Hovedmål 3: Et samfunn uten vold, voldtekt, seksuell trakassering og netthets

Vold i nære relasjoner, voldtekt, seksuell trakassering og netthets er til hinder for et trygt og likestilt samfunn.

Regjeringens mål er å forhindre at vold og overgrep forekommer. God forebygging bidrar til at flere får leve trygge liv og kan redusere behovet for mer inngripende tiltak senere. Tiltak rettet mot dem som utøver eller står i fare for å utøve vold og overgrep er en viktig del av det forebyggende arbeidet. Det finnes et bredt tjenestetilbud for utsatte for vold og overgrep og det er et mål å sikre en god oppfølging av utsatte. God og koordinert hjelp til rett tid kan bidra til å forebygge negative ettervirkninger av vold og overgrep.

Regjeringen ønsker å ta et oppgjør med seksuell trakassering. Regjeringen mener at seksuell trakassering er et samfunnsproblem. Det er en stor belastning for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Delmål

Regjeringen har følgende delmål, tiltak og indikatorer:

Delmål 3.1 Bedre forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner

Status

Vold i nære relasjoner er en av de største barrierene for å nå målet om likestilling. Både kvinner og menn utsettes for vold i nære relasjoner. Samtidig viser forskning at kvinner i større grad enn menn er utsatt for alvorlig og gjentatt vold, også seksuell vold. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sin nasjonale undersøkelse om vold og overgrep i den norske befolkningen fra 2023 viser at én av ti kvinner har blitt utsatt for alvorlig vold fra partner. 52

Vold og seksuelle overgrep er ikke bare en likestillingsutfordring, men også alvorlig kriminalitet og et betydelig samfunnsproblem og folkehelseproblem. I ytterste konsekvens fører volden til tap av liv. I 2023 ble 13 kvinner og 4 menn drept av tidligere eller daværende partner eller kjæreste. Dette utgjorde 45 prosent av alle drap i 2023. 53 Det er den enkelte voldsutsatte som bærer hovedtyngden av voldens konsekvenser. En samfunnsøkonomisk analyse fra 2023 viser at vold i nære relasjoner kostet det norske samfunnet 92,7 milliarder kroner i 2021. 54

Regjeringen la i desember 2023 fram Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) Trygghet for alle. Opptrappingsplanen legger til rette for mer målrettet forebygging, bedre hjelp til og beskyttelse av utsatte, og mer effektiv straffeforfølgning og oppfølging av utøvere. Dette skal oppnås gjennom en mer helhetlig og samordnet politikk på området. 55

Regjeringen arbeider med å etablere en permanent partnerdrapskommisjon som skal gjennomgå alle partnerdrapssaker. Formålet med kommisjonen er å avdekke systemsvikt, lære av feil og å videreutvikle arbeidet med å forebygge alvorlig partnervold og partnerdrap. Kommisjonens leder og medlemmer ble oppnevnt i september 2024. Kommisjonens sekretariat ligger til Statens sivilrettsforvaltning.

Tiltak

1. Forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner gjennom Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) Trygghet for alle. (JD)
2. Utarbeide utkast til lov som skal gi den permanente partnerdrapskommisjonen tilgang til nødvendig informasjon. Kommisjonen vil starte sin gjennomgang av partnerdrapssaker så snart loven er behandlet i Stortinget. (JD)

Indikatorer

1. Antall utsatte for mishandling i nære relasjoner som er politianmeldt, etter kjønn.
2. Antall utsatte for partnerdrap, etter kjønn.

Delmål 3.2 Bedre oppfølging av voldsutsatte

Status

Vold og overgrep kan ramme den utsatte på mange områder i livet. Det er et stort spekter av tjenester som vil kunne ha en rolle i oppfølging, behandling og beskyttelse av volds- og overgrepsutsatte, blant annet krisesentertilbudet, familievernet, de kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Politiet har et særskilt ansvar for å beskytte utsatte mot vold og overgrep.

Tiltak

1. Følge opp høringen om forslag til endringer i krisesenterloven. (BFD)
2. Kartlegge det medisinske og psykososiale akuttilbudet til utsatte for vold i nære relasjoner og vurdere oppfølgende tiltak. (HOD)
3. Legge til rette for økt bruk av elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) for å øke den utsattes sikkerhet og trygghet, og flytte byrden som følger av vold og trusler fra den utsatte til gjerningspersonen. (JD)
4. Etablere RISK i alle politidistrikt. RISK, som er etablert i Oslo politidistrikt, jobber med å forebygge vold i nære relasjoner og beskytte voldsutsatte. Det ble avsatt midler til å starte opp i Nordland, Sør-Vest og Sør-Øst politidistrikter i 2024. Arbeidet videreføres i 2025. (JD)

Indikatorer

Tjenester

• 1. Antall beboere med gjentatte opphold på krisesenter, etter kjønn.
• 2. Antall opphold på krisesenter som endte med retur til voldsutøver, etter kjønn.
• 3. Antall familievernssaker der partnervold eller vold i foreldre-barn-relasjonen ble registrert som problemstilling.
• 4. Antall meklingssaker i familievernet der det ble registrert vold.
• 5. Antall personer med omvendt voldsalarm i saker om vold i nære relasjoner.

