2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Norges klimamål

Det er behov for å planlegge for en forsterket klimapolitikk for å bidra til at Norge når sitt lovfestede klimamål for 2030. Norge har et lovfestet mål om å redusere sine klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 1990. I Klimastatus og -plan for 2025, legger regjeringen frem en forsterket klimapolitikk som til sammen kan redusere klimagassutslippene med ytterligere 5,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fram mot 2030, sammenlignet med fjorårets plan. I forbindelse med Klimastatus og -plan for 2025, er det beregnet at matkastelovgivning og revidert Bransjeavtale med utgangspunkt i Matsvinnutvalgets anbefalinger, vil kunne redusere utslippene med 1,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter frem til 2030.

Norge er, gjennom FNs bærekraftmål, forpliktet til jobbe for å halvere det globale matsvinnet innen 2030. Sammen med matbransjen, har regjeringen som mål å halvere det nasjonale matsvinnet innen 2030. Myndighetene inngikk i 2017 «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn» med aktører i hele verdikjeden for mat, for å redusere matsvinnet med henholdsvis 15, 30 og 50 prosent innen henholdsvis 2020, 2025 og 2030, sammenlignet med 2015.

Delmålet om 15 prosent reduksjon av matsvinn fra 2015 til 2020, ble ikke nådd. Hovedrapporten fra 2020 i henhold til Bransjeavtalen, viste at matsvinnet var redusert med 9,5 prosent siden 2015. Norge lå dermed nesten seks prosentpoeng bak målet om 15 prosent reduksjon. De neste målene er 30 prosent reduksjon innen 2025 og 50 prosent reduksjon innen 2030.

Utviklingen fra 2015 til 2021 viste at reduksjonstakten gikk for sakte. Hvis denne utviklingen fortsatte, ble det estimert at Norge bare ville oppnå 25 prosent reduksjon innen 2030.

Regjeringen nedsatte et bredt sammensatt utvalg i februar 2023, der mandatet var å foreslå en virkemiddelbruk for å nå målet om 50 prosent reduksjon innen 2030, samt å vurdere hvordan en matkastelov skal inngå i en samlet virkemiddelbruk. Rapporten ble fremlagt 3. januar 2024. Matsvinnutvalget fremmet flere forslag til tiltak, herunder forslag til ny matkastelovgivning med krav om aktsomhetsvurderinger, redegjørelsesplikt, donasjon og nedprising, samt forslag til en utvidet og forsterket matsvinnavtale mellom bransjen og myndighetene. Ny lovgivning og en forsterket bransjeavtale skulle være gjensidig understøttende.

I oppdaterte tall fra 2023, er det estimert at matsvinnet er redusert med 21 prosent fra 2015 til 2023, målt i kg per innbygger.

Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn fra 2017, vil fortsatt vil være et sentralt virkemiddel for å nå målet om 50 prosent reduksjon av matsvinnet innen 2030, men det er behov for å forsterke virkemidlene for å redusere matsvinnet.

Departementet foreslår derfor å lovfeste krav knyttet til forebygging og reduksjon av matsvinn med utgangspunkt i Matsvinnutvalgets flertallsforslag til ny matkastelovgivning. Det foreslås at de nye kravene samles i en ny lov om forebygging og reduksjon av matsvinn.

2.2 Stortingets anmodningsvedtak

Stortinget har fattet flere anmodningsvedtak om matkastelov.

Vedtak nr. 95, 1. desember 2022:

Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede matkastelov med mål om at loven skal tre i kraft i 2024.

Vedtak nr. 489, 27. februar 2018:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen. Loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefôr, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn.

Vedtak nr. 422, 10. januar 2017:

Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen.

Vedtak 424, 10. januar 2017:

Stortinget ber regjeringen sørge for at det i utredningen av en matkastelov spesielt vurderes tiltak som hindrer at det i verdikjeden fra produsent til butikk kastes fullverdige matvarer med ukurant størrelse eller fasong.

