2 Kommisjonsforordning (EU) 2023/2832 av 13. desember 2023 om anvendelse av artikkel 107 og 108 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på bagatellmessig støtte til foretak som yter tjenester av allmenn økonomisk betydning

EUROPAKOMMISJONEN HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 108 nr. 4,

under henvisning til rådsforordning (EU) 2015/1588 av 13. juli 2015 om anvendelse av artikkel 107 og 108 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på visse kategorier horisontal statsstøtte1, særlig artikkel 2 nr. 1,

etter samråd med Den rådgivende komité for statsstøtte og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Statlig finansiering som oppfyller kriteriene i artikkel 107 nr. 1 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte, utgjør statsstøtte og skal meldes til Kommisjonen i henhold til traktatens artikkel 108 nr. 3. I henhold til traktatens artikkel 109 kan imidlertid Rådet bestemme at visse kategorier av støtte skal være unntatt fra dette meldingskravet. I samsvar med traktatens artikkel 108 nr. 4 kan Kommisjonen vedta forordninger som gjelder disse kategoriene av statsstøtte. I forordning (EU) 2015/1588 bestemte Rådet, i samsvar med traktatens artikkel 109, at bagatellmessig støtte (dvs. støtte gitt til ett enkelt foretak i en gitt periode og som ikke overstiger et bestemt fast beløp) kan utgjøre en slik kategori. På dette grunnlaget anses bagatellmessig støtte ikke å oppfylle alle kriteriene fastsatt i traktatens artikkel 107 nr. 1, og den omfattes derfor ikke av meldingskravet.

• 2) Kommisjonen har i en rekke vedtak klargjort begrepet støtte i henhold til traktatens artikkel 107 nr. 1. Kommisjonen har også redegjort for sin holdning til en øvre grense for bagatellmessig støtte som traktatens artikkel 107 nr. 1 ikke får anvendelse under.

• 3) Kommisjonens erfaringer med anvendelse av reglene for statsstøtte til foretak som yter tjenester av allmenn økonomisk betydning i henhold til traktatens artikkel 106 nr. 2, har vist at den øvre grensen der fordeler til slike foretak kan anses ikke å påvirke handelen mellom medlemsstatene eller ikke å vri eller true med å vri konkurransen, i enkelte tilfeller kan avvike fra den generelle øvre grensen for bagatellmessig støtte som er fastsatt i kommisjonsforordning (EU) 2023/28312. I det minste enkelte av disse fordelene kan være godtgjøring for tilleggskostnader forbundet med yting av tjenester av allmenn økonomisk betydning. Dessuten har mange oppgaver som kan anses som tjenester av allmenn økonomisk betydning, et begrenset geografisk virkeområde. I henhold til artikkel 2 nr. 2 i kommisjonsforordning (EU) nr. 360/20123 bør støtte gitt til foretak som yter en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, anses ikke å påvirke handelen mellom medlemsstatene eller ikke å vri eller true med å vri konkurransen dersom den samlede støtten som mottas for å yte tjenester av allmenn økonomisk betydning, ikke overstiger 500 000 euro i løpet av en periode på tre skatteår.

• 4) I lys av erfaringen med anvendelsen av forordning (EU) nr. 360/2012 er det hensiktsmessig å justere reglene om bagatellmessig støtte som gjelder støtte for tjenester av allmenn økonomisk betydning, slik at de gjenspeiler noen av justeringene av den generelle forordningen om bagatellmessig støtte, forordning (EU) 2023/2831, for å sikre konsekvens, samtidig som det tas hensyn til de særlige egenskapene ved tjenester av allmenn økonomisk betydning.

• 5) Det er også hensiktsmessig å heve den øvre grensen for bagatellmessig støtte for tjenester av allmenn økonomisk betydning som ett enkelt foretak kan motta per medlemsstat i en treårsperiode, til 750 000 euro. Denne øvre grensen gjenspeiler inflasjonen siden ikrafttredelsen av forordning (EU) nr. 360/2012 og den forventede utviklingen i denne forordningens gyldighetstid. Denne øvre grensen er nødvendig for å sikre at alle tiltak som faller inn under denne forordningen, kan anses ikke å ha noen virkning på handelen mellom medlemsstater og ikke vri eller true med å vri konkurransen.

• 6) Statsstøtte gitt av en medlemsstat bør tas hensyn til selv når den er finansiert helt eller delvis med EU-midler under vedkommende medlemsstats kontroll. Det bør ikke være mulig å dele opp støtte som overskrider den øvre grensen for bagatellmessig støtte, i mindre deler for at de skal falle inn under denne forordningens virkeområde.

• 7) I henhold til konkurransereglene fastsatt i traktaten er et foretak enhver enhet, uavhengig av om den er en fysisk eller en juridisk person, som utøver en økonomisk virksomhet, uansett rettslig status og finansieringsmåte4. Den europeiske unions domstol har presisert at en enhet som «eier kontrollerende eierandeler i et selskap», og som «faktisk utøver denne kontrollen ved å være direkte eller indirekte involvert i ledelsen av det», skal anses å delta i dette selskapets økonomiske virksomhet. Derfor må enheten selv anses som et foretak i henhold til traktatens artikkel 107 nr. 15. Domstolen har fastslått at alle enheter som kontrolleres (rettslig eller faktisk) av samme enhet, skal anses som ett enkelt foretak6.

• 8) Av hensyn til rettssikkerheten og for å redusere den administrative byrden bør denne forordningen inneholde en klar og uttømmende liste med kriterier for å avgjøre når to eller flere bedrifter i samme medlemsstat bør anses som ett enkelt foretak. Kommisjonen har valgt de kriteriene som er relevante i denne forordningen, fra de veletablerte kriteriene for å definere «tilknyttede bedrifter» i definisjonen av små og mellomstore bedrifter (SMB) i kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF7 og i vedlegg I til kommisjonsforordning (EU) nr. 651/20148. Gitt virkeområdet for denne forordningen bør kriteriene få anvendelse på både SMB-er og store foretak, og de bør sikre at en gruppe av tilknyttede bedrifter anses som ett enkelt foretak i forbindelse med anvendelsen av regelen om bagatellmessig støtte. I traktatens artikkel 14 anerkjennes det imidlertid at tjenester av allmenn økonomisk betydning har en særskilt plass i Unionens felles verdier og spiller en særskilt rolle med hensyn til å fremme sosial og territorial utjevning. Tjenester av allmenn økonomisk betydning bør i størst mulig grad dekke brukernes behov, og medlemsstatene bør ha mulighet for å tilgodese disse behovene på den mest hensiktsmessige måten idet det tas hensyn til hver enkelt medlemsstats særtrekk, særlig når det gjelder yting av sosialtjenester. Bedrifter som yter tjenester av allmenn økonomisk betydning og ikke har noen tilknytning til hverandre, bortsett fra at hver enkelt har en direkte forbindelse til samme offentlige organ eller til samme enhet med ideelt formål, bør ikke behandles som tilknyttet hverandre. Det bør derfor tas hensyn til den særlige situasjonen med bedrifter som kontrolleres av samme offentlige organ eller av samme enhet med ideelt formål, der bedriftene kan ha uavhengig beslutningsmyndighet.

• 9) Denne forordningen bør få anvendelse bare på støtte gitt til yting av en tjeneste av allmenn økonomisk betydning. Den tjenesten av allmenn økonomisk betydning som det gis støtte til, bør derfor tildeles det aktuelle foretaket skriftlig eller i elektronisk form. Tildelingsdokumentet bør informere foretaket om hvilken tjeneste av allmenn økonomisk betydning støtten gis til, men det må ikke nødvendigvis inneholde alle de detaljerte opplysningene som er angitt i artikkel 4 i kommisjonsbeslutning 2012/21/EU9.

• 10) Tatt i betraktning de særlige reglene som gjelder i sektorene primærproduksjon (særlig primærproduksjon av landbruksvarer og primærproduksjon av fiskerivarer og akvakulturprodukter), og det faktum at foretak i disse sektorene sjelden tildeles tjenester av allmenn økonomisk betydning, samt risikoen for at støttebeløp som ligger under den øvre grensen fastsatt i denne forordningen, likevel vil kunne oppfylle kriteriene i traktatens artikkel 107 nr. 1, bør denne forordningen ikke få anvendelse på disse sektorene.

• 11) Med tanke på likhetene mellom bearbeiding og markedsføring av landbruksvarer og av andre varer bør denne forordningen få anvendelse på bearbeiding og markedsføring av landbruksvarer, forutsatt at visse vilkår er oppfylt. Verken gårdsvirksomhet knyttet til tilberedning av et produkt for første salg (for eksempel innhøsting, skjæring og tresking av korn eller pakking av egg) eller første salg til videreforhandlere eller bearbeidingsforetak bør anses som bearbeiding og markedsføring i denne forbindelse, og denne forordningen bør derfor ikke få anvendelse på denne virksomheten.

• 12) Med tanke på typen virksomhet som utøves i forbindelse med bearbeiding og markedsføring av fiskerivarer og akvakulturprodukter, og likhetene mellom denne virksomheten og annen bearbeidings- og markedsføringsvirksomhet, bør denne forordningen også gjelde for foretak som driver med bearbeiding og markedsføring av fiskerivarer og akvakulturprodukter, forutsatt at visse vilkår er oppfylt. Verken de oppgavene som må utføres på anlegget eller om bord for å forberede et dyr eller en plante for det første salget (herunder skjæring, filetering eller frysing), eller det første salget til videreforhandlere eller bearbeidingsforetak, bør anses som bearbeiding eller markedsføring i denne forbindelse, og denne forordningen bør derfor ikke få anvendelse på denne virksomheten.

• 13) Den europeiske unions domstol har fastsatt at når Unionen har vedtatt et regelverk for innføring av en felles markedsordning i en bestemt landbrukssektor, er medlemsstatene forpliktet til ikke å treffe tiltak som kan undergrave eller åpne for unntak fra dette regelverket10. Denne forordningen bør derfor ikke få anvendelse på støtte der støttebeløpet er fastsatt på grunnlag av prisen på eller mengden av varer som kjøpes eller bringes i omsetning i landbrukssektoren. Den bør heller ikke få anvendelse på støtte som skal deles med primærprodusenter i landbruket. Disse prinsippene får også anvendelse på fiskeri- og akvakultursektoren.

• 14) Denne forordningen bør ikke få anvendelse på eksportstøtte eller støtte som forutsetter at det brukes innenlandske framfor importerte varer og tjenester. Den bør særlig ikke få anvendelse på støtte til finansiering av opprettelse og drift av distribusjonsnett i andre medlemsstater eller tredjeland. Den europeiske unions domstol har fastslått at kommisjonsforordning (EF) nr. 1998/200611 «ikke utelukker enhver støtte som kan ha innvirkning på eksport, men bare støtte som gjennom sin form har som direkte formål å fremme salg i en annen medlemsstat», og at «investeringsstøtte, forutsatt at den ikke i en eller annen form i prinsippet og gjennom sitt beløp bestemmes av mengden av eksporterte varer, ikke utgjør «støtte til eksportrelatert virksomhet» som omhandlet i artikkel 1 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 1998/2006 og derfor ikke omfattes av denne bestemmelsens virkeområde, selv om de investeringene som støttes, fremmer utvikling av varer beregnet på eksport»12. Støtte til dekning av kostnadene ved deltaking på messer eller til dekning av undersøkelser eller rådgivningstjenester som er nødvendige for lanseringen av et nytt eller eksisterende produkt på et nytt marked i en annen medlemsstat eller i et tredjeland, utgjør vanligvis ikke eksportstøtte.

