Hovedmål 6: Et godt virkemiddelapparat for likestilling

For å gjennomføre de politiske ambisjonene på likestillingsfeltet er det avgjørende med en god struktur på likestillingsarbeidet.

Kultur- og likestillingsdepartementet har koordinerende ansvar for den statlige politikken for likestilling og mot diskriminering. Departementet har også forvaltningsansvaret for likestillings- og diskrimineringsloven og administrativt ansvar for Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda. Alle departementer har ansvar for likestilling på sine ansvarsområder. Departementet understøtter dette viktige arbeidet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er fagdirektorat for likestilling og skal bidra til å fremme likestilling og arbeide mot diskriminering og seksuell trakassering både nasjonalt og internasjonalt.

Likestillingssentrene og Reform skal drive langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid for likestilling. Med etableringen av et nytt femte likestillingssenter på Vestlandet, har alle regioner et likestillingssenter. Tilskuddsordningen på familie- og likestillingsfeltet har som mål å sikre drift, bidra til mangfold og skape høyere aktivitet blant frivillige organisasjoner i Norge.

Et godt virkemiddelapparat må bygge på et solid kunnskapsgrunnlag og er sentralt for å utvikle likestillingspolitikken. Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider med en tverrsektoriell satsing på FoU for likestilling og mot diskriminering. Departementet finansierer forskning på kjønnslikestilling, med særlig fokus på utfordringer knyttet til likestilling i arbeidslivet og samspillet mellom familie og arbeid. CORE - Senter for likestillingsforskning er sentral bidragsyter til denne forskningen. Departementet finansierer også en rammeavtale med Statistisk sentralbyrå, for å nevne noe.

Delmål

Regjeringen har følgende delmål, tiltak og indikatorer:

Delmål 6.1 Bedre oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten for offentlige myndigheter

Status

Offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt lovfester det som gjerne omtales som sektoransvaret for likestilling – plikten til å sikre et aktivt likestillingsarbeid påhviler hver sektor og et aktivt likestillingsarbeid skal gjennomsyre all offentlig virksomhet. 65

Likestillings- og diskrimineringsloven § 24 fastslår at alle offentlige myndigheter lokalt og nasjonalt skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering i all sin virksomhet. Dette betyr at offentlige myndigheter må sørge for at tjenestene de yter og forvaltningen og myndighetsutøvelsen de er ansvarlige for, bidrar til å fremme likestilling, er tilpasset en mangfoldig befolkning, og ikke slår ulikt ut for ulike grupper i samfunnet. 66

Arbeidet skal være forebyggende og går ut på at myndighetene må kartlegge status og utfordringer knyttet til likestilling i sitt virke, sette seg mål for arbeidet, vurdere tiltak og evaluere arbeidet. Myndighetene skal også utarbeide prinsipper, prosedyrer og standarder for likestillingsarbeidet. Dette kan ta form som en egen likestillingspolicy. 67

Myndighetene skal også redegjøre for likestillingsarbeidet sitt i årsberetningen eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument. Der skal det forklares hvordan myndighetene arbeider for å omsette prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og ikke-diskriminering til handling. Og til slutt skal de vurdere resultatene de har oppnådd, og opplyse om forventninger de har til arbeidet framover.

Gjennom hovedinstruksen og tildelingsbrevet har statsforvalterne fått i oppdrag å blant annet være en pådriver for at kommunene arbeider aktivt for å fremme likestilling. Statsforvalterne skal bidra til å gjøre aktivitets- og redegjørelsesplikten og arbeidsmetoden som følger av plikten i likestillings- og diskrimineringsloven §§ 24 og 26, kjent. 68

Bufdir har utviklet veiledningsmateriell og opplæringsressurser om offentlige myndigheters plikter til å jobbe med likestilling. Bufdir har i et samarbeid med KS, LDO og likestillingssentrene lansert e-læringskurs om likestilling, inkludering og mangfold for kommuner og andre offentlige virksomheter. Kursene skal gi ansatte og ledere i det offentlige kompetanse og konkrete verktøy for å jobbe med likestilling, inkludering og mangfold i deres arbeidshverdag – i oppgaver og tjenester. 69

