Del 1
Seksuell trakassering – et komplekst problem

2 Hva er egentlig seksuell trakassering?

Illustrasjon: Jenny Jordahl

Seksuell trakassering er ikke noe nytt – hverken som fenomen eller som betegnelse på uønsket seksuell oppmerksomhet. Kvinnebevegelsen har jobbet mot seksuell trakassering i lang tid og allerede på 1980-tallet ble seksuell trakassering diskutert som et arbeidslivsproblem under flere av LO sine kongresser.1 Fra 2002 har det vært forbudt ved lov.2 Likevel er det mye som tyder på at det fortsatt er uklart for mange hva seksuell trakassering egentlig er. Det kan det være flere grunner til, blant annet at seksuell trakassering er et begrep som omfatter et bredt spekter av handlinger med ulik alvorlighetsgrad. I tillegg brukes begrepet ulikt i forskjellige sammenhenger. Heller ikke forskning og undersøkelser er konsekvente i hvilke hendelser som omfattes av begrepet seksuell trakassering.

For å få bukt med seksuell trakassering som et samfunnsproblem, er det viktig å ha en felles forståelse av hva seksuell trakassering er. Slik kan det skapes en kultur der seksuell trakassering blir tatt på alvor og der det ikke lenger er tilfeller som ties i hjel. Det handler om å gi de som utsettes, de som er vitne til, og de som seksuelt trakasserer andre, verktøy til å identifisere og sette ord på hva disse opplevelsene er.

2.1 Likestillings- og diskrimineringslovens definisjon av seksuell trakassering

Meldingen tar utgangspunkt i likestillings- og diskrimineringslovens definisjon av seksuell trakassering. Samtidig kan handlinger som grenser opp mot den juridiske definisjonen også gi grobunn for at seksuell trakassering skjer.3 Meldingen har derfor en bredere tilnærming til seksuell trakassering som et problem, og omfatter for eksempel også seksualisert sjargong og trakassering som skjer på grunn av kjønn eller seksuell orientering.

I likestillings- og diskrimineringsloven er seksuell trakassering definert som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»

Lovens definisjon er vid og fanger opp at seksuell trakassering er komplekst og utarter seg på mange ulike måter. Alt fra fysiske og verbale til ikke-verbale ytringer og handlinger kan være seksuell trakassering, som for eksempel:

• seksuelt betonte blikk

• eksplisitte spørsmål om sex

• seksuelt ladede kommentarer og seksuelle spøker

• ryktespredning om en persons sexliv

• berøring

• å få tilsendt bilder eller videoer med seksuelt innhold

For at en situasjon skal defineres som seksuell trakassering i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven er det avgjørende at oppmerksomheten er seksuelt betont og at den er uønsket. I tillegg må oppmerksomheten ha hatt en bestemt intensjon eller virkning; den må være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Det må gjøres en konkret vurdering for å kunne avgjøre om handlingen eller atferden er seksuell trakassering i henhold til loven. Det må blant annet ses på hvor handlingen har skjedd, sammenhengen den har skjedd i, relasjonen mellom partene og den subjektive opplevelsen til den som har blitt utsatt. Det er med andre ord ikke en klar standard for når en konkret handling er seksuell trakassering. Det som er seksuell trakassering i en sammenheng, trenger ikke å være det i en annen. En og samme handling eller ytring kan oppleves ulikt av ulike personer og i ulike sammenhenger og det er mye som påvirker om en person opplever en hendelse som uønsket seksuell oppmerksomhet eller ikke. Det kan blant annet dreie seg om hva som er de rådende normene og kjønnsstereotypiene i samfunnet, maktforhold eller organisasjonskultur.

En grundigere omtale av lovens forbud mot seksuell trakassering gis i kapittel 8.

2.2 Alle former for seksuell trakassering må tas på alvor

Likestillings- og diskrimineringslovens definisjon av seksuell trakassering omfatter situasjoner med et vidt spenn i alvorlighetsgrad. Grove seksuelle overgrep som voldtekt og voldtektsforsøk omfattes av den juridiske definisjonen.4 Samtidig er kjernen av forbudet mot seksuell trakassering handlinger og ytringer som har en lavere alvorlighetsgrad. For eksempel kan gjentakene og uønsket berøring av en persons midje og et klaps på baken være seksuell trakassering i lovens forstand.5 Et hovedmål med et eget forbud mot seksuell trakassering, er å beskytte mot den mindre grove, men like fullt plagsomme uønskede seksuelle oppmerksomheten.6 I forarbeidene til likestillings- og diskrimineringsloven framhever departementet at det er viktig at loven tydelig gir uttrykk for at også den seksuelle oppmerksomheten eller tilnærmelsen som er svært irriterende og plagsom, men ikke nødvendigvis skremmende eller ydmykende, er omfattet av forbudet.7