• 15) Treårsperioden som skal tas i betraktning i denne forordningen, bør være glidende. For hver ny tildeling av bagatellmessig støtte må det tas hensyn til den samlede bagatellmessige støtten som er tildelt i de tre foregående årene.

• 16) Dersom et foretak utøver virksomhet i en av sektorene som ikke omfattes av virkeområdet for denne forordningen, og i tillegg utøver virksomhet i andre sektorer eller utøver andre virksomheter, bør denne forordningen få anvendelse på disse andre sektorene eller virksomhetene forutsatt at den berørte medlemsstaten på egnet måte sørger for at det ikke gis bagatellmessig støtte til virksomhet i sektorer som er utelukket, for eksempel ved å holde virksomhetene atskilt eller dele opp kostnadene. Det samme prinsippet bør få anvendelse dersom et foretak utøver virksomhet i sektorer med en lavere øvre grense for bagatellmessig støtte. Dersom et foretak ikke kan sikre at virksomheten i sektorer med en lavere øvre grense for bagatellmessig støtte bare kan få bagatellmessig støtte opp til denne lavere øvre grensen, bør laveste øvre grense anvendes på all foretakets virksomhet.

• 17) Det bør fastsettes regler for å sikre at det ikke er mulig å omgå høyeste støtteintensitet fastsatt i de relevante statsstøtteforordningene eller kommisjonsvedtakene. Det bør også fastsettes klare regler for kumulering.

• 18) Denne forordningen utelukker ikke muligheten for at et tiltak kan anses ikke å være statsstøtte i henhold til traktatens artikkel 107 nr. 1 av andre årsaker enn dem som er fastsatt i denne forordningen, for eksempel når tiltaket oppfyller prinsippet om normal markedsatferd eller ikke innebærer en overføring av statsmidler. Særlig anses ikke EU-finansiering som forvaltes sentralt av Kommisjonen og som verken direkte eller indirekte kontrolleres av medlemsstaten, som statsstøtte, og den bør derfor ikke tas i betraktning når det avgjøres om den øvre grensen fastsatt i denne forordningen er oversteget.

• 19) Denne forordningen omfatter ikke alle situasjoner der et tiltak kanskje ikke påvirker handelen mellom medlemsstatene eller kanskje ikke vrir eller truer med å vri konkurransen. Det kan finnes situasjoner der en støttemottaker leverer varer eller tjenester i et begrenset område (f.eks. en øyregion eller en av de mest fjerntliggende regionene) i en medlemsstat og det er usannsynlig at denne støttemottakeren vil tiltrekke kunder fra andre medlemsstater, og der det ikke kan forventes at tiltaket vil ha mer enn en marginal innvirkning på vilkårene for investeringer eller etableringer over landegrensene. Slike tiltak bør vurderes fra sak til sak.

• 20) Denne forordningen bør ikke påvirke anvendelsen av forordning (EU) 2023/2831 på foretak som yter tjenester av allmenn økonomisk betydning. Medlemsstatene bør fortsatt stå fritt til å anvende enten denne forordningen eller forordning (EU) 2023/2831 på støtte gitt til yting av tjenester av allmenn økonomisk betydning.

• 21) Domstolen har i sin dom i Altmark-saken13 satt opp en rekke vilkår som må være oppfylt for at godtgjøring for å yte en tjeneste av allmenn økonomisk betydning ikke skal anses som statsstøtte. Disse vilkårene sikrer at godtgjøring som er begrenset til de nettokostnadene som påløper for effektive foretak når de yter en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, ikke er statsstøtte i henhold til traktatens artikkel 107 nr. 1. Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, utgjør godtgjøring statsstøtte som kan erklæres som forenlig på grunnlag av gjeldende unionsregler. For å unngå at denne forordningen brukes til å omgå vilkårene i Altmark-dommen, og for å unngå at bagatellmessig støtte gitt etter denne forordningen påvirker handelen fordi støtten kumuleres med annen godtgjøring for samme tjeneste av allmenn økonomisk betydning, bør bagatellmessig støtte etter denne forordningen ikke kumuleres med annen godtgjøring for den samme tjenesten, uansett om den er statsstøtte eller ikke i henhold til Altmark-dommen eller forenlig statsstøtte etter beslutning 2012/21/EU eller kommisjonsmeldingen om Den europeiske unions rammebestemmelser om statsstøtte i form av godtgjøring for offentlig tjenesteyting14.

• 22) Av hensyn til innsyn, likebehandling og effektiv overvåking bør denne forordningen få anvendelse bare på bagatellmessig støtte der det er mulig å beregne nøyaktig bruttotilskuddsekvivalent på forhånd, uten at det er nødvendig å foreta en risikovurdering («bagatellmessig støtte med innsynsmulighet»). En slik nøyaktig beregning kan for eksempel gjennomføres for tilskudd, rentesubsidier, begrensede skattefritak eller andre instrumenter som fastsetter et tak som sikrer at den relevante øvre grensen ikke overstiges. Det å fastsette et tak innebærer at så lenge det nøyaktige støttebeløpet ikke er kjent, må medlemsstaten anta at beløpet tilsvarer dette taket, for å sikre at flere støttetiltak til sammen ikke overstiger den øvre grensen fastsatt i denne forordningen, og for å anvende reglene om kumulering.

