Del 1
Innleiande del

1 Lovframlegg

Framlegget frå utvalet

• a) jordfaste kulturminne frå tida fram til og med 1850

• f) dei nasjonale minoritetane sine jordfaste kulturminne frå tida fram til og med 1850

Vedtak om freding skal, dersom det er mogleg, tinglysast eller bli avmerkt i tilsvarande register.

• 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg.

• 7. riveforbud knyttet til nærmere bestemte områder, men uavhengig av plankategorier eller planområder.

2 Samandrag

2.1 Oppnemning og mandat

Kulturmiljølovutvalet vart oppnemnt ved kongeleg resolusjon 22. juni 2022. Oppnemninga var ei oppfølging av stortingshandsaminga av dei nye nasjonale måla for kulturmiljøpolitikken i Meld. St. 16 (2019–2020). Eit av tiltaka her var å utarbeide ei ny kulturmiljølov.

I mandatet fekk utvalet i oppdrag å lage eit lovframlegg med utgangspunkt i dagens kulturminnelov og andre relevante lover, og dessutan erfaringane med desse. Utvalet skulle mellom anna definere kva kulturminne og kulturmiljø betyr i dag, klargjere kva verdiar som finst, og vurdere samfunnsutfordringar som påverkar kulturmiljøet. Det følgjer av mandatet at utvalet skal sjå på korleis kulturmiljøverdiar kan prioriterast og avvegast mot andre samfunnsomsyn.

For å sikre ei brei forståing av korleis kulturminnelova fungerer i dag, og av kva som trengst av endringar i regelverket, har utvalet hatt innspelsmøte med mellom anna kulturmiljøforvaltninga i Noreg og andre nordiske land, andre styresmakter, private organisasjonar og verksemder, forskingsmiljø og organisasjonar for nasjonale minoritetar. I tillegg har utvalet fått om lag 70 skriftlege innspel.

2.2 Overordna vurderingar frå utvalet

Utgangspunktet for lovframlegget er den gjeldande kulturminnelova frå 1978 og den eksisterande forvaltningspraksisen. Kulturmiljø som rettsområde har ei over 120 år lang historie og utvalet har – som det passar seg for fagområdet – vilja byggje på det som alt finst.

Det andre sentrale utgangspunktet for utgreiinga har vore å tilpasse lova til dei samfunnsendringane som har skjedd sidan kulturminnelova vart vedteken. Nokre endringar har påverka korleis vi ser på kulturmiljø og plassen det har i samfunnet, andre endringar er av rettsleg og politisk karakter. I lovframlegget har utvalet oppdatert lovverket ut frå endringsbehov som samfunnsutviklinga har ført til, både kåra til kulturarven i vår tid og endringar i forvaltninga av kulturarv. I tilhøvet mellom lokal, regional og statleg styring har utviklinga gått i retning av meir autonomi for ikkje-statlege organ. I tråd med dette føreslår utvalet å fastsetje i lova kva oppgåver fylkeskommunen og Sametinget skal ha på kulturmiljøfeltet. Samfunnstilhøve som påverkar kva kulturmiljø det er ønskje om å ta vare på er til dømes

• store endringar i arealbruken

• attgroing av kulturlandskap

• auka sentralisering

• endring i rolla til kyrkja

• synet på kulturmiljøet til samane og dei nasjonale minoritetane i lys av utviklinga i den politiske og rettslege stillinga deira

• utvikling på forvaltnings- og miljørettsområdet

• internasjonal rettsutvikling på kulturmiljøområdet

Utvalet har òg ønskt å finne rettslege verkemiddel som kan gje eit betre vern for sårbare kulturmiljø, fordi dei kan vere utsette for store tap dersom det ikkje kjem verktøy for å sikre kunnskapspotensialet betre. Døme på dette er at utvalet føreslår

• å utvide den allmenne grensa for automatisk freding til frå 1537 til og med 1650

• krav til at kulturmiljøstyresmakta skal vurdere søknader om riving av byggverk eller anlegg frå 1850 eller tidlegare

• ein fleksible heimel for å frede noko i ved vedtak, som kan gjelde for alt som har høg kulturhistorisk verdi

• nye reglar om forenkla freding, som går ut på at fylkeskommunen og Sametinget kan frede det utvendige av og konstruksjonen til kulturmiljø med høg kulturhistorisk verdi

• at styresmakta skal leggje stor vekt på korleis kulturmiljøet kan tryggje og utvikle kulturen, språket og samfunnslivet til nasjonale minoritetar

Utvalet har òg framlegg til føresegner som forenklar regelverket og legg til rette for digitalisering, slik at sakshandsaminga kan bli meir effektiv. Dernest har utvalet kome med framlegg om at råderettsinnskrenkingar overfor eigarar og brukarar ikkje skal vere meir inngripande enn naudsynt.

2.3 Samandrag av dei einskilde delane i utgreiinga

Utgreiinga har sju hovuddelar.

Del I er ein innleiande del der lesaren finn lovutkastet, dette samandraget og eit kapittel om arbeidet i utvalet.

I del II gjer utvalet først greie for kva kulturmiljø er i vår tid, og for grunnlaget for å ta vare på kulturmiljøet, mellom anna kva det blir lagt vekt på når ein vurderer kulturmiljøverdiar som grunnlag for vern. Kapittelet gjer vidare greie for korleis kulturmiljøet kjem til uttrykk og kan vere ei kjelde til kunnskap om den felles kulturarven vår. Utvalet har lagt vekt på heilskapleg vern og å sjå kulturmiljø i samanheng med andre samfunnsinteresser. Utvalet viser kva som er verna i dag, og verknader av samfunnsendringane for kulturmiljø. Del II har òg ein gjennomgang av kulturminnelova, lovhistoria og anna regelverk for vern av kulturmiljø, ei oversikt over aktørane i kulturmiljøforvaltninga, relevante internasjonale konvensjonar og utanlandsk rett, og har ei framstilling av grunnlaget for å ta vare på kulturmiljøet til samane og andre nasjonale minoritetar.

I del III drøfter utvalet føremålet og verkeområdet til lova, definerer ulike omgrep i lovframlegget, prinsipp for utøving av avgjerdsmakt og går gjennom ulike moglege verkemiddel for vern av kulturmiljø. Utvalet føreslår å føre vidare innhaldet i føremålet frå kulturminnelova, men ønskjer å få fram i lova at det er eit felles ansvar å ta vare på kulturmiljø. Kapittelet drøfter verdigrunnlaget for vern av kulturmiljø, og koplar det mot dei nasjonale måla om engasjement, berekraft og mangfald. Vidare drøftar utvalet kulturmiljø som ressurs og koplinga mot miljøet.

I kapittelet om definisjonar går utvalet gjennom sentrale omgrep i lova. Utvalet nyttar kulturmiljø som det allmenne omgrepet for kva som skal vernast etter lova og følgjer dimed opp Meld. St. 16 (2019–2020). Omgrepet omfattar både kulturminne, kulturmiljø og landskap. Utvalet føreslår å føre vidare den vide definisjon av kulturminne, altså slik at kulturminne er alle spor etter menneskeleg verksemd i det fysiske miljøet, men legg til at det gjeld spor som kan vere kjelder til kunnskap, eller som blir tillagde kulturhistorisk verdi og meining.

I lovframlegget blir omgrepet jordfaste kulturminne innført for det som tidlegare har vore omtalt som arkeologiske kulturminne, det vil seie spor som ligg i eller på grunnen, i vatn og ikkje kan flyttast. Eit anna nytt omgrep er transportminne, som er kulturminne som i vid forstand er framkomstmiddel.

Denne delen av utgreiinga har òg eit kapittel om alminnelege miljørettslege prinsipp på kulturmiljøområdet som anten er føreslått lovfeste i føresegner med særskilde rettsverknader eller skal vere retningslinjer for offentleg forvaltning. Mellom anna føreslår utvalet ei generell aktsemdsplikt der både offentlege styresmakter og innbyggjarar har eit ansvar for å ta vare på kulturmiljøressursar. Eit anna prinsipp er at borgarane skal ha rett til medverknad og informasjon for å skape engasjement for kulturmiljøpolitikken.

Det siste kapittelet i del III er ein gjennomgang av verkemiddel for å ta vare på kulturmiljø. Verkemiddel som blir tekne inn i lova, blir drøfte grundigare i andre delar av utgreiinga, medan drøfting blir avslutta for verkemiddel som utvalet ikkje går vidare med.

Del IV tek føre seg regelverket om freding. Freding er det sentrale verkemiddelet i framlegget til ny kulturmiljølov. Freding kan anten følgje direkte av lova, skje automatisk eller følgje av eit særskild vedtak. Både i utgreiinga og lovframlegget blir det skilt mellom automatisk freding og freding ved vedtak, og i utgreiinga er det i tillegg skilt mellom automatisk freding av jordfaste kulturminne og automatisk freding av bygningar.

Basert på drøftingar av ulike moglege grenser forslår fleirtalet i utvalet å flytte den automatiske fredingsgrensa frå 1537 fram til og med 1650 for både jordfaste kulturminne og bygningar. Utvalet føreslår ei fredingsgrense for kyrkjer fram til og med 1850.

Eit mindretal føreslår å flytte grensa for jordfaste kulturminne fram til og med 1850. Eit anna mindretal føreslår lovfeste automatisk freding av dei nasjonale minoritetane sine kulturminne og set grensa ved 1850.

Utvalet føreslår å føre vidare automatisk freding av jordfaste samiske kulturminne og samiske bygningar fram til og med 1917.

Grunngjevinga for å endre grensa for jordfaste kulturminne er at etterreformatoriske kulturminne har svakt vern etter dagens lov. Freding ved vedtak har i liten grad vore brukt for jordfaste kulturminne og heller ikkje planar etter plan- og bygningslova sikrar jordfaste etterreformatoriske kulturminne i særleg grad. Utvalet har vilja gjere det lettare å hindre tap av kunnskap og kulturarv frå perioden etter dagens grense på 1537. Samtidig er det ei stor utfordring at mengda kulturminne aukar eksponentielt nærare vår tid på grunn av auke både i folketal og aktivitet. Kor langt grensa blir trekt fram i tid, er ei avveging mellom å ta vare på kulturmiljøverdiar og omsyn til dei ulike rettsverknadene av automatisk freding har for eigarar, tiltakshavarar og styresmaktene.

I framlegget er automatisk freding av jordfaste kulturminne framleis ein regel som gjev høve til å vurdere konkret den kulturhistoriske verdien av det som er freda. Der den kulturhistoriske verdien er låg, skal det vere lett å få løyve til inngrep og fjerning av kulturminne. Der han er høg, skal det vere vanskeleg å få slike løyve.

Utvalet føreslår i hovudsak å føre vidare regelverket om løyve til inngrep og om høve til å setje vilkår om dokumentasjon, arkeologiske undersøkingar, sikringstiltak, overvaking, forsking eller formidling, men med ei presisering av at løyve berre kan gjevast om fordelane for eigaren eller samfunnet veg klart tyngre enn skadeverknaden for den kulturhistoriske verdien. Utvalet føreslår å føre vidare prinsippet om at «forureinar betaler». Det inneber at det framleis skal vere tiltakshavarane som skal betale for arkeologiske undersøkingar som følgjer av dei inngrepa dei vil gjere som kan påverke automatisk freda jordfast kulturmiljø. Utvalet har samstundes peika på at det bør greiast ut vidare om unntaka frå betalingsplikta skal utvidast for visse typar tiltak, særleg knytt til jordbruket, og om ein skal skilje mellom kostnadane til registrering og utgraving.

Fredingsgrensa for bygningar føreslår utvalet å setje til 1650. Dette er ei mindre endring, fordi det frå før er heimel for at Riksantikvaren kan erklære ståande bygningar med slik alder som freda. For å avgrense tap av dei eldste bygningane som ikkje er automatisk freda, føreslår utvalet òg ein regel om at fylkeskommunen og Sametinget må samtykkje før kommunen gjev løyve til riving av bygningar frå 1850 eller eldre. Avslag på samtykke må føre til at kulturmiljøstyresmaktene fredar bygninga. Her er framlegget frå utvalet som gjev fylkeskommunen og Sametinget ein ny heimel til å vedta forenkla freding, viktig.

Lovframlegget trekkjer ei klarare grense mellom automatisk freda bygningar og automatisk freda jordfaste kulturminne ved at føresegnene om dispensasjon frå automatisk freding for bygningar skal vere dei same som for freding ved vedtak.

I kapittelet om freding ved vedtak føreslår utvalet ein brei, felles heimel som kan femne om alle typar objekt. Målet er å ha ein fleksibel heimel for freding der styresmakta kan tilpasse vedtaket utan å vere bunden av avgrensa fredingskategori som i kulturminnelova. Særleg for transportminne inneber framlegget ei utviding av høvet til å frede.

Utvalet gjer framlegg om enkelte presiseringar, men òg om materielle utvidingar av høvet til å frede inventar og lause kulturminne, og dessutan om utvida høve til å frede natur som ledd i vedtak om freding. Utvalet vil betre og forenkle sakshandsaming i forvaltninga etter at ei freding er vedteken. Eit fleirtal har føreslått at det ved meir omfattande fredingar bør lagast ein forvaltningsplan, medan eit mindretal har føreslått at det skal lagast ein slik plan.

Avfreding av kulturminne freda ved vedtak etter kulturminnelova skjer ved oppheving av fredingsvedtak etter forvaltningslova § 35. Utvalet har føreslått ein heimel for avfreding av kulturmiljø som både er automatisk freda og freda ved vedtak. Freding skal vere eit verkemiddel for varig vern. For freding ved vedtak der det er gjort særskilde vurderingar av kulturmiljøverdiane, vil avfreding sjeldan vere aktuelt. Over tid vil det likevel i nokre saker oppstå situasjonar der kulturmiljøverdiane er reduserte i ein slik grad at fredinga ikkje lenger trengst. Avfreding kan òg vere aktuelt for automatisk freda bygningar der kulturmiljøverdiane ikkje er greidde ut i kvart enkelt tilfelle.

Utvalet føreslår at automatisk freding skal gjelde for alle kyrkjer frå tida fram til og med 1850. Formelt er dette ei utviding som kjem i tillegg til den generelle utvidinga av grensa for automatisk freding, men desse kyrkjene har frå før vore handsama som om dei er freda, men utan ein klar heimel. Kyrkjene er særleg viktige kulturminne, og med den nye kyrkjelovgjevinga som avvikla statskyrkjeordninga, er eit godt heimelsgrunnlag viktigare enn før. Det vil òg vere naudsynt å frede mange kyrkjer fra etter 1850. Kulturmiljøverdiane til kyrkjene er godt kjende, og utvalet meiner det vil vere mogleg å gjennomføre dei nødvendige fredingane for fleire kyrkjer samla.

Dei kulturhistoriske eigedomane til staten har vore freda ved forskrift gjennom eit prosjekt som har røter fleire tiår tilbake. Dei fleste sektorar er no ferdige med forskriftsfredingane sine, og utvalet meiner nye fredingar bør skje som freding ved vedtak. Utvalet føreslår difor ikkje å føre vidare forskriftsheimelen for kulturhistoriske eigedomar som tilhøyrar staten.

Når det er aktuelt med freding ved vedtak føreslår utvalet at det skal takast omsyn til eigaren og til bruken av kulturmiljøet i dag og i framtida. Utvalet føreslår òg at kulturmiljøstyresmakta ikkje kan påleggje eigaren meir plikter enn det som må til for å oppfylle føremålet med fredinga.

I del V drøfter utvalet andre verkemiddel for vern. Utvalet drøfter først om lova skal ha særlege reglar for kulturmiljø som ikkje er freda. Krav om samtykke frå fylkeskommunen eller Sametinget til riving for bygningar frå 1850 eller tidlegare er eit døme på dette.

Utvalet meiner vern bør skje ved vedtak, og vil ikkje føreslå ein generell heimel for vern ved avtale og heller ikkje føreslå å lovfeste den ikkje lovfeste ordninga som i dag gjeld båtar.

Utvalet peikar fleire stader på at plan- og bygningslova er heilt sentral for vern av kulturminne og kulturmiljø. Kommunane kan i arealplanen gjere vedtak om omsynssoner for vern av kulturmiljø eller leggje inn føresegner og føresetnader om vern i kombinasjon med anna arealbruk. I tillegg er det andre føresegner i lova om medverknad, motsegn, statlege planretningslinjer og forventningar, og reglar i byggjesaksdelen av lova som skal ta hand om kulturarvsomsyn. Utvalet føreslår enkelte endringar i plan- og bygningslova som i hovudsak gjer det tydelegare at kommunen har heimlar i plan- og bygningslova for å ta vare på kulturmiljø dersom dei ønskjer det. Dette er reglar om omsynssone rundt freda kulturmiljø, generelle føresegner til arealdelen av kommuneplanen, heimel til å kunne gje forskrift om plassering og utforming av tiltak for å ta vare på kulturmiljø, utvida unntak frå tekniske krav og føresegner for å hindre spekulativt forfall av verneverdige bygningar. I tillegg føreslår utvalet ein ny særskilt heimel som gjev kommunen høve til å kunne avslå søknad om riving for å ta vare på kulturhistoriske verdiar.

Utvalet føreslår endringar der lause kulturminne som i dag tilhøyrer eller vil tilhøyre staten frå no av skal takast vare på av staten på vegne av fellesskapet. Fleirtalet føreslår at den automatiske fredingsgrensa på 1650 også skal gjelde lause kulturminne, medan eit mindretal føreslår 1850 også for denne kategorien. Framlegget har òg føresegner om vederlagsfri avhending av lause kulturminne og heimel for kassering, noko som særleg er praktisk ved arkeologiske utgravingar med massemateriale utan kulturhistorisk interesse. I tillegg føreslår utvalet ein særleg heimel for gjengravlegging av skjelettmateriale og at Sametinget skal vere styresmakt for samisk materiale.

Utvalet føreslår ikkje særleg regulering av metallsøk eller andre søk, men har teke inn i lova ei presisering av at søk ikkje kan gjerast dersom søket kan skade eller påverke lause kulturminne eller automatisk freda kulturminne. Dette fører vidare rettstilstanden etter kulturminnelova.

Vidare føreslår utvalet å innskrenke finnarlønnsordninga til å gjelde funn av ting med særleg høg penge- eller kulturhistorisk verdi. Utvalet har avgrensa mot skipsfunn fordi det ikkje har vore tid til å gjere ei forsvarleg utgreiing, men gjev nokre retningslinjer for tema departementet bør greie ut nærare.

Kulturminnelova har ikkje særlege reglar om vern av immateriell kulturarv. Immateriell kulturarv kan takast vare på indirekte som del av ei freding av eit fysisk kulturmiljø. Utvalet føreslår ingen endringar av dette, men har føreslege å lovfeste ei prinsippføresegn som understrekar at styresmaktene har ansvar for å sikre dei faga, teknikkane og praksisane som er knytte til kulturmiljø som kan få vern etter lova. Eit mindretal har føreslege å lovfeste at Riksantikvaren kan lage lister over fag, teknikkar og praksisar som knyter seg til ivaretakinga av den materielle kulturarven, og over tradisjonsberarar, organisasjonar eller enkeltpersonar som utøver, dokumenterer og fører vidare desse. Utvalet føreslår ikkje eigne reglar for verdsarven i Noreg, men peikar på at lovframlegget og plan- og bygningslova har gode og fleksible verkemiddel for vern av verdsarven.

Utvalet føreslår ei føresegn om vern av naturmangfald ved freding etter kulturmiljølova. Denne skal svare til tilsvarande føresegner i naturmangfaldlova.

I del VI går utvalet gjennom andre verkemiddel som påverke vern av kulturmiljø. Utvalet føreslår eit forbod mot skilnadshandsaming av freda objekt i forsikringsavtalar. Forbodet rettar seg mot forsikringsselskapa. Eit anna framlegg er eit påbod der forsikringsselskapa i forsikringsoppgjer må dekkje antikvariske meirkostnader når eigaren har fått pålegg med særskilde krav.

Utvalet har føreslege føresegner for meir effektiv handheving av lova. Framlegget inneheld ei norm for ivaretaking av alt freda kulturmiljø og heimel for å gje eigarar pålegg om førebyggjande tiltak ved fare for skade på freda kulturmiljø. Heimelen for handheving av lovbrot er føreslått utvida med administrative sanksjonsmiddel, og lovframlegget har nye felles heimlar for pålegg, retting og stans ved ulovlege tilhøve og likeins heimel for pålegg om skjøtsel, vedlikehald, istandsetjing og sikring. Det er òg føreslege ein frist for å gje pålegg. Framlegget har føresegner om lovbrotsgebyr, tvangsmulkt og heimel for utleggspant. Straffeføresegner følgjer eit særskilt laup med samordning av straffeheimlar innan miljøområde, eit ledd i oppfølginga av miljøkrimmeldinga1. Utvalet har difor ikkje drøft straffenivå særskilt.

Utvalet føreslår å føre vidare den gjeldande heimelen for oreigning for kulturmiljøføremål og forkjøpsretten for lause kulturminne, men føreslår å utvide ordninga til å omfatte transportminne òg.

I del VII har utvalet drøft særlege sakshandsamingsføresegner. Lovframlegget legg seg ganske nær opp til plan- og bygningslova, først og fremst av omsynet til effektiv og godt kjend prosess.

Utvalet fastslår at Riksantikvaren skal vere klageinstans for vedtak gjorde av fylkeskommunen. Hovudgrunngivinga er behovet for ein einskapleg praksis. Utvalet er delt på midten i spørsmålet om Riksantikvaren òg skal vere klageinstans for vedtak gjorde av Sametinget, eller om ei klagenemnd innanfor Sametinget skal avgjere klagene.

Utvalet fekk mandatet i oppdrag å greie ut regelverket om innførsel, utførsel og tilbakelevering av kulturgjenstandar, men bad om at dette vart teke ut. Regelverket ligg i dag i kulturminnelova. Utvalet har tilrådd at dette blir regulert i ei eiga lov.

Det siste materielle kapittelet gjeld fordeling av oppgåver i lova. Utvalet føreslår at Riksantikvaren framleis skal vere fredingsstyresmakt, men fylkeskommunen og Sametinget får heimel til å vedta forenkla freding. Fylkeskommunen og Sametinget får etter framlegget overført noko meir styringsmakt, mellom anna når det gjeld forvaltninga av kyrkjene, og dessutan høve til utvida registrering av jordfaste kulturminne. Utvalet føreslår å fastsetje oppgåvene til fylkeskommunen og Sametinget direkte i lova. Føresegner om gjensidig underretningsplikt er føreslege førte vidare. Utvalet føreslår at Riksantikvaren skal underrettast dersom fylkeskommunen i ei sak om kulturmiljø av nasjonal interesse vil gjere eit vedtak som er i strid med faglege råd i saka. Utvalet er delt på midten i spørsmålet om Sametinget skal ha same plikt.

Utvalet føreslår å føre videre at Riksantikvaren kan ta over saker av nasjonal interesse som er til handsaming i fylkeskommunen eller Sametinget.

3 Utvalets arbeid

3.1 Oppnemning og samansetjing av utvalet

Kulturmiljølovutvalet vart utnemnt ved ein kongeleg resolusjon 22. juni 2022.

Utvalet har hatt desse medlemene:

• Gunnar O. Hæreid, assisterande statsforvaltar i Vestland, Sogndal (leiar)

• Kjersti Gram Andersen, seksjonsleiar i Miljødirektoratet, Nordre Follo

• Nils Anfinset, professor ved Universitetsmuseet i Bergen, Bergen

• Torvald Falch, utgreiingsleiar ved Sametinget, Tromsø

• Jarand Felland, ordførar i Tokke kommune, Tokke

• Ola H. Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, Ullensaker

• Caroline Wang Gierløff, partnar i Menon Economics, Oslo (frå januar 2023)

• Christian Hintze Holm, avdelingsleiar i Akershus fylkeskommune, Nesodden

• Ingunn Elise Myklebust, professor ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen, Bergen

• Marianne Olssøn, gardbrukar og advokat i Advokatfirmaet Mageli, Ringsaker

• Gro Holst Volden var utvalsmedlem fram til januar 2023.

Sekretariatet til utvalet har hatt fleire leiarar. Mathys Truyen har vore sekretariatsleiar frå mars 2024, Elisabeth Fougner var sekretariatsleiar frå september 2022. Begge frå Klima- og miljødepartementet.

Sekretariatet har hatt følgande medlemmer: Elisabeth Nordling seniorrådgjevar frå Riksantikvaren (frå juni 2023). Utgreeingsleiar Elisabeth Fougner (frå mars 2024), seniorrådgjevar Jakob Thorsen Bleskestad (frå september 2022 til februar 2025), rådgjevar Martine Thodesen Sande (frå september 2022 til februar 2023), førstekonsulent Susanne Lohne Iversen (frå januar 2023 til mars 2024), utgreiingsleiar Terje Birkrem Hovland (frå august 2023) og utgreiingsleiar Kristin Heggelund (frå november 2023). Alle frå Klima- og miljødepartementet. De to siste har vore tilknytte sekretariatet på deltid.

3.2 Mandat

Då utvalet vart oppnemnt, fekk det dette mandatet:

Bakgrunn

I Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold er det varslet at det skal utarbeide en ny kulturmiljølov. Gjeldene kulturminnelov ble vedtatt 9. juni 1978 og er blant de eldste forvaltningslovene i Norge. Siden 1978 har det skjedd en rekke endringer i samfunnet som har betydning for forvaltningen av kulturmiljø. Det gjelder blant annet endringer i arealbruk og demografi, i forvaltningens oppgaver og organisering, i forvaltningslovgivningen (miljølovgivningen, lovgivningen om Den norske kirke, kommunenes og fylkeskommunenes rettslige posisjon m.m.), og i samenes og de nasjonale minoritetenes rettslige og politiske stilling. Det har også skjedd en internasjonal rettsutvikling på kulturmiljøfeltet.

En rekke av bestemmelsene i kulturminneloven har blitt endret etter 1978, men det er aldri foretatt noen systematisk gjennomgang av lovens struktur eller materielle og prosessuelle bestemmelser. Det er behov for en grunnleggende revisjon av reglene i kulturmiljøloven basert på erfaringene med dagens lov og samfunnsutviklingen. Utvalgets oppdrag er å utrede hvordan loven kan forbedres som et redskap for å ta vare på kulturmiljøet.

Utvalgets arbeid

Mål og føringer

Utvalget skal utarbeide forslag til en ny lov om kulturmiljø som skal være kunnskapsbasert, bærekraftig og bidra til en effektiv forvaltning. Utredningsarbeidet skal ta utgangspunkt i en gjennomgang av dagens kulturminnelov og regulering av kulturmiljø i andre lover, og erfaringer med disse regelverkene. De nasjonale målene for kulturmiljøpolitikken som følger av Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold skal legges til grunn for arbeidet.

Utvalget må i utredningen drøfte hva som defineres som kulturminner og kulturmiljø, og klargjøre og presisere kulturmiljøets verdier, uavhengig av samfunnsutviklingen. Gjeldende og fremtidige samfunnsutfordringer for kulturmiljøet, og hvilken betydning utfordringene bør ha for utformingen av kulturmiljøregelverket, må også utredes.

Utredningen skal bygge på en avveining mellom kulturmiljøverdier og andre samfunnsmessige hensyn. Det gjelder blant annet næringsinteresser slik som landbruk og andre private eieres interesser. Der det er naturlig skal utvalget synliggjøre hvordan disse avveiningene er foretatt. Utvalget skal vurdere hvorvidt det vil være hensiktsmessig å ta inn i loven hvordan kulturmiljøverdier bør prioriteres og avveies opp mot andre samfunnsmessige hensyn, for eksempel med en formulering om at kostnadene ved tiltak for å bevare kulturmiljøverdier skal stå i et rimelig forhold til den samfunnsmessige nytten.

Utredningen skal ivareta og understreke prinsippet om kulturmiljø som et sektorovergripende ansvar, jf. kulturminneloven § 1 tredje ledd. Det er en fordel om utvalget tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom sektorer og kulturmiljøforvaltningen som følger av prinsippet og hva ansvaret innebærer.

Utredningen skal bidra til en mer helhetlig klima- og miljøforvaltning. Samordning av kulturmiljø og naturmangfald skal også styrkes, jf. Meld. St. 16 (2019–2020).

Det er et mål at utredningen sikrar god samordning med tilstøytane regelverk. Særleg gjelder dette plan- og bygningsloven, naturmangfaldlova og trossamfunnsloven, men også annet regelverk kan være relevant. Dette innebærer også at eventuelle forslag om særlige saksbehandlingsregler i størst mulig grad må samordnes med saksbehandlingsreglene i annet relevant regelverk. Slike regler skal være brukervennlige og bidra til en effektiv forvaltning.

Utredningen må ta høyde for fremtidige muligheter for digitalisering av kunnskapsgrunnlag og saksbehandlingsprosesser, og for teknologiutvikling i metodebruk og informasjonsinnhenting.

Lovforslaget skal sikre at kulturmiljøforvaltningen organiseres og utøves i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Selv om det i eksisterende lovgivning er gjort justeringer for å oppfylle forpliktelsene, er det behov for en gjennomgang og vurdering av hvordan forpliktelsene bør ivaretas i en ny lov.

Det faller utenfor mandatet å vurdere kulturminner og forvaltning som reguleres av Svalbardmiljøloven og kulturmiljø på Jan Mayen.

Det er et viktig mål å få en mer systematisk og brukervennlig lov. Utvalget skal legge vekt på å skape klare regler som er enkle å praktisere. Regelverket skal være oversiktlig og tilgjengelig for både forvaltningen og allmenheten. Lovforslaget må utformes i tråd med anbefalingene i Justis og beredskapsdepartementets veileder «Lovteknikk og lovforberedelse» (2000), jf. utredningsinstruksen punkt 4-1. Det bør inneholde klare og entydige definisjoner av sentrale begreper. Begrepene kulturmiljø, kulturminner og landskap, slik disse er definert i Meld. St. 16 (2019–2020), skal benyttes.

Lovforslaget skal ta utgangspunkt i det grunnleggende prinsippet om at kommuner og fylkeskommuner er selvstendige folkevalgte organer som får sine oppgaver fra Stortinget gjennom lov eller forskrift, og ikke ved delegering slik systemet er i dagens kulturminnelov.

Utvalget står fritt til å vurdere om det i enkelte tilfeller er mer hensiktsmessig å gi regler i forskrift i stedet for lov, og om det er behov for lovhjemler som gir forvaltningen fullmakt til å gi utfyllende bestemmelser. Det kan foreslå endringer i andre lover som det er nærliggende å ta opp. Kulturmiljø må ivaretas gjennom en kombinasjon av vern, hevd og bruk, og utvalget bør angi om også andre virkemidler enn lov og forskrift i enkelte tilfeller kan være hensiktsmessige.

Enkelte sentrale spørsmål utvalget skal vurdere

a. Reglene om vern av kulturmiljø

Utvalget skal foreta en fullstendig og helhetlig gjennomgang og vurdering av reglene om vern av kulturmiljø i dagens kulturminnelov. Det er behov for å vurdere om fredningsinstitutter som automatisk fredning og vedtaksfredning fortsatt er formålstjenlige og skal opprettholdes i sin nåværende form. Om utvalget foreslår å beholde automatiske fredningsgrenser, må det drøfte de kriteriene som legges til grunn for grensene. Mulige konsekvenser av å endre reglene om automatisk fredning og fredningsgrensene må utredes.

Andre spørsmål utvalget må ta stilling til er blant annet om lovforslaget bør ha bestemmelser om ulike grader av vern og alternative måter å etablere vern på, om vernebestemmelsene i større grad bør gjelde mer helhetlige kulturmiljø enn enkeltminner, og om det bør være mer enhetlige fredningsregler for ulike typer kulturminner og kulturmiljø enn det som er tilfellet i dagens kulturminnelov.

Utvalget må vurdere hvordan løse kulturminner, særlig de som i dag er definert som statens eiendom, skal reguleres. Et særlig spørsmål er om den nye loven bør gi grunnlag for vern av bevegelige kulturminner som fly, kjøretøy og skinnegående materiell.

Utvalget må også se på kulturmiljøforvaltningens bruk av avtaler, lister og registre over kulturminner og kulturmiljø som verktøy i saksbehandlingen. Det er behov for en vurdering og klargjøring av hvilken rettslig betydning disse verktøyene har og forholdet til bestemmelser om vern, blant annet ut fra et rettssikkerhetsperspektiv.

b. Regler om visse typer kulturminner og kulturmiljø

Kirker som kulturminner. Utvalget skal utrede forslag til regler om sikring av kulturhistoriskeverdier på kirkefeltet som er enklere og mer enhetlige enn dagens regelverk. Blant annet må det drøfte om det er grunn til å ha særlige lovbestemmelser om vern av kirker, gravplasser og kirkers omgivelser, eller om regelverket bør samordnes med generelle regler om vern av kulturminner og kulturmiljøer. I denne sammenhengen må utvalget også vurdere dagens system med vern gjennom Riksantikvarens liste over kulturhistorisk verdifulle kirker som ikke er fredet (de listeførte kirkene), og alternative måter å ivareta slike kirkebygg på.

Forskrift 18. desember 2020 nr. 2827 om forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg (kirkebyggforskriften), som er gitt med hjemmel i trossamfunnsloven, samt rundskriv Q-06/20, legger i dag føringer for forvaltningen av de kulturhistorisk verdifulle kirkebygningene og kirkenes omgivelser. I trossamfunnslovens forarbeider, Prop. 130 L (2018–2019), er det lagt til grunn at dagens regelverk er overgangsbestemmelser i påvente av blant annet endringer i kulturminneloven, og at det vil bli vurdert om bestemmelser om forvaltningen av kulturhistorisk verdifulle kirker mest hensiktsmessig bør inntas i kulturminneloven. Utvalget må i dette arbeidet se hen til kirkens eget regelverk for forvaltning av kirker, både når det gjelder saksbehandlingsregler og hensynet til balansen mellom bruk og vern.

Spørsmål knyttet til krigsgraver skal ikke behandles, jf. gravplassloven § 23 a og forskrift 13. april 2015 nr. 370 om krigsgraver.

Samisk kulturmiljø og nasjonale minoriteters kulturmiljø. Utvalget skal vurdere om det er behov for særlige regler for å sikre at samisk kulturmiljø og nasjonale minoriteters kulturmiljø ivaretas på en god måte og i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser.

Verdensarv. Forpliktelsene etter Unescos konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv til å sørge for en langsiktig og bærekraftig forvaltning av Norges verdensarvområder ivaretas i dag gjennom det generelle regelverket. Dette er først og fremst reglene i kulturminneloven, plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Utvalget skal drøfte om ansvaret for den norske verdensarven bør reguleres nærmere i den nye kulturmiljøloven. Det må blant annet se på sammenhenger med og behov for avgrensning mot regulering av de naturhistoriske verdiene som skal ivaretas etter konvensjonen, samt øvrig lovverk.

Fredning av byggverk og anlegg i statens eie. Utvalget skal vurdere om det bør gjøres endinger i reglene om forskriftsfredning av verneverdige statlige eiendommer, jf. kulturminneloven § 22 a og forskrift 9. november 2011 nr. 1088 om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (SKE-forskriften). Et særlig spørsmål er blant annet om det er grunn til å ha egne dispensasjons- og saksbehandlingsregler ved fredning av slike eiendommer.

c. Forholdet til plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven er både gjennom plansystemet og byggesaksregler en sentral lov for vern av kulturminner og kulturmiljø. Utvalget skal vurdere om dagens avgrensning mellom kulturminneloven og plan- og bygningsloven er hensiktsmessig for å ivareta kulturmiljøverdier, og påpeke eventuelle problemstillinger på dette området. Det bør ses hen til det pågående arbeidet med samordning mellom plan- og bygningsloven og sektorlover som ledes av Kommunal- og distriktsdepartementet.

d. Kunnskap, kunnskapsutvikling og formidling

Utvalget skal utrede om og i så fall hvordan behovet for kunnskap som grunnlag for en god og effektiv forvaltning bør innlemmes i den nye loven. Det skal også vurdere om lovforslaget bør ha bestemmelser som bidrar til kunnskapsutvikling om og formidling av kulturhistorie og kulturmiljø.

e. Regulering av miljø- og kulturmiljørettslige prinsipper

Et annet spørsmål utvalget må drøfte er om sentrale og relevante miljø- og kulturmiljørettslige prinsipper bør nedfelles i loven, og hvordan dette i så fall bør gjøres. Det vises som et eksempel til hvordan dette er gjort i naturmangfoldloven kap. 2 Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk.

f. Forurenser betaler-prinsippet

«Forurenser betaler-prinsippet» skal legges til grunn for utredningen. Prinsippet innebærer på kulturmiljøfeltet at dersom noen bidrar til at kulturmiljø går tapt eller forringes, skal vedkommende betale det det koster å sikre kildeverdien for framtiden og for fellesskapet, jf. Meld. St. 16 (2019–2020) side 28. Utvalget må også utrede i hvilke tilfeller og i hvilken grad det bør gjøres unntak fra eller modifikasjoner i prinsippet, og i hvilke tilfeller staten eventuelt bør dekke kostnadene.

g. Hensynet til naturmangfold

Hensynet til kulturmiljøverdiene i verneområder er ivaretatt gjennom egne bestemmelser i naturmangfoldloven. Ved fredning av kulturmiljø er adgangen til å utforme vernebestemmelser av hensyn til naturmangfold i dag begrenset. Utvalget må utrede hvordan hensynet til naturmangfold kan ivaretas ved vern etter en ny kulturmiljølov.

h. Immateriell kulturarv

Forslaget til ny lov skal først og fremst gi grunnlag for vern av materiell, og ikke immateriell kulturarv. De to dimensjonene er likevel i noen grad knyttet sammen, for eksempel der immaterielle verdier kan knyttes til en fysisk lokalitet. Som et annet eksempel kan overføring av tradisjons- og handlingsbåren kunnskap være en forutsetning for bevaring og bruk av kulturminner og kulturmiljøer. Utvalget skal drøfte om, og eventuelt hvordan, lovforslaget bør ta høyde for sammenhengene mellom kulturmiljø og relevante deler av den immaterielle kulturarven.

i. Finnerlønn og private søk etter kulturminner

Utvalget skal utrede om det fortsatt er grunn til å ha en finnerlønnordning for løse kulturminner, jf. kulturminneloven § 13. I så fall må utvalget foreslå hvordan en slik ordning kan utformes på en mer hensiktsmessig og effektiv måte enn i dag. Det må også utrede om det blant annet av hensyn til kunnskapsaspektet og ressursbruken i forvaltningen er grunn til å gi nærmere regler om metallsøking og andre typer målrettede private søk etter kulturminner, herunder vrakdykking.

j. Kulturmiljøforvaltningen – organisering og myndighet

Utvalget skal komme med forslag til hvilke organer som bør ha kompetanse til å treffe vedtak etter kulturmiljøloven. Oppgaver overført fra Riksantikvaren til fylkeskommunene og Sametinget i forbindelse med regionreformen, som ble gjennomført fra 1. januar 2020 bør ligge fast, men utvalget kan vurdere overføring av ytterligere oppgaver. Fra 2020 har Sametinget fått overført myndighet og oppgaver knyttet til samisk kulturmiljø fra Riksantikvaren gjennom forskrift 15. februar 2019 nr. 127 om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven, på samme måte som myndighet er overført til fylkeskommunene. Det er fastslått i Meld. St. 16 (2019–2020) at det i arbeidet med ny kulturmiljølov er nødvendig å utredespørsmålet om Sametingets myndighet, herunder hvordan myndigheten skal overføres. Dette måutvalget følge opp.

k. Utførsel, innførsel og tilbakelevering av kulturgjenstander

Kulturminneloven §§ 23 og 23a-f med tilhørende forskrifter regulerer utførsel fra landet av kunst og kulturmateriale, innførsel og tilbakelevering av kulturgjenstander som er ulovlig utført fra en annen stat mv. Bestemmelsene gjennomfører internasjonale forpliktelser. Regelverket er fragmentarisk, uoversiktlig og lite pedagogisk. Utvalget skal vurdere og klargjøre innførsels- og utførselsforbudets materielle virkeområde, herunder hvilke kulturgjenstander som omfattes, samt utrede om dagens bestemmelser om håndheving av disse forbudene er hensiktsmessige. Videre skal utvalget vurdere hvordan regelverket kan legge bedre til rette for enkle og effektive tilbakeføringsprosesser, herunder samordnes bedre med straffelovens inndragningsregler. Utvalget bør også se på om regelverket om utførsel og innførsel av kulturgjenstander og tilbakelevering av slike gjenstander kan gjøres mer brukervennlig gjennom større grad av samordning med annet lovverk av særlig relevans for kulturarvkriminalitet og ulovlig handel med kulturgjenstander, som brukthandelloven, godtroervervloven, mv.

Utvalget må også ta stilling til om det vil være mest hensiktsmessig at bestemmelsene om utførsel og innførsel av kulturgjenstander og om tilbakelevering av slike gjenstander fastsettes i en egen lov. I så fall må utvalget utforme et eget lovforslag for disse bestemmelsene.

l. Ulovlighetsoppfølging, sanksjoner m.m.

Utvalget skal foreslå regler som legger til rette for en effektiv håndheving og oppfølging av ulovligheter. Lovforslaget må ha adekvate sanksjonsmidler. Klima- og miljødepartementet har som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 19 (2019–2020) Miljøkriminalitet igangsatt et arbeid med å vurdere om strafferammen i kulturminneloven bør endres. Ved utforming av forslag til straffebestemmelse, må det ses hen til resultatene av dette arbeidet.

Utvalget må også drøfte om lovforslaget i større grad enn dagens kulturminnelov bør ha egne virkemidler mot såkalt «spekulativt forfall», for å hindre at verdier vernet etter loven går tapt som følge av unnlatt ivaretakelse.

m. Stedlig virkeområde

Utvalget skal vurdere om lovens stedlige virkeområde skal omfatte havområdene under norsk jurisdiksjon utenfor Norges territorialfarvann.

Nærmere om gjennomføringen

Utredningen skal gjennomføres i tråd med utredningsinstruksen. Det betyr blant annet at økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene må utredes.

Utvalget skal innhente erfaringer og synspunkter fra berørte departementer, kulturmiljøforvaltningen og miljøer som har praktisk erfaring med regelverket og kunnskap om særlige problemstillinger underveis i arbeidet, for eksempel ved bruk av referansegrupper og/eller innspillsmøter. På områder der det er relevant, kan utvalget se nærmere på hvordan kulturmiljøforvaltningen er regulert i enkelte andre sammenlignbare land og hvilke erfaringer som er gjort der.

Utredningen skal ha en god struktur. Det skal være skrevet i et godt og klart språk.

Mandatet kan ved behov konkretiseres og utdypes av Klima- og miljødepartementet. Utvalget kan selv ta opp ønske om slike konkretiseringer eller utdypinger med departementet.

Budsjett for utvalget vil bli fastsatt av Klima- og miljødepartementet.

Utvalget skal avgi utredningen i form av en Norsk Offentlig Utredning (NOU) innen 1. september 2024.»

3.3 Korleis utvalet forstår mandatet, og avgrensing av arbeidet

Utvalet har hatt eit omfattande arbeid. Mandatet legg opp til ein heilskapleg gjennomgang av kulturmiljøfeltet og eit fullstendig lovframlegg til korleis kulturmiljø i Noreg skal regulerast. Ved sida av å føreslå ei ny kulturmiljølov har utvalet òg føreslege endringar i reguleringa av kulturmiljø i plan- og bygningslova. Utvalet har teke utgangspunkt i den eksisterande lovgjevinga om kulturmiljø og dei nasjonale måla for kulturmiljøpolitikken som vart vedtekne av Stortinget i 2020. Utgreiinga byggjer på at kulturmiljø er eit sektorovergripande ansvar, og handlar om kva samfunnsutfordringar kulturmiljøa vil møte i åra framover, kva samfunnsnytte kulturmiljø har, og korleis kulturmiljø skal prioriterast kontra andre samfunnsomsyn.

Utvalet har teke utgangspunkt i fordelinga av styringsmakt mellom staten, fylkeskommunen og Sametinget som gjeld i dag, men har mellom anna på grunnlag av føringane i mandatet overført oppgåver og føreslege nye oppgåver til fylkeskommunen og Sametinget. Utvalet har gått gjennom internasjonale plikter med verknader for kulturmiljøområdet og vurdert lovverket med tanke på desse pliktene. I arbeidet har utvalet særleg sett på reguleringar av kulturmiljø i dei nordiske landa.

For utvalet har det vore viktig at vern av kulturmiljø blir sett i lys av klima- og miljøutfordringane i vår tid. Vidare har utvalet vore oppteke av at det å ta vare på kunnskap skal vere ei leiande målsetjing for kulturmiljøfeltet, og at ein i lovgjeving og forvaltning må ta høgd for framtidig digitalisering og anna teknologiutvikling. I dette ligg det òg at lova skal vere enkel å praktisere. Utvalet har prøvd å forenkle regelverket, gje reglane eit klarare språk og gjere dei brukarvenlege for både befolkninga og forvaltninga.

3.3.1 Avgrensingar

Av tidsomsyn og fordi regelverket om utførsel, innførsel og tilbakelevering av kulturgjenstandar på fleire vis skil seg frå resten av utgreiinga, bad utvalet i september 2023 om å bli friteke frå denne delen av mandatet. Klima- og miljødepartementet etterkom oppmodinga. I kapittel 39 har utvalet føreslege at temaet blir greidd ut særskilt, og at det blir teke ut av kulturmiljølova.

Av tids- og kapasitetsomsyn har utvalet avgrensa drøftinga av skipsfunn til å peike på problemstillingar som må greiast ut vidare, sjå kapittel 28.

Utvalet kom òg fram til at spørsmålet om kostandsdekning bør utgreiast av departementet, mellom anna fordi det har ei budsjettmessig side. Utvalet har peika på problemstillingar som bør bli greid ut av departementet.

Under arbeidet med utgreiinga kom utvalet fram at det ikkje ville føreslå særlege reglar om Noregs verdsarvområde. Utvalet meiner at dei allmenne reglane om freding i kulturmiljølova og om bevaring etter plan- og bygningslova gjev eit godt nok grunnlag for å verne kulturmiljø i norske verdsarvområde etter norsk rett. Utvalet har difor avgrensa drøftinga om dette i kapittel 30.

Etter mandatet skal utvalet ved utforminga av straffeføresegn sjå til resultatet av oppfølginga av Meld. St. 19 (2019–2020) Miljøkriminalitet. Utvalet har difor i avgrensa grad greidd ut straffenivå i kapittel 36. Oppfølgingsarbeidet etter miljøkriminalitetsmeldinga er enno ikkje ferdig ved sluttføringa av denne utgreiinga.

3.4 Møte og arbeidsform i utvalet

3.4.1 Utvalsmøte

Utvalet hadde det første møtet 26. august 2022, og har til saman hatt 42 møte over 57 dagar. Dette inkluderer tre studieturar. Meir enn halvparten av møta har vore digitale og stort sett innanfor tre timar, særleg i den første og den siste fasen av arbeidet.

Etter søknader har utvalet fått utsett leveringsfristen to gonger av Klima- og miljødepartementet. Først vart fristen i september 2023 utsett fem månader, til 1. februar 2024. I desember 2024 vart han utsett ytterlegare éin månad, til 1. mars 2025.

3.4.2 Kunnskapsinnhenting

Utvalet har vore oppteke av å få innspel til arbeidet. Tidleg i arbeidet sende utvalet ut invitasjon til å kome med skriftlege innspel. Invitasjonen gjekk til kulturmiljøstyresmakta, departement og andre offentlege organ som har praktisk erfaring med reglane og kunnskap om særlege problemstillingar. Fire departement, Riksantikvaren, Sametinget og fleire fylkeskommunar og kommunar kom med skriftlege innspel.

I tillegg hadde utvalet 11. januar 2023 eit innspelsmøte med private organisasjonar og verksemder som har praktisk erfaring med kulturmiljøregelverket. Utvalet inviterte 39 organisasjonar og verksemder. Desse møtte og gav innspel: Bane NOR Eiendom, Fartøyvernsentrenes Fellesråd, Fortidsminneforeningen, KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Kirkerådet, Nettverk for kirkebyggforvaltere, Norges Husflidslag, Norges Metallsøkerforening, Norges museumsforbund, Norges Verdensarv, Norsk Eiendom, Norsk Forening for Fartøyvern, Norsk Kulturarv og Statsbygg. Møtet vart strøymt på nettet. Mange av deltakarane kom dessutan med skriftlege innspel etterpå.

Utvalet hadde 12. januar 2024 møte med representantar frå organisasjonar for nasjonale minoritetar. På møtet deltok representantar for Skogfinske Interesser i Norge, Skogfinneforeningen, Norske kveners forbund, Kvensk Finsk Riksforbund, Landsorganisasjonen for Romanifolket og Taternes Landsforening. Organisasjonane leverte dessutan skriftlege innspel.

I tillegg hadde utvalet eit møte med Norges kulturvernforbund, som òg leverte skriftleg innspel.

Utvalet si nettside har hatt informasjon om utvalet og det arbeidet utvalet har gjort. Mandatet har vore tilgjengeleg på nettsida, og det har vore mogleg å sende inn skriftleg innspel der. Utvalet har publisert dei skriftlege innspela frå innspelsrunden og innspelsmøte på nettsida.

Til saman har utvalet motteke om lag 70 skriftlege innspel. I tillegg har ei rekkje representantar for styresmaktene, forvaltningsmusea, interesseorganisasjonar, forskingsmiljø, kulturmiljøforvaltninga i andre nordiske land, eigarar og forvaltarar halde presentasjonar og delt erfaringar innanfor særskilte tema under dei ordinære utvalsmøta. Dette gjeld

• Finansdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet, lovavdelinga

• Klima- og miljødepartementet

• Kulturdepartementet

• Kulturdirektoratet

• Miljødirektoratet ved Statens naturoppsyn

• Økokrim

• Riksantikvarieämbetet i Sverige

• Statens vegvesen

• Francesc Pla frå Europarådet

• Länsstyrelsen Vestra Götaland

• Innlandet fylkeskommune

• Møre og Romsdal fylkeskommune

• Oslo kommune, Byantikvaren

• Rogaland fylkeskommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Vestfold og Telemark fylkeskommune

• Viken fylkeskommune

• Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

• Forbundet KYSTEN

• Foreningen Fredet

• Norges Bondelag

• Norsk Forening for Fartøyvern

• Norsk kulturarv

• Småbrukarlaget

• Hans Henrik Horneman, Sjur Agdestein og Fauna Eigedom AS som eigarar av freda bygningar og anlegg

• Forsvarsbygg og Statsbygg som forvaltarar av statlege kulturhistoriske eigedomar

• Kulturvernforbundet

• Kulturhistorisk museum på Universitetet i Oslo på vegner av universitetsmusea

• Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)

• Norsk Folkemuseum, avdelinga norsk Maritimt Museum på vegner av sjøfartsmusea

• Arkeologisk Museum ved Universitetet i Stavanger

• Norges Arktiske Universitetsmuseum ved Universitetet i Tromsø

• Eidsvoll kommune

• Karmøy kommune

• Levanger kommune

• Nes kommune

• Oslo kommune, plan- og bygningsetaten

• Sogndal kommune

• Tønsberg kommune

• Norsk håndverksinstitutt

• Senter for immateriell kulturarv

• professor emeritus Inge Lorange Backer

• forskar Terje Brattli ved NTNU Vitenskapsmuseet

• forskar Sveinung Krokann Berg ved NIKU

• partnar i Menon Economics Caroline Wang Gierløff

• professor i miljø- og ressursøkonomi Ståle Navrud, NMBU

• dagleg leiar Nikolai Winge, Holth & Winge

• Språkrådet

Utvalet har særleg fått god hjelp med informasjonsinnhenting frå Riksantikvaren. Representantar for Riksantikvaren har halde innlegg på møte, greidd ut ulike problemstillingar etter førespurnad frå utvalet og svart på skriftlege spørsmål. I tillegg har Riksantikvaren kvalitetssikra talmateriale og andre faktaopplysningar.

3.4.3 Studiereiser

Utvalet har vore på tre studieturar. Turane gjekk til Indre Sogn, til Finnmark og til Stockholm og Helsingfors.

Under den første studieturen, som gjekk til Indre Sogn frå 13. til 14. april 2023, besøkte utvalet

• Kaupanger stavkyrkje og Kaupanger Hovedgård saman med Trude Knagenhjelm, styreleiar i Fortidsminneforeningen, arkeolog Nils Joachim Knagenhjelm, eigaren av Kaupanger Hovedgård, og Christoffer Knagenhjelm, prosjektleiar og rådgjevar for kulturmiljø for Kaupanger Hovedgård

• to gravhaugar i Kaupanger og Ragnvaldshaugen på Ornes saman med arkeolog og fagleiar Glenn Heine Orkelbog i Vestland fylkeskommune og Nils Anfinset

• Urnes stavkyrkje saman med Linn Willetts Borgen frå Fortidsminneforeningen, Marianne Bugge, varaordførar i Luster kommune, og Arlen Synnøve Bidne

• strandsitjarmiljøet i Solvorn saman med Per Jørgen Loen og Marianne Bugge

• Lærdalsøyri, der vi var på omvising og hadde møte med Lærdal kommune ved Jan Olav Fretland, varaordførar og kulturmiljøansvarleg i kommuneadministrasjonen

Under den andre studieturen, som gjekk til Finnmark frå 21. til 23. juni 2023, besøkte utvalet

• sametingspresidenten

• kulturmiljøforvaltninga i Sametinget

• verdsarvsenteret for bergkunst, der vi var på synfaring og hadde møte med verdsarvkoordinatoren ved Alta museum

• Varanger samiske museum

• Tana kommune

• Nesseby kommune

• Vadsø kommune

• Troms og Finnmark fylkeskommune

• eit fangsgropsystem og ein offerring mellom Alta og Karasjok

• Sametinget i Karasjok, der vi fekk omvising

• samisk bygningsmiljø i Tanadalen, der vi var på synfaring

• Mortensnes kulturminneområde, der vi fekk omvising

• Bietilægarden og Tuomainengården i Vadsø

Den siste studieturen gjekk til Stockholm og Helsingfors frå 3. til 4. april 2024. I Stockholm møtte utvalet det svenske Riksantikvarieämbetet og Svenska byggnadsvårdföreningen. I Helsingfors møtte utvalet representantar for Miljöministeriet, Undervisnings- og kulturministeriet og Museiverket.

På grunn av den omfattande innspelsrunden og innlegg i møte har ikkje utvalet henta inn eksterne rapportar. Utvalet har heller ikkje nytta referansegrupper.

I sluttfasen har utvalet fått hjelp med språkleg gjennomgang i NOU-en av Totaltekst AS.

Språkrådet har gått gjennom språket i mesteparten av lovframlegget.