Folks forståelse av hva som er seksuell trakassering samsvarer ikke nødvendigvis med lovens definisjon. For eksempel er det i undersøkelser som inneholder direkte spørsmål om man har opplevd seksuell trakassering, ofte færre som svarer bekreftende på dette, enn når de i samme undersøkelse blir spurt om de har opplevd konkrete opplevelser som kan defineres som seksuell trakassering. Et eksempel er fra en undersøkelse blant medlemmer i Sjømannsforbundet. Respondentene fikk først en definisjon av seksuell trakassering som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer». Deretter fikk de spørsmålet «Har du blitt utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen din i løpet av de tre-fire siste årene?». Senere i undersøkelsen fikk respondentene spørsmål om flere konkrete forhold på arbeidsplassen som å få kommentarer om utseende, kropp og klær som var ubehagelige; å bli fortalt seksuelle vitser eller historier som personen ble opprørt over; uønskede seksuelle hentydninger som seksuelt ladede blikk eller slengbemerkninger; å ha blitt berørt på intime kroppsdeler mot personens vilje; og så videre, med økende alvorlighetsgrad. Mens ni prosent svarte ja på spørsmålet om seksuell trakassering, svarte 30 prosent at de har blitt utsatt for en eller flere av de konkrete eksemplene.8

Et annet eksempel er en undersøkelse fra mediebransjen hvor man har sett på sammenhengen mellom omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet og opplevelser av at man har vært utsatt for seksuell trakassering. Studien tyder på at de fleste i undersøkelsen tåler en viss mengde uønsket seksuell oppmerksomhet før det oppleves som så belastende at man selv definerer det som seksuell trakassering.9 En undersøkelse fra Forsvaret viser lignende tendenser: respondentenes tilbøyelighet til å varsle øker med hvor ofte de har opplevd handlingen.10

Å øke bevisstheten om hva seksuell trakassering er – og særlig at det ikke bare handler om de alvorligste hendelsene – er en sentral del av arbeidet med å forebygge seksuell trakassering. Det er det flere grunner til. Hvis seksuell trakassering kun blir forstått som de mest alvorlige tilfellene, kan terskelen for hva man mener at man selv og andre bør tåle, bli for høy. Personer som opplever eller observerer seksuell trakassering, kan ende opp med å ikke si fra fordi de er usikre på om hendelsen er alvorlig nok. Det kan også føre til at de som er ansvarlige for å forebygge seksuell trakassering ikke oppdager faresignalene som er til stede i deres miljø, og derfor ikke avdekker hendelser eller tar nødvendige grep for å håndtere situasjoner. Det er også viktig å løfte at handlinger som ligger i nedre sjiktet av seksuell trakassering, som seksuelt betonte blikk, kommentarer på kropp og seksuell sjargong kan utgjøre krenkelser som kan få negative konsekvenser for den som blir utsatt. Gjennom Istanbulkonvensjonen og Kvinnediskrimineringskonvensjonen anerkjennes også seksuell trakassering som en form for kjønnsbasert vold.11

I tillegg er det uheldig dersom grove seksuelle overgrep, som voldtekt og voldtektsforsøk, identifiseres som seksuell trakassering. Dette kan bidra til å nedvurdere alvorlighetsgraden av disse handlingene, som er alvorlige forbrytelser mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Slike overgrep bør identifiseres som brudd på straffeloven og behandles deretter, og ikke etter likestillings- og diskrimineringslovens forbud mot seksuell trakassering.

Seksuell trakassering, voldtekt og andre seksuelle overgrep er en del av samme problemkompleks. Slike handlinger rammer i hovedsak jenter og kvinner. Dette ble fremhevet av Likestillingsutvalget som i NOU 2012: 15 Politikk for likestilling beskrev problemkomplekset slik: «å utsette kvinner i privatsfæren og i offentligheten for uønsket oppmerksomhet, uønskede tilnærminger og i siste konsekvens; direkte voldshandlinger». Forebygging av seksuell trakassering kan dermed bidra til å forhindre mer alvorlige overgrep.

Et sentralt formål og viktig perspektiv med denne meldingen er derfor å vise at de formene for seksuell trakassering som ligger i det nedre sjiktet av definisjonen i likestillings- og diskrimineringsloven er forbudt og nødvendig å få bukt med hvis vi skal oppnå et likestilt samfunn fritt for seksuell trakassering.

2.3 Behov for bredere tilnærming

Meldingen sammenstiller for første gang omfanget av seksuell trakassering, utfordringer med det og årsakene til at det skjer, og peker retningen for det fremtidige arbeidet med å forebygge og forhindre seksuell trakassering på tvers av sektorer. For å oppnå dette, har meldingen en bredere tilnærming enn den juridiske definisjonen av seksuell trakassering. Særlig viktig er det at de handlingene som grenser opp mot den juridiske definisjonen omfattes.