• 23) Med henblikk på innsyn, likebehandling og riktig anvendelse av den øvre grensen for bagatellmessig støtte bør alle medlemsstatene benytte samme beregningsmetode for å beregne det samlede støttebeløpet. For å lette beregningen bør støttebeløp som ikke gis i form av kontanttilskudd, omregnes til en bruttotilskuddsekvivalent. Ved beregning av bruttotilskuddsekvivalenten for andre typer støtte med innsynsmulighet enn tilskudd og for støtte som utbetales i flere rater, må det benyttes gjeldende markedsrente på tidspunktet da slik støtte ble gitt. For å fremme en ensartet, åpen og enkel anvendelse av reglene for statsstøtte bør markedsrentene som anvendes i denne forordningen, være de referanserentene som er fastsatt i samsvar med kommisjonsmeldingen om revisjon av metoden for fastsettelse av referanse- og diskonteringsrente15.

• 24) Støtte som inngår i lån, herunder bagatellmessig støtte til risikofinansiering i form av lån, bør anses som bagatellmessig støtte med innsynsmulighet dersom bruttotilskuddsekvivalenten er beregnet på grunnlag av markedsrentene som gjaldt da støtten ble gitt. For å forenkle behandlingen av små lån med kort løpetid er det nødvendig å fastsette en klar regel som er enkel å anvende og tar hensyn til både lånets beløp og løpetid. Lån der det er stilt sikkerhet for minst 50 % av lånet og der lånet ikke overstiger enten 3 750 000 euro med en løpetid på fem år eller 1 875 000 euro med en løpetid på ti år, kan anses å ha en bruttotilskuddsekvivalent som ikke overstiger den øvre grensen for bagatellmessig støtte. Dette er basert på Kommisjonens erfaringer og på inflasjonen siden ikrafttredelsen av forordning (EU) nr. 360/2012 og den forventede inflasjonsutviklingen i denne forordningens anvendelsesperiode. Ettersom det er vanskelig å bestemme bruttotilskuddsekvivalenten av støtte som gis til foretak som kanskje ikke vil være i stand til å tilbakebetale lånet (f.eks. fordi foretaket er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling eller fordi det oppfyller vilkårene i nasjonal rett for å bli gjenstand for kollektiv insolvensbehandling etter anmodning fra kreditorene), bør denne regelen ikke gjelde for slike foretak.

• 25) Støtte som inngår i kapitaltilførsler, bør ikke anses som bagatellmessig støtte med innsynsmulighet, med mindre den samlede offentlige kapitaltilførselen ikke overstiger den øvre grensen for bagatellmessig støtte. Støtte som inngår i risikofinansieringstiltak i form av egenkapitalinvesteringer eller egenkapitallignende investeringer, som nevnt i retningslinjene for risikofinansiering16, bør ikke anses som bagatellmessig støtte med innsynsmulighet, med mindre det aktuelle tiltaket tilfører kapital som ikke overstiger den øvre grensen for bagatellmessig støtte.

• 26) Støtte som inngår i garantier, herunder bagatellmessig støtte til risikofinansiering i form av garantier, bør anses å ha innsynsmulighet dersom bruttotilskuddsekvivalenten er beregnet på grunnlag av «trygg havn»-premier fastsatt i en kommisjonskunngjøring for den berørte typen foretak17. Denne forordningen bør fastsette klare regler som tar hensyn til både det underliggende lånets størrelse og garantiens løpetid. Slike klare regler bør bidra til å forenkle behandlingen av garantier med kort løpetid som dekker opp til 80 % av et relativt lite lån, og der tapene bæres proporsjonalt og på samme måte av långiveren og garantisten, og de nettobeløpene som genereres i forbindelse med inndrivelsen av lånet mot den sikkerheten som låntakeren stiller, proporsjonalt reduserer långiverens og garantistens tap. Disse reglene bør ikke gjelde for garantier for underliggende transaksjoner som ikke utgjør et lån, for eksempel garantier for egenkapitaltransaksjoner. På grunnlag av Kommisjonens erfaringer og i lys av inflasjonen siden ikrafttredelsen av forordning (EU) nr. 360/2012 og den forventede inflasjonsutviklingen i denne forordningens gyldighetstid bør garantien anses å ha en bruttotilskuddsekvivalent som ikke overstiger den øvre grensen for bagatellmessig støtte, dersom i) garantien ikke overstiger 80 % av det underliggende lånet, ii) garantibeløpet ikke overstiger 5 625 000 euro og iii) garantiens løpetid ikke overstiger fem år. Det samme gjelder dersom i) garantien ikke overstiger 80 % av det underliggende lånet, ii) garantibeløpet ikke overstiger 2 813 036 euro og iii) garantiens løpetid ikke overstiger ti år.

• 27) I tillegg kan medlemsstatene bruke en metode for å beregne bruttotilskuddsekvivalenten for garantier som er blitt meldt til Kommisjonen i henhold til en annen kommisjonsforordning innenfor statsstøtteområdet, som var gjeldende på det aktuelle tidspunktet, og som Kommisjonen har godtatt er i samsvar med garantikunngjøringen18 eller en etterfølgende kunngjøring. Medlemsstatene kan gjøre dette bare dersom den godkjente metoden uttrykkelig gjelder den typen garanti og underliggende transaksjon som det er snakk om i forbindelse med anvendelsen av denne forordningen.

• 28) På grunnlag av en melding fra en medlemsstat bør Kommisjonen undersøke om et tiltak som ikke utgjør et tilskudd, et lån, en garanti, en kapitaltilførsel eller et risikofinansieringstiltak i form av en egenkapitalinvestering eller en egenkapitallignende investering, begrensede skattefritak eller andre instrumenter som fastsetter et tak, fører til en bruttotilskuddsekvivalent som ikke overstiger den øvre grensen for bagatellmessig støtte og derfor kan omfattes av virkeområdet for denne forordningen.