Tiltak

1. Styrke verktøy og metoder for likestillingsarbeidet i offentlig sektor, blant annet basert på kunnskapen fra forskningsprosjektet om offentlige myndigheters og arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikter, som CORE gjennomfører på oppdrag fra Bufdir. Prosjektet skal gi kunnskap om betydningen av pliktene og hvilke faktorer som hemmer og fremmer aktivt, målrettet og planmessig likestillingsarbeid. Prosjektet gjelder for 2021–2026. (KUD)
2. Sikre en mer systematisk oppfølging av departementenes arbeid med likestilling og redegjørelser for dette. (KUD)
3. Gjennomføre en «country scan» av Norge for å kartlegge hvordan offentlige myndigheter, på tvers av sektorene, følger opp aktivitets- og redegjørelsesplikten. (KUD)

Delmål 6.2 Et styrket samarbeid om likestilling mellom offentlige myndigheter

Status

Strategi for likestilling mellom kvinner og menn er en tverrsektoriell plan som vil styrke likestillingsintegreringen. Den gir retning for kjønnslikestillingsfeltet og en oversikt over regjeringens prioriterte likestillingssaker. Strategien fremmer samarbeid og sikrer at likestilling blir en viktig del av regjeringens arbeid, noe som resulterer i mer helhetlige og koordinerte tiltak. Indikatorene måler fremgangen og gir kontinuerlig mulighet til å justere og forbedre tiltak basert på erfaringer og resultater.

Hvert år gir likestillingsministeren en likestillingspolitisk redegjørelse for Stortinget. Redegjørelsen utarbeides i et samarbeid med en rekke departementer og gir status for likestillingsarbeidet i en rekke sektorer.

Utredningsinstruksen skal legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, slik at disse er velbegrunnede og gjennomtenkte. I henhold til instruksen skal det vurderes om tiltakene som er aktuelle å utrede, reiser prinsipielle spørsmål. I veilederen til utredningsinstruksen er likestillings- og diskrimineringsspørsmål nevnt som eksempel på slike prinsippspørsmål. 70

Tiltak

1. Etablere strukturer for samarbeid på tvers av departementer i oppfølging av strategi for likestilling mellom kvinner og menn. (KUD)
2. Årlig oppdatering av indikatorer for likestilling og redegjørelse for Stortinget. (KUD)
3. Utarbeide e-læringskurs for kommuner og andre offentlige virksomheter om oppfølging og koordinering av arbeidet med likestilling og mangfold. (KUD)
4. Videreutvikle veiledningsmateriell og støtteressurser om vurderinger av likestillingskonsekvenser i utredninger. (KUD, DFD)

Delmål 6.3 Et godt veilednings- og lavterskeltilbud for saker om diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven

Status

Håndhevingsapparatet på likestillingsområdet består av Likestillings- og diskrimineringsombudet som er et veilednings- og pådriverorgan, og Diskrimineringsnemnda som er et lavterskeltilbud for behandling av diskrimineringssaker.

Ombudet skal arbeide for å fremme like reelle muligheter og hindre diskriminering på alle samfunnsområder og på alle grunnlag. Ombudet gir veiledning til blant annet enkeltpersoner og arbeidsgivere om diskrimineringsforbudet og skal følge opp aktivitets- og redegjørelsespliktene.

Nemnda er et gratis lavterskeltilbud for behandling av saker etter diskrimineringslovgivningen, og et alternativ til domstolsbehandling. Nemnda håndhever redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven for arbeidsgiver. Nemnda har også myndighet til å ilegge tvangsmulkt for å sikre oppfyllelsen av pålegget om å rette opp manglende oppfyllelse av redegjørelsesplikten.

Fra 2024 er bevilgningen til sekretariatet for Diskrimineringsnemnda styrket med 3,5 mill. kroner. Styrkingen skal bidra til å sikre et godt diskrimineringsvern og skal redusere saksbehandlingstiden i nemnda.

Kultur- og likestillingsdepartementet har hentet inn en juridisk utredning om håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet. Utredningen viser at håndhevingsapparatet i all hovedsak fungerer i tråd med intensjonene, men regjeringen vurderer oppfølging av flere anbefalinger.

Tiltak

1. Følge opp utredningen om håndhevingsapparatet. (KUD)

Indikatorer

1. Antall henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet, fordelt på samfunnsområde.
2. Antall saker mottatt i Diskrimineringsnemnda, etter kjønn og samfunnsområde.
3. Antall saker ferdigbehandlet i Diskrimineringsnemnda.

Delmål 6.4 Styrking av likestillingspolitiske organisasjoner

Status

Målet med tilskuddsordningen til familie- og likestillingspolitiske tiltak er å sikre drift, bidra til mangfold og skape høyere aktivitet blant frivillige organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk i Norge. Med likestilling menes likestilling mellom kjønnene. 71 Arbeidet til organisasjonene bidrar til økt likestilling mellom kjønnene.

Tilskuddsordningen ble økt i 2024 med 4 mill. kroner og er på totalt 16,5 mill. kroner i 2024. Prioriterte tiltak inkluderer de som fremmer likestilling for kvinner og menn, engasjerer gutter og menn i likestillingsarbeid og tiltak rettet mot likestillingsutfordringer som barn og unge møter på ulike arenaer, som barnehage, skole, skolefritidsordning og fritid.

Norges kvinnelobby mottok et tilskudd på 1 mill. kroner i 2023 med formål om å blant annet opprette et kontor og sekretariat. Fra 2024 er Norges kvinnelobby særskilt mottaker over statsbudsjettet og bevilgningen ble økt med 1 mill. kroner og er på totalt 2 mill. kroner i 2024.

Tiltak

1. Gjennomgå tilskuddsordningene på likestillingsfeltet med sikte på å etablere mer treffsikre ordninger. (KUD)
2. Regjeringen foreslår å tildele 17 mill. kroner til ordningen for Tilskudd til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner. (KUD)
3. Regjeringen foreslår å videreføre støtten til Norges kvinnelobby. (KUD)

Delmål 6.5 En styrket likestillingssenterstruktur

Status

Regjeringen bidrar til en landsdekkende struktur for likestillingsarbeidet ved å opprette et nytt likestillingssenter i region vest. Dette blir det femte senteret i Norge som skal jobbe med likestilling. Med dette senteret er alle regionene dekket. Fra før delfinansierer Kultur- og likestillingsdepartementet KUN, Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Likestillingssenteret og Reform – ressurssenter for menn. Fire av fem likestillingssentre er organisert som stiftelser, mens ett er tilknyttet et universitet.

Alle sentrene har felles samfunnsoppdrag som på et overordnet nivå beskriver hvilke forventninger staten har til hva sentrene skal bidra med for å få løst likestillingsutfordringene i samfunnet gjennom driftsstøtten fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Sentrene er viktige samarbeidspartnere for myndighetene på flere prioriterte områder. Reform har et særskilt mannsperspektiv.

Ifølge samfunnsoppdraget skal alle drive langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid for likestilling. Offentlig, privat og frivillig sektor samt befolkningen er målgrupper for arbeidet. Sentrene skal bygge sin virksomhet på beste tilgjengelige kunnskap og formidle og bidra til at nasjonale faglige råd blir tatt i bruk. Sentrene har også et ansvar for å frembringe et erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag og forvalte kompetanse om praktisk likestillingsarbeid. Videre skal sentrene være oppdaterte på, utvikle og formidle kunnskap om alle diskrimineringsgrunnlag.

Sentrene fikk i statsbudsjettet 2022 en økning av driftsmidler tilsvarende 1–2 stillinger. Dette har bidratt til at sentrene har økt sin aktivitet. Bevilgningen ble videreført i 2023. Bevilgningen ble styrket med 4 mill. kroner fra og med 2024 for å etablere et nytt likestillingssenter i region vest. Likestillingssentrene mottok totalt 27, 5 mill. kroner i 2024. Med dette fortsatte regjeringen økningen til likestillingssentrene.

Tiltak

1. Etablering av femte likestillingssenter i region vest, Bergen. (KUD)
2. Regjeringen foreslår å tildele 28,5 mill. kroner til likestillingssentrene i 2025. (KUD)