3 Gjeldende ordning

3.1 Kort historisk innledning

Spørsmålet om å opprette en offentlig pensjonsordning for fiskere ble reist i 1950-årene, både av fiskernes organisasjoner og i Stortinget. På den tiden var det i Norge en behovsprøvd alderstrygd der pensjonsalderen var 70 år, og det ble framholdt at det var behov for en ordning for fiskerne som gav rett til pensjon fra en lavere alder. Det ble blant annet pekt på at fiskeryrket var slitsomt, at fiskerne vanligvis måtte oppgi eller redusere yrkesaktiviteten før den alminnelige pensjonsalderen, og at fortjenesten for fiskere flest ikke var så stor at de hadde særlige muligheter for å sikre alderdommen økonomisk. Dessuten hadde både sjømenn i 1948 og skogsarbeidere i 1951 fått lovfestede pensjonsordninger med lavere pensjonsalder enn ellers.

Lov om pensjonstrygd for fiskere ble vedtatt i 1957, og trådte i kraft med virkning fra 1. januar 1958. Loven har senere vært gjenstand for flere større endringer. Blant annet ble reglene om enkepensjon opphevet i forbindelse med at enke- og morstrygden ble en del av folketrygden fra 1967. Videre har alderen for når pensjon kan tas ut, som opprinnelig var fra 65–70 år, blitt endret flere ganger. Fra 1. januar 1973 ble det innført rett til å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 år. Fiskerpensjonsloven ble da endret slik at pensjonsalderen ble satt ned til 62 år, og pensjonen skulle løpe til fylte 67 år. De siste større endringene trådte i kraft med virkning fra 1. januar 1994. Da ble årlig pensjon ved full opptjening økt fra 1 til 1,6 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Samtidig ble perioden for utbetaling av pensjon utvidet fra fem år, 62–67 år, til sju år, 60–67 år. Fra samme tidspunkt ble det tidligere ektefelletillegget opphevet.

Som vist til over var pensjonstrygden for fiskere én av tre lovfestede tidligpensjonsordninger for særskilte yrkesgrupper som ble opprettet i perioden 1948–1957, med lignende innretninger. Skogsarbeiderpensjonen ble avviklet midt på nittitallet med endelig opphør fra 1. januar 2005. Avviklingen av skogsarbeiderpensjonen skjedde etter ønske fra tariffpartene, Fellesforbundet og Skogbrukets Landsforening. De mente at ordningen hadde utspilt sin rolle fordi det var innført avtalefestet pensjon (AFP) med betydelig høyere pensjonsnivå enn i skogsarbeidertrygden. Pensjonstrygden for sjømenn (nå pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs) har nylig gjennomgått en større endring, se lov 22. november 2019 nr. 72 om endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m.m. (ny pensjonsordning).

3.2 Dagens pensjonstrygd for fiskere

Pensjonstrygden for fiskere er en lovbestemt pliktig ordning for personer med fiske som hovednæring. Det er om lag 5 000 aktive fiskere i ordningen og om lag 1 550 pensjonister. Pensjon ytes fra 60 til 67 år. Rett til pensjon foreligger uavhengig av om pensjonisten opprettholder inntekter fra fiske, fangst eller annen næring og/eller yrke, og uavhengig av om pensjonisten tar ut alderspensjon fra folketrygden. Pensjonen avkortes mot uføretrygd tilsvarende uføregrad. Mottak av arbeidsavklaringspenger medfører også bortfall av pensjon.

De primære finansieringskildene til trygden er medlemspremie, som i 2025 er 17 960 kroner, og en omsetningsavgift på 0,40 prosent av førstehåndsverdien av all fisk som leveres til norske fiskesalgslag. Medlemspremien har tradisjonelt kun vært økt tilsvarende prosentvis økning av grunnbeløpet, men ble både fra 2019 til 2020 og fra 2020 til 2021 økt med ytterligere 25 prosent. Videre ble omsetningsavgiften, som fram til 2020 hadde vært uendret siden ordningen ble etablert, økt fra 0,25 prosent til 0,30 prosent fra 2020, og til 0,35 prosent fra 2021. I 2023 ble medlemspremien økt med 25 prosent ut over den årlige reguleringen med grunnbeløpet, og omsetningsavgiften ble økt fra 0,35 prosent til 0,40 prosent.

Som hovedregel har medlemmer som har betalt premie i minimum 750 uker (14,4 år) rett til pensjon. Full pensjon oppnås ved betalt premie i 1 560 uker (30 år) og utgjør 1,6 ganger folketrygdens grunnbeløp per år ved førstegangsuttak. Pensjonen blir forholdsmessig redusert om fiskeren har mindre enn 1 560 premieuker. Pensjon under utbetaling reguleres som alderspensjon fra folketrygden, som innebærer en regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Mange fiskere har ikke full opptjeningstid, og gjennomsnittlig utbetalt pensjon i 2024 var om lag 119 000 kroner. Medlemmer som ikke oppnår rett til pensjon, får tilbakebetalt innbetalt medlemspremie med fratrekk av de første 75 ukene. Dersom vedkommende er uføretrygdet, blir medlemspremie likevel ikke tilbakebetalt.

For pensjonister som har barn under 18 år, ytes det et barnetillegg som ved maksimal opptjening utgjør 30 prosent av grunnbeløpet. Barnetillegget reduseres forholdsmessig etter opptjening. Det er relativt få som mottar barnetillegg.

Pensjonstrygdens inntekter har over år ikke vært tilstrekkelige til å dekke pensjonsutgiftene, og ordningen har derfor vært avhengig av tilskudd fra et opparbeidet likviditetsfond. Likviditetsfondet var per oktober 2020 oppbrukt, og ettersom ordningen er statsgarantert, ble det i perioden 2020–2023 bevilget midler over statsbudsjettet til dekning av deler av pensjonsutgiftene. For å få ordningen i økonomisk balanse igjen ble medlemspremien og omsetningsavgiften økt i 2020, 2021 og 2023.

3.3 Lov om pensjonstrygd for fiskere

Lovens kapittel I omhandler trygdens omfang. Av § 1 følger at pliktige medlemmer av trygden er personer som er ført på blad B i fiskermanntallet.

I § 2 er det gitt regler om unntak fra trygdeplikt. Personer som hever alderspensjon etter loven, eller er over 60 år og har krevd premie tilbakebetalt, er unntatt fra trygdeplikt, se nr. 1 bokstav a. Videre kan personer som er omfattet av pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs eller annen offentlig tilsvarende pensjonsordning, kreve unntak fra trygdeplikt, se nr. 1 bokstav b. Personer som antas å bli hovedbeskjeftiget i annen næring enn fiske og fangst i storparten av kalenderåret, kan også kreve unntak fra trygdeplikt, se nr. 1 bokstav c. Etter nr. 2 kan personer som er over 46 år på det tidspunktet vedkommende første gang fyller vilkårene etter § 1, kreve seg unntatt fra trygden. Disse vil ikke ha mulighet til å få tilstrekkelig opptjening før fylte 60 år til å kunne få pensjon.

Etter § 3 i loven har personer som er omfattet av trygdeplikt etter § 1, men som kan kreve unntak fra § 2 nr. 1 bokstav b, rett til å stå som frivillig medlem av trygden for den del av kalenderåret som vedkommende ikke omfattes av offentlig pensjonsordning som der nevnt.

Regler om fiskermanntallet følger av § 4. Her framgår at departementet kan opprette et register over alle som er bosatt i riket, og som har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet som næring. Formålet med registeret er blant annet å avgrense hvem som omfattes av sosiale ordninger for fiskere. Departementet er gitt hjemmel til å gi forskrifter om føring av registeret. Forskrift er gitt, se forskrift 18. desember 2008 nr. 1436.

