Hovedmål 5: Bedre helse for kvinner og menn

Alle i Norge, uavhengig av kjønn eller andre diskrimineringsgrunnlag, skal sikres likeverdige muligheter til best mulig helse. Folkehelsemeldingen peker på at levevaner ikke bare er individuelle valg, men at de i stor grad blir påvirket av samfunnsvilkår og sosial bakgrunn.

Ofte vil politikk utenfor helsesektoren være avgjørende for kvinners og menns muligheter til gode levevaner og livskvalitet. Innsats for å bedre helse gjennom livet er viktig for å oppnå friskere aldring. Kunnskap og forståelse for kjønn bør ligge til grunn i utformingen av befolkningsrettede kampanjer, anbefalinger og veiledninger innen folkehelse-området. Dette skal bidra til bedre måloppnåelse i folkehelsearbeidet. Regjeringen legger opp til å jevne ut sosiale forskjeller og legger til grunn at universelle tiltak vil treffe alle, men skal virke best for de som trenger det mest.

Det er en nullvisjon for selvmord i Norge, jf. Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025. Visjonen skal oppnås gjennom flere tiltak for å sikre bedre forebygging, mer systematikk i det selvmordsforebyggende arbeidet og god hjelp og gode behandlingsforløp for mennesker med selvmordsrisiko. Planen tematiserer at mange kan ha høy terskel for å søke hjelp ved behov, særlig blant menn.

Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Det overordnede målet med regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Det trengs en sterkere innsats for å forebygge psykiske plager og lidelser. Terskelen for å få hjelp må bli lavere. Samtidig må de med alvorlige psykiske lidelser få mer helhetlig behandling og oppfølging. 59

Delmål

Regjeringen har følgende delmål, tiltak og indikatorer:

Delmål 5.1 Tydeligere likestillingsperspektiv i helse

Status

Kvinner lever fortsatt lenger enn menn. Statistikk viser at selv om kvinner lever lenger enn menn, har de færre friske leveår. Sykelighet og bruk av helsetjenester er høyere hos kvinner enn hos menn. Flere kvinner enn menn rapporterer om psykiske helseplager og sykdommer i muskel- og skjelett. Flere kvinner enn menn er også lite fornøyde med sin fysiske og psykiske helse. 15-årige jenter er mindre fysisk aktive enn gutter i samme alder, og voksne kvinner tenderer også mot å være mindre fysisk aktive enn voksne menn. Fysisk aktivitet er generelt for lav hos begge kjønn når det gjelder anbefalinger om fysisk aktivitet. I tillegg er det en sosial skjevfordeling. Videre er kvinner mer utsatt for beinskjørhet enn menn, og de har nesten dobbelt så høy risiko for hoftebrudd.

Menn har tydelige helseutfordringer. Dette underbygges i Mannsutvalgets utredning NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg. Menn lider et helsetap gjennom tidlig debut av alvorlig sykdom og tidlig død og de lever i gjennomsnitt kortere enn kvinner. Forskjellen i forventet levealder var i 2022 på tre og et halvt år. Mannsutvalget peker på ulike årsaker som at langt flere menn enn kvinner dør som følge av rus, ulykker og selvmord gjennom voksenlivet. Menn har også en høyere risiko for å få og dø av kreftsykdom, og det er flere menn enn kvinner som dør av ikke-smittsomme sykdommer før de fyller 75 år. Levealder henger sammen med inntekt og utdanning for både menn og kvinner. Denne sammenhengen er sterkere for menn enn for kvinner. Forskjellen i forventet levealder mellom dem med høyest og lavest inntekt er 13,8 år for menn og 8,4 år for kvinner. Mannsutvalget peker også på at menn bruker helsetjenesten i mindre grad enn kvinner, også når man holder konsultasjoner i forbindelse med svangerskap utenfor. 60

Ensomhet og sosial isolasjon har negative konsekvenser for den enkeltes helse og livskvalitet. Mannsutvalget peker på behov for å etablere flere møteplasser som retter seg særlig mot menn. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner til tilskudd til møteplasser for gutter og unge menn, rettet mot å forebygge kriminalitet og å hindre rekruttering til kriminelle miljøer i utsatte områder. 61