Anmodningsvedtakene fra 2017 ble kvittert ut i Prop. 1 S (2017–2018):

Departementet har gjennomført ei utgreiing i tråd med Stortingets oppmodingsvedtak, jf. Representantforslag om tiltak for å redusere matsvinn, Dok. 8:9 S (2016–2017) og Innst. 108 S (2016–2017). Utgreiinga konkluderer med at det ikkje synest å vere nødvendig med ei matkastelov på noverande tidspunkt. Arbeidet med å førebyggje og redusere matsvinn har hatt positive effektar, og matsvinnet har blitt redusert med 12 prosent i perioden frå 2010 til 2015. I juni 2017 blei det underskrive ein avtale mellom matbransjen og styresmaktene om å halvere matsvinnet innan 2030. Arbeidet med matsvinn fortset i oppfølginga av denne avtalen. Utgreiinga viser at det er usikkert om ein lov vil tilføre ein meirverdi samanlikna med arbeidet som allereie er i gang. Ettersom det er sett i verk ei rekkje tiltak, meiner departementet det er viktig at ein vinn erfaring med desse tiltaka, og vil difor ikkje gjere framlegg om eit nytt lovverk på området.

2.3 Nærmere om matsvinn

Det finnes flere definisjoner av «matsvinn». På engelsk benyttes begrepene «food losses and waste» ofte i sammenheng, mens det i Norge som hovedregel bare benyttes begrepet «matsvinn».

Norge benytter i dag definisjonen som partene i Bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn ble enige om i 2017:

Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planterer slaktet eller høstet.

Som følge av denne definisjonen regnes som matsvinn når nyttbare deler av mat produsert for mennesker ender som blant annet dyrefôr.

I EUs rammedirektiv om avfall (2008/98/EF) artikkel 3, punkt 4a. defineres matavfall slik:

«Næringsmiddelavfall» alle næringsmidler som definert i artikkel 2 i Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 som har blitt avfall.

I den offisielle norske oversettelsen av direktivet, er «food waste» oversatt til «næringsmiddelavfall», mens begrepene «matsvinn» og «matavfall» likevel benyttes i dagligtale.

Eurostat oppsummerer i sin veileder om måling av matavfall fra 2022 (Eurostat: Guidance on reporting of data on food waste and food waste prevention), at alle produkter som har blitt avfall under følgende forutsetninger blir regnet som matavfall, i henhold til definisjonen i rammedirektivet om avfall:

1. produktet har kommet inn i matkjeden,

2. det har deretter blitt tatt ut av matkjeden eller kastet i det endelige forbrukerleddet,

3. for til slutt å bli behandlet som avfall.

I henhold til EUs definisjon skal jordbruksprodukter som aldri kom inn i verdikjeden, ikke regnes som matavfall. Dette kan være mattap grunnet sykdom o.l., biprodukter, produkter direkte markedsført som dyrefôr m.m. Mat som en gang var satt på markedet til humant konsum, for så å bli dyrefôr, skal etter denne definisjonen heller ikke regnes som matavfall – siden dette ikke blir til avfall.

FN har i tillegg en definisjon av «food waste» i FNs bærekraftsmål («Sustainable Development Goal» (SDG)) 12.3, hvor «food waste» defineres som mat som går tapt i leddene i verdikjeden etter matindustrien, det vil si i dagligvarehandelen, servering av mat (privat og offentlig) og husholdninger, jf. FNs miljøprogram (UNEP)s Food waste Index Report fra 2021.

Hovedforskjellene mellom den norske definisjonen og de to internasjonale definisjonene, er at EUs og FNs definisjoner inkluderer ikke-nyttbare deler av mat og ikke inkluderer mat som utnyttes til dyrefôr. I tillegg skiller FNs definisjon seg fra både den norske definisjonen og EUs definisjon, ved at «food waste» kun omfatter leddene i verdikjeden etter matindustrien. Tidligere i verdikjeden anser FN maten som går tapt, for å være «food loss», dvs. mattap.

2.4 Status for matsvinn i Norge

2.4.1 Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn

Det har i flere år vært et samarbeid mellom myndighetene og matbransjen for å redusere matsvinn, blant annet gjennom ForMat-prosjektet i perioden 2010–2015 og senere gjennom arbeidet med Intensjonsavtalen om reduksjon av matsvinn, som ble inngått i 2015 og Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, som ble inngått i juni 2017.

