1 Kunnskapshull

Kunnskap om de som utøver seksuell trakassering

Det er veldig lite kunnskap om hvem som utøver seksuell trakassering og hvorfor de utsetter andre for dette. Kunnskapen som finnes, er hovedsakelig basert på undersøkelser som har spurt de utsatte om å oppgi kjennetegn ved personen som utsatte dem for seksuell trakassering. Denne typen undersøkelser fanger imidlertid ikke opp alle kjennetegn og typiske forhold ved utøvere av seksuell trakassering. Noen undersøkelser har spurt respondentene om de selv har utsatt andre for seksuell trakassering. Seksuell trakassering kan omfatte straffbare handlinger, noe som betyr at det kan være utfordrende å innhente slik informasjon uten at de som besvarer undersøkelsen inkriminerer seg selv. Det er viktig å få mer informasjon og kunnskap om hvorfor personer utsetter andre for seksuell trakassering.

Kunnskap om omfanget av seksuell trakassering

Overordnet sett er det god tilgang på kunnskap om omfang av seksuell trakassering.1 Likevel er det utfordringer knyttet til å måle og følge med på omfanget. SSBs undersøkelser gir begrenset innsikt i hva det er de utsatte opplever eller forstår som seksuell trakassering, samt ulike forhold i ulike sektorer og yrker som er nødvendig for å forstå utfordringen og risikofaktorer. Dette bidrar andre sektorspesifikke omfangsundersøkelser til, men disse stiller spørsmål på ulike måter og gjentas ikke nødvendigvis jevnlig, slik at det er mulig å følge utviklingen. Det er også sektorer i arbeidslivet der det er lite kunnskap om omfanget og hvordan problemet arter seg. Det er også lite kunnskap om arenaer utenfor arbeidslivet, særlig i frivillig sektor. Studier av omfang av seksuell trakassering blant barn og ungdom viser i liten grad hvilke arenaer ungdom utsettes på. Det er for eksempel lite kunnskap om hvor mye barn og unge utsettes for seksuell trakassering i skoletiden og i forbindelse med skolen og på fritiden, og det er lite om sammenhenger mellom utsatthet på ulike arenaer. I tillegg er det en utfordring at kunnskapen om de såkalte mindre alvorlige formene for seksuell trakassering mellom ungdom og jevnaldrende er begrenset. Alle former for seksuell trakassering kan oppleves som belastende.

Stort sprik i metoder for å måle seksuell trakassering

Variasjon i metoder for å måle gir også variasjon i omfangstall. Dette handler om hvilke spørsmål som legges til grunn, om seksuell trakassering defineres, eller om det benyttes spørsmålsbatterier som undersøker konkrete handlinger. Det kan være behov for å jobbe fram en standardisert metode som i større grad klarer å fange opp spekteret av seksuell trakassering og vurdere videreutvikling av de jevnlige spørreundersøkelsene for å få en mer enhetlig forståelse av omfanget av seksuell trakassering.

Kunnskap om risiko og interseksjonelt perspektiv

Mye av forskningen om seksuell trakassering har et kjønns- og et aldersperspektiv. Det er langt mindre kunnskap om ulike minoritetsgruppers utsatthet, blant annet deres risiko for å bli utsatt generelt, risiko på ulike arenaer, og hvordan minoritetsgruppers risiko varierer ut fra kjønn og alder. Det er også noen grupper innenfor arbeidslivet det er lite kunnskap om, for eksempel de med svak tilknytning til arbeidslivet eller personer med manglende norskkunnskaper. Dette er personer som er vanskeligere å nå gjennom spørreundersøkelser, som er en primærkilde til informasjon om omfanget av seksuell trakassering.

Kunnskap om effektive forebyggende tiltak

Det er i svært liten grad forsket på hvordan forebyggende tiltak i arbeidslivet virker.2 Det finnes nyttig kunnskap om utfordringer og risikoer som forebyggende tiltak kan bygges på, men man risikerer at det iverksettes tiltak som ikke virker etter hensikten, eller at tiltakene er lite effektive, dersom tiltakene ikke undersøkes og evalueres.

Kunnskap om ungdommers digitale liv og seksuell trakassering

Det kommer stadig mer kunnskap om digitale seksuelle krenkelser mot barn og unge, men den er fremdeles begrenset. Det er også begrenset kunnskap om sammenhenger mellom risikofaktorer for utsatthet for digitale krenkelser, og hvorfor akkurat disse faktorene gir økt risiko. Det er behov for mer kunnskap om hva ungdom selv tenker om grensedragning mellom seksuelle krenkelser og akseptabel seksuell kommunikasjon på digitale medier. Videre er det behov for mer kunnskap om i hvilke sosiale sammenhenger digital seksuell trakassering skjer, eller hvordan unge selv kan bidra til å forebygge krenkelser.3 I tillegg er det behov for mer kunnskap om hvordan digitale mediepraksiser, som unges massive tilgang til (ofte grov) pornografi fra ung alder har betydning for ungdommers holdninger til egen og andres seksualitet.

Kunnskap om konsekvenser av seksuell trakassering

Det er for lite kunnskap om hvilke konsekvenser seksuell trakassering kan ha. Kunnskap om hvilke konsekvenser det kan ha for en organisasjon eller arbeidsplass kan for eksempel bidra til å identifisere kjennetegn ved arbeidsmiljøet og motivere ledere til å jobbe målrettet. I tillegg er det behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser varsling kan ha, både for den det varsles om, men og for den som utsettes og for miljøet det foregår i.