Prop. 89 LS (2024–2025)

Endringer i støtteprosessloven (virkeområde) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 219/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/2831 om bagatellmessig støtte og EØS-komiteens beslutning nr. 246/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/2832 om bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning

Til innholdsfortegnelse

5 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 219/2024 og nr. 246/2024

5.1 EØS-komiteens beslutning nr. 219/2024 om forordning (EU) nr. 2023/2831 om bagatellmessig støtte

5.1.1 Innlemmelse i EØS-avtalen

For at en EU-rettsakt skal bli folkerettslig bindende for Norge, må den innlemmes i EØS-avtalen. Ved EØS-komiteens beslutning nr. 219/204 av 23. september 2024 ble forordning (EU) 2023/2831 vedtatt innlemmet i EØS-avtalen, uten forbehold om samtykke til godkjenning fra Stortinget. Nærings- og fiskeridepartementet ber om at Stortinget samtykker til innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen, jf. Grunnloven § 26 andre ledd.

5.1.2 EØS-komiteens beslutning nr. 219/2024

EØS-komiteens beslutning nr. 219/2024 av 23. september 2024 gjør forordning (EU) 2023/2831 til en del av EØS-avtalens vedlegg XV (statsstøtte) artikkel 1ea. Beslutningen inneholder en fortale og tre artikler.

Fortalen angir at forordning 2023/2831 innlemmes.

Artikkel 1 angir hvilke endringer som skal gjøres i EØS-avtalens vedlegg XV og hvilke tilpasninger som skal gjøres i forordningen. I forordningens artikkel 1 skal det legges til et nytt nr. 3, som sier at forordningene bare kommer til anvendelse på sektorer som er omfattet av EØS-avtalen artikkel 61–64. I forordningens artikkel 3 nr. 1 og artikkel 7 nr. 2 skal «artikkel 107 nr. 1» forstås som «artikkel 61 nr. 1» i EØS-avtalen. I forordningens artikkel 3 nr. 1 og artikkel 7 nr. 2, når det gjelder EFTA-statene, skal «traktatens artikkel 108» forstås som «artikkel 1 nr. 3 del I i protokoll 3 til overvåkings- og domstolsavtalen».

Artikkel 2 angir at teksten til forordning (EU) 2023/2831 på islandsk og norsk, som vil bli kunngjort i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (EU-tidende), skal gis gyldighet.

Artikkel 3 fastsetter at beslutningen trer i kraft 24. september 2024, forutsatt at ingen meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt. Det ble ikke tatt forbehold fra hverken Norge, Island eller Liechtenstein.

Artikkel 4 fastsetter at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av, og EØS-tillegget til, EU-tidende.

5.1.3 Departementets vurdering

Reglene om bagatellmessig støtte åpner for å tildele støtte på opptil 300 000 euro over en treårsperiode, gitt at vilkårene for å gi denne formen for støtte er oppfylt. Støttegivere trenger ikke å foreta en vurdering av om støtten er offentlig støtte etter EØS-avtalen artikkel 61, og dermed må notifiseres (meldes) til ESA. Reglene om bagatellmessig støtte er sentrale på området for offentlig støtte, og faller som et klart utgangspunkt innenfor EØS-avtalens virkeområde. De nye reglene utvider adgangen til å gi offentlig støtte uten å gjennomføre administrativt krevende prosesser. Manglende godtakelse av innlemmelse vil innebære at støtte som ellers ville vært bagatellmessig, må vurderes opp mot forbudet mot offentlig støtte etter EØS-avtalen artikkel 61 og potensielt notifiseres til ESA. En slik prosess tar som hovedregel minst seks måneder og er ressurskrevende for norske myndigheter og for ESA. Det ville også føre til at reglene i EU og Norge er forskjellige, som er et brudd på EØS-avtalens prinsipp om homogenitet.

Forordningens registerkrav kan gi økte administrative kostnader for støttegivere. Samtidig kan reglene føre til bedre tilgang til informasjon om tildelt bagatellmessig støtte, og bidra til å forebygge ulovlig tildeling av støtte. Registeret vil gi informasjon om hva støttegiverne har mottatt av støtte, for å vurdere om beløpsgrensene for bagatellmessig støtte er overskredet. Støttegivere vil ikke lenger måtte innhente denne informasjonen fra de næringsdrivende selv, slik som i dag. Dette kan trekke i retning av at de administrative byrdene ikke nødvendigvis blir større enn i dag. Registerplikten vil også gjøre det lettere for kontrollmyndigheter, pressen, forskere og andre interessenter å få oversikt over hva som gis av bagatellmessig støtte. Departementet tar sikte på å sende forslag om gjennomføring av registerplikten på høring før sommeren 2025.

Nærings- og fiskeridepartementet tilrår godtakelse av at forordning (EU) 2023/2831 om bagatellmessig støtte ved EØS-komiteens beslutning er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XV (statsstøtte) nr. 1ea.

5.2 EØS-komiteens beslutning nr. 246/2024 om forordning (EU) nr. 2023/2832 om bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning

5.2.1 Innlemmelse i EØS-avtalen

Ved EØS-komiteens beslutning nr. 246/2024 av 25. oktober 2024 ble forordning (EU) 2023/2832 vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. Beslutningen er tatt med forbehold om Stortingets samtykke til at forordningen skal bli en del av EØS-avtalen.

5.2.2 EØS-komiteens beslutning nr. 246/2024

EØS-komiteens beslutning nr. 246/2024 av 25. oktober 2024 gjør forordning (EU) 2023/2832 til en del av EØS-avtalens vedlegg XV (statsstøtte) nr. 1ha. Beslutningen inneholder en fortale og tre artikler.

Fortalen angir at forordning 2023/2832 innlemmes, og samtidig opphever den tidligere forordningen (EU) 360/2012, som har utløpt.

Artikkel 1 angir hvilke endringer som skal gjøres i EØS-avtalens vedlegg XV og hvilke tilpasninger som skal gjøres i forordningen. I forordningens artikkel 1 skal det legges til et nytt nr. 3, som sier at forordningene bare kommer til anvendelse på sektorer som er omfattet av EØS-avtalen artikkel 61–64. I forordningens artikkel 3 nr. 1 og artikkel 7 nr. 2 skal «artikkel 107 nr. 1» forstås som «artikkel 61 nr. 1» i EØS-avtalen. I forordningens artikkel 3 nr. 1 og artikkel 7 nr. 2, når det gjelder EFTA-statene, skal «traktatens artikkel 108» forstås som «artikkel 1 nr. 3 i del I i protokoll 3 til overvåkings- og domstolsavtalen».

Artikkel 2 angir at teksten til forordning (EU) 2023/2832, som rettet ved korrigendum 2024/90320, på islandsk og norsk, som vil bli kunngjort i EØS-tillegget til EU-tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3 fastsetter at beslutningen skal gjelde fra 26. oktober 2024 på det vilkåret at alle meldinger etter artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtalen er inngitt. I og med at Norge har tatt konstitusjonelt forbehold vil ikke beslutningen tre i kraft før Stortinget gir sitt samtykke og vi meddeler at forbeholdet kan løftes.

Artikkel 4 fastsetter at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av, og EØS-tillegget til, EU-tidende.

5.2.3 Departementets vurdering

Reglene om bagatellmessig støtte til foretak som yter tjenester av allmenn økonomisk interesse åpner for å tildele støtte på opptil 750 000 euro over en treårsperiode, på visse vilkår. De nye reglene utvider adgangen til å gi offentlig støtte uten å gjennomføre administrativt krevende prosesser. Manglende innlemmelse ville innebære at støttegiver for all støtte som gis til foretak som yter tjenester av allmenn økonomisk betydning som ellers ville anses som bagatellmessig støtte, måtte vurdere om støtten omfattes av forbudet mot offentlig støtte (særlig om samhandelskriteriet er oppfylt), og i så tilfelle, eller ved tvil, notifisere støtten til ESA. En slik prosess tar som hovedregel minst seks måneder og er ressurskrevende for norske myndigheter og ESA. Det ville også føre til at reglene i EU og Norge er forskjellige, som er et brudd på EØS-avtalens prinsipp om homogenitet.

Forordningens registerkrav kan gi økte administrative kostnader for støttegivere. Samtidig kan reglene føre til bedre tilgang til informasjon om tildelt bagatellmessig støtte til foretak som yter tjenester av allmenn økonomisk interesse, og bidra til å forebygge ulovlig tildeling av støtte. Registeret vil gi informasjon om hva støttegiverne har mottatt av støtte, for å vurdere om beløpsgrensene for bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning er overskredet. Støttegivere vil ikke lenger måtte innhente denne informasjonen fra de næringsdrivende selv, slik som i dag. Dette kan trekke i retning av at de administrative byrdene ikke nødvendigvis blir større enn i dag. Registerplikten vil også gjøre det lettere for kontrollmyndigheter, pressen, forskere og andre interessenter å få oversikt over hva som gis av bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk interesse. Departementet tar sikte på å sende forslag om gjennomføring av registerplikten på høring før sommeren 2025.

Nærings- og fiskeridepartementet tilrår godtakelse av at forordning (EU) 2023/2832 om bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning tas inn i EØS-avtalens vedlegg XV (statsstøtte) nr. 1ha.

Til forsiden