• 29) Kommisjonen har plikt til å sikre at statsstøttereglene overholdes og er i samsvar med prinsippet om lojalt samarbeid i artikkel 4 nr. 3 i traktaten om Den europeiske union. Medlemsstatene bør lette gjennomføringen av denne oppgaven ved å innføre de verktøyene som er nødvendige for å sikre at samlet bagatellmessig støtte til ett enkelt foretak for yting av tjenester av allmenn økonomisk betydning etter regelen om bagatellmessig støtte, ikke overstiger den fastsatte øvre grensen. Medlemsstatene bør føre tilsyn med støtten som gis, for å sikre at den øvre grensen fastsatt i denne forordningen ikke overstiges og at kumuleringsreglene overholdes. For å oppfylle denne forpliktelsen bør medlemsstatene senest 1. januar 2026 gi fullstendige opplysninger om den bagatellmessige støtten som er gitt, i et sentralt register på nasjonalt plan eller EU-plan og kontrollere at ny støtte ikke overstiger den øvre grensen fastsatt i denne forordningen. Det sentrale registeret vil bidra til å lette foretakenes administrative byrde. Når det sentrale registeret inneholder data for en treårsperiode, vil foretakene i henhold til denne forordningen ikke lenger måtte holde rede på og melde eventuell annen mottatt bagatellmessig støtte. I forbindelse med denne forordningen bør kontroll av overholdelsen av den øvre grensen fastsatt i denne forordningen i prinsippet baseres på informasjonen i det sentrale registeret.

• 30) Hver medlemsstat kan opprette et nasjonalt sentralt register. Eksisterende nasjonale sentrale registre kan fortsatt brukes dersom de oppfyller kravene i denne forordningen. Kommisjonen vil opprette et sentralt register på EU-plan som medlemsstatene kan bruke fra 1. januar 2026.

• 31) Ettersom administrative byrder og regelverksmessige hindringer utgjør et problem for de fleste SMB-er, og ettersom Kommisjonen har som mål å redusere byrden i forbindelse med rapporteringskrav med 25 %19, skal sentrale registre opprettes på en slik måte at de reduserer den administrative byrden. God forvaltningspraksis, f.eks. som fastsatt i forordningen om den felles digitale portalen20, kan brukes som referanse for opprettelsen og driften av det sentrale registeret på EU-plan og de nasjonale sentrale registrene.

• 32) Formålet med innsynsreglene er å sikre en bedre overholdelse og større ansvarlighet, gi mulighet for fagfellevurdering og bidra til en mer effektiv bruk av offentlige midler. Offentliggjøringen av støttemottakerens navn i et sentralt register tar hensyn til den legitime interessen av gjennomsiktighet ved å informere offentligheten om bruken av medlemsstatenes midler. Den påvirker ikke i utilbørlig grad støttemottakerens rett til vern av personopplysninger så lenge offentliggjøringen av personopplysninger i det sentrale registeret overholder Unionens regler for personvern21. Medlemsstatene bør ha mulighet for å pseudonymisere spesifikke oppføringer når det er nødvendig for å overholde Unionens personvernregler.

• 33) Denne forordningen bør fastsette et sett av vilkår for når et tiltak som faller inn under denne forordningen, kan anses ikke å ha noen virkning på handelen mellom medlemsstater og ikke vri eller true med å vri konkurransen. Derfor bør denne forordningen også få anvendelse på støtte som er gitt før dens ikrafttredelse, dersom alle vilkårene i den er oppfylt. Støtte som oppfyller kriteriene i forordning (EU) nr. 360/2012 og er gitt mellom 29. april 2012 og 31. desember 2023, bør også anses å være unntatt fra meldingsplikten i henhold til traktatens artikkel 108 nr. 3.

• 34) På bakgrunn av behovet for stadig å revidere politikken på statsstøtteområdet, bør denne forordningens anvendelsesperiode begrenses. Denne forordningen erstatter forordning (EU) nr. 360/2012 når den utløper.

• 35) Dersom denne forordningens anvendelsesperiode utløper uten å bli forlenget, bør medlemsstatene ha en tilpasningsperiode på seks måneder for bagatellmessig støtte som omfattes av denne forordningen.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

Virkeområde

• 1. Denne forordningen får anvendelse på støtte til foretak som yter en tjeneste av allmenn økonomisk betydning i alle sektorer, med unntak av

  • a) støtte til foretak innenfor primærproduksjon av fiskerivarer og akvakulturprodukter,

  • b) støtte til foretak med virksomhet innen bearbeiding og markedsføring av fiskerivarer og akvakulturprodukter, dersom støttebeløpet er fastsatt på grunnlag av prisen på eller mengden av varer som kjøpes eller bringes i omsetning,

  • c) støtte til foretak innenfor primærproduksjon av landbruksvarer,

  • d) støtte til foretak som driver virksomhet innen bearbeiding og markedsføring av landbruksvarer, i et av følgende tilfeller:

    • i) Dersom støttebeløpet er fastsatt på grunnlag av prisen på eller mengden av slike varer som kjøpes fra primærprodusenter eller bringes i omsetning av de berørte foretakene.

    • ii) Dersom støtten avhenger av at den delvis eller i sin helhet videreføres til primærprodusenter,

  • e) støtte gitt til virksomhet i forbindelse med eksport til tredjeland eller medlemsstater, det vil si støtte som er direkte knyttet til eksportvolum, opprettelse og drift av et distribusjonsnett eller til andre løpende utgifter forbundet med eksportvirksomheten,

  • f) støtte som forutsetter at det brukes innenlandske framfor importerte varer og tjenester.

• 2. Dersom et foretak utøver virksomhet i en av sektorene nevnt i nr. 1 bokstav a), b), c) eller d) og i tillegg utøver virksomhet i en eller flere av de andre sektorene som omfattes av virkeområdet for denne forordningen, eller utøver annen virksomhet som omfattes av virkeområdet for denne forordningen, får denne forordningen anvendelse på støtte som gis til sistnevnte sektorer eller virksomhet, forutsatt at den berørte medlemsstaten på egnet måte sørger for at det ikke gis bagatellmessig støtte i samsvar med denne forordningen til virksomhet i sektorer som er utelukket fra virkeområdet for denne forordningen, for eksempel ved å holde virksomhetene atskilt eller dele opp kostnadene.

