4 Monitorering og kunnskapsutvikling

«Vi må derfor spørre folk – ikke bare om generell tilfredshet, men også om glede og mestring i hverdagen, om opplevelse av mening, handlefrihet, respekt og tilhørighet, om håpløshet, stress eller press. Vi må kombinere slike data med informasjon om faktiske livsbetingelser, samfunnsforhold og bo- og arbeidsforhold – sette mennesket inn i en større sammenheng. Og så må vi følge utviklingen over tid så vi kan forstå hvem som får det verre og hvem som får det bedre – hvordan, på hvilken måte og under hvilke omstendigheter» (9).

Regjeringens mål er å sikre god kunnskap om livskvalitet i befolkningen, hvordan livskvaliteten fordeler seg blant ulike grupper, og hvordan livskvaliteten utvikles over tid.

For å nå dette målet skal det gjennomføres regelmessige nasjonale, regionale og lokale livskvalitetsundersøkelser, som dekker ulike geografiske nivåer og som har god representasjon fra ulike befolkningsgrupper. Med en økende andel som av ulike grunner har innvandret til Norge, er etterkommere av personer med innvandrerbakgrunn, herunder personer med en norskfødt og en utenlandsfødt forelder, er dette særlig viktig. Data skal benyttes til å følge utviklingen over tid og gjennomføre sektorrelevante analyser. Videre skal det nasjonale indikatorrammeverket (1) som er under utvikling oppdateres jevnlig og videreutvikles ved behov.

Helhetlige og regelmessige livskvalitetsmålinger kan gi svar på hvordan ulike sider av livskvaliteten utvikler og fordeler seg i samfunnet. Livskvalitetsmålinger kan derfor utgjøre et viktig styringsverktøy for å prioritere innsats og evaluere endring over tid, for eksempel som følge av pandemier, endringer i befolkningssammensetninger eller konkrete tiltak som settes inn. Den nasjonale livskvalitetsundersøkelsen til SSB som ble gjennomført i mars 2021 under pandemien viser for eksempel at fornøydheten i befolkningen var signifikant lavere i mars 2021 enn i mars 2020. Det samme gjelder fremtidsoptimisme og opplevelse av mening i det daglige. Undersøkelsen viser en nedgang i 10 av 12 indikatorer på subjektiv livskvalitet mellom 2020 og 2021. Denne nedgangen sammenfaller med endringer i levekår, blant annet foreligger det en økning i andelen som oppgir å ha helseproblemer eller psykiske plager, søvnproblemer, smerter, lite sosial kontakt og som opplever å være ensomme. I sum ser det ut til at mengde restriktive tiltak under en pandemi har direkte effekt på livskvaliteten i befolkningen. Denne effekten ser ut til å variere med tiltakenes intensitet eller varighet, og det antas at livskvaliteten returnerer til et mer «normalt» nivå når trykket avtar (11).

Gjennomsnittlig tilfredshet i befolkningen har tatt seg opp siden «lavpunktet» i 2021, men er fortsatt i 2024 noe lavere enn den var i mars 2020. Den er også lavere enn i undersøkelser gjennomført før pandemien (for eksempel i Folkehelseundersøkelsene (26) og Gallup World Poll 4 . Opplevelse av mening, engasjement og positive følelser har endret seg lite eller ingenting siden 2021 mens tilfredshet med fysisk helse har fortsatt å synke. Tilfredsheten med psykisk helse har heller ikke bedret seg. Nyere data fra fylkeshelseundersøkelsene viser at nivået på de fleste livskvalitetsindikatorene er lavere enn både før og under pandemien (26). Dette gjelder på tvers av både alder, kjønn og utdanning.

Faktorene som inngår i både de nasjonale og lokale målingene av livskvalitet i befolkningen skal sammen med indikatorrammeverket danne en kunnskapsbase for arbeidet med å utvikle livskvalitet som mål på og for samfunnsutviklingen i Norge. Også tilgang på kvalitativ kunnskap gjennom medvirkningsprosesser kan gi økt innsikt i ulike gruppers livskvalitet.

I tillegg kan de internasjonale målingene som publiseres i «Verdens lykkerapport – World Happiness Report» og «Human Development Index» være en indikator på utviklingen i Norge sammenlignet med andre land.

4.1 Nasjonale målinger: Livskvalitet i Norge

Det er to hovedkilder til kunnskap om befolkningens livskvalitet. Det ene er registerdata, det vil si opplysninger om livskvalitet som kan hentes fra offentlige registre, og som dekker hele befolkningen. Registrene dekker bare de objektive sidene ved livskvaliteten, slik som inntekt og formue, kriminalitet, sysselsetting, utdanning, dødelighet/levealder og enkelte sider ved boforholdene. Registerdataene dekker imidlertid ikke alle relevante sider ved den objektive livskvaliteten.

For også å kunne dekke de subjektive aspektene ved livskvaliteten, er det nødvendig å gjennomføre utvalgsundersøkelser og spørre folk om hvordan de har det.

SSB har gjennom en årrekke gjennomført spørreundersøkelser om befolkningens levekår, den første i 1973. I de senere år har de nasjonale levekårsundersøkelsene blitt samordnet med undersøkelsene som Norge er forpliktet til å gjennomføre som en del av EØS-avtalen, EU-SILC (European Union Survey of Income and Living Conditions). Disse undersøkelsene gjennomføres årlig, og består av tre deler: En del er en kjerne av spørsmål som er fastsatt av Eurostat (EUs statistiske kontor), en annen del er også fastsatt av Eurostat, men består av temaer som varierer fra år til år, mens en tredjedel er nasjonalt bestemt. Andre utvalgsundersøkelser som gir informasjon om aspekter ved befolkningens livskvalitet er Helseundersøkelsen (EHIS), Arbeidsmiljøundersøkelsen, Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og Tidsbruksundersøkelsen.

Sammen med registerdata gir disse utvalgsundersøkelsene mye og viktig informasjon om befolkningens livskvalitet, men de har noen svakheter: Den subjektive livskvaliteten er forholdsvis dårlig dekket og de gjennomføres som telefonintervjuer, noe som kan føre til en underrapportering av negative følelser og vurderinger. En annen svakhet er at mulighetene for å se sammenhenger på tvers begrenses av temaroteringen.

Disse svakhetene var bakgrunnen for at et nytt målesystem med anbefalte spørsmål og metoder for gjennomføring av livskvalitetsmålinger i Norge ble presentert i 2018 i rapporten «Livskvalitet: Anbefalinger for et bedre målesystem» (9). Rapporten gir både anbefalinger om måleverktøy for helhetlig måling av livskvalitet (egen livskvalitetsundersøkelse) og et minimumsbatteri av spørsmål som kan benyttes i undersøkelser som ikke alene setter søkelys på livskvalitet, eller som er av mindre omfang, men hvor en ønsker å dekke sentrale komponenter av livskvaliteten. Disse undersøkelsene gjennomføres på web, slik at deltakerne ikke må forholde seg til en intervjuer. Undersøkelser som dette muliggjør også større utvalg enn det som er vanlig i levekårsundersøkelsene.

Det anbefalte målesystemet for en helhetlig måling av livskvalitet danner grunnlaget for de nasjonale befolkningsundersøkelsene om livskvalitet som gjennomføres av SSB. Fra og med 2022 ble livskvalitet opprettet som en egen offisiell statistikk på SSB.no, og sentrale deler av undersøkelsen publiseres som tabeller i SSBs statistikkbank som del av SSBs statistikkprogram for perioden 2024–2027. SSB har besluttet at statistikken skal begrenses til subjektive livskvalitetsdimensjoner og følgende indikatorer er med i statistikken: Tilfredshet med ulike livsområder ; (livet alt i alt; fysisk og psykisk helse; stedet man bor; fritid til rådighet; økonomisk situasjon); Tilfredshet med livet alt i alt ; Mening og mestring (optimisme for fremtiden; opplevelse av mening; opplevelse av engasjement; opplevelse av mestring; givende sosiale relasjoner) og Positive og negative følelser. Indikatorene brytes ned på ulike bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder, utdanningsnivå, inntekt, økonomisk status, samlivsform, landbakgrunn mfl. Det bør vurderes om spørsmålet «Hva er et godt liv for deg?» fra survey gjennomført av Norstat våren 2023 (se kap. 4.3) bør inkluderes i de nasjonale målingene.

Systemet har fortsatt noen svakheter. Livskvalitetsundersøkelsene har et høyere frafall enn undersøkelsene som gjennomføres som telefonintervju. Frafallet er særlig høyt blant dem med lav utdanning og blant dem som er over 80 år. Det er også betydelig høyere blant personer med innvandrerbakgrunn. Dette er grupper som også har relativt stort frafall i andre spørreundersøkelser, men den webbaserte innsamlingsmetoden ser ut til å forsterke disse problemene.

Livskvalitetsundersøkelsen dekker ikke barn og unge under 18 år, og gir ikke informasjon om for eksempel minoriteter som samer og nasjonale minoriteter 5 . Systemet i dag gir heller ikke tall på lavere geografisk nivå enn fylke.

Samlet sett peker disse svakhetene på behovet for å etablere et system som sikrer representativitet fra gruppene nevnt over og som muliggjør årlige datainnsamlinger i tillegg til allerede eksisterende datakilder.

4.2 Lokale målinger: Fylkeshelseundersøkelsene

Folkehelseinstituttet har siden 2019 målt livskvalitet på lokalt nivå gjennom Fylkeshelseundersøkelsene (FHUS). Disse undersøkelsene har som mål å gi et bilde av folkehelseutfordringer på regionalt og lokalt nivå og bidra til kunnskap som kan brukes i det tverrsektorielle kommunale og fylkeskommunale folkehelsearbeidet. Undersøkelsene har blant annet bidratt til kartlegging av psykiske plager og ensomhet over hele landet. Disse viser en kommunal variasjon som ikke fremkommer i nasjonal statistikk.

Dataene som samles inn bidrar til at fylkeskommuner, kommuner, helseforetak og andre aktører kan utvikle og gjennomføre målrettede folkehelsetiltak og politikk. Undersøkelsene gjennomføres primært på web. Store utvalg har gitt data på kommunenivå, og i en del tilfeller, også på mindre geografiske enheter, som for eksempel bydeler og gir data for minoriteter som for eksempel samer.

FHUS har som formål å oppfylle fylkenes forpliktelser etter folkehelselovens § 21 «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket. Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne». Livskvalitetsspørsmål ble inkludert i undersøkelsen i 2019. FHUS er en av flere kilder i arbeidet med å utarbeide fireårsdokumenter og å ha løpende oversikt i henhold til spesifikke krav i forskrift om oversikt over folkehelsen.

Ettersom FHUS har flere formål, er det det såkalte «minimumsbatteriet» fra det ovenfor omtalte måleverktøyet som ble tatt inn med enkelte tilleggsspørsmål som for eksempel lykke og takknemlighet og trivsel i nærmiljøet. Minimumsbatteriet ligger fast i alle FHUS for å sikre sammenlignbare data på tvers av ulike undersøkelser og regioner, over tid og mot tilsvarende spørsmål i SSBs nasjonale undersøkelser. Dette batteriet dekker sentrale domener av livskvaliteten, og dekker både subjektive og objektive komponenter.

I likhet med SSBs livskvalitetsundersøkelser, har FHUS noen av de samme svakhetene. Unge under 18 år er ikke dekket, og det er forholdsvis lav respons blant de yngste og eldste aldersgruppene og ulike innvandrergrupper.

Styrken til FHUS er muligheten til å få statistikk på kommunenivå og bydeler, samt at undersøkelsene er tilrettelagt for registerkoblinger og muligheten til å bygge paneldata (følge opp personer over tid). Statistikk på kommunenivå er viktig fordi kommunene har ansvar for områder som skole, helse, lokalmiljø m.m. og som er av betydning for livskvaliteten til befolkningen i den enkelte kommune.

Folkehelseinstituttet tilbyr å gjennomføre FHUS på oppdrag fra fylkeskommunene, jf Folkehelseloven § 21 og Forskrift om oversikt over folkehelsen § 7: Fylkeshelseundersøkelser. FHUS vil innen utgangen av 2024 dekke samtlige fylker bort sett fra Trøndelag fylkeskommune som har andre datakilder. Det er samlet inn data fra rundt 450 000 personer de siste fire årene. For enkelte fylkeskommuner finnes nå flere gjennomførte undersøkelser som gir mulighet for sammenligninger over tid på regionalt og lokalt nivå, og det foreligger oppfølgingsdata fra de samme individene for et betydelig utvalg i enkelte fylker (FHUS koronaundersøkelsen). For et målesystem som skal sikre data på lokalt nivå, og følge utviklingen over tid, er det avgjørende at man har utviklet et system for å samle inn data på både fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

4.3 Målinger av livskvalitet blant barn og unge

De nasjonale og lokale målingene dekker ikke barn og unge under 18 år. Den viktigste kilden til kunnskap om livskvalitet blant barn og unge er Ungdata (27). Ungdata har flere spørsmål om livskvalitet og gir tall for alle kommuner og fylker i hele landet og har vært brukt til monitorering i ti år. Livskvalitet som eget tema kom med i Ungdata i 2020. Siden 2010 har 915 000 ungdommer fra nesten samtlige norske kommuner deltatt i ungdomsdelen av Ungdata-undersøkelsene, og siden 2017 har over 150 000 barn på mellomtrinnet (5.-7. trinn) svart på Ungdata junior-undersøkelsen. Ungdata gir dermed et godt innblikk i hvordan det er å være ung i Norge i dag. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet er ansvarlig for gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsene i samarbeid med landets sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet (KORUS). Samarbeidet er knyttet til gjennomføringen av de lokale Ungdata-undersøkelsene, og utviklingen av Ungdata som et verktøy for kommuner og fylkeskommuner. Ungdata er en nyttig kunnskapskilde i fylkeskommunenes og kommunenes arbeid med oversikt etter folkehelseloven.

Ungdata pluss er en ny undersøkelse hvor 12 000 barn i alderen 10–13 år i Vestfold og Telemark ble invitert våren 2023 til å delta i en undersøkelse. Deltakerne skal følges opp med gjentakende spørreundersøkelser inn i voksen alder. Målet med Ungdata pluss er å finne ut mer om sammenhengen mellom fritidsvaner, livskvalitet og helse. I motsetning til den ordinære Ungdata-undersøkelsen, der man får et oversiktsbilde over situasjonen i ulike kommuner og blant ulike grupper av barn og unge på ett tidspunkt, skal Ungdata pluss følge de samme deltakerne over tid. Ungdata pluss er et samarbeid mellom KORUS Sør, Vestfold og Telemark fylkeskommuner, Universitetet i Sørøst-Norge og NOVA ved OsloMet 6 .

Barn og unge er et satsingsområde i SSBs statistikkprogramperiode 2024–2027. I 2024 spør SSB om livskvalitet i undersøkelsen om barns fritid der barn helt ned til seks år deltar. Denne undersøkelsen vil gjennomføres hvert tredje år.

Flere av indikatorene om barn og unge i SSB sitt forslag til et indikatorrammeverk (1) er hentet fra Ungdata. I det videre arbeidet må det vurderes om disse er tilstrekkelig dekkende for barn og unges livskvalitet. SSB vurderer om det kan være behov for å utarbeide et eget indikatorsett for barn og unge, og hvor Ungdata blir en viktig kilde. I tillegg kan elevundersøkelsen som gjennomføres hvert år være en god datakilde. SSB peker på at OECD har valgt en løsning med et eget indikatorsett for barn og unge. Barns rett til medvirkning må ivaretas i det videre arbeidet.

4.4 Befolkningens opplevelse av hva som er viktig for et godt liv

Som del av arbeidet med Nasjonal livskvalitetsstrategi ble det gjennomført en spørreundersøkelse til den norske befolkningen for å undersøke hva folk selv oppfatter som viktig for et godt liv. Spørreundersøkelsen ble gjennomført på Norstats respondentpanel i mars 2023, var representativ for den norske befolkningen vurdert på grunnlag av kjente sosiodemografiske kjennetegn som alder og utdanning, og hadde en svarprosent på 22,5. Selv om svarprosenten er lav er svarene i tråd med det annen forskning har kommet fram til, både i Norge og internasjonalt (28, 29).

Figur 4. Ordsky med de ordene folk oftest nevner på spørsmål om hva som er et godt liv for dem

Utarbeidet av Henrik Lindhjem, Menon Economics

Undersøkelsen startet med et åpent spørsmål formulert som følger: «Hva er et godt liv for deg?» Folk ble bedt om å oppgi inntil fem stikkord eller korte setninger. Resultatene er vist som en ordsky i figur 4, der størrelsen på ordene beskriver deres hyppighet. Som det kommer frem av figuren, er familie og helse de dominerende temaene. Deretter følger økonomi, venner, frihet, trygghet, kjærlighet, jobb, (god) mat og (gode) relasjoner. Mens adjektivet «god» typisk ble brukt sammen med helse, var adjektiver nevnt i forbindelse med «økonomi» eller «penger» typisk relatert til trygghet, stabilitet, uavhengighet (og sjelden knyttet til rikdom). Relasjoner og venner var ofte beskrevet i forbindelse med adjektivene «gode» og «nære». Ordskyen illustrerer at det er et ganske stort mangfold i hva folk beskriver som gode liv.

Undersøkelsen hadde også ett sett på 42 aspekter/områder ved livet, hvor respondentene ble bedt om å angi hvor viktig hvert av områdene er for et godt liv – på en skala fra 0 (ikke viktig i det hele tatt) til 10 (svært viktig). De ti viktigste områdene er vist i figur 7.

Figur 5. Høyest rangerte områder for folks liv (skår over 8)

Rangeringen sammenfaller i stor grad med det åpne spørsmålet i første del av undersøkelsen, og familie kommer opp som det høyest rangerte området for folks liv. I SSBs forslag til rammeverk er det i dag ingen egen indikator for familierelasjoner, og i det videre arbeidet bør mulighetene for å inkludere familierelasjoner inn i indikatorrammeverket vurderes nærmere.

Det er stor samstemthet når resultatene brytes ned etter alder, kjønn og partitilhørighet (Hvilket parti ville du stemt på hvis det var stortingsvalg i morgen). Det betyr at disse aspektene ved livet er viktige uavhengig av politisk ståsted, alder og kjønn. Det er likevel enkelte forskjeller mellom grupper. For eksempel vil de som har lav inntekt (<200 000 personinntekt) rangere ulike områder noe forskjellig enn dem som har høy inntekt (>800 000). Forskjellene er imidlertid svært små, og 9 av 10 områder rangeres både av dem med lav og høy inntekt blant topp 10. Datamaterialet er for lite, og har for begrenset informasjon, til å muliggjøre analyser på gruppenivå. Skal man undersøke med større sikkerhet ulike gruppers oppfatninger om hva som er viktig for et godt liv, må det gjennomføres større og mer detaljerte undersøkelser. Spesielt gjelder dette for ulike minoritetsgrupper. Selv om erfaringer fra internasjonale målinger viser stor samstemthet mellom ulike land og kulturer, vil en del vektlagte områder for det gode liv farges av lokale forhold, historie og kultur.

4.5 Forskning og kunnskapsutvikling

Norge har gjennomgående skåret høyt på den internasjonale målingen av livskvalitet som gjengis i Verdens lykkerapport (World Happiness Report) (30). I rapporten rangeres den subjektive livskvaliteten for de fleste land i verden og den har vært utgitt av FNs nettverk for bærekraftig utvikling hvert år siden 2012. Det er verd å merke seg at rangeringen av nasjoners livskvalitet i vesentlig grad avhenger av hvordan livskvalitet defineres 7 . Resultatene for 2023 viste imidlertid at Norge som eneste land i Norden har falt på denne internasjonale rangeringen, fra en førsteplass i 2017 til en 8. plass i 2022 og til en 7. plass i 2023, 2024 og 2025 (31). Det er behov for mer kunnskap om hva nedgangen i livskvalitet i Norge skyldes. Utviklingen kan reflektere en rekke samvirkende faktorer. Norsk Monitor-undersøkelsen (32) viser at lavere livstilfredshet kan ha sammenheng med lavere fremtidsoptimisme i form av økt bekymring for økonomi, arbeidsliv og bærekraft, særlig blant dem under 40 år.

Vi vet en hel del om hva som påvirker den enkeltes livskvalitet. Avgjørende faktorer er gener og personlighetstrekk, individuelle sosiale og økonomiske forhold, men også helserelaterte omstendigheter som sykdom og kronisk smerte. Andre faktorer er samfunnsendringer og samfunnsstrukturelle forhold, utvikling på internasjonale børser, klima og krig. Ny forskning fra Norge understreker betydningen av miljøfaktorer, som opplevd diskriminering og sosial støtte (33), i tillegg til forhold som kriminalitet og trygghet. Andre miljøfaktorer som tilgang på natur og kulturmiljø, mattrygghet, fysisk aktivitet, tilhørighet og sosialt samhold viser også en positiv sammenheng med livskvalitet, mens forurensning og utrygghet i nabolaget er negativt assosiert. Sosial og økonomisk ulikhet i samfunnet har generelt en negativ innvirkning på livskvalitet og kan ha negative ringvirkninger som for eksempel redusert tillit. Det er likeledes indikasjon på at forbedring av livskvaliteten kan ha en beskyttende effekt mot ulike fysiske og psykiske sykdommer.

Samtidig er kunnskapshullene store. Vi vet for lite om hva som vil være de beste virkemidlene for å fremme og utjevne livskvalitet i befolkningen, og om hvordan betydningen av de nevnte påvirkningsfaktorene, og samspillet mellom dem, varierer på tvers av enkeltindivider og befolkningsgrupper, samt over tid. Endringer, tiltak og reformer kan påvirke hverandre slik at effekten av dem kan være komplementær eller motvirkende. Kunnskap om slike komplekse prosesser fordrer regelmessige undersøkelser og oppdatert forskning. Videre har vi manglende kunnskap om effektstørrelser, årsakssammenhenger og virksomme tiltak. Generelt ser det ut til at hver enkelt påvirkningsfaktor har forholdsvis liten betydning alene (34), men at de forsterkes i samspill med andre risiko- eller helsefremmende faktorer, som sammen utgjør kroniske belastninger eller varige ressurser. Det foreligger altså omfattende kunnskap om assosiasjoner og enkeltsammenhenger, men begrenset kunnskap om komplekse kausale mekanismer.

Det foreligger også begrenset kunnskap om livskvalitet og sentrale dagsaktuelle temaer som teknologi og digitalisering (for eksempel kunstig intelligens), klima, miljøfaktorer som urbanisering, betydningen av nærhet til natur og kulturmiljø. Andre sentrale temaer vi trenger mer kunnskap om er strukturelle faktorer som reformer (for eksempel innføring av Det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring» i Læreplanverket for kunnskapsløftet), og barnehage/skole, arbeidsmiljø, sosiale medier, boforhold og ulike helsefremmende strukturelle tiltak som for eksempel endringer i skattepolitikk, tilgang på rekreasjonsområder og regelverksendringer.

De nasjonale livskvalitetsundersøkelsene som gjennomføres av SSB er rene tverrsnittsundersøkelser. Mangelen på paneldata hvor man følger de sammen personene over tid svekker mulighetene til å si noe om kausalitet og gjør de derfor noe mindre anvendelige for politikkutforming. Det er derfor et stort behov for robust forskning som kan bidra til mer kunnskap som igjen kan benyttes i politiske beslutningsprosesser.

SSB, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har vært sentrale i utviklingen av målesystemet for livskvalitet. Det er i tillegg en rekke fagmiljøer som kan bidra med forskning og kunnskapsutvikling på ulike områder av livskvalitetsfeltet som for eksempel HEMIL-senteret ved Universitet i Bergen, OsloMet, NTNU og PROMENTA ved Universitetet i Oslo. Det er også viktig at kunnskap om livskvalitet i befolkningen også formidles til befolkningen i form av informasjon om hva som gir økt livskvalitet.