Det kan være vanskelig å skille mellom seksuell sjargong eller bruk av skjellsord knyttet til kjønn, seksuell orientering eller kjønnsidentitet fra tilfeller som faller inn under lovens definisjon av seksuell trakassering. Et miljø preget av slik atferd kan oppleves som uønsket og ugreit for den enkelte selv om ikke ytringer nødvendigvis vil være seksuell trakassering i juridisk forstand. Det samme gjelder mobbing og trakassering på grunnlag av kjønn. Særlig mellom kjønnstrakassering og seksuell trakassering kan det være glidende overganger – både faktisk og rettslig.

Trakassering på grunn av kjønn er også forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven, og omfatter handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.12 Det kan være krenkende tilrop, telefonsjikane eller sosial utstøtelse.

En sentral forskjell mellom forbudet mot seksuell trakassering og forbudet mot kjønnstrakassering er at forbudet mot kjønnstrakassering ikke krever at atferden er seksuelt betont før den omfattes av forbudet. Det stilles også høyere krav til alvorlighetsgraden: for at atferden skal være kjønnstrakassering må den være krenkende, ydmykende, nedverdigende, skremmende eller fiendtlig. Det er ikke tilstrekkelig at atferden er plagsom.

Å skille nøyaktig mellom hva som er hva, er ikke alltid like enkelt eller hensiktsmessig når man skal arbeide forebyggende mot seksuell trakassering. Forskning viser at kjønnstrakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet ofte forekommer samtidig, og at det ofte er et flytende skille mellom disse formene for trakassering.13 Trakassering på grunn av kjønn kan også være begynnelsen på noe som utvikler seg til seksuell trakassering. Dette gjelder også for annen type atferd, som seksuell sjargong og mobbing. Arbeidstilsynet lister opp blant annet seksualisert kultur og sjargong på arbeidsplassen som forhold som kan øke risikoen for seksuell trakassering i arbeidslivet.14

Denne meldingen legger derfor til grunn en bredere forståelse enn likestillings- og diskrimineringslovens rettslige definisjon av seksuell trakassering.15

3 Hva er problemet?

Det er liten tvil om at seksuell trakassering kan ha mange konsekvenser, både for de som utsettes, for organisasjonene og miljøene der trakasseringen skjer, og for samfunnet som helhet. Konsekvensene av trakasseringen avhenger blant annet av opplevelsen til den som utsettes, hvilke former for seksuell trakassering man blir utsatt for, hvem som utfører trakasseringen, hvor ofte det skjer, og om man er alene når det skjer.

3.1 Seksuell trakassering kan ha konsekvenser for dem som utsettes

Forskning om konsekvenser av seksuell trakassering tar ofte utgangspunkt i arbeidslivet, og hovedvekten av studiene ser på konsekvenser på individnivå.16 Selv om det største omfanget av seksuell trakassering skjer i yrker med mye kunde- og pasientkontakt, tar de fleste studiene også utgangspunkt i trakassering mellom kollegaer. Når det gjelder ungdom, er det begrenst kunnskap om hvilke følger trakasseringen kan ha. Det er imidlertid rimelig å anta at en del av forskningen om konsekvenser i arbeidslivet også kan være relevant for dem som opplever trakassering i andre deler av samfunnet.

3.1.1 Hvem som står bak, og konteksten det skjer i, betyr noe

Studier tyder på at både kontekst og hvem det er som står bak trakasseringen har betydning for hvordan den enkelte opplever konsekvensene. Konsekvensene vurderes som mer alvorlige dersom det er en skjev maktrelasjon mellom den som utsettes og den som utsetter. Dette gjelder også dersom den seksuelle trakasseringen omfatter seksuell aktivitet som oppnås gjennom blant annet press, manipulasjon eller trusler (såkalt «sexual coercion»). I tillegg oppleves konsekvensene som mer alvorlige dersom trakasseringen foregår over tid, i mannsdominerte bransjer, eller hvis den som utsettes for seksuell trakassering også samtidig utsettes for rasisme.17

Et ofte brukt skille for å fange opp at relasjon til den som står bak trakasseringen betyr noe, er skillet mellom HMS-saker (brukere, pasienter, kunder) og personalsaker (kollegaer og ledere). Studier viser at ansatte som opplever trakassering fra brukere og pasienter, ofte opplever mindre alvorlige konsekvenser enn dem som trakasseres av kollegaer og ledere.18 Dette kan skyldes at ansatte i noen tilfeller ser mildere på trakassering fra brukere og pasienter fordi de oppfatter at trakasseringen kan være utenfor personens kontroll. For eksempel rapporterer ansatte i helse- og omsorgssektoren ofte om mindre alvorlige konsekvenser enn ansatte i hotell- og restaurantbransjen.19 I servicesektoren derimot er ansatte mer avhengige av kundenes godvilje for å beholde dem som kunder, noe som kan påvirke hvordan de opplever og reagerer på seksuell trakassering.