Formålet med Bransjeavtalen er at «Avtalepartene skal samarbeide om å fremme bedre utnyttelse av ressurser og råstoff gjennom forebygging og reduksjon av matsvinn i hele matkjeden.» Partene ble enige om felles innsats og reduksjonsmål for matsvinn i hele verdikjeden, inkludert å legge til rette for og bidra til at forbrukerne kaster mindre mat. Alle virksomheter som er tilknyttet bransjeorganisasjonene, er invitert til å tilslutte seg avtalen via en tilslutningserklæring, og bidra til å nå målet gjennom tiltak i egen virksomhet, og i samarbeid med andre. Alle tilsluttede bedrifter forplikter seg til å årlig rapportere inn eget matsvinn og gjennomførte tiltak.

Under forhandlingene om Bransjeavtalen, var definisjonen av matsvinn et viktig tema, og det ble enighet mellom avtalepartene om definisjonen som nevnt i punkt 2.3. Samtidig var det enighet om at partene skulle bidra til en best mulig ressursutnyttelse i hele verdikjeden.

2.4.2 Kartlagt matsvinn i Norge

Det kartlagte matsvinnet i Norge i 2020, etter Bransjeavtalens definisjon, var på 450 000 tonn, jf. Hovedrapport 2020 som ble utarbeidet av Miljødirektoratet. Kartleggingen ble lagt frem i desember 2021, sammen med de første resultatene av arbeidet under Bransjeavtalen. Flere av sektorene har målt matsvinn gjennom flere år (matindustri, grossist og dagligvare), mens de øvrige sektorene gjennomførte sine første målinger senere (husholdninger i 2016, servering i 2017, kiosk, bensin og servicehandel (KBS) og sjømatindustri i 2018, offentlig sektor i 2019 og jordbruk i 2020). På grunn av ulikheter og sprik i datagrunnlaget, var det utfordrende å gjøre en samlet beregning av kutt i matsvinn. Miljødirektoratet gjorde likevel en beregning som viste at matsvinnet ble kuttet med 9,53 prosent siden 2015.

Delmålet om 15 prosent reduksjon av matsvinn fra 2015 til 2020, ble ikke nådd. Det er likevel gjort viktig kartleggingsarbeid, det er etablert metoder for innsamling av data, flere bedrifter har sluttet seg til arbeidet under avtalen, og partene i avtalen vet nå mer om omfanget av matsvinn og årsakene til at matsvinn oppstår.

Det er kommet oppdaterte beregninger for både husholdningene, mat- og serveringsbransjen og jordbruket i etterkant av rapporteringen for 2020. Disse tallene viser utviklingstrekk frem mot neste rapportering som skal gjennomføres i 2025.

Ifølge beregninger som Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) har gjort på vegne av Matvett, utgjorde det kartlagte matsvinnet i Norge totalt 451 600 tonn i 2023. Dette tilsvarer 82,3 kg matsvinn per innbygger og år.

Mest matsvinn oppstår på husholdningsleddet, i jordbruket og matindustrien. Fra 2015 til 2023 er det estimert at matsvinnet er redusert med 21 prosent, målt i kg per innbygger. Den største nedgangen i matsvinnet de siste årene har skjedd hos dagligvarekjedene med 42 prosent nedgang, i matindustrien med 20 prosent nedgang og blant husholdningene med 18 prosent nedgang. De største varegruppene er frukt og grønnsaker, ferske bakervarer og måltidsrester. De oppdaterte tallene kan tyde på at tiltakene i Bransjeavtalen begynner å få effekt også i husholdningsleddet. Klimaavtrykket er redusert med 28 prosent, mens det økonomiske tapet er redusert med 30 prosent. Forskjellen på utviklingen for klima, økonomi og mengde matsvinn, skyldes at matsvinnet er redusert mest for relativt klimaintensive varer, som meierivarer og kjøtt.

Ifølge Landbruksdirektoratet, utgjorde matsvinnet i jordbrukssektorens primærledd 52 681 tonn i 2023. Dette tilsvarer 2,3 prosent av produksjonen. Matsvinnet i 2023 viste en nedgang på 15 prosent fra året før, og det meste av matsvinnet er i grøntsektoren og fra lagringsgrønnsaker som gulrot og poteter.

2.5 Matsvinnutvalgets hovedforslag

2.5.1 Forslag til tiltak

Matsvinnutvalget la frem forslag til 35 ulike tiltak med et samlet potensiale for matsvinnreduksjon på 340 000 tonn. Dette tilsvarer 75 prosent av det kartlagte matsvinnet i 2020. De foreslo at en utvidet og forsterket matsvinnavtale mellom bransjen og myndighetene fortsatt skulle være hovedvirkemiddelet, sammen med en ny matkastelovgivning. Den foreslåtte lovreguleringen inkluderte fire hovedelementer; krav om aktsomhetsvurderinger, redegjørelsesplikt, donasjon og nedprising. Lovreguleringen og en forsterket bransjeavtale skulle virke gjensidig understøttende. De pekte på at utvikling av beste praksis i alle ledd, vil lette både bransjens og myndighetenes arbeid med gjennomføring. De foreslo også offentlige virksomheter, både kommunale og statlige, som avtaleparter i den forsterkede bransjeavtalen.

2.5.2 Vurdering av Bransjeavtalen

Matsvinnutvalget fremhevet at det var en bred enighet om at Bransjeavtalen har vært viktig for å sette matsvinn høyere på agendaen i Norge, som et felles rammeverk for arbeidet med å halvere matsvinnet innen 2030. Dette til tross for at målet om 15 prosent reduksjon i matsvinnet ikke ble nådd i 2020. Det er blitt etablert systemer for kartlegging og rapportering i hele verdikjeden for mat, og det er god oversikt over matsvinnet fra de fleste sektorene og næringene.

En stor andel bedrifter er tilsluttet arbeidet, og disse inkluderer alle dagligvarekjedene og over halvparten av omsetningen i matindustrien, hotellene og kantinene. Gjennom Bransjeavtalen, engasjement fra ideelle organisasjoner og økt satsing fra myndighetene, er det etablert et nasjonalt mottaksapparat for donasjon med åtte matsentraler. Det er også utviklet en verktøykasse for offentlige virksomheter både for omsorgssektoren og til undervisning i grunnskolen og for barnehager.

Matsvinnutvalget viste også til at det er noen utfordringer knyttet til en frivillig bransjeavtale. En frivillig avtale er ikke juridisk forpliktende, og det er dermed ikke mulig å innføre sanksjoner når målene ikke nås. Det er bare bransjeorganisasjonene og myndighetene som er parter i avtalen, og bedriftene er bare pliktig til å følge avtalen dersom de har sluttet seg til den. Det er også tidkrevende å rekruttere små og mellomstore bedrifter til å slutte seg til avtalen. Videre peker de på at offentlig sektor ikke er inkludert i arbeidet.

2.5.3 Definisjon av matsvinn

Matsvinnutvalget la definisjonen fra Bransjeavtalen til grunn i sitt arbeid. Samtidig fremhevet utvalget i rapporten noen viktige implikasjoner som Bransjeavtalens definisjon gir for arbeidet i Norge. «Matsvinn» i henhold til bransjeavtalen, inkluderer kun tap av produkter som ble produsert med den hensikt å være mat for mennesker. «Matsvinn» inkluderer videre kun tap fra og med høste- eller slaktetidspunktet. Dette betyr eksempelvis at grønnsaker som ikke blir høstet, ikke er inkludert, uavhengig av årsaken til at grønnsakene ikke høstes. Av samme årsak inkluderes heller ikke syke dyr som må avlives før slakting. Videre inkluderer «matsvinn» mat til mennesker som utnyttes til dyrefôr.

2.5.4 Krav til aktsomhetsvurderinger

Som et sentralt grep for å sikre helhetlig virkemiddelbruk i tråd med mandatet, foreslo Matsvinnutvalget å innføre et krav om å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. Dette for å sikre at tiltakene som gjennomføres er tilpasset den enkelte aktør i verdikjeden for mat, at matsvinn som oppstår mellom verdikjedeledd adresseres, og å sikre insentiver for å redusere matsvinnet i husholdningsleddet. I tilknytning til aktsomhetskravet, foreslås en styrking og utvidelse av Bransjeavtalen, både i form av strengere forpliktelser i avtalen og ved å inkludere offentlig sektor.

Det ble samtidig foreslått å innføre en redegjørelsesplikt ved at virksomheter som er omfattet av aktsomhetskravet, skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene de har gjort.

I tillegg foreslo Matsvinnutvalget å styrke Bransjeavtalen med et nytt punkt knyttet til innføringen av et aktsomhetskrav i lov eller forskrift, om utvikling av beste praksis for å redusere matsvinn i egen virksomhet, i egen verdikjede (leverandører og kunder) og hos forbruker.

2.5.5 Donasjon

Ifølge Matsvinnutvalget, er det et stort potensial for å redusere matsvinn ved å innføre tiltak knyttet til donasjon. Kartleggingsresultater viser at donasjon av overskuddsmat til landets åtte matsentraler, vil kunne være et effektivt tiltak for å redusere matsvinn for virksomheter i matbransjen. Ifølge Matsentralen Norge, var det donerte volumet fra aktørene i verdikjeden på 5 500 tonn i 2022. Dette er en økning på ca. 300 prosent siden 2017. Likevel går kun 3,5 prosent av matsvinnet fra den største donoren, matindustrien, i dag til donasjon. Sentrale barrierer for økt donasjon er korte frister for å redistribuere overskuddsmat, store avstander og manglende kjennskap til matsentralene, men også gjeldende regelverk, samt praktisering av regelverket.

Matsvinnutvalget mente at det er behov for å styrke virkemiddelbruken ytterligere for å sikre at donasjon finner sted der det er hensiktsmessig. Utvalget foreslo derfor at det ble innført en plikt knyttet til donasjon, og at det utredes videre hvordan denne skal innrettes.

Ifølge utvalget, må man ta hensyn til en rekke faktorer ved utforming av en donasjonsplikt. Maten som doneres må være trygg å konsumere og derfor følge alle regler som gjelder for den enkelte matvare, herunder om lagringsforhold og eventuelle spesifikke krav til oppbevaring. Det må legges til rette for samarbeid med Matsentralen og andre ideelle organisasjoner som videreformidler mat på en god og sikker måte. I denne forbindelse må det også være egnede transportmuligheter og ikke uforholdsmessig lang avstand mellom giver og mottaker. Det må også gjøres grundige overveielser knyttet til hvilke aktører som skal treffes av et eventuelt krav, og hvem som ikke er egnet til det. I tillegg er det en rekke andre forhold som også må vurderes.

2.5.6 Krav om nedprising

Matsvinnutvalget viste til at nedprising av varer med kort holdbarhet (ferske datovarer), blir praktisert mer eller mindre av alle dagligvarekjedene i dag. Ifølge en kartlegging, er dette det mest effektive matsvinnreduksjonstiltaket fra butikk. Sentrale barrierer for økt nedprising var at det er ulik praksis blant butikkene, og at ansvaret for kvaliteten til varen overføres til butikk ved salg av varer utgått på «best før»-dato. For å sikre mer utbredt og systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet, eller som er utgått på «best før»-dato, foreslo utvalget at det blant annet innføres et krav om nedprising.

Etter utvalgets vurdering, ville det mest effektive tiltaket for å få solgt varer i dagligvarebutikkene før utløpsdatoen, være å innføre et krav om nedprising der det overlates til markedsaktørene selv å vurdere hvordan den konkrete nedprisingen skal skje. Nedprisingskravet burde imidlertid kombineres med en plikt for markedsaktørene til å aktivt markedsføre slike produkter i butikken, både for å gi dagligvarekjedene insentiver til å gi reelle rabatter, samt å påvirke forbrukerne i retning av å kjøpe varer med kort holdbarhet til en rabattert pris.

På denne bakgrunn, anbefalte utvalget at det innføres et krav om nedprising av produkter med kort holdbarhet som skal gjelde for aktørene på detaljistleddet i dagligvaremarkedet. Hvilke produktgrupper som skal være omfattet av nedprisingsplikten, samt når plikten til å sette ned prisen inntreffer for ulike produktgrupper, må utredes nærmere.

2.5.7 Styrket rapporteringsplikt

For å styrke tilgang og kvalitet på data, foreslo Matsvinnutvalget å styrke plikter knyttet til rapportering gjennom Bransjeavtalen, og å benytte samme definisjon på begrepet «matsvinn» som i EU. Dette for å lette samordningen av rapportering på data knyttet til matavfall og matsvinn.

2.5.8 Tilsyn og kontroll

Matsvinnutvalget viste til at det vil være behov for et tilsyn som sikrer at aktørene etterlever kravene. De har ikke utredet nærmere hvilke typer virkemidler som tilsynsorganet bør ha tilgjengelig.

2.6 Høringen

Forslag til ny matsvinnlov ble sendt på offentlig høring 10. desember 2024. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Dagligvaretilsynet

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

• Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

• Fiskeridirektoratet

• Folkehelseinstituttet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Forbruksforskningsinstiuttet SIFO

• Forsvaret

• Forsvarsbygg

• Havforskningsinstituttet

• Helsedirektoratet

• Jernbanedirektoratet

• Konkurransetilsynet

• Kunnskapsdirektoratet

• Kystverket

• Landbruksdirektoratet

• Mattilsynet

• Miljødirektoratet

• Nofima AS

• Norges forskningsråd

• Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio)

• Norsk institutt for naturforskning (NINA)

• Regelrådet

• Sjøfartsdirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Statsforvalterne

• Sysselmesteren på Svalbard

• Utdanningsdirektoratet

• Veterinærinstituttet

• Vitenskapskomiteen for mat og miljø

• Fylkeskommunene

• Asker kommune

• Bergen kommune

• Bærum kommune

• Drammen kommune

• Fredrikstad kommune

• Kristiansand kommune

• Lillestrøm kommune

• Oslo kommune

• Sandnes kommune

• Stavanger kommune

• Tromsø kommune

• Trondheim kommune

• Longyearbyen Lokalstyre

• Handelshøyskolen BI

• Nord Universitet

• Norges Handelshøyskole

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

• OsloMet – Storbyuniversitetet

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Innlandet

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitet i Sørøst-Norge

• Universitetet i Tromsø

• Avinor AS

• CICERO Senter for klimaforskning

• Enova SF

• Innovasjon Norge

• Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS)

• Stiftelsen Miljømerking Norge

• Stiftelsen Miljøfyrtårn

• Svalbards Miljøvernfond

• Akademikerne

• Animalia

• BAMA Gruppen AS

• Biogass Norge

• Bjerknessenteret for klimaforskning

• Blåkors

• Bunnpris

• Circular Norway

• Coop Norge SA

• Dagligvarehandelens miljøforum AS

• Dagligvareleverandørenes forening

• Debio/DebioInfo

• Den norske turistforening

• Emballasjeforeningen

• Emballasjegjenvinning AS

• Fornybar Norge

• Fagpressen

• Fellesforbundet

• Felleskjøpet Agri SA

• Fiskebåt

• Forskningsstiftelsen Fafo

• Fortum Oslo Varme AS

• Framtiden i våre hender

• Fridtjof Nansens Institutt

• Gartnerhallen SA

• Green House

• Greenpeace

• Grønt punkt

• Handel og Kontor i Norge

• Hanen

• Hold Norge Rent

• Hovedorganisasjonen Virke

• Hurtigruten AS

• Huseierne

• Industri Energi

• Infinitum

• Kings Bay

• Kirkens bymisjon

• Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund

• Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Kornbøndenes interesseorganisasjon

• Kystrederiene

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Lektorlaget

• Matsentralen Norge

• Matvett

• Mepex Consult AS

• Miljøstiftelsen Bellona

• Natur og ungdom

• Naturvernforbundet

• NHO Logistikk og Transport

• NHO Luftfart

• NHO Mat og drikke

• NHO Reiseliv

• NHO Service og handel

• NHO Sjøfart

• NHO Transport

• Norges Bondelag

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norges kystfiskarlag

• Norges miljøvernforbund

• Norges rederiforbund

• NorgesGruppen

• Norsirk AS

• Norsk Bioenergiforening (NoBio)

• Norsk Bonde- og småbrukarlag

• Norsk Fjørfelag

• Norsk frukt & grønt

• Norsk Industri

• Norsk klimastiftelse

• Norsk Landbruksrådgiving

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN)

• Norsk Sau og Geit

• Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

• Norske Landbrukstjenester

• Norske Sjømatbedrifters Landsforening

• NORSØK

• Nortura SA

• Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

• Pelagisk Forening

• Private Barnehagers Landsforbund

• Q-meieriene

• Rema 1000 Norge AS

• Rørosmeieriet

• SINTEF

• SINTEF Industri

• SINTEF Ocean

• Sirkel

• Sirk Norge

• Sjømat Norge

• Skolenes Landsforbund

• Spire

• Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning

• Stiftelsen Norsk Mat

• Svalbard Næringsforening

• TYR Norsk kjøttfeavlslag

• Unio

• Utdanningsforbundet

• Virke

• Visit Svalbard

• WWF Norge

• ZERO – Zero Emission Resource Organisation

• Økologisk Norge

Høringen ble også lagt ut på regjeringen.no. Det ble understreket at alle kunne sende inn innspill i høringen. Høringsfristen var opprinnelig satt til 20. januar 2025, men ble utsatt til 3. februar 2025. Departementet mottok høringsinnspill fra 82 høringsinstanser, hvorav følgende 76 hadde merknader:

• Energidepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring – DFØ

• Folkehelseinstituttet – Senter for bærekraftig kosthold – FHI

• Forbrukerrådet

• Forsvaret

• Helsedirektoratet

• Kystverket

• Landbruksdirektoratet

• Mattilsynet

• Miljødirektoratet

• Nofima AS

• Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO

• NORSUS – Norsk institutt for bærekraftsforskning

• Regelrådet

• SINTEF

• Sjøfartsdirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Statsforvalteren i Innlandet

• Statsforvalteren i Nordland

• Statsforvalteren i Vestfold

• Statsforvalteren i Vestland

• Sysselmesteren på Svalbard

• Oslo kommune

• Stavanger kommune

• Trondheim kommune

• Agder fylkeskommune

• Akershus fylkeskommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Østfold fylkeskommune

• Universitetssykehuset Nord-Norge HF

• Advokatforeningen

• BAMA Gruppen AS

• Biogass Norge

• Blåkors

• COOP Norge SA

• Dagligvarehandelens Miljøforum

• Dagligvareleverandørenes Forening – DLF

• Emballasjeforeningen

• Fellesforbundet

• Forum for utvikling og miljø – ForUM

• Framtiden i våre hender

• Grønn Punkt Norge AS

• Handel og Kontor i Norge

• Handelshøyskolen ved UiT

• Hovedorganisasjonen VIRKE

• Kirkens Bymisjon

• Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforening

• Kommunenettverket for klimaomstilling

• Kommunesektorens organisasjon – KS

• Kost- og ernæringsforbundet

• Privatperson Berit Fjermestad

• Privatperson Lars Vidar Kvalvåg Brendel

• Privatperson som ikke har oppgitt navn

• Matsentralen Norge

• Matvett AS

• Mepex Consult AS

• Miljøstiftelsen Bellona

• NHO Mat og Drikke

• NHO Reiseliv

• NHO Service og Handel

• NHO Transport

• Norges Bondelag

• Norges Bygdekvinnelag

• Norges Naturvernforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk forening for ernæringsvitenskap

• Norsk Gartnerforbund

• Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN)

• Nortura SA

• Næringslivets Hovedorganisasjon – NHO

• Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs

• Sirk Norge

• Sjømat Norge

• Sjømatbedriftene

• Spire

• Standard Norge

• Stiftelsen Miljøfyrtårn

• TINE SA

• Too Good To Go

• Visit Svalbard AS

• ZERO