8 Pensjonstrygden for fiskeres forhold til bestemmelser om internasjonal trygdekoordinering

EØS-avtalen har betydning for alderspensjon fra pensjonstrygden for fiskere. Blant annet får bestemmelsene om fri bevegelighet og om at enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet i utgangspunktet er forbudt innenfor EØS-avtalens virkeområde, anvendelse.

Det følger av fiskerpensjonsloven § 30 nr. 2 at bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av fiskerpensjonsloven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen (883/2004) og gjennomføringsforordningen (987/2009).

Alderspensjonen fra pensjonstrygden for fiskere regnes som en ytelse ved alderdom etter trygdeforordningen artikkel 3.

Fiskerpensjonslovens krav om minst 750 premieuker i ordningen for å ha rett til alderspensjon, praktiseres som følge av sammenleggingsprinsippet, som er grunnleggende innen trygdekoordinering, slik at personer som har drevet fiske i andre EØS-stater enn Norge kan få denne tiden medregnet for å oppfylle inngangsvilkårene for rett til fiskerpensjon. Vedkommende vil da på vanlig måte få en fiskerpensjon som står i forhold til den tiden vedkommende har vært medlem i fiskerpensjonsordningen.

Bestemmelsene i fiskerpensjonsloven forutsetter ikke bosted eller opphold i Norge etter at pensjonen har kommet til utbetaling, og det forutsettes heller ikke fortsatt medlemskap i ordningen. Det betyr at pensjonen fritt kan utbetales til personer som er bosatt i andre land, både innenfor og utenfor EØS.

Norge ratifiserte 8. januar 2016 ILO-konvensjon nr. 188 om arbeidsvilkår i fiskerisektoren. Konvensjonen regulerer en rekke forhold. De ratifiserende statene skal blant annet sørge for at «… fiskere som til vanlig er bosatt på medlemsstatens territorium, og i den grad den nasjonale lovgivning gir rom for det; de personer de forsørger, er dekket av trygd som ikke er mindre gunstig enn den som gjelder for andre arbeidstakere, herunder lønnsmottakere eller selvstendig næringsdrivende som til vanlig er bosatt på medlemsstatens territorium». Det fremgår videre at statene «… gjennom bilaterale eller multilaterale avtaler og gjennom bestemmelser vedtatt innenfor rammen av regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon, [kan] fastsette andre regler om trygdelovgivningen som gjelder for fiskere».

I forkant av norsk ratifikasjon av denne konvensjonen ble det konstatert at disse forpliktelsene for Norges del ble utkvittert gjennom folketrygdloven og Norges folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering, uten at det var grunn til å omtale lov om pensjonstrygd for fiskere. Det samme ble lagt til grunn i Norges første rapport (2018) over implementeringen av konvensjonen.