6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Dersom flere i offentlig sektor står lenger i arbeid, vil det kunne ha store samfunnsøkonomiske gevinster. At flere står lenger i arbeid, vil gi høyere verdiskaping og det vil redusere utgiftene til skattefinansiert tidligpensjon i offentlig tjenestepensjon. Videre vil økt yrkesdeltaking gi økt skatteinngang, og dette vil styrke offentlige finanser.

Å fjerne plikten til å fratre for militært personell gjør at Forsvaret får beholde verdifull kompetanse lenger, og det vil i noen grad redusere behovet for nyansettelser. Konsekvensene for Forsvaret som arbeidsgiver vil avhenge av hvor mange militært tilsatte med særaldersgrense som fortsetter i jobb etter aldersgrensen. Gitt tidligpensjonsordningens betingelser for avgang ved særaldersgrensen, forventes det på kort sikt ikke at en veldig stor andel av personellet velger å bli stående i jobb som militære etter nådd aldersgrense.

For etatene i forsvarssektoren vil lengre tilsettingsforhold for militært personell kunne øke personellkostnadene. Dette skyldes blant annet at ansatte normalt har et høyere lønnsnivå mot slutten av karrieren enn i begynnelsen. Konsekvensene vil også avhenge av utviklingen i produktiviteten til den enkelte arbeidstaker og hvorvidt arbeidsgiver prioriterer kompetansetiltak for å sikre livslang læring. Videre har eldre arbeidstakere i dag også visse særrettigheter i lovgivningen, for eksempel en ekstra ferieuke for ansatte over 60 år og rett til redusert arbeidstid for ansatte over 62 år. Samtidig vil en fjerning av plikten til å fratre redusere kostnadene til pensjon for etatene i forsvarssektoren dersom arbeidstakerne velger å fortsette i jobb utover aldersgrensen. For arbeidstaker gir forslaget om å fjerne plikten en rett til å stå i stillingen, men ingen plikt til å stå lenger.

De økte personellkostnadene ved fjerningen av plikten til å fratre kan overgå reduksjonene i pensjonskostnader ved at flere står utover aldersgrensen. Denne økonomiske konsekvensen må imidlertid betraktes opp mot muligheten til å beholde kompetanse lenger. Dette fremstår spesielt viktig i lys av Forsvarets personell- og kompetanseløft og de lange ledetidene det er på den militære profesjonskompetansen som sektoren produserer selv.

Omlegging av ARL til Forsvarets sluttvederlag innebærer gir Forsvaret et avgangs-stimulerende tiltak som er mindre kostbar for virksomheten. De økonomiske konsekvensene av omleggingen avhenger imidlertid av bruken av Forsvarets sluttvederlag. ARL er i dag, blant annet på grunn av kostnaden, en ordning som i liten grad anvendes i praksis. Det er mulig at Forsvarets sluttvederlag vil tilbys i mer utstrakt grad enn ARL. Samtidig er det like fullt mulig at sluttvederlaget, i lys av Forsvarets kommende personell- og kompetanseløft, i liten grad vil være et nødvendig virkemiddel for avgangsstimulering på kort sikt.

Å fjerne plikten til å fratre kan gi økte administrative kostnader for etatene i forsvarssektoren gjennom økt behov for tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Departementet legger til grunn at dette vil være håndterbart i de fleste tilfeller. Det har i etterkant av avtalen mellom partene av 13. januar 2025 pågått en prosess mellom de lokale partene i Forsvaret for å finne gode løsninger for personellforvaltningen etter opphevelse av plikten til å fratre. Departementet legger til grunn at det gode partssamarbeidet fortsetter.