Regler om alderspensjon er gitt i lovens kapittel II. Av § 6 nr. 1 følger at rett til alderspensjon har den som har minst 750 premieuker. Av nr. 2 følger at pensjonsalderen er 60 år.

Av § 7 nr. 1 følger at alderspensjon ikke regnes for mer enn 1 560 premieuker i alt, og at årspensjon for 1 560 premieuker på uttakstidspunktet skal utgjøre 1,6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved kortere opptjening reduseres pensjonen forholdsmessig.

Regler om regulering følger av § 7 nr. 2. Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst.

Av § 7 nr. 3 følger at det til en pensjonist som forsørger barn under 18 år, ytes det barnetillegg for hvert barn med 30 prosent av grunnbeløpet. Dersom pensjonisten har mindre enn 1 560 premieuker, reduseres tillegget forholdsmessig.

Det følger av § 8 at alderspensjon ytes fra og med kalendermåneden etter den måneden pensjonisten fyller 60 år, og oppheves fra og med kalendermåneden etter den måneden pensjonisten fyller 67 år. Alderspensjon oppheves også fra og med den kalendermåneden pensjonisten får rett til uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven for hel uførhet, eller tar ut full avtalefestet pensjon. Dersom uføreytelsen er beregnet for mindre enn hel uførhet, eller det tas ut delpensjon fra AFP, faller fiskerpensjonen bort med en prosentandel som svarer til pensjonsgraden i folketrygden og AFP-ordningen. Forutsatt at pensjonisten er godskrevet minst 750 premieuker i alt, skal fiskerpensjonen ikke regnes med et lavere antall premieuker enn 1 100.

Ved pensjonistens død løper alderspensjonen ut den kalendermåneden dødsfallet inntreffer. Dersom alderspensjonisten har barn som det ytes barnetillegg for, og barnet dør, ytes barnetillegget ut den kalendermåned dødsfallet skjer.

Regler om trygdens finansiering er gitt i kapittel V. Av § 15 følger det at utgifter til pensjoner etter loven og til trygdens administrasjon skal dekkes ved premie fra de trygdede, se første ledd bokstav a, og avgift på omsetning av fisk, jf. første ledd bokstav c. Av andre ledd framgår at trygden er garantert av staten.

Regler om fastsettelse av medlemspremie, hvordan denne skal reguleres og hvordan den skal betales og eventuelt innkreves følger av §§ 16 og 17. Premien fastsettes av Kongen.

Av § 19 følger at omsetningsavgift etter § 15 første ledd bokstav c skal betales av fiskesalgslagene, se første ledd. Avgiftens størrelse fastsettes av Kongen, som også kan fastsette nærmere regler om beregning, innbetaling og kontroll, se andre og tredje ledd.

I henhold til § 20 kan departementet fastsette regler for forvaltningen av trygdens midler.

I kapittel VI er det gitt regler om tilbakebetaling av premie. Det følger av § 21 at den som ved fylte 60 år ikke har opparbeidet 750 premieuker, kan kreve innbetalt premie tilbakebetalt, men med fradrag for de første 75 premieukene, se første ledd. Samme rett til tilbakebetaling av premie har enke og barn etter en trygdet som dør før fylte 60 år, se andre ledd. Av tredje ledd framgår det at den som mottar full uføretrygd eller enkepensjon fra folketrygden, eller har tatt ut full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, ikke kan kreve tilbakebetalt premie.

For øvrig er det gitt regler om trygdens organer (kapittel VII), behandling av krav og anke/ny behandling (kapittel VIII og IX) og overgangs- og ikrafttredelsesregler (kapittel XI).

I kapittel X er det gitt forskjellige bestemmelser, blant annet om utbetaling (§ 27), innhenting av opplysninger (§ 29) og kompetanse til at Kongen kan slutte overenskomst med annet land om pensjonstrygd etter loven (§ 30). Av § 31 følger at rettigheter etter loven kan endres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov. I § 32 er departementet gitt kompetanse til å gi nærmere regler om gjennomføring av loven.