3.1.2 Først og fremst plagsomt

De fleste som utsettes for seksuell trakassering, opplever dette først og fremst som plagsomt. I følge Verians befolkningsundersøkelse gjelder dette 69 prosent av dem som har opplevd en form for seksuell trakassering eller kjønnstrakassering. Om lag halvparten opplevde trakasseringen som nedverdigende, ydmykende eller krenkende, mens én av fem oppgir at de opplevde det som fiendtlig eller skremmende.20

Det er lite kunnskap om hvordan ulike grupper opplever konsekvenser av trakassering. For eksempel er lhbt+-befolkningen særlig utsatt for både seksuell trakassering og for hatytringer. Dette kan på den ene sidenbidra til at individer blir mer robuste, men på den andre siden kan det også skape minoritetsstress.21 Verians undersøkelse peker på atpersoner som oppgir en annen kjønnsidentitet enn kvinne eller mann, i større grad enn kvinner og menn, opplever at hendelsene de har vært utsatt for er nedverdigende og fiendtlige. Dette gjelder også de yngre i større grad enn de eldre.22

3.1.3 Helseplager og økt sykefravær

Det er en sammenheng mellom seksuell trakassering, helseproblemer og sykefravær på tvers av ulike sektorer – både i forskning om voksne og på barn og unge.23 Personer som er utsatt for seksuell trakassering har flere helseplager (både fysiske og psykiske) enn personer som ikke har vært utsatt. Seksuell trakassering kan for eksempel føre til sykdommer som post-traumatisk stress syndrom.24

Om lag én av tjue som har opplevd kjønnstrakassering eller seksuell trakassering, og drøyt én av ti blant de som har opplevd seksuelt press eller seksuelle overgrep, har blitt sykemeldt eller har tatt en pause fra aktiviteten/jobben som følge av trakasseringen.25 Alvorlighetsgraden på hendelsen påvirker sannsynligheten for å oppleve psykiske eller fysiske plager i etterkant: blant de som opplever grovere former for seksuell trakassering, er det langt flere som får plager. Også i de tilfellene som ofte kategoriseres som mindre alvorlige, kan seksuell trakassering påvirke både fysisk og psykisk helse. Nesten to av ti som har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet rapporterer om plagsomme tanker og redusert tillit til andre.26

En analyse av SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø viser at sammenhengen mellom psykiske plager og det å ha vært utsatt for seksuell trakassering er sterkere for menn enn for kvinner.27 Dette kan for eksempel skyldes samfunnets forventninger til kjønnene, og at det kan være mer tabu knyttet til det å være mann og offer for seksuell trakassering.

Studier viser at det er en sammenheng mellom å oppleve seksuell trakassering og psykiske og fysiske helseproblemer blant barn og unge, spesielt depressive symptomer og dårlig psykisk helse.28 Barn og unge som har opplevd digitale seksuelle krenkelser rapporterer om flere fysiske helseproblemer enn de som ikke har opplevd dette.29

Ungdom som utsettes for seksuelle krenkelser kan oppleve konsekvenser både i ungdomstiden og senere i livet.30 På samme måte som at utsatthet for vold og overgrep i barndommen medfører en stor risiko for helseutfordringer i voksen alder,31 har ungdom som opplever seksuelle krenkelser større risiko for å oppleve dårlig seksuell helse senere i livet.32

3.1.4 Mindre tilfredshet med livet

I SSBs livskvalitetsundersøkelse fra 2021 rapporterer de som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet at de er mindre tilfredse med livet enn de som ikke har vært utsatt.33

På lik linje med voksne, påvirker seksuell trakassering hvor tilfreds barn og unge er med livet.34 Barn og unge som har blitt utsatt for krenkelser og mobbing trives dårligere på skolen og har færre sosiale relasjoner.35 Trivsel henger igjen tett sammen med skoleprestasjoner og videre utdannings- og arbeidsmuligheter. En kunnskapsgjennomgang av konsekvenser av bildebaserte seksuelle overgrep mot unge viser konsekvenser for psykologisk velvære; alt fra å føle seg rar og ukomfortabel, føle skam, til psykisk uhelse, inkludert selvmordstanker og selvskading. Noen opplever sosiale konsekvenser, både som reaksjoner fra andre og selvpålagte. Dette kan innebære å slutte å gå ut i det offentlige rom, å bli utstøtt av vennegrupper, trakassering, mobbing og ryktespredning og å få bilder lagt ut «overalt».36 Tretthet og dårlig konsentrasjon kan også være konsekvenser.37 En studie basert på Ung i Oslo-undersøkelsen viser at sammenheng mellom seksuell trakassering og selvrapporterte depressive symptomer særlig gjelder ungdom med dårlig relasjon til skolen og til foreldrene sine.38 En amerikansk studie finner sammenhenger mellom seksuell trakassering og både skolemotivasjon, forhold til lærere og skoleresultater for elever i videregående skole (high school).39

