Del 3 Tilskuddskrav

Rett til å kreve tilskudd

Registrerte tros- og livssynssamfunn kan kreve et årlig tilskudd fra staten. Tilskuddet beregnes ut fra hvor mange medlemmer samfunnet har, og det skal benyttes til tros- eller livssynsformål.

For å få tilskudd må hvert tros- eller livssynssamfunn sende et årlig krav om dette til Statsforvalteren innen fristen 1. mars , se trossamfunnsforskriften § 7. Tilskuddskravet skal sendes inn ved bruk av den digitale løsningen for tros- og livssynssamfunn.

Kravfristen 1. mars er absolutt. Departementet kan i særlige tilfeller forlenge fristen for samtlige tros- og livssynssamfunn, for eksempel ved nedetid på den digitale løsningen kort tid før fristen går ut. Fristen kan ikke forlenges grunnet forhold i det enkelte tros- eller livssynssamfunn.

Sammen med kravet skal samfunnet levere en digitalt lesbar liste med fødselsnummer for samtlige medlemmer det kreves tilskudd for (se brukerveiledningen hos statsforvalteren for mer informasjon om hvordan medlemslisten skal føres).

Tros- og livssynssamfunnene får tilskudd per tilskuddstellende medlem. Tilskudd tildeles ikke tros- og livssynssamfunn med færre enn 50 tilskuddstellende medlemmer. Den årlige satsen for beregning av statstilskudd per medlem kunngjøres på Barne- og familiedepartementets nettsider og i et eget rundskriv til statsforvalterne, vanligvis i begynnelsen av mai. Tilskuddet beregnes ved at antallet tilskuddstellende medlemmer i henhold til Brønnøysundregistrenes kontroll ganges med årets tilskuddssats.

Tros- og livssynssamfunnet kan bare kreve tilskudd for medlemmer det hadde per 1. januar det aktuelle tilskuddsåret. Det betyr at en person som melder seg ut den 1. januar i tilskuddsåret skal utelates fra listen, mens en person som meldte seg inn i tros- eller livssynssamfunnet den 1. januar i tilskuddsåret kan tas med på listen. Bare medlemmer med gyldige fødselsnummer vil kunne være tilskuddstellende, fordi det ellers ikke er mulig å kontrollere om vilkårene for tilskuddstellende medlemskap er oppfylt.

Statsforvalteren videresender listen med fødselsnumre til Brønnøysundregistrene, som kontrollerer listen mot Folkeregisteret, Den norske kirkes medlemsregister og andre tros- og livssynssamfunns innsendte medlemslister. Formålet med kontrollen er å sikre et mest mulig korrekt grunnlag for utbetaling av tilskudd.

Etter gjennomført kontroll på våren utbetaler statsforvalteren statstilskudd. Utbetaling skjer tidligst i mai, men hovedsakelig i juni og utover i juli og august.

Bruk av tilskudd

Hovedformålet med statens tilskudd er at tros- og livssynsfriheten skal kunne utøves i praksis. Loven krever likevel ikke at tilskuddet utelukkende skal brukes direkte til utøvelse av tro eller livssyn. Det er tilstrekkelig at en aktivitet har et «tros- eller livssynsformål», og det dekker både drifts- og investeringsutgifter som knytter seg til samfunnets aktiviteter.

Samfunnene vil kunne bruke tilskuddet til å dekke et vidt spekter av utgifter i forbindelse med samfunnets egen religiøse eller livssynsmessige virksomhet, blant annet til å dekke administrative utgifter knyttet til driften av tros- eller livssynssamfunnet.

Aktiviteten må skje i regi av tros- eller livssynssamfunnet, og samfunnet kan ikke overføre tilskuddene direkte til sine medlemmer. Samfunnet kan heller ikke gi tilskuddet videre til andre organisasjoner eller formål i Norge eller i utlandet. Tilskuddet kan ikke investeres med formål om å drive kommersiell virksomhet, for eksempel ved å kjøpe en leilighet med formål om å leie den ut. Tilskuddsmidler kan settes av til sparing, forutsatt at det fortsatt er tilstrekkelig midler igjen til aktivitet, og at midlene senere brukes i tråd med lovens forutsetninger, for eksempel til kjøp eller bygging av egne forsamlingslokaler. Tilskuddsmidler skal aldri gjøres utilgjengelig for tros- eller livssynssamfunnets styrende organer.

Partsinnsyn ved myndighetenes kontroll av medlemslistene

Brønnøysundregistrenes kontroll av medlemslistene avklarer hvor mange tilskuddstellende medlemmer hvert tros- eller livssynssamfunn har. Når kontrollen er gjennomført, blir resultatene lagt inn i den digitale løsningen for tros- og livssynssamfunn. I den digitale løsningen får samfunnene opplyst hvor mange tilskuddstellende medlemmer de har. I tillegg får de vite hvilke medlemmer som ikke er registrerings- eller tilskuddstellende medlemmer, og hvilken av følgende kategorier de tilhører:

• Ugyldig fødselsnummer
• D-nummer
• Født etter 1. januar i tilskuddsåret
• Død per 1. januar i tilskuddsåret
• Ikke bosatt i Norge
• Oppført flere ganger i egen medlemsliste
• Oppført i flere tros- eller livssynssamfunn (dobbeltmedlemmer)

Tros- og livssynssamfunnene får altså opplyst hvilke medlemmer som også står oppført i andre tros- eller livssynssamfunn, men ikke hvilket annet samfunn den enkelte står oppført i. Det sistnevnte unntas fra partsinnsyn i medhold av forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b som «forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre». Samfunnene får ikke tilgang til flere personopplysninger enn det som er nødvendig for å administrere og gjennomføre tilskuddsordningen.

Klageadgang

Dersom tros- eller livssynssamfunnet mener at det har krav på statstilskudd for flere medlemmer enn det statsforvalteren har utbetalt tilskudd for, kan samfunnet klage på tilskuddsvedtaket.

Fristen for å sende inn klage er tre uker etter at samfunnet mottok tilskuddsvedtaket. Klagen sendes til statsforvalteren. Tros- eller livssynssamfunnet kan laste klagen opp i den digitale løsningen for tros- og livssynssamfunn. Klikk først på «Send inn tilleggsinformasjon» og velg deretter «Klage på vedtak».

I klagen skal samfunnet nevne hvilket vedtak det klages på, og opplyse hvor mange flere medlemmer samfunnet mener det skulle hatt tilskudd for. Medlemmene som omfattes av klagen, må identifiseres med fødselsnummer, med mindre klagen gjelder alle de ikke-tellende medlemmene eller kun samtlige dobbeltmedlemmer. Samfunnet bør også begrunne hvorfor det mener at det har rett til tilskudd for medlemmene klagen gjelder. Dersom statsforvalteren ikke finner at tros- eller livssynssamfunnet skal ha tilskudd for flere medlemmer, vil saken bli videresendt til Barne- og familiedepartementet for behandling.

Det er i utgangspunktet opp til tros- eller livssynssamfunnet som har klaget på vedtaket, å dokumentere eller sannsynliggjøre at et dobbeltmedlem kun hadde gyldig medlemskap hos dem 1. januar i tilskuddsåret.

Det er viktig å være oppmerksom på at behandlingen av klagesaker som gjelder medlemmer som står oppført i flere tros- og livssynssamfunn, ikke retter eventuelle feil i samfunnenes medlemsregistre. Den dobbeltførte personen må selv melde seg ut av tros- eller livssynssamfunnet vedkommende ikke ønsker å være medlem i. Hvis personen er feilregistrert som medlem i det ene samfunnet, må han/hun henvende seg til dette samfunnet og be om at feilen blir rettet.

Grunnlag for å nekte tilskudd

Trossamfunnsloven § 6 gir regler om når tilskudd kan nektes. Dette følger også av trossamfunnsforskriften § 11. Formålet med disse bestemmelsene er å ivareta allmennhetens tillit til at fellesskapets ressurser benyttes på en god måte for å oppnå samfunnsnyttige formål, og ikke bidrar til krenkelser av andres rettigheter.

Bestemmelsene gir grunnlag for at tilskudd kan nektes. Statsforvalteren vil i hvert tilfelle gjøre en konkret vurdering av om det foreligger slike konkrete forhold som bestemmelsen angir, og om det medfører at tildeling av tilskudd vil være urimelig. Det skal legges vekt på tiltak samfunnet har satt i verk for å forhindre slike forhold. Det skal også legges vekt på hvor alvorlig forholdet er, og om det fremstår som forsettlig.

Trossamfunnsloven § 6

Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes. Tilskudd kan også nektes eller avkortes dersom samfunnet oppfordrer eller gir støtte til krenkelser som er nevnt i dette leddet.

Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd.

Tilskudd kan også nektes dersom tros- eller livssynssamfunnet ikke oppfyller krav som følger av loven.

Tilskudd kan dessuten kreves helt eller delvis tilbakebetalt fra et tros- eller livssynssamfunn dersom ett eller flere av vilkårene for å nekte tilskudd er oppfylt.

Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen.

Trossamfunnsloven § 6 første ledd lister opp forhold som vil bryte med storsamfunnets forventninger på en slik måte at tilskudd bør nektes. Forholdene omhandles nærmere nedenfor. Bestemmelsens alternativer kan overlappe hverandre, og et konkret forhold kan derfor dekkes av flere av dem. Bestemmelsen rammer også det å oppfordre eller gi støtte til slike krenkelser som er nevnt i bestemmelsen. I del 7 gis utfyllende informasjon samt oversikt over relevant regelverk.

Utøvelse av vold, tvang eller trusler

Første alternativ gir grunnlag for å nekte tilskudd til tros- og livssynssamfunn som utøver vold eller tvang, eller som fremsetter trusler. Beskrivelsen rammer handlinger som også kan være straffbare, se straffeloven kapittel 24 om Vern av den personlige frihet og fred og kapittel 25 om Voldslovbrudd mv.

Statsforvalteren skal gjøre en selvstendig vurdering etter bestemmelsen og må vurdere konkret om en skal stille et krav om tilskudd i bero i lys av en eventuell straffesak.

Krenkelse av barns rettigheter

Andre alternativ gjelder krenkelser av barns rettigheter. Det omfatter blant annet slike rettigheter som staten er forpliktet til å beskytte gjennom Barnekonvensjonen (BK), se menneskerettsloven § 2 nr. 4 og § 3. All bruk av vold i barneoppdragelse er ulovlig i Norge, og i barneloven er det presisert forbud mot å slå, klapse, true eller skade barns psykiske eller fysiske helse. Eksempler på krenkelser som kan gi grunnlag for å nekte tilskudd er ulike former for negativ sosial kontroll, psykisk vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller æresvold.

Brudd på lovbestemte diskrimineringsforbud

Det tredje alternativet sier at brudd på «lovbestemte diskrimineringsforbud» gir grunnlag for å nekte tilskudd. Henvisningen til diskrimineringsforbudene omfatter de til enhver tid gjeldende lovbestemmelsene som forbyr diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, og alder. Den gjelder på alle samfunnsområder, også i tros- og livssynssamfunn, for eksempel når et samfunn er arbeidsgiver, driver undervisning eller arrangerer møter.

Det kan bare gjøres unntak dersom forskjellsbehandlingen er begrunnet i samfunnets grunnleggende verdisyn eller lære. Handlingene må være begrunnet i en overbevisning som etter vanlig teologisk oppfatning anses å være såkalte lærespørsmål. Slike lærespørsmål kan for eksempel innebære at kvinner ikke har adgang til å lede seremonier eller bønn, eller at samfunnet ikke kan tilby likekjønnet vigselsseremoni. Et samfunn har dessuten på visse vilkår adgang til å forskjellsbehandle ved tilsetting av personer som skal ha arbeidsoppgaver knyttet til selve religionsutøvelsen, se likestillings- og diskrimineringsloven § 9.

Alvorlig krenker andres rettigheter og friheter

Ordlyden i det fjerde og siste alternativet er vid. Den dekker alvorlige krenkelser som ikke allerede faller inn under gjerningsbeskrivelsen i de tre ovennevnte alternativene.