Det er behov for kunnskap om hvordan sykdommer rammer kvinner og menn forskjellig. Regjeringen mener at det er vesentlig at betydningen av det biologiske og sosiokulturelle kjønnsperspektivet innen helse og omsorg blir bedre integrert i alle deler av tjenestene. Det er et fortsatt mål å etablere systemer som gjør at oppdatert kunnskap om kvinners og menns særlige behov tas i bruk i tjenestene. Dette krever bevissthet og forankring hos myndighetene, blant ledere på alle nivå i tjenestene, og utvikling av en kultur som evner å endre praksis i tjenestene i tråd med oppdatert kunnskap. 62

Det er viktig at helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet utformes med et kjønnsperspektiv. Dette slår både Mannsutvalget og Kvinnehelseutvalget fast. 63 Regjeringen mener at en målrettet tilnærming til kjønnsperspektiv i helse vil kunne synliggjøre skjevheter mellom kvinners og menns tilgang til tilpassede tjenester. Større bevissthet om kvinners og menns ulike behov og utvikling av mer kjønnsspesifikk behandling kan bidra til bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, og det overordnede formålet om å utjevne forskjeller og sikre mer likeverdige behandlingstilbud for kvinner og menn. En slik tilnærming vil også gi et bedre grunnlag for å avdekke og utlikne geografiske forskjeller i behandlingstilbud på landsbasis. 64

Helseforskning er et sentralt virkemiddel i helse- og omsorgspolitikken. Forskningsbasert kunnskap inngår som en del av grunnlaget for politiske og faglige beslutninger og i evalueringen av iverksatte tiltak nasjonalt og lokalt. I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2023 til 2032 er helse en særskilt prioritering. Regjeringen vil tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse, blant annet for å nå målet om likeverdighet i tjenestetilgang og i folkehelsearbeidet.

Tiltak

1. Følge opp Regjeringens kvinnehelsestrategi – betydning av kjønn for helse. (HOD)
2. Følge opp NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg, forslagene som gjelder helse, gjennom en melding til Stortinget. (KUD og HOD)
3. Følge opp handlingsplan for forebygging av selvmord. (HOD)
4. Følge opp handlingsplan for fysisk aktivitet. (HOD)
5. Følge opp Nasjonal alkoholstrategi (2021–2030) og den nasjonale tobakksstrategien, inntatt i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga. (HOD)
6. Innarbeide data om menns og kvinners helse og livskvalitet som grunnlag for befolkningsrettede kampanjer. (HOD)
7. Synliggjøre kjønnsforskjeller i informasjon om sykelighet, funksjonshemming, risikofaktorer og dødelighet (sykdomsbyrde) i befolkningen. (HOD)

Indikatorer

Helsesituasjon

• 1. Forventet antall leveår med god helse blant kvinner og menn.
• 2. Andel av befolkningen med muskel- og skjelettskader, etter kjønn og type sykdom/skade.
• 3. Andel unge som har hatt mange psykiske plager siste sju dager, fordelt på kjønn og skolenivå.
• 4. Gjennomsnittlig skår for kvinner og menns opplevelse av mestring, mening, engasjement og optimisme for fremtiden.
• 5. Antall døde av selvmord per 100 000, etter kjønn.
• 6. Antall døde av de ikke-smittsomme sykdommene samlet (hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, kroniske lungesykdommer) i aldersgruppen 30–69 år etter kjønn.
• 7. Overvekt og fedme blant barn og voksne fordelt på kjønn.
• 8. Skadested og skademekanisme fordelt på kjønn og alder.

Levevaner

• 9. Andel menn og kvinner som oppgir å røyke og snuse daglig.
• 10. Bruk av alkohol, cannabis og vanedannende legemidler blant menn og kvinner.

Sykefravær og bruk av helsetjenester

• 11. Kvinner og menns legemeldte sykefravær, etter alder og næring.
• 12. Bruk av fastlege, etter kjønn, alder og innvandrerbakgrunn.
• 13. Andel jenter og gutter som siste året har brukt helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom, etter skolenivå.
• 14. Tilfredshet med offentlige helsetjenester, etter kjønn.