3.1.5 Ønske om å slutte i jobben og økonomiske konsekvenser

Verians befolkningsundersøkelse viser at mellom 68 og 80 prosent av de som oppgir at de har blitt utsatt for enten kjønnstrakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet, seksuelt press eller seksuelle overgrep i arbeidsliv eller under en organisert fritidsaktivitet, ikke har opplevd noen praktiske konsekvenser.40 Færrest opplever praktiske konsekvenser i forbindelse med kjønnstrakassering. Det er relativt små andeler som oppgir konsekvenser som endrede arbeidsoppgaver, at de byttet eller sluttet i jobb eller organisasjon, at de måtte gjennom en varslingssak, eller at de mistet venner blant kollegaer eller medlemmer.41

Flere studier viser at de som har vært utsatt for seksuell trakassering rapporterer om at de har et ønske om å slutte i jobben, også uavhengig av om de har hatt et høyere sykefravær eller ikke.42 En studie blant sykepleier- og sosionomstudenter fant at 26 prosent av de som hadde blitt utsatt for seksuell trakassering i praksisperioden ikke ønsker å fortsette å jobbe på samme arbeidsplass.43 Svarprosenten i denne undersøkelsen er lav, men kan likevel gi en indikasjon på forholdet mellom seksuell trakassering og ønske om å fortsette i jobben.

Seksuell trakassering kan føre til mistrivsel i jobbsituasjonen.44 En undersøkelse i norsk akademia viser at de som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet har om lag 60 prosent større sannsynlighet for å oppleve negativ faglig oppmerksomhet, sammenliknet med de som ikke har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet.45

Blant de som bytter arbeidsplass eller slutter i jobben, kan det få videre konsekvenser for karriereutvikling og økonomi.46 En svensk studie viser at kvinner som opplever seksuell trakassering i forbindelse med jobb har større sannsynlighet for å bytte til en annen arbeidsplass med flere kvinnelige kollegaer og lavere lønn. Høyere risiko for at ens eget kjønn utsettes for seksuell trakassering på en arbeidsplass kan også ha betydning for om kvinner og menn søker seg til en arbeidsplass der de er en kjønnsminoritet.47 Dette kan både ha betydning for lønn og forsterke det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Konsekvenser for fremtidige jobbmuligheter er ikke nødvendigvis like enkle å identifisere for den enkelte som de fysiske og psykiske konsekvensene. Ettersom kunnskapen om konsekvenser i stor grad er selvrapportert, kan dette være en undervurdert eller underrapportert følge av seksuell trakassering. For eksempel kan seksuelt sladder om en person, som skyldes at vedkommende har vært utsatt for seksuell trakassering, påvirke hvilke muligheter den utsatte får på arbeidsplassen.48

3.1.6 Kan bety lavere deltakelse blant ungdom

Det er lite kunnskap om hvordan seksuell trakassering påvirker barn og unges deltakelse på ulike arenaer. Noen studier peker på at seksuell trakassering kan begrense unges tilgang til sosiale arenaer. En studie viser at jenter i større grad enn gutter velger bort fester og bruk av alkohol fordi de vil minimere risiko for å bli utsatt for overgrep på fest.49 I dataspill utsettes særlig jenter, men også gutter, for seksuell trakassering, homohets og kjønnsstereotyper. Dette kan være en grunn til at ungdom trekker seg fra spillingen.50 Å slutte med spill på grunn av trakassering kan gjøre at ungdom blir frarøvet muligheten til å utøve aktiviteten de liker, samt at de kan gå glipp av en mulighet til å utvikle viktige digitale ferdigheter i et fellesskap.

3.2 Seksuell trakassering kan ha konsekvenser for arbeidsplasser og organisasjoner

Seksuell trakassering kan ha store konsekvenser for individene som utsettes og for arbeidsplassene, institusjonene og organisasjonene der det skjer.51 Kunnskap om konsekvenser på organisasjons- og samfunnsnivå er mangelfull.52

3.2.1 Påvirkning på arbeidsmiljø

Når den som utsettes for seksuell trakassering får helseproblemer og fravær fra jobb, kan dette skape usikkerhet og økt arbeidsbyrde for kollegaer, samt redusere trivsel for alle på arbeidsplassen. Ved å sikre et godt arbeidsmiljø med fravær av seksuell trakassering, kan arbeidsgiver legge til rette for ansattes trivsel og produktivitet.

Kollegaer, eller tilskuere, er viktige når seksuell trakassering skjer. De kan hjelpe den som blir trakassert, men også gjøre det verre hvis de ikke gjør noe.