Formuleringen «andres rettigheter og friheter» er hentet fra EMK artikkel 9 nr. 2 om begrensninger i religionsfriheten. Mange religioner gir regler som innskrenker medlemmenes rettigheter og friheter, og som det er vanlig at medlemmene er mer eller mindre tydelig forpliktet til å følge. Hvis voksne medlemmer av egen fri vilje følger slike regler, kan de ikke oppfattes som krenkelser i denne bestemmelsens forstand. Som hovedsak gjelder det selv om forpliktelsene kan regnes som skadelige. Eksempler på alvorlige krenkelser kan handle om tros- eller livssynssamfunn som:

• hindrer en person i å melde seg ut
• utnytter et medlem som befinner seg i en utsatt eller sårbar posisjon, for eksempel på grunn av nedsatt funksjonsevne, sykdom eller alder
• bidrar til ulike former for negativ sosial kontroll
• bidrar til transnasjonal undertrykking, altså undertrykking av diaspora-grupper i Norge
• ikke respekterer en rettsgyldig skilsmisse og aktivt bidrar til såkalte «haltende ekteskap», dvs. en situasjon der et par er sivilrettslig skilt, men fremdeles anses gift etter religiøse regler

Samfunn som oppfordrer eller gir støtte til krenkelser

Tros- eller livssynssamfunn som oppfordrer til eller gir støtte til slike krenkelser som er nevnt over, kan også nektes tilskudd. Etter omstendighetene kan bestemmelsen også gjelde om man ikke griper inn når en er kjent med at det skjer en krenkelse. Å forholde seg passiv kan i noen tilfeller innebære å «støtte» i bestemmelsens forstand.

Bestemmelsen vil videre kunne omfatte et tros- eller livssynssamfunn som i forkynnelse eller på andre måter fremsetter hatefulle ytringer, se straffeloven § 185, eller ber medlemmer eller andre om å utøve vold i nære relasjoner eller mot personer på grunn av religiøs eller politisk overbevisning, seksuell orientering, etnisitet mv.

Også et samfunn som oppfordrer foreldre til å bruke vold i oppdragelsen av barn, eller som fraråder at barn får nødvendige helsetjenester eller utdanning, som legger til rette for kjønnslemlestelse eller som fremmer barneekteskap ved å formidle kontakter i utlandet, kan rammes. Det samme kan gjelde samfunn som oppfordrer til former for straff av personer som bryter med samfunnets etiske grunnlag, personer som forlater samfunnet mv. Også samfunn som oppfordrer til bruk av terror, eller som oppfordrer til eller legger til rette for finansiering av terror, kan omfattes av annet punktum.

Bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet

Etter loven § 6 annet ledd kan tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, nektes tilskudd.

Hva er et bidrag?

Med bidrag menes pengestøtte og verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser som er mottatt vederlagsfritt eller til underpris, se trossamfunnsforskriften § 13 tredje ledd, siste setning.

Statlige bidrag

Det er bare statlige bidrag som er omfattet av bestemmelsen. I trossamfunnsforskriften § 11 tredje ledd er det presisert at det med bidrag fra «stater» menes bidrag fra «en annen stats offentlige organer eller fra fysiske eller juridiske personer som er underlagt en annen stats offentlig myndighets kontroll, herunder stiftelser og foretak.»

Beløpsgrense

Tilskudd kan nektes dersom et samfunn i løpet av et kalenderår mottar ett eller flere bidrag som til sammen utgjør 50 000 norske kroner eller mer, fra en stat som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet. Bestemmelsen innebærer at dersom samfunnet har mottatt bidrag fra to eller flere aktører i den aktuelle staten, skal ikke disse regnes som separate bidrag. Det vil si at et bidrag fra aktør A i staten på 25 000 kroner og et bidrag fra aktør B i staten på 25 000 kroner, betyr at beløpsgrensen er nådd og tilskudd kan nektes med hjemmel i trossamfunnsloven § 6 andre ledd.

Stater som ikke respekterer tros- og livssynsfriheten

Når det gjelder hvilke stater «som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet», skal vurderingen ta utgangspunkt i tros- og livssynsfriheten slik denne er nedfelt i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 18, og statenes oppslutning om og respekt for denne bestemmelsen. Tre kriterier inngår i vurderingen av om en stat respekterer tros- og livssynsfriheten i SP artikkel 18. De tre kriteriene er alternative, slik at det i prinsippet er tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt for at en stat anses å ikke respektere tros- og livssynsfriheten – og for at tros- eller livssynssamfunnet som har mottatt bidrag fra den, kan bli nektet statstilskudd:

For det første skal det legges vekt på om staten har ratifisert SP. Manglende tilslutning til SP kan være et tegn på at staten i praksis ikke respekterer menneskerettighetene, herunder tros- og livssynsfriheten. Om en stat har sluttet seg til SP, går fram av traktatsamlingen på FNs nettsider.