Vold og overgrep

• 6. Utsatt for alvorlig fysisk vold, etter kjønn og gjerningsperson.

Delmål 3.3 Forebygge og bekjempe voldtekt

Status

Voldtekt er grov integritetskrenkende kriminalitet som kan gi store skader for den utsatte. Voldtekt er et alvorlig likestillingsproblem og kvinner er mest utsatt. NKVTS sin studie om vold og overgrep i den norske befolkningen fra 2023 viser at én av fem kvinner hadde vært utsatt for voldtekt ved makt eller tvang, sovevoldtekt eller begge. Tilsvarende for menn var tre prosent. 56 Voldtekt utøves nesten utelukkende av menn. NOVAs UngVold undersøkelse fra 2023 viste at én av fire deltakere i undersøkelsen hadde vært utsatt for minst ett tilfelle av seksuell vold i løpet av livet. Omfanget av seksuell vold er nær fire ganger så høyt for jenter som for gutter, og omfanget hadde doblet seg fra en tilsvarende undersøkelse i 2015. Samlet hadde én av ti vært utsatt for seksuell vold som i juridisk forstand kunne vært definert som voldtekt. 57

Tiltak

1. Følge opp Voldtektsutvalgets rapport NOU 2024: 4 Voldtekt et uløst samfunnsproblem . (JD)
2. Foreslå endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Dette vil bidra til å styrke den seksuelle selvbestemmelsesretten. (JD)

Indikatorer

1. Utsatt for voldtekt, etter kjønn.
2. Antall utsatte for voldtekt som er politianmeldt, etter kjønn.

Delmål 3.4 Bedre tilbud til voldsutøvere

Status

Menn er overrepresentert blant utøvere av vold, både vold i nære relasjoner, alvorlig fysisk vold i offentlig rom, og seksuell vold mot kvinner og barn. Gutter er klart overrepresentert blant de som utviser problematisk eller skadelig seksuell atferd. I NOU 2024: 8 skriver Mannsutvalget at bedre hjelp til voldsutøvere vil bidra til å redusere volden og peker på at det er store ulikheter i hvor tilgjengelig hjelpetilbudet for voldsutøvere er i ulike deler av landet. 58

Et bedre tilbud til dem som utøver eller står i fare for å utøve vold eller skadelig seksuell atferd er en viktig del av det eksisterende voldsforebyggende arbeidet.

Det finnes ulike behandlings- og oppfølgingstilbud for voksne og barn som utøver eller står i fare for å utøve vold eller overgrep, både i helsetjenestene, familieverntjenesten, barneverntjenesten og hos Alternativ til vold.

Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal strategi for helsesektorens arbeid med personer som utøver vold eller overgrep. Arbeidet er avgrenset til barn og unge fra 2023. Det jobbes blant annet med å etablere et behandlingstilbud for barn og unge med høy risiko for å skade andre, og med et felles faglig rammeverk for hvordan ulike tjenester jobber med personer som står i fare for eller har utøvd vold og/eller seksuelle overgrep.

Tiltak

1. Jobbe for likeverdige og tilgjengelige behandlingstilbud i helse- og omsorgstjenesten til personer som har utøvet, eller står i fare for å utøve, vold og seksuelle overgrep. (HOD)
2. Gjøre kunnskap, metoder og verktøy som kan brukes på tvers av sektorer til å identifisere og følge opp barn og unge i risiko for å skade andre, tilgjengelig. (HOD)
3. Videreføre arbeidet med å forebygge problematisk og skadelig seksuell atferd blant barn og unge. (HOD)

Delmål 3.5 Økt innsats mot seksuell trakassering i arbeidslivet, skole og utdanning, fritidsarenaer og på nett

Status

Seksuell trakassering er til hinder for likestilling og kan begrense folks frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker. Til tross for at #metoo har bidratt til en økt bevissthet om seksuell trakassering, er dette fortsatt et vedvarende problem. Seksuell trakassering kan ramme alle, men det er særlig kvinner som utsettes, og unge kvinner er spesielt utsatt. Seksuell trakassering kan ha store konsekvenser for den enkelte, for arbeidsplasser eller organisasjoner, og for samfunnet som helhet.

Tiltak

1. Legge fram melding til Stortinget om seksuell trakassering. (KUD)

Indikatorer

1. Andel kvinner og menn som oppgir å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb, utvalgte yrker.
2. Andel jenter og gutter som har vært utsatt for ulike former for seksuell trakassering, etter kjønn og skolenivå.
3. Andel menn og kvinner som har vært utsatt for digital seksuell vold, etter kjønn og alder.

Delmål 3.6 Lavere omfang av netthets

Status

Flere menn enn kvinner opplever netthets, men kvinner opplever dette oftere på grunn av sitt kjønn enn hva som er tilfellet for menn. Dobbelt så mange unge kvinner som unge menn sier at de blir negativt påvirket av hatefulle kommentar på nettet. Langt flere unge menn enn unge kvinner vurderer seg som kompetente til å håndtere hatefull sjikane.

Tiltak

1. Følge opp forskningsprosjekt om rasisme og etnisk diskriminering. Prosjektet er tredelt hvorav ett omhandler bruk av kunstig intelligens til å identifisere og forhindre hatefulle ytringer i sosiale medier. Prosjektet skal leveres ved utgangen av 2026. (KUD)