I enkelte yrker er seksuell trakassering så utbredt at det anses som en del av hverdagen. Slike oppfatninger kan bli selvforsterkende og legitimere videreføring av en ukultur og et dårlig arbeidsmiljø.53 Forsøk på å endre kulturen kan bli avvist av dem som mener at dette er en del av arbeidet som den enkelte må tåle. Dette kan bidra til at ukulturen fortsetter, noe som kan gå utover arbeidsmiljøet til alle.

3.2.2 Økonomiske konsekvenser for arbeidsgiver

Økt sykefravær og dårlig arbeidsmiljø kan føre til økonomiske tap for arbeidsgiver.54 Dette kan øke arbeidsbelastningen for andre ansatte, føre til at oppgaver ikke gjennomføres, eller til høyere turnover som følge av at ansatte føler mindre tilhørighet til organisasjonen eller til arbeidsgiver.55 I tillegg kan prosessen med håndtering av varsler i seg selv bli en økonomisk konsekvens for arbeidsgivere.

For eksempel vil økt sykefravær og høyere turnover medføre kostnader knyttet til rekruttering for å dekke inn tapt arbeidskraft eller produktivitetstap.56 Forventning om risiko for seksuell trakassering kan bli en utfordring for arbeidsgivere når det gjelder rekruttering av nye ansatte. En konsekvens av dette kan være at de får færre søkere til utlyste stillinger eller at de går glipp av kvalifiserte søkere.

Seksuell trakassering kan også påvirke omdømmet til et selskap. Det kan ha økonomiske konsekvenser for selskapets markedsverdi dersom de får negativ medieomtale eller assosieres med en kultur for seksuell trakassering. En studie fra Danmark viser at negativ medieomtale om seksuell trakassering i et selskap kan ha negativ innvirkning på selskapets markedsverdi. Effekten blir forsterket hvis noen i toppledelsen er innblandet. De økonomiske konsekvensene av negativ omtale knyttet til seksuell trakassering henger sammen med forventninger om utbetaling av erstatning, at viktige personer forsvinner fra selskapet, samt risiko for redusert omsetning i kjølvannet av skandaler.57

3.2.3 Negativ påvirkning på elevenes skolemiljø

Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring.58 Et godt skolemiljø er avgjørende for at barn og unge skal tilegne seg kunnskap. Trygghet og inkludering er sentrale faktorer for å etablere et godt skolemiljø.59 Alle elever skal føle seg ivaretatt og inkludert for å få best mulig læringsutbytte. Det er lite forskning om hvordan seksuell trakassering påvirker elevenes skolemiljø. Undersøkelser viser at barn og unge anser seksuell trakassering som et skolemiljøproblem.60

Seksuell trakassering påvirker både de som utsettes og skolemiljøet som helhet. De som utsettes kan bli utrygge, trekke seg tilbake og delta i mindre grad enn andre. Hvis noen er utrygge i skolehverdagen, kan dette få konsekvenser for resten av skolemiljøet.61 Forskning på tilgrensende områder viser at barn og unge som har vært vitne til at andre har blitt utsatt for mobbing, trakassering eller diskriminering, også blir påvirket av dette.62

3.3 Seksuell trakassering kan ha konsekvenser for samfunnet

For samfunnet kan seksuell trakassering bety at deler av befolkningen ikke føler seg like trygge eller har samme frihet og handlingsrom som resten av befolkningen.

Det kan bidra til at utfordringen med et kjønnsdelt arbeidsmarked vedvarer, gjøre rekruttering til sektorer og bransjer med et stort arbeidskraftsbehov mer utfordrende, og føre til at arbeidsplasser går glipp av kompetente medarbeidere og ledere. I tillegg kan flere falle utenfor arbeidslivet.

Seksuell trakassering kan være et hinder for en trygg skolehverdag for alle. Barn og unge som utsettes for seksuell trakassering kan få psykiske og fysiske helseproblemer som kan følge dem gjennom livet. Dette kan påvirke deres framtidige utdannings- og yrkesvalg, samt muligheten for yrkesdeltakelse.

Seksuell trakassering er et likestillingsproblem. Det er i stor grad kvinner som får høyere sykefravær på grunn av seksuell trakassering. Det er også i stor grad kvinner som faller ut av arbeidslivet, går glipp av karriereutvikling eller velger bort yrker eller arbeidsplasser grunnet forventninger om seksuell trakassering.

Seksuell trakassering er også et demokratisk problem. Deltakelse i den offentlige debatten medfører en større risiko for seksuell trakassering for kvinner enn for menn. Det er tydelig at selv om både kvinner og menn opplever sjikane, blir kvinner i mye større grad enn menn utsatt for seksualisert sjikane.63 En konsekvens av dette er at kvinner moderer seg eller unngår å delta i det offentlige ordskiftet selv om de personlig ikke har blitt utsatt for netthets.64 Dette kan bli en barriere for deltakelse og meningsutveksling både som privatperson, innenfor politikken og i organisert frivillighet. Mangel på representasjon i den offentlige debatten er et demokratisk problem.

4 Hvorfor skjer det?

Seksuell trakassering er i stor grad et resultat av kulturen rundt oss – av holdninger til kjønn og seksualitet, og av de maktforholdene vi skaper og omgir oss med.

4.1 Normer og forventninger til kjønn og seksualitet

Normer knyttet til kjønn og seksualitet har grunnleggende betydning for hvorfor seksuell trakassering er et vedvarende samfunnsproblem, og hvorfor det er vanskelig å få bukt med trakasseringen.

Normer er både skrevne og uskrevne regler som påvirker hvordan folk oppfører seg i samfunnet. Disse normene kan være formelle, som for eksempel regler og lover, eller uformelle som «skikk og bruk»-regler. Selv om uformelle normer ikke er nedfelt i lov, påvirker de likevel vår oppførsel. Normer kan skape forventninger om hvordan man skal være og hvordan man bør oppføre seg. For eksempel kan tradisjonelle kjønnsnormer føre til at man har en ubevisst forventning om at jenter er mer opptatt av utseende og sminke enn gutter, eller at en mann som snakker om «partneren sin» refererer til en kvinne.

Kjønnsnormer kan også legge føringer for hva som bevisst eller ubevisst forventes av kvinner og menn. Kjønnsnormer påvirker for eksempel hva som anses som vanlig når det gjelder hvem, når og hvordan seksuelle framstøt kan gjøres, samt hvordan mottaker bør reagere på dette. En tradisjonell oppfatning kan være at det er mannen som skal ta seksuelt initiativ, mens kvinnen forventes enten å ha et moralsk ansvar for å holde igjen eller å sette pris på mannens begjærende blikk. For mange er dette utdaterte holdninger, men når seksuell trakassering bagatelliseres og avfeies som «ikke så farlig», kan det delvis henge sammen med en ubevisst holdning om hva kvinner bør tåle eller til og med sette pris på.

Holdninger trenger ikke alltid å være i tråd med normene man styres av. Det er mulig å være opptatt av like muligheter og likevel forvente ulik oppførsel fra menn og kvinner, for eksempel når det gjelder hvem som skal ta initiativ til sjekking.65

De uskrevne reglene har betydning for seksuell trakassering. For eksempel kan bruken av skjellsord som «hore», «homo» eller andre former for oppmerksomhet som antyder noe om seksuell oppførsel, være måter å markere grenser for hva som er akseptert oppførsel for jenter og gutter. Å kalle en gutt for homo antyder at normen er å være hetero.66 Rådende maskulinitetsnormer kan også ha betydning for at seksuell trakassering som menn opplever går «under radaren» eller at menn i mindre grad sier fra.

4.1.1 Stereotypisering og seksualisering

Stereotypisering er å framstille noen eller forvente noe på en generalisert måte basert på fordommer, mens seksualisering innebærer å framstille noen på en seksuell måte. Stereotypisering kan ta utgangspunkt i for eksempel kjønn, seksuell orientering, hudfarge og etnisitet – eller flere av disse på en gang. Dette kan bidra til at noen i særlig grad opplever uønsket seksuell oppmerksomhet på grunn av ytre kjennetegn og/eller etnisk bakgrunn.67

Et eksempel er når kvinnelige sykepleiere fremstilles som sexobjekter. Forestillingen om den sexy og lett-tilgjengelige sykepleieren kommer blant annet til uttrykk gjennom seksualiserte framstillinger i populærkulturen av sykepleiere i korte kjoler og skjørt. Som en konsekvens av dette opplever mange sykepleiere å bli utsatt for denne typen stereotypisering og seksualisering av pasienter og kollegaer, iblant i form av seksuell trakassering.68

Noen minoritetsgrupper kan oppleve å bli sett på som eksotisk – noe annerledes og spennende – også kalt «eksotifisering». Mange har beskrevet hvordan melaninrike kvinner og menn framstilles som «mer seksuelle» i populærkultur og media helt tilbake til koloniseringen av det afrikanske kontinentet.69 Forestillingen om den villige og ustyrlige ikke-hvite kvinnen, blottet for egenskaper som fri vilje og fornuft, gjør henne til et legitimt objekt for den hvite mannens rådighet og kontroll. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er også eksempler på grupper som kan bli utsatt for stereotypisering og seksualisering.70

Tradisjonelle, stereotypiske eller seksualiserte framstillinger av kvinner og menn kan formidles og forsterkes gjennom offentlig debatt, media, kunst og kultur. To konkrete eksempler kan være gjennom pornografi eller kvinnefiendtlig innhold på sosiale medier.

4.1.1.1 Pornografi

Ungdommer oppsøker, men blir også ufrivillig eksponert for en stor bredde av pornografi.71 I Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse fra 2022 svarer 68 prosent av guttene og 34 prosent av jentene mellom 13 og 18 år at de har sett porno på internett. Dette er en økning på ti prosentpoeng siden 2018.72

Mye av den populære og lett tilgjengelige pornoen inneholder røff og aggressiv sex.73 Det er også relativt enkelt å finne porno med kvinnefiendtlig innhold, eller krenkende, nedverdigende og voldelige elementer. For eksempel ser ungdommer ofte porno der menn kontrollerer og dominerer kvinner, inkludert framstillinger av seksuelle handlinger uten samtykke. Dette kan skape et inntrykk av at jenter liker dominerende og aggressive handlinger. Jenter kan også føle seg presset til å delta i seksuelle handlinger de opplever som grenseoverskridende, smertefulle eller krenkende.74 Noen studier peker på at ungdom som ser porno kan utvikle urealistiske seksuelle holdninger og verdier, og mindre progressive holdninger til kjønnsroller, for eksempel mannlig dominans og kvinnelig underkastelse. Økt eksponering for seksuelt eksplisitt materiale kan også øke sannsynligheten for at ungdom, uavhengig av kjønn, ser på kvinner som sexobjekter.75 Ifølge en stor studie av fem europeiske land, inkludert Norge, vises det en sammenheng for gutter mellom det å se regelmessig på porno, og det å ha kjønnsdiskriminerende holdninger, og/eller å se på kvinner som sexobjekter.76 Unge som er mer eksponert for porno, utsetter jevnaldrende for seksuell trakassering i større grad enn unge som er mindre eksponert for porno.77 En rapport fra Barneombudet i England finner en sammenheng mellom «vanlig», voldelig pornografi og overgrep begått av barn og unge mot andre barn og unge.78

Ungdommer peker selv på porno som en mulig medvirkende faktor til omfanget av seksuell trakassering blant unge.79 I innspill til denne meldingen svarer mange av ungdommene at pornografi gir et urealistisk bilde av hva sex er og at bruk av pornografi blant ungdom kan bidra til å normalisere seksualisert vold mot kvinner.80 I innspill til Voldtektsutvalget viser Bufdir til at spørsmål knyttet til sex og pornografi er økende på spørretjenesten Ung.no. Spørretjenesten melder at ungdom i stadig større grad er påvirket av og inspirert av pornografi. Dette kommer fram både i generelle spørsmål om sex, men også i forbindelse med spørsmål om overgrep. Henvendelsene dreier seg blant annet om kvelning eller binding mot deres vilje eller under press.81 Også nye norske studier peker på mulige sammenhenger mellom økt tilgjengelighet og bruk av (voldelig) porno, seksuallovbrudd begått av unge mot andre unge og økt rapportering om seksuelle krenkelser blant unge.82

Forskningen er imidlertid ikke entydig. Voldtektsutvalget peker på at forskningen om porno spriker og at sammenhengen mellom bruk av porno og skadelig seksuell atferd er omdiskutert.83

Medieskadelighetsutvalget har kartlagt og sammenstilt kunnskapen om skadevirkningene av eksponering for ulike typer medieinnhold, samt skissert alternative muligheter for økt beskyttelse av barn. Utvalget hadde et særlig fokus på pornografisk og seksualisert innhold. Medieskadelighetsutvalget peker på at barns eksponering for blant annet seksuelt og pornografisk innhold ofte vekker bekymring hos voksne, men at unge selv gjerne er mer bekymret for andre ting som mobbing, selvskading, kroppspress, deling av voldsvideoer og så videre. Gjennomgangen viste ellers at forskningen som finnes både er omstridt og motstridende, særlig når det gjelder skader som kan oppstå i forbindelse med barns eksponering for innhold i media. Ifølge utvalget finnes det lite forskning om skadelige medieeffekter på norske eller nordiske barn, med unntak av forskning gjennomført av EU Kids Online-nettverket i Norge og enkelte andre undersøkelser.84

Når det gjelder skader knyttet til seksuelt medieinnhold konkret oppsummerer utvalget forskningen slik:

«Skader knyttet til seksuelt medieinnhold viser at barn kan bli opprørt av å se på dette og at det kan påvirke hvordan de oppfører seg seksuelt. En økende bekymring i forskningslitteraturen er at barn og unge kan bli eksponert for utrygg sex eller andre typer for misbruk, og at eksponering for dette innholdet kan føre til tidlig seksualisering. Noen av studiene undersøker også om barn kan bli desensibilisert for seksuelt innhold over tid. Andre studier fremhever at det er viktig å anerkjenne at barn også kan oppsøke seksuelt og pornografisk innhold med vilje, blant annet for å utforske aspekter ved sin egen kropp og identitet. Barns intensjonalitet i denne forbindelsen er også med på å påvirke hvordan de opplever medieeffekