7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget om å lukke ordningen for nye medlemmer fra og med 1. januar 2026, med økt uttaksalder til 62 år for medlemmer under 50 år ved lukketidspunktet, er forventet å gi en samlet underdekning i årene 2026–2036 på 205 millioner kroner. Ordningen gikk med overskudd i 2024, og det er derfor forventet et behov for at staten dekker 195 millioner kroner. En lukking for nye medlemmer vil gradvis redusere inntektene til ordningen fra medlemspremien, og dette er forventet å gi en underdekning i ordningen fram til 2037. I 2036 vil den foreslåtte økte uttaksalderen for medlemmer under 50 år ved lukketidspunktet begynne å ha en positiv effekt på økonomien i ordningen, på et tidspunkt der inntekter fra medlemspremie er blitt vesentlig redusert.
Det er en betydelig usikkerhet knyttet til prognosene for pensjonstrygden for fiskere. Beregningene forutsetter en konstant innbetalt omsetningsavgift. Faktisk innbetalt omsetningsavgift vil avhenge av en rekke faktorer, blant annet utvikling i priser og fiskeripolitikk. Omsetningsavgiften, som er ordningens hovedfinansieringskilde, har de siste årene vært rekordhøy, men det knytter seg usikkerhet til framtidige inntekter fra omsetningsavgiften. Dersom inntektene fra omsetningsavgiften viser seg å bli lavere enn forutsatt vil det øke underdekningen og kunne forskyve tidspunktet for når ordningen går med overskudd. Videre knytter det seg usikkerhet til utviklingen i antall aktive medlemmer, som vil påvirke både inntektene fra medlemspremien og pensjonsutgiftene på lengre sikt.
Det er blitt utarbeidet flere prognoser for kostnadene ved en lukking de siste årene, som har vært relativt stabile, men prognosene hviler på usikre forutsetninger som vist til over. I beregningene som ble gjort i forbindelse med den partssammensatte arbeidsgruppen var en lukking for nye medlemmer, med økt uttaksalder til 62 år for medlemmer under 50 år ved lukketidspunktet, forventet å gi en akkumulert underdekning på 215 millioner kroner. I disse beregningene ble det lagt til grunn tall fra regnskapet 2021 og at balansen 1. januar 2022 starter med en akkumulert underdekning tilsvarende summen av statsgarantien for 2020 og 2021, det vil si 67,8 millioner kroner. I disse beregningene ble det forutsatt at lovendringene trådte i kraft 1. januar 2022.
Forslagene i denne proposisjonen er, som vist til over, forventet å gi et behov for at staten dekker 195 millioner kroner i årene 2026–2036, og staten vil løpende finansiere den forventede underdekningen som følger av lukkingen. I tråd med det som ble signalisert i høringsnotatet, og i mandatet til arbeidsgruppen, vil departementet ikke foreslå noen videre økning av medlemspremien utover det som følger av reguleringen og ingen videre økning av omsetningsavgiften. Med dagens nivå på medlemspremie og omsetningsavgift, er forslagene altså forventet å gi en underdekning i ordningen i perioden 2026–2036, som staten løpende vil dekke gjennom statsbudsjettet. Som vist til i punkt 6.2.5 vil en lukking kun for nye medlemmer innebære en lang avviklingstid og det er betydelig usikkerhet knyttet til ordningens framtidige økonomi. Dersom de økonomiske forutsetningene for statstilskuddet på et tidspunkt i løpet av avviklingstiden endrer seg vesentlig, kan det være grunn til å vurdere justering av medlemspremie og omsetningsavgift. Departementet viser videre til at den partssammensatte arbeidsgruppen peker på at de økonomiske framskrivningene er usikre, og at de anbefaler at ordningens økonomiske situasjon bør åpne for justeringer underveis både med hensyn til tidsperspektiv på avviklingen og fordeling av kostnader.
Forslaget om å avvikle barnetillegget, som innebærer at ingen nye barnetillegg innvilges etter 1. januar 2026, er forventet å ha en beskjeden økonomisk effekt. I 2024 var det 120 pensjonister som mottok barnetillegg, og det ble utbetalt 2,8 millioner kroner.
Forslaget er ikke ventet å ha noen administrative konsekvenser i overskuelig framtid, men vil innebære at pensjonstrygden for fiskere vil avvikles på lang sikt.