2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Pensjonsreformen og særaldersgrenser
De siste 15 årene har det pågått en omfattende omlegging av pensjonssystemet der målet har vært å gjøre pensjonssystemet mer økonomisk og sosialt bærekraftig. Et viktig element er å stimulere til lengre yrkeskarrierer, både gjennom økonomiske insentiver og gjennom høyere aldersgrenser. Det har over tid vært tverrpolitisk enighet om behovet for å vurdere særaldersgrensene i offentlig sektor.
Den 3. mars 2018 inngikk partene i offentlig sektor en avtale om ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor, med virkning fra 1. januar 2020. Det fremgikk av avtalen at løsninger for personer med særaldersgrense skulle utredes og avtales på et senere tidspunkt. Det ble også presisert at de videre forhandlingene ikke skulle gi føringer for det senere arbeidet med å vurdere hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrense. Partene ble i desember 2019 enige om å videreføre gjeldende regler for særalderspensjon frem til en ny løsning var avtalt. Forhandlinger om ytterligere tilpasninger gikk i brudd i februar 2020.
Den 7. juni 2021 vedtok Stortinget å oppheve plikten til å fratre ved aldersgrensen når aldersgrensen for stillingen er 60, 63 eller 65 år, jf. Lovvedtak 160 (2020–2021) til Innst. 519 L (2020–2021) og Prop. 138 L (2020–2021). Endringen ble ikke gjort gjeldende for militært tilsatte som har aldersgrenser fastsatt i forsvarsloven. Proposisjonen fastslo imidlertid at aldersgrenser for militært personell ville bli fulgt opp av Forsvarsdepartementet gjennom et eget arbeid, der utgangspunktet skulle være å finne løsninger for hvordan fjerning av plikten kan gjennomføres, samtidig som hensynet til Forsvarets operative evne ivaretas. Den 29. juni 2021 sendte Forsvarsdepartementet på høring et forslag om å fjerne plikten til å fratre for militært tilsatte med særaldersgrense på 60 år.
Regjeringen har vært opptatt av å forholde seg til det som har vært avtalt mellom partene, herunder at det ikke skal gjøres endringer i aldersgrensene før pensjonsreglene er avklart. Oppfølgingen av høringsforslaget fra 2021 har derfor vært satt i bero i påvente av den videre prosessen mellom partene. Den 25. august 2023 ble partene enige om nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense som er født 1963 eller senere. Det presiseres at avtalen er utformet med sikte på å finne varige løsninger for personer med særaldersgrenser, samtidig som den sikrer at grupper med særaldersgrenser fortsatt har mulighet til å gå av tidlig med et anstendig pensjonsnivå. Blant annet er det avtalt å avvikle 85-årsregelen og heve særaldersgrensene i takt med levealderen. Videre viser avtalen til at det skal settes i gang et arbeid med å vurdere det fremtidige omfanget av særaldersgrenser. Militært tilsatte med særaldersgrense er imidlertid i en spesiell situasjon ettersom de ikke kan motvirke konsekvensene av levealdersjusteringen av den ordinære pensjonen ved å velge å stå lengre i stilling. Det fremgikk derfor av avtalen at det skulle gjennomføres en egen prosess som skulle se på særregler for personer med pliktig fratreden, med frist den 1. juli 2024.
Den 15. desember 2023 la regjeringen frem et forslag til hvordan pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft skal sikres over tid, jf. Meld. St. 6 (2023–2024). Den 29. februar 2024 ble det inngått et bredt forlik om et forbedret pensjonssystem mellom regjeringspartiene og partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. Avtalen innebærer blant annet at plikten til å fratre ved særaldersgrense ikke gjeninnføres, at den øvre aldersgrensen i staten på 70 år skal økes til 72 år, og at aldersgrensene skal øke når levealderen øker. Videre sier avtalen at hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrenser, samt hvilke aldersgrenser som skal gjelde, vil avklares i en egen prosess, som avtalt med partene. Avtalen innebærer også at særaldersgrenser i Forsvaret skal håndteres i et eget løp, sett opp mot fratredelsesplikten.
Innst. 223 S (2023–2024) til Meld. St. 6 (2023–2024), ble behandlet i Stortinget 21. mars 2024. Det ble fattet vedtak om at plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense ikke gjeninnføres, i tråd med forliket 29. februar 2024.