• På nettsiden View the ratification status by country or by treaty får man informasjon om den enkelte stats ratifikasjon av SP ved å velge landet i nedtrekksmenyen «Please select a country». Man får tilgang til en oversikt som viser hvilke stater som har ratifisert SP samt de respektive datoene for ratifikasjon, ved å velge CCPR i nedtrekksmenyen «Select a treaty».
• At en stat har ratifisert SP, betyr ikke nødvendigvis at den respekterer tros- og livssynsfriheten, noe som det tas høyde for ved de to øvrige kriteriene nedenfor.
• Det er også slik at en stat kan respektere tros- og livssynsfriheten selv om den ikke har ratifisert SP. Statsforvalteren må derfor foreta en mer konkret vurdering av om en stat i denne gruppen skal regnes som en stat som ikke respekterer tros- og livssynsfriheten. Har ikke staten lovgivning som nevnt i det tredje kriteriet, og det ellers ikke foreligger opplysninger om at staten er ansvarlig for krenkelser av tros- og livssynsfriheten, vil det ikke være grunnlag for å nekte tros- og livssynssamfunn tilskudd på grunn av bidrag mottatt fra staten.
• Det er imidlertid viktig at tros- og livssynssamfunnene er klar over at de kan bli nektet statstilskudd dersom de mottar bidrag fra en stat som ikke har ratifisert SP.

For det andre skal det i vurderingen legges vekt på om stater som har sluttet seg til SP, har tatt forbehold mot tros- og livssynsfriheten i artikkel 18.

• Hvorvidt en stat har tatt forbehold mot SP artikkel 18, er også informasjon som er lett tilgjengelig i traktatsamlingen på FNs nettsider. Klikk her for å komme til en oversikt som blant annet viser hvilke stater som har tatt forbehold mot artikler i SP («Reservations»).

For det tredje skal det i vurderingen legges vekt på hvorvidt visse særlige alvorlige brudd på tros- og livssynsfriheten forekommer i den aktuelle staten. Disse alvorlige bruddene er:

• dødsstraff, fysisk avstraffelse eller fengselsstraff for frafall fra en religion eller for konvertering til en annen religion
• dødsstraff for blasfemi

Om dette kriteriet er oppfylt, vil relativt enkelt kunne dokumenteres ved å innhente informasjon om en stats lovgivning. Det er flere organisasjoner som arbeider for oppheving av lovforbud mot frafall, konvertering og blasfemi, og som rapporterer om forekomst og håndheving av slik lovgivning, blant andre Stefanusalliansen og Humanists International. Sistnevnte er en av flere partnere i den internasjonale koalisjonen End Blasphemy Laws. På nettsidene til de forannevnte er det relevant informasjon for å avgjøre om en stat omfattes av det tredje kriteriet, klikk på koblingene:

• Stefanusalliansen
• Humanists International
• End Blasphemy Laws

Stater som oppfyller det tredje kriteriet, kan under enhver omstendighet ikke anses å respektere tros- og livssynsfriheten. At staten eventuelt har innført et moratorium på dødsstraff, dvs. en stans i henrettelsene, skal ikke ha betydning for vurderingen om kriteriet er oppfylt.

Manglende oppfyllelse av krav i lov og forskrift

Etter lovens tredje ledd kan tilskudd nektes dersom tros- eller livssynssamfunnet ikke oppfyller krav i trossamfunnsloven og -forskriften. Det vil for eksempel være tilfelle hvis samfunnet

• bruker tilskuddet til annet enn tros- eller livssynsformål
• ikke sender inn årsrapport og/eller regnskap
• ikke fremlegger beretning fra revisor når tilskuddet er høyere enn 300 000 kroner i regnskapsåret
• sender inn en mangelfull årsrapport og/eller et mangelfullt regnskap
• ikke registrerer utmeldinger i medlemsregisteret eller begår andre brudd på lovens regler om inn- og utmelding
• oppgir et vesentlig for høyt medlemstall som grunnlag for krav om tilskudd