Artikkel 2

Definisjoner

• 1. I denne forordningen menes med

  • a) «landbruksvarer» varer oppført i vedlegg I til traktaten, med unntak av fiskerivarer og akvakulturprodukter som omfattes av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1379/201322,

  • b) «primær landbruksproduksjon» produksjon av produkter fra jorden og fra husdyrhold, som oppført i vedlegg I til traktaten, uten at det utøves ytterligere virksomhet som endrer produktenes art,

  • c) «bearbeiding av landbruksvarer» en prosess der en landbruksvare omdannes til en annen landbruksvare, unntatt gårdsvirksomhet som er nødvendig for å tilberede et animalsk eller vegetabilsk produkt for første salg,

  • d) «markedsføring av landbruksvarer» oppbevaring eller utstilling av en landbruksvare med sikte på å selge, framby til salg, levere eller på annen måte bringe den i omsetning, unntatt første salg fra en primærprodusent til videreforhandlere og bearbeidingsforetak og enhver tilberedning av et produkt for et slikt første salg. Salg fra primærprodusent til sluttforbrukere skal anses som markedsføring dersom dette foregår i atskilte lokaler avsatt for dette formålet,

  • e) «fiskerivarer og akvakulturprodukter» produkter som definert i artikkel 5 bokstav a) og b) i forordning (EU) nr. 1379/2013,

  • f) «primærproduksjon av fiskerivarer og akvakulturprodukter» all virksomhet knyttet til fiske, oppdrett eller dyrking av akvatiske organismer samt de oppgavene som må utføres på anlegget eller om bord for å forberede et dyr eller en plante for det første salget, herunder skjæring, filetering eller frysing, og det første salget til videreforhandlere eller bearbeidingsforetak,

  • g) «bearbeiding og markedsføring av fiskerivarer og akvakulturprodukter» all virksomhet, herunder håndtering, behandling og omdanning, som utføres etter tidspunktet for landing – eller høsting når det gjelder akvakultur – og som resulterer i et bearbeidet produkt, samt distribusjonen av dette produktet,

  • h) «enhet med ideelt formål» en enhet, uavhengig av rettslig status (offentlig- eller privatrettslig) eller finansieringsmåte, som har som hovedformål å utføre sosiale oppgaver, og som reinvesterer eventuelle overskudd og hovedsakelig driver med ikke-kommersiell virksomhet. Dersom en slik enhet også utøver forretningsvirksomhet, skal den sikre at regnskap for finansiering, utgifter og inntekter i forbindelse med denne forretningsvirksomheten føres atskilt fra den ikke-kommersielle virksomheten.

• 2. Med «ett enkelt foretak» menes i denne forordningen alle bedrifter som har minst en av følgende forbindelser med hverandre:

  • a) En bedrift sitter med flertallet av aksjeeiernes eller deltakernes stemmeretter i en annen bedrift.

  • b) En bedrift har rett til å utpeke eller fjerne et flertall av medlemmene av administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganet i en annen bedrift.

  • c) En bedrift har rett til å utøve dominerende innflytelse på en annen bedrift i henhold til en kontrakt inngått med den bedriften eller i henhold til en bestemmelse i bedriftens vedtekter.

  • d) En bedrift som er aksjeeier eller deltaker i en annen bedrift, kontrollerer alene, i henhold til en avtale med andre aksjeeiere eller deltakere i denne bedriften, et flertall av aksjeeiernes eller deltakernes stemmeretter i denne bedriften.

  Bedrifter som har noen av forbindelsene nevnt i bokstav a)–d) til hverandre via en eller flere andre bedrifter, skal også anses å være ett enkelt foretak. Bedrifter som yter tjenester av allmenn økonomisk betydning og ikke har noen tilknytning til hverandre, bortsett fra at hver enkelt har en direkte forbindelse til samme offentlige organ eller til samme enhet med ideelt formål, skal imidlertid ikke behandles som ett enkelt foretak i henhold til denne forordningen.

Artikkel 3

Bagatellmessig støtte

• 1. Støttetiltak til fordel for foretak som yter en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, skal anses ikke å oppfylle alle kriterier i traktatens artikkel 107 nr. 1, og skal derfor unntas fra meldingsplikten i traktatens artikkel 108 nr. 3 dersom de oppfyller vilkårene fastsatt i denne forordningen.

• 2. Samlet bagatellmessig støtte gitt per medlemsstat til ett enkelt foretak som yter tjenester av allmenn økonomisk betydning, skal ikke overstige 750 000 euro i løpet av en treårsperiode.

• 3. Bagatellmessig støtte skal anses som gitt i det øyeblikket retten til å motta støtten overføres til foretaket i henhold til gjeldende nasjonale regler, uansett utbetalingstidspunkt for den bagatellmessige støtten til foretaket.

• 4. Den øvre grensen fastsatt i nr. 2 skal gjelde uavhengig av den bagatellmessige støttens form eller formål og uavhengig av om støtten gitt av en medlemsstat helt eller delvis er finansiert med EU-midler.

• 5. For den øvre grensen fastsatt i nr. 2 skal støtte uttrykkes som kontanttilskudd. Alle tall som benyttes, skal være bruttobeløp, det vil si før fradrag av skatt eller andre avgifter. Når støtten gis i en annen form enn som tilskudd, skal støttebeløpet være støttens bruttotilskuddsekvivalent.

• 6. Støtte som utbetales i flere rater, skal diskonteres til verdien på det tidspunktet støtten gis. Renten som skal benyttes ved diskontering, skal være gjeldende diskonteringsrente på det tidspunktet støtten gis.

• 7. Dersom den øvre grensen fastsatt i nr. 2 overstiges ved tildeling av en ny bagatellmessig støtte for tjenester av allmenn økonomisk betydning, skal denne nye støtten ikke omfattes av denne forordningen.

• 8. Ved fusjon eller overtakelse skal all tidligere bagatellmessig støtte gitt til de fusjonerende foretakene tas med i betraktningen når det avgjøres om eventuell ny bagatellmessig støtte til det nye eller overtakende foretaket fører til at den øvre grensen fastsatt i nr. 2 overstiges. Bagatellmessig støtte som er lovlig tildelt før fusjonen eller overtakelsen, skal fortsatt være lovlig.

• 9. Dersom et foretak deles opp i to eller flere separate foretak, skal bagatellmessig støtte gitt før oppdelingen, tildeles det foretaket som dro nytte av den, noe som i utgangspunktet er foretaket som overtar virksomheten der den bagatellmessige støtten ble brukt. Dersom en slik tildeling ikke er mulig, skal den bagatellmessige støtten tildeles forholdsmessig på grunnlag av den bokførte verdien av egenkapitalen til de nye foretakene den dagen oppdelingen fant sted.

Artikkel 4

Beregning av bruttotilskuddsekvivalenten

• 1. Denne forordningen får anvendelse bare på støtte der det er mulig å beregne nøyaktig bruttotilskuddsekvivalent på forhånd, uten at det er nødvendig å foreta en risikovurdering («bagatellmessig støtte med innsynsmulighet»).

• 2. Støtte som inngår i tilskudd eller rentesubsidier, skal anses som bagatellmessig støtte med innsynsmulighet.

• 3. Støtte som inngår i lån, skal anses som bagatellmessig støtte med innsynsmulighet dersom

  • a) mottakeren verken er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling eller oppfyller kriteriene i nasjonal lovgivning for å være gjenstand for kollektiv insolvensbehandling etter anmodning fra kreditorene. For store foretak skal mottakeren være i en situasjon tilsvarende en kredittvurdering på minst B-, og

  • b) det er stilt sikkerhet for minst 50 % av lånet, som beløper seg til enten 3 750 000 euro over fem år eller 1 875 000 euro over ti år; dersom et lån er på mindre enn disse beløpene eller har en løpetid på mindre enn henholdsvis fem eller ti år, skal bruttotilskuddsekvivalenten for lånet beregnes som en tilsvarende andel av den øvre grensen fastsatt i artikkel 3 nr. 2 i denne forordningen, eller

  • c) bruttotilskuddsekvivalenten er beregnet på grunnlag av referanserenten som gjaldt på tidspunktet for tildelingen.

• 4. Støtte som inngår i kapitaltilførsler, skal anses som bagatellmessig støtte med innsynsmulighet bare dersom den samlede offentlige kapitaltilførselen ikke overstiger den øvre grensen fastsatt i artikkel 3 nr. 2.

• 5. Støtte som inngår i risikofinansieringstiltak i form av egenkapitalinvesteringer eller egenkapitallignende investeringer, skal anses som bagatellmessig støtte med innsynsmulighet bare dersom kapitalen som tilføres ett enkelt foretak, ikke overstiger den øvre grensen fastsatt i artikkel 3 nr. 2.

• 6. Støtte som inngår i garantier, skal anses som bagatellmessig støtte med innsynsmulighet dersom

  • a) mottakeren verken er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling eller oppfyller kriteriene i nasjonal lovgivning for å være gjenstand for kollektiv insolvensbehandling etter anmodning fra kreditorene. For store foretak skal mottakeren være i en situasjon tilsvarende en kredittvurdering på minst B-, og

  • b) garantien ikke på noe tidspunkt overstiger 80 % av det underliggende lånet, tapene bæres proporsjonalt og på samme måte av långiveren og garantisten, de nettobeløpene som genereres i forbindelse med inndrivelsen av lånet mot den sikkerheten som låntakeren stiller, proporsjonalt reduserer långiverens og garantistens tap, og garantibeløpet utgjør enten 5 625 000 euro med en løpetid for garantien på fem år eller 2 813 036 euro med en løpetid for garantien på ti år; dersom garantibeløpet er lavere enn disse beløpene, eller garantien er stilt for en periode på mindre enn henholdsvis fem eller ti år, skal bruttotilskuddsekvivalenten for garantien beregnes som en tilsvarende andel av den relevante øvre grensen fastsatt i artikkel 3 nr. 2, eller

  • c) bruttotilskuddsekvivalenten er beregnet på grunnlag av «trygg havn»-premier fastsatt i en kommisjonskunngjøring, eller

  • d) før gjennomføringen:

    • i) metoden for å beregne bruttotilskuddsekvivalenten for garantien er blitt meldt til Kommisjonen i henhold til en annen kommisjonsforordning innenfor statsstøtteområdet, som var gjeldende på det aktuelle tidspunktet, og som Kommisjonen har godtatt er i samsvar med garantikunngjøringen eller en etterfølgende kunngjøring, og

    • ii) denne metoden uttrykkelig gjelder den typen garanti og underliggende transaksjoner som berøres ved anvendelsen av denne forordningen.

• 7. Støtte som inngår i andre instrumenter, skal anses som bagatellmessig støtte med innsynsmulighet dersom instrumentet fastsetter et tak som sikrer at den øvre grensen fastsatt i artikkel 3 nr. 2 i denne forordningen ikke overstiges.

Artikkel 5

Kumulering

• 1. Bagatellmessig støtte gitt i samsvar med denne forordningen kan kumuleres med bagatellmessig støtte gitt i samsvar med andre forordninger om bagatellmessig støtte23.

• 2. Bagatellmessig støtte etter denne forordningen skal ikke kumuleres med godtgjøring for den samme tjenesten av allmenn økonomisk betydning, uansett om dette er statsstøtte eller ikke.

• 3. Bagatellmessig støtte gitt i samsvar med denne forordningen skal ikke kumuleres med statsstøtte som gjelder de samme støtteberettigede kostnadene, eller med statsstøtte for samme risikofinansieringstiltak, dersom slik kumulering overstiger høyeste relevante støtteintensitet eller støttebeløp fastsatt av de særlige vilkårene som gjelder i hvert enkelt tilfelle, i en gruppeunntaksforordning eller i et vedtak gjort av Kommisjonen. Bagatellmessig støtte som ikke gis for eller kan henføres til bestemte støtteberettigede kostnader, kan kumuleres med annen statsstøtte gitt i henhold til en gruppeunntaksforordning eller et vedtak gjort av Kommisjonen.

Artikkel 6

Overvåking og rapportering

• 1. Medlemsstatene skal fra 1. januar 2026 sikre at informasjon om bagatellmessig støtte tildelt for tjenester av allmenn økonomisk betydning registreres i et sentralt register på nasjonalt plan eller på EU-plan. Informasjonen i det sentrale registeret skal omfatte identifisering av støttemottakeren, støttebeløpet, datoen for tildeling av støtten, den tildelende myndigheten, støtteinstrumentet og den aktuelle sektoren på grunnlag av standarden for næringsgruppering i Unionen (NACE). Det sentrale registeret skal opprettes på en slik måte at informasjonen er lett tilgjengelig for offentligheten, samtidig som det sikres at Unionens regler for personvern overholdes, herunder gjennom pseudonymisering av spesifikke oppføringer når det er nødvendig.

• 2. Medlemsstatene skal registrere informasjonen angitt i nr. 1 i det sentrale registeret for bagatellmessig støtte som er gitt av en myndighet i den berørte medlemsstaten, senest 20 virkedager etter at støtten ble gitt. Medlemsstatene skal treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at dataene i det sentrale registeret er korrekte.

• 3. Medlemsstatene skal oppbevare den registrerte informasjonen om bagatellmessig støtte i ti år fra den datoen da støtten ble gitt.

• 4. En medlemsstat skal gi ny bagatellmessig støtte i samsvar med denne forordningen først etter å ha kontrollert at den nye bagatellmessige støtten ikke medfører at samlet bagatellmessig støtte til det berørte foretaket overstiger den øvre grensen fastsatt i artikkel 3 nr. 2 i denne forordningen, og at alle vilkårene fastsatt i denne forordningen er overholdt.

• 5. Medlemsstater som bruker et sentralt nasjonalt register, skal senest 30. juni hvert år oversende Kommisjonen aggregerte data om all bagatellmessig støtte som er gitt i det foregående året. De aggregerte dataene skal omfatte antall støttemottakere, samlet bagatellmessig støtte som er gitt, og samlet bagatellmessig støtte som er gitt per sektor (NACE). Den første oversendingen av data skal gjelde bagatellmessig støtte gitt mellom 1. januar og 31. desember 2026. Medlemsstatene kan rapportere til Kommisjonen om tidligere perioder dersom aggregerte data om disse er tilgjengelige.

• 6. På skriftlig anmodning fra Kommisjonen skal den berørte medlemsstaten innen 20 virkedager eller en lengre frist som fastsatt i anmodningen, oversende all informasjon som Kommisjonen anser som nødvendig for å kunne vurdere om vilkårene i denne forordningen er oppfylt, og særlig det samlede beløpet for bagatellmessig støtte som et foretak har mottatt i henhold til denne forordningen og andre forordninger om bagatellmessig støtte.

Artikkel 7

Overgangsbestemmelser

• 1. Denne forordningen får anvendelse på støtte som gis før forordningen trer i kraft, dersom støtten oppfyller alle vilkårene fastsatt i denne forordningen.

• 2. All individuell bagatellmessig støtte som ble gitt mellom 29. april 2012 og 31. desember 2023 og som oppfyller vilkårene i forordning (EF) nr. 360/2012, skal anses for ikke å oppfylle alle kriteriene i traktatens artikkel 107 nr. 1 og skal derfor unntas fra meldingskravet i traktatens artikkel 108 nr. 3.

• 3. Ved utløpet av denne forordningens gyldighetstid kan bagatellmessig støtte som oppfyller vilkårene i denne forordningen, gis på gyldig måte i en periode på ytterligere seks måneder.

• 4. Fram til det sentrale registeret er opprettet og dekker en treårsperiode, skal en medlemsstat som har til hensikt å gi bagatellmessig støtte til et foretak i samsvar med denne forordningen, skriftlig eller i elektronisk form informere foretaket om støttebeløpet uttrykt som en bruttotilskuddsekvivalent og om at støtten er bagatellmessig, med direkte henvisning til denne forordningen. Dersom bagatellmessig støtte gis til ulike foretak i samsvar med denne forordningen på grunnlag av en ordning, og foretakene mottar ulike individuelle støttebeløp i henhold til denne ordningen, kan den berørte medlemsstaten velge å oppfylle denne forpliktelsen ved å underrette foretakene om et beløp tilsvarende det største støttebeløpet som kan gis i henhold til ordningen. I slike tilfeller skal det faste beløpet benyttes til å fastslå om den øvre grensen fastsatt i artikkel 3 nr. 2 i denne forordningen er nådd. Før medlemsstaten gir støtten, skal den fra det berørte foretaket innhente en erklæring, i skriftlig eller elektronisk form, om all annen bagatellmessig støtte som foretaket har mottatt i en treårsperiode, der denne forordningen eller andre forordninger om bagatellmessig støtte får anvendelse.

Artikkel 8

Ikrafttredelse og anvendelsesperiode

Denne forordningen trer i kraft 1. januar 2024.

Den får anvendelse til 31. desember 2030.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 13. desember 2023.

For Kommisjonen

Ursula von der Leyen

President