7 En tverrsektoriell handlingsplan for å følge opp arbeidet med livskvalitet i strategiperioden 2025–2030

Nasjonal livskvalitetsstrategi peker på noen av de systemer, metoder og verktøy som vil være viktige for at Norge kan bevege seg fra dagens målinger av livskvalitet til fremtidens politikkutforming som i større grad enn i dag vektlegger en god og jevnt fordelt livskvalitet for hele befolkningen. Det er nasjonal og lokal politikkutforming som kan føre til gode liv for befolkningen og som kan utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet. I strategiperioden følges dette videre opp med en handlingsplan på en rekke områder knyttet til monitorering og kunnskapsutvikling; prioritering og politikkutforming og nordisk og internasjonalt samarbeid. Alle anbefalinger som omhandler utredninger og videre arbeid som del av en handlingsplan må forholde seg til utredningsinstruksens krav til beslutningsgrunnlag.

7.1 Livskvalitet som supplerende mål på og for samfunnsutviklingen

Livskvalitetsmålingene og indikatorrammeverket er selve «grunnplanken» i arbeidet med livskvalitet i regjeringens strategi. Det bør derfor etableres systemer for gjennomføring, utvikling og oppdateringer. Det må legges til rette for at data fra nasjonale og lokale målinger kan analyseres slik at de blir sektorrelevante og tilgjengelige for brukerne og kan benyttes til politikkutforming. Det bør vurderes om det er mulig å utvikle «livskvalitetsprofiler» tilsvarende «folkehelseprofilene» og «oppvektsprofilene» som fra 1. januar 2024 er lagt til Helsedirektoratet. Livskvalitetsprofiler kan være et nyttig verktøy både for fylkeskommuner og kommuner/bydeler. Forskning og kunnskapsutvikling innen livskvalitetsfeltet er fortsatt forholdsvis nytt i Norge, og det kan derfor være hensiktsmessig å etablere et samlet fagmiljø eller faglig nettverk for livskvalitet i Norge. For forskning på dette området er det midlene som kanaliseres til Forskningsrådet fra departementene som er mest relevante.

Følgende bør utredes nærmere:

• Etablere et system for regelmessige livskvalitetsmålinger på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå som kan gi styringsinformasjon til både nasjonale, regionale og kommunale/lokale styresmakter. I tillegg til at den er regelmessig, må monitorering av livskvalitet også tilpasses utviklingen i politikken, samfunnslivet m.m. Videre må det vurderes hvordan underrepresenterte grupper kan inkluderes eller synliggjøres samt tiltak som kan redusere selektivt frafall. Livskvalitet blant barn og unge, personer med innvandrerbakgrunn, helseutfordringer og levekårsvansker, samt eldre bør prioriteres. Det må også vurderes om en samordning av SSB/EUROSTATs levekårsspørsmål og en implementering av disse i fylkeshelseundersøkelsene kan gi bedre data.
• Vurdere etablering av en åpen og tilgjengelig statistikkbank med livskvalitetsdata på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, Jf. SSBs statistikkbank for de nasjonale målingene.
• Vurdere videreutvikling og evaluering av indikatorrammeverket som er utarbeidet av SSB, og hvordan anbefalingene i SSBs rapport kan følges opp. Det bør likeledes vurderes hvordan innspill som er kommet i innspillsrunden til indikatorrammeverket kan følges opp i det videre arbeidet.
• Vurdere utvikling av livskvalitetsprofiler for fylker og kommuner.
• Videreutvikle kunnskap, forskning og evaluering – for eksempel evaluering av politiske tiltak og demografiske endringer mht. livskvalitet. Det er behov for mer kunnskap om sosial integrering/isolasjon og ensomhet, samt hvordan fremme integrering/redusere ensomhet gjennom strukturelle grep – inkludert forskning om årsaksforhold. Data basert på livskvalitetsmålingene bør benyttes til analyser som er relevante for ulike sektorer og i politikkutforming.
• Vurdere hvordan barns rett til medvirkning og kravet om å vurdere barns beste (jf. Grunnloven §104 og FNs konvensjon om barnets rettigheter artikkel 3 og 31) kan ivaretas i det videre arbeidet.
• Etablere en bredt sammensatt referansegruppe som medvirkningsarena for oppfølging av systemer for målinger, indikatorutvikling og evalueringer.
• Utrede muligheten for etablering av et samlet fagmiljø eller nettverk for livskvalitet i Norge, med ansvar for analyser av livskvalitet på nasjonalt og lokalt nivå, forskning, kunnskapsutvikling og evaluering. Midler til forskning kanaliseres gjennom Forskningsrådet.

7.2 Prioritering og politikkutvikling

Det er behov for å utrede nærmere både de verktøyene og grepene som er omtalt i denne strategien, samt å vurdere om det er andre grep som kan bidra til å nå målet om livskvalitet som mål på og for samfunnsutviklingen og en utjevning av sosiale forskjeller i livskvalitet. Det må arbeides videre for å få til en tverrsektoriell forankring som kan gi eierskap og være nyttig for ulike sektorer. Det anbefales å gå videre med følgende punkter:

• Følge opp livskvalitet i Folkehelseloven, samt vurdere livskvalitet inn i annet lovverk.
• Videreutvikle temaveileder til utredningsinstruksen innen helse og livskvalitet slik at livskvalitetshensyn kan bli bedre integrert i utredninger og analyser.
• Vurdere om SSB skal utgi en egen publikasjon annethvert år over utviklingstrekk for den nasjonale livskvaliteten, tilsvarende SSBs kvartalsvise rapporter om de økonomiske indikatorene.
• Vurdere å inkludere livskvalitet i meldinger til Stortinget, og om det regelmessig bør fremmes en folkehelse- og livskvalitetsmelding til Stortinget. Videre må det vurderes hvordan livskvalitet kan omtales i meldinger som Bærekraftsmeldingen.
• Vurdere om og eventuelt hvordan livskvalitet kan omtales i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.
• Vurdere hvordan ulike sektorers virkemidler kan sees i sammenheng og brukes til å fremme god og jevnt fordelt livskvalitet i befolkningen. Dette må sees i sammenheng med gjennomføring av sektorrelevante analyser av livskvalitet.
• Benytte kunnskap om livskvalitet for å måle og evaluere virkningen av politiske beslutninger på livskvalitet.
• Utforme forslag til hvordan indikatorrammeverket kan bidra til å redusere sosial ulikhet i livskvalitet.
• Fremme forslag til hvordan frivilligheten kan samarbeide med ulike sektorer for å sette livskvalitet på dagsorden. Frivillige organisasjoner gir barn og voksne mulighet til å utvikle sosiale ferdigheter, vennskap og nettverk.

7.3 Nordisk og internasjonalt samarbeid

Det er stor aktivitet på livskvalitetsfeltet både i nordiske og internasjonale fora, og samarbeid og involvering med nordiske og internasjonale fora kan bidra til både å nå de norske målene for livskvalitet, men også bidra til å utvikle en nordisk modell både for hvordan livskvalitet kan måles og brukes som mål på og for samfunnsutviklingen. Det anbefales å utrede og arbeide videre med følgende punkter:

• Delta i «Wellbeing Economy Forum» og nordisk nettverk for livskvalitetsøkonomi som ble etablert på Island i 2023.
• Samarbeide med OECDs Centre on Wellbeing, Inclusion, Sustainability and Equal Opportunity (WISE) og plattform for kunnskapsutveksling.
• Vurdere deltakelse i regjeringssamarbeidet Wellbeing Economy Government partnership – WEGo hvor Island, Finland, Skottland, New Zealand, Wales og Canada deltar.
• Utrede videre samarbeid om å utvikle en nordisk modell både for målinger av livskvalitet og for livskvalitet som et mål på samfunnsutviklingen innenfor rammene av Nordisk ministerråd. Samarbeid med Institut for Lykkeforskning i Danmark og «Trivselsbanken/The Wellbeing Bank» som er under etablering bør også vurderes.