Den 19. juni 2024 ble Arbeids- og inkluderingsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten enige om å utsette fristen for å avklare særregler for personer med pliktig fratreden fra 1. juli til 1. oktober 2024. Partene kom heller ikke til enighet om en løsning innen den nye fristen. Utfallet av forhandlingsmøtet mellom partene 1. oktober 2024, var en felles enighet om en forlenget prosess, med ny frist for forhandlinger satt til 15. januar 2025. Partenes enighet av 1. oktober 2024 om forlenget frist innebar at det skulle gjennomføres en egen, parallell prosess internt i forsvarssektoren.
Den 13. januar 2025 kom partene i staten til enighet om en avtale om økt fribeløp for dem som skal ha ny tidligpensjon. Avtalen er en oppfølging av avtalen om pensjonsregler fra 25. august 2023. Den gjelder for dem som har aldersgrense 60 år for årskull født fra og med 1970, og for dem som har aldersgrense 63 år for årskull født fra og med 1967. Avtalen innebærer at regjeringen snarlig vil fremme lovforslag om å oppheve plikten til å fratre ved aldersgrensen for de som har pliktig fratreden ved aldersgrensen i dag. Siktemålet er at plikten til å fratre skal oppheves med virkning fra 1. juli 2025. Videre innebærer avtalen en justering av pensjonsavtalen fra 25. august 2023, hvor det ble avtalt at ny tidligpensjon skal avkortes med 66 prosent av pensjonsgivende inntekt over et fribeløp på 1 G. I den nye avtalen fra 13. januar 2025 ble partene enige om at fribeløpet for avkorting av tidligpensjon økes til 2,7 G.
2.2 Et personell- og kompetanseløft
11. juni 2024 vedtok Stortinget en ny langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Prop. 87 S (2023–2024). Bakteppet er den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig og et tidsskille der vi nå må øke nasjonal egenevne og evnen til å forsvare landet sammen med våre allierte. En videre styrking av Forsvarets kampkraft og utholdenhet krever et betydelig personell- og kompetanseløft. Frem mot 2036 skal forsvarssektoren styrkes med flere tusen ansatte som tjenestegjør i det daglige så vel som et stort antall reservister i krigsstrukturen.
Personell- og kompetanseløftet blir krevende, men er helt nødvendig for å lykkes med styrkingen av Forsvaret i tråd med ambisjonene i langtidsplanen. Forsvarssektoren står i en krevende personellsituasjon. Den tilfeldige avgangen er høy på enkelte områder samtidig med en pågående pensjonsbølge der et stort antall ansatte går av med pensjon. Parallelt innebærer en lav arbeidsledighet en sterk konkurranse om kompetanse. Dette påvirker både avganger og tilgang på kompetanse i negativ retning.
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en forsvarlig og gjennomførbar bemanningsøkning på kort og lang sikt. Blant tiltakene som foreslås i langtidsplanen er en forsterket innsats for å rekruttere og beholde personell. Utfordringer med å rekruttere og beholde personell har blitt viet stor oppmerksomhet de siste årene og det er satt i gang en rekke tiltak på flere nivåer. Tiltakene strekker seg fra mindre tilpasninger i tariffavtaler og forvaltningspraksis til større reformer. Regjeringen mener disse tiltakene har vært viktige og riktige. Samtidig vil ambisjonene i langtidsplanen medføre behov for ytterligere tilpasninger, blant annet i det personalpolitiske rammeverket. Skal vi lykkes med personellveksten det legges opp til i langtidsplanen, er det helt nødvendig at også flere fortsetter å jobbe utover særaldersgrensen på 60 år. Tilgang på tilstrekkelig erfarent personell med lang militærfaglig kompetanse er og vil være avgjørende for forsvarssektorens egenevne.
Forsvarets særaldersgrense setter en grense for når det er pliktig fratreden, og er etablert med formål om å opprettholde en balansert personellstruktur som kan ivareta operative krav over tid. I dagens situasjon der vi forventes å leve lenger og mangler kvalifisert personell, er det likevel tydelig at behovet for særaldersgrensene må revurderes. Dette handler først og fremst om å anerkjenne kompetansen til eldre arbeidstakere ved å utnytte deres kunnskaper og ferdigheter lenger. Videre handler det om å gi ansatte i stillinger med særaldersgrense økte valgmuligheter i egen karriere, herunder muligheten til å opparbeide seg økt pensjonsopptjening. Regjeringen har en uttalt ambisjon om å bedre vilkårene for ansatte i Forsvaret og å løfte kompetansen i sektoren. Et slikt løft inkluderer å gjøre justeringer for ansatte i stillinger med aldersuavhengig kompetanse, herunder en fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense.