6 Nordisk og internasjonalt samarbeid
Nordisk ministerråd utgav i 2021 rapporten «Towards a Nordic Wellbeing Economy» (43) som tar opp ulike sider ved en «livskvalitetsøkonomi» og betydningen av ikke bare å vektlegge landenes BNP. Internasjonalt er det særlig OECD, Wellbeing Alliance (WEAll) og Wellbeing Economy Governments (WEGo) som målbærer utviklingen om å vektlegge livskvalitet som mål på og for samfunnsutviklingen i tillegg til BNP.
6.1 Nordiske erfaringer – muligheter og samarbeid
Som del av folkehelsepolitikken har de nordiske landene innledet et samarbeid om å bruke livskvalitet som et mål på samfunnsutviklingen. Island og Finland er blant landene i Norden – og i verden – som ligger langt fremme i å benytte livskvalitet som del av politikkutformingen. De er begge medlem av det internasjonale partnerskapet Wellbeing Economy Governments (WEGo) og deltar i Wellbeing Economy Alliance som også er veletablert i Danmark og Sverige. Bakgrunnen for arbeidet i disse nordiske landene er finanskrisen i 2008, som synliggjorde behovet for å se på hvordan velferdsstaten kunne skape trygge samfunn som tilrettelegger for gode liv for alle – uten å gå på bekostning av klima og miljø.
Det danske Institut for Lykkeforskning «The Happiness Research Institute» har sammen med foreningen «Østifterne» startet et prosjekt med å etablere en verdibank «Trivselsbanken/The Wellbeing Bank». Verdibanken skal bistå beslutningstakere og velferdsleverandører med å verdisette intervensjoner og offentlige politikk basert på WALYs (Wellbeing Adjusted Life Years). Verdibanken skal hovedsakelig basere seg på danske og nordiske data, være åpent tilgjengelig og gratis. De skal samle inn data om livskvalitet i et «livskvalitetsdatabibliotek» og bruke disse til å bistå velferdsleverandører (f.eks. frivillige organisasjoner) med å benytte WALY-verdivurderinger til sine evalueringer. De skal videre bistå offentlige beslutningstakere med kapasitetsbygging for gjennomføring av WALY-vurderinger og bygge kunnskap om beste praksis for hvordan man anvender WALY i beslutningsprosesser ved bruk av deres nettverk. 11 Det bør vurderes om Norge skal bidra inn med data og få erfaringer med hvordan «Trivselsbanken» fungerer.
Med støtte fra Nordisk ministerråd gjennomførte Island sommeren 2023 det første «Wellbeing Economy Forum». Det er etablert et nordisk nettverk for livskvalitetsøkonomi og Norge bør vurdere å bidra inn i dette nettverket.
Som vist i eksemplene under har de nordiske landene ulik fremdrift og ulike inngangsporter til arbeidet med livskvalitet som mål på og for samfunnsutviklingen.
Finland
Livskvalitet/velvære er synonymt med velferd i Finland og er knyttet til sosial bærekraft, samtidig som man anerkjenner den gjensidige avhengigheten med økonomisk og miljømessig bærekraft. Helsesektoren har eierskapet i tett samarbeid med Statsministerens kontor, mens «Finnish Federation for Social Affairs and Health» som er en paraplyorganisasjon for 200 ulike frivillige organisasjoner har en uformell lederrolle. Finland har også utarbeidet en handlingsplan for livskvalitetsøkonomi.
Island
Tilnærmingen til livskvalitet omfatter både subjektive og objektive dimensjoner. Livskvalitet er direkte knyttet til faktorer i samfunnet, økonomien og miljø slik det kommer til uttrykk gjennom de omfattende livskvalitetsundersøkelsene på Island. Statsministerens kontor har en ledende rolle i arbeidet. Island har utviklet et indikatorrammeverk bestående av 39 indikatorer som dekker områdene «samfunn», «miljø» og «økonomi», dvs de objektive komponentene ved livskvalitet, men det arbeides nå med å få inn indikatorer som dekker subjektiv livskvalitet. Indikatorene er knyttet til FNs bærekraftsmål. Statistikkbyrået Island skal følge med på indikatorene.
Sverige
Fra og med 2017 inkluderte den svenske regjeringens vårbudsjett en oversikt over 15 forskjellige indikatorer, kalt «nya mått på välstånd». Indikatorene skal gi et bilde av velstandens utvikling, både med hensyn til menneskers livskvalitet og økonomiens langsiktige bærekraft. Indikatorsettet består av fem økonomiske, fem miljømessige og fem sosiale indikatorer. Blant de sosiale indikatorene er blant annet egenvurdert helse, mellommenneskelig tillit og tilfredshet med livet. De 15 indikatorene har blitt presentert i hvert vårbudsjett siden 2017, fordelt på økonomiske, miljømessige og sosiale indikatorer. Det gis en enkel oversikt over trender og tilstand, og noe om ulikhet i fordeling.
Danmark
Danmark gjennomfører regelmessige målinger av livskvalitet, men ikke i form av paneldata (tidsserier) og det er ikke utviklet et indikatorrammeverk, eller målsettinger for befolkningens livskvalitet. Imidlertid er tenketanken Institut for Lykkeforskning (Happiness Research Institute) ledende innen livskvalitet og livskvalitetsøkonomi og har forfattet rapporten «Towards a Nordic Wellbeing Economy» for Nordisk ministerråd. I tillegg er det etablert en allmennyttig tenketank som er dedikert til livskvalitetsøkonomi i bred forstand: The Wellbeing Economy Lab (WELA).
6.2 Internasjonale erfaringer – muligheter og samarbeid
Bhutan er det landet i verden som mange mener har arbeidet lengst med å utforme et politikkintegrert rammeverk for måling og analyse av velferd. Kongen av Bhutan erklærte allerede i 1972 at brutto nasjonal lykke (Gross National Happiness) var viktigere enn brutto nasjonalprodukt. Det er gjennomført omfattende datainnsamlinger fra 2008 og opprettet en egen «Kommisjon for Brutto Nasjonal Lykke». Kommisjonen er myndighetenes organ for å inkorporere denne tenkningen, og det tilhørende målesystemet, i politikken. Alle politiske planer skal evalueres med hensyn på hvordan de passer inn i rammeverket for «Brutto Nasjonal Lykke» (46).
Det siste tiåret har stadig flere land og organisasjoner arbeidet for at livskvalitet skal bli et overordnet mål for samfunnsutviklingen og supplere eller erstatte tradisjonelle samfunnsmål. Over halvparten av OECDs medlemsland har utviklet en form for livskvalitetsrammeverk 12 . Rammeverkene gjenspeiler de områdene som er viktige for et godt liv for nasjonens befolkning. Rammeverkene illustrerer også i hvilken grad mulighetene til å leve et godt liv er likt fordelt i befolkningen.
Livskvalitet og fremgang har vært sentrale prioriteringer for OECD gjennom flere år, særlig gjennom sitt «Better Life Initiativ» som ble lansert i 2011. Rapporten «How’s Life?» utgis regelmessig og gir et omfattende bilde av velferden i OECD-landene og også andre store økonomier. OECD har etablert «Centre on Wellbeing, Inclusion, Sustainability and Equal Opportunity (WISE), hvor formålet er å frembringe nye data og tilnærminger for å bedre befolkningens livskvalitet og redusere ulikheter, samt å få en bedre forståelse av hvordan politikk påvirker folks liv både i dag og i fremtiden. WISE har fremmet forslag om å utarbeide en «Knowledge Exchange Platform on Wellbeing Metrics and Policy Practice». Norge støtter forslaget.
Skottland, Island, Finland, Canada og Wales har sammen med New Zealand etablert partnerskapet «Wellbeing Economy Governments partnership» (WEGo). WEGo er et samarbeid mellom nasjonale og regionale regjeringer for å fremme deling av kompetanse og overførbar politikkpraksis.
Wellbeing Economy Alliance – WEAll
Wellbeing Economy Alliance (WEAll) er det ledende samarbeidet mellom organisasjoner, allianser, bevegelser og enkeltpersoner som arbeider for en livskvalitetsøkonomi, og for å bidra til menneskelig og økologisk livskvalitet. WEAll ble etablert i 2018 som et tidsbegrenset prosjekt for å katalysere overgangen til en livskvalitetsøkonomi ved å fremme forbindelse og samarbeid mellom ulike aktører i det nye økosystemet for økonomien.
Wellbeing Economy Governments partnership – WEGo
Wellbeing Economy Governments partnership (WEGo) er et samarbeid mellom nasjonale og regionale myndigheter som er interessert i å dele ekspertise og overførbar politisk praksis for å fremme en felles ambisjon om å bygge livskvalitets- eller velferdsøkonomier. WEGo består for tiden av seks nasjonale regjeringer: Skottland, New Zealand, Island, Wales, Finland og Canada.
WHO – Universal Well-being Economy Initiative (U-WE)
U-WE har som mål å påvirke økonomiske og finansielle institusjoner og å inspirere regjeringer, næringsliv og den tredje sektoren til å investere i gjenopprettings- og vekstpraksis som vil forbedre personlig, økonomisk, sosial og miljømessig livskvalitet for alle i WHOs europeiske region. Den ble lansert av WHO / Europa gjennom den nylig etablerte New Economics Expert Group (NEEG) og WHOs europeiske kontor for investering for helse og utvikling basert i Venezia, Italia.
EU Wellbeing Economy Coalition
Institutt for europeisk miljøpolitikk og ZOE Institute for Future-fit Economies grunnla «EU Wellbeing Economy Coalition» for å fremme sivilsamfunnssamarbeid og bidra til å flytte politikken utover økonomisk vekst mot en livskvalitetsøkonomi. Det inkluderer frivillige organisasjoner, tenketanker og fagforeningsorganisasjoner og utgjør en mangfoldig gruppe med en felles visjon om å bygge en livskvalitetsøkonomi på EU-nivå.
I tillegg til nordisk samarbeid kan det være særlig interessant for Norge å samarbeide med OECDs nyetablerte senter «Centre on Well-being, Inclusion, Sustainability and Equal Opportunity (WISE) for utveksling av erfaringer og delta i kunnskapsplattformen som skal etableres. Det bør også vurderes om Norge både kan bidra inn i og hente kunnskap gjennom deltakelse i WEGo (Wellbeing Economy Governments partnership) sammen med de seks landene som er representert der.