert i henhold til gjeldende lovgivning i februar 2025 (Prop. 116 L om aktivitets- og antallskrav er derfor ikke behandlet her).Trossamfunnsloven viderefører i stor grad tidligere lovgivning, men stiller også noen nye krav til tros- og livssynssamfunnene. Veilederen inneholder derfor nyttig informasjon til samtlige tros- og livssynssamfunn, enten de har eksistert lenge eller de er i ferd med å bli etablert. Veilederen gir i tillegg en oversikt over annet relevant regelverk ledere eller andre representanter for tros- og livssynssamfunn bør kjenne til.

Veilederen omhandler i hovedsak de rettigheter og plikter som tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke har. Bestemmelsene om grunnlag for å nekte tilskudd gjelder imidlertid også for Den norske kirke, og omtalen av dette i del tre er derfor også relevant for den.

Trossamfunnslovens registreringsordning er frivillig. Tros- og livssynssamfunn kan fritt etablere seg og drive lovlig aktivitet uten å være registrert hos offentlige myndigheter. Registrering er imidlertid et vilkår for å kreve tilskudd fra staten og for å søke om vigselsrett.

Digital løsning for tros- og livssynssamfunn

Tros- og livssynssamfunn skal bruke en egen digital løsning til å sende inn søknad om registrering, krav om tilskudd, årsrapporter, regnskap, søknader om godkjenning av vigslere m.m.

For å få tilgang til den digitale løsningen, må en representant for tros- eller livssynssamfunnet søke om rolletilgang som bruker i løsningen. Dersom den som søker om rolletilgang ikke er registrert i Enhetsregisteret med en rolle i samfunnet, for eksempel styreleder eller daglig leder, må vedkommende ha fullmakt fra samfunnets ledelse. Det samme gjelder for den som skal benytte løsningen for samfunnet.

På statsforvalterens nettsider finner du brukerveiledningen til den digitale løsningen:

Brukerveiledning for tros- og livssynssamfunn | Statsforvalteren.no

Hvem behandler saker etter trossamfunnsloven

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og statsforvalteren i Agder er tillagt oppgaven å behandle saker etter trossamfunnsloven og utbetale statstilskudd til tros- og livssynssamfunnene.

Barne- og familiedepartementet er klageinstans for vedtak fattet av statsforvalterne.