4 Om rettsaktene
4.1 Nærmere om innholdet i forordning (EU) 2023/2831 om bagatellmessig støtte
4.1.1 Innledning
Europakommisjonen vedtok 13. desember 2023 forordning (EU) 2023/2831 om bagatellmessig støtte. Forordningen erstatter den tidligere forordningen på området, kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013, som utløp ved årsskiftet 2023–2024. Forordningen innebærer i hovedsak en videreføring og klargjøring av gjeldende regler. Den trådte i kraft i EU 1. januar 2024 og skal gjelde til 31. desember 2030.
Forordning (EU) 2023/2831 fastsetter regler for tildeling av bagatellmessig støtte. Forordningen gir støttegivere adgang til å tildele bagatellmessig støtte til foretak, forutsatt at alle vilkårene for å gi støtte er oppfylt. Støttegiver trenger ikke å vurdere om støtten er offentlig støtte etter EØS-avtalen artikkel 61, og potensielt måtte notifisere (melde) støtten til ESA. Den nye forordningen øker maksimalbeløpet for bagatellmessig støtte et foretak kan få, fra 200 000 euro til 300 000 euro over en periode på tre år. Forordningen inneholder overgangsbestemmelser som innebærer at reglene også får anvendelse på støtte som tildeles før forordningen trer i kraft.
Fra og med 1. januar 2026 forplikter forordningen støttegivere til å registrere bagatellmessig støtte i et sentralt register på nasjonalt- eller EU-nivå, for å redusere rapporteringsbyrden for foretak som mottar støtten.
4.1.2 Forordningens innhold
Artikkel 1 regulerer virkeområdet til forordningen. Forordningen gjelder alle sektorer, med unntak av støtte til virksomheter som er aktive innenfor primærproduksjon av fiskerivarer og akvakulturprodukter, bearbeider eller markedsfører fiskerivarer og akvakulturprodukter, landbruk, bearbeider eller markedsfører landbruksprodukter, støtte til eksport og støtte som tilgodeser nasjonale produkter fremfor importerte. Virksomheter som også driver aktivitet innenfor de unntatte sektorene kan motta bagatellstøtte, men må passe på at støtten ikke går til den unntatte aktiviteten. Flere av de unntatte sektorene er sektorer som ikke er omfattet av EØS-avtalens virkeområde. Av EØS-komiteens beslutning nr. 219/2024 artikkel 1 fremgår det at forordningen ikke gjelder sektorer som ikke er omfattet av støttereglene i EØS-avtalen.
Artikkel 2 inneholder definisjoner som brukes i forordningen. I første nummer defineres de unntatte sektorene. I andre nummer defineres «ett enkelt foretak». Dersom et av de alternative vilkårene i nr. 2 bokstav a til d er oppfylt, vil bedrifter regnes som «ett enkelt foretak» etter forordningen. Dette gjelder der en virksomhet enten har flertallet av stemmerettighetene i en annen virksomhet, eller en virksomhet har rett til å utpeke eller fjerne et flertall av medlemmene i administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganet i en annen virksomhet, eller der en virksomhet utøver dominerende innflytelse over en annen bedrift på grunnlag av avtale eller vedtekter. Det omfatter også virksomheter som sammen med andre aksjonærer eller deltakere, på grunnlag av avtale eller vedtekter har flertall av stemmerettighetene i en virksomhet (felles kontroll). Virksomheter som har noen av forbindelsene i bokstav a til d via en eller flere andre virksomheter regnes også som «ett enkelt foretak» etter forordningen.
Artikkel 3 regulerer vilkårene for å motta bagatellmessig støtte, og at denne formen for støtte ikke anses som støtte etter TFEU artikkel 107 nr. 1 (EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1). Et foretak kan ikke motta mer enn 300 000 euro i bagatellmessig støtte over tre løpende år, uavhengig av formålet med støtten. Når støtten gis som annet enn tilskudd skal støttebeløpet regnes for å være støttens bruttotilskuddsekvivalent, altså hva brutto støttebeløp utgjør. Ved fusjon skal bagatellmessig støtte gitt til ethvert av de fusjonerte selskapene være med i beregningen av om beløpsterskelen er overskredet. Deles foretak opp, skal bagatellmessig støtte gitt før oppdelingen tilregnes (eventuelt allokeres) foretaket som dro nytte av den.
Artikkel 4 regulerer hvordan støttegiver skal foreta beregning av bruttotilskuddsekvivalenten, altså for å regne ut hva brutto støttebeløp utgjør.
Artikkel 5 har regler om kumulasjon. Bagatellmessig støtte kan kumuleres med bagatellmessig støtte gitt i samsvar med forordning (EU) 2023/2832. I tillegg kan den kumuleres med støtte gitt etter forordningene (EU) 1408/2013 om bagatellmessig støtte til landbrukssektoren og (EU) 717/2014 om bagatellmessig støtte til fiskeri- og akvakultursektoren opp til beløpsgrensen, men disse er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Kumulasjonsreglene får derfor ikke anvendelse for denne type støtte. Bagatellmessig støtte skal ikke kumuleres dersom det gjør at høyeste relevante støtteintensitet eller beløp ved gruppeunntak eller vedtak fra Kommisjonen (ESA, for EFTA-statenes vedkommende) overstiges. Bagatellmessig støtte som ikke kan føres tilbake til bestemte støtteberettigede kostnader kan kumuleres med annen statsstøtte gitt i henhold til en gruppeunntaksforordning eller et vedtak fra Kommisjonen (ESA).
Artikkel 6 regulerer overvåkning og rapportering av støtten. Fra 1. januar 2026 skal statene registrere all bagatellmessig støtte i et nasjonalt register eller sentralt EU-register. Registreringene skal ha informasjon om støttemottaker, støttebeløp, dato for tildeling av støtten, den tildelende myndigheten, støtteinstrument og NACE-kode. Registeret skal være tilgjengelig for offentligheten. Støtten skal registreres senest 20 virkedager etter tildeling. Statene skal oppbevare informasjonen i ti år fra støtten ble gitt. Støttegiver har ansvar for å kontrollere at vilkårene for å gi støtte er oppfylt. For stater som har nasjonale registre, skal disse oversende rapportering på bagatellstøtte gitt mellom 1. januar og 31. desember det foregående året, den 30. juni året etter. Kommisjonen (ESA) kan innen 20 virkedager kreve at en stat oversender all informasjon som er nødvendig for å vurdere om vilkårene i forordningen er oppfylt.
Artikkel 7 regulerer overgangsbestemmelser, som sier at forordningen får anvendelse på støtte som gis før forordningen trer i kraft, og at den gjelder i en ytterligere periode på seks måneder etter opphør for støtte som oppfyller vilkårene.
Artikkel 8 regulerer ikrafttredelse og anvendelsesperiode. Forordningen trådte i kraft i EU 1. januar 2024.
4.2 Nærmere om innholdet i forordning (EU) 2023/2832 om bagatellmessig støtte til foretak som yter tjenester av allmenn økonomisk betydning
4.2.1 Innledning
Europakommisjonen vedtok 13. desember 2023 forordning (EU) 2023/2832 om bagatellmessig støtte til foretak som yter tjenester av allmenn økonomisk betydning. Forordningen erstatter den tidligere forordningen på området, kommisjonsforordning (EU) nr. 360/2012, som utløp ved årsskiftet 2023–2024. Forordningen innebærer i hovedsak en videreføring og klargjøring av gjeldende regler. Den trådte i kraft i EU 1. januar 2024 og skal gjelde til 31. desember 2030.
Forordningen gir støttegivere adgang til å tildele bagatellmessig støtte til foretak som yter tjenester av allmenn økonomisk betydning der alle vilkårene i forordningen er oppfylt. Den nye forordningen øker maksimalbeløpet for bagatellmessig støtte et foretak som yter en tjeneste av allmenn økonomisk betydning kan få, fra 500 000 euro til 750 000 euro, over en periode på tre år. Forordningen inneholder overgangsbestemmelser som tilsier at reglene får anvendelse på støtte som tildeles før forordningen trer i kraft.
Fra og med 1. januar 2026 forplikter forordningen støttegivere til å registrere bagatellmessig støtte til foretak som yter tjenester av allmenn økonomisk interesse i et sentralt register på nasjonalt- eller EU-nivå for å redusere rapporteringsbyrden for foretak som mottar støtte.
4.2.2 Forordningens innhold
Artikkel 1 regulerer virkeområdet til forordningen. Forordningen gjelder alle sektorer hvor foretak yter en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, med unntak av støtte til virksomheter som er aktive innenfor primærproduksjon av fiskerivarer og akvakulturprodukter, bearbeider eller markedsfører fiskerivarer og akvakulturprodukter, landbruk, bearbeider eller markedsfører landbruksprodukter, støtte til eksport og støtte som forfordeler nasjonale produkter. Virksomheter som også driver aktivitet innenfor de unntatte sektorene kan motta bagatellstøtte, men må passe på at støtten ikke går til den unntatte aktiviteten. Flere av de unntatte sektorene er sektorer som ikke er omfattet av EØS-avtalens virkeområde. Av EØS-komiteens beslutning nr. 246/2024 fremgår det at forordningen ikke gjelder sektorer som ikke er omfattet av støttereglene i EØS-avtalen.
Artikkel 2 inneholder definisjoner som brukes i forordningen. I første nummer defineres de unntatte sektorene. I andre nummer defineres «ett enkelt foretak». Dersom et av de alternative vilkårene i nr. 2 bokstav a til d er oppfylt, vil bedrifter regnes som «ett enkelt foretak» etter forordningen. Dette gjelder der en virksomhet enten har flertallet av stemmerettighetene i en annen virksomhet, eller en virksomhet har rett til å utpeke eller fjerne et flertall av medlemmene i administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganet i en annen virksomhet, eller der en virksomhet utøver dominerende innflytelse over en annen bedrift på grunnlag av avtale eller vedtekter. Det omfatter også virksomheter som sammen med andre aksjonærer eller deltakere, på grunnlag av avtale eller vedtekter har flertall av stemmerettighetene i en virksomhet (felles kontroll). Virksomheter som har noen av forbindelsene i bokstav a til d via en eller flere andre virksomheter regnes også som «ett enkelt foretak» etter forordningen.
Artikkel 3 regulerer vilkårene for å motta bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning, og at denne formen for støtte ikke anses som støtte etter TFEU artikkel 107 nr. 1 (EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1). Et foretak kan ikke motta mer enn 750 000 euro i bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning over tre løpende år, uavhengig av formålet med støtten. Når støtten gis som annet enn tilskudd skal støttebeløpet regnes for å være støttens bruttotilskuddsekvivalent, altså hva brutto støttebeløp utgjør. Ved fusjon skal bagatellmessig støtte gitt til ethvert av de fusjonerte selskapene være med i beregningen av om beløpsterskelen er overskredet. Deles foretak opp, skal bagatellmessig støtte gitt før oppdelingen tilregnes (eventuelt allokeres) foretaket som dro nytte av den.
Artikkel 4 regulerer hvordan støttegiver skal foreta beregning av bruttotilskuddsekvivalenten, altså for å regne ut hva brutto støttebeløp utgjør.
Artikkel 5 har regler om kumulasjon. Bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning kan kumuleres med bagatellmessig støtte gitt i samsvar med forordning (EU) 2023/2832. I tillegg kan den kumuleres med støtte gitt etter forordningene (EU) 1408/2013 om bagatellmessig støtte til landbrukssektoren og (EU) 717/2014 om bagatellmessig støtte til fiskeri- og akvakultursektoren opp til beløpsgrensen, men disse er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Kumulasjonsreglene får derfor ikke anvendelse for denne type støtte. Bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning skal ikke kumuleres med kompensasjon for den samme tjenesten av allmenn økonomisk betydning, uansett om kompensasjonen er statsstøtte eller ikke. Bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning skal ikke kumuleres dersom det gjør at høyeste relevante støtteintensitet eller beløp ved gruppeunntak eller vedtak fra Kommisjonen (ESA) overstiges. Bagatellmessig støtte som ikke kan føres tilbake til bestemte støtteberettigede kostnader kan kumuleres med annen statsstøtte gitt i henhold til en gruppeunntaksforordning eller et vedtak fra Kommisjonen (ESA).
Artikkel 6 regulerer overvåkning og rapportering av støtten. Fra 1. januar 2026 skal statene registrere all bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning i et nasjonalt register eller sentralt EU-register. Registreringene skal ha informasjon om støttemottaker, støttebeløp, dato for tildeling av støtten, den tildelende myndigheten, støtteinstrument og NACE-kode. Registeret skal være tilgjengelig for offentligheten. Støtten skal registreres senest 20 virkedager etter tildeling. Statene skal oppbevare informasjonen i ti år fra støtten ble gitt. Støttegiver har ansvar for å kontrollere at vilkårene for å gi støtte er oppfylt. For stater som har nasjonale registre, skal disse oversende rapportering på bagatellstøtte gitt mellom 1. januar og 31. desember det foregående året, den 30. juni året etter. Kommisjonen (ESA) kan innen 20 virkedager kreve at en stat oversender all informasjon som er nødvendig for å vurdere om vilkårene i forordningen er oppfylt.
Artikkel 7 regulerer overgangsbestemmelser, som sier at forordningen får anvendelse på støtte som gis før forordningen trer i kraft, og at den gjelder i en ytterligere periode på seks måneder etter opphør for støtte som oppfyller vilkårene.
Artikkel 8 regulerer ikrafttredelse og anvendelsesperiode. Forordningen trådte i kraft i EU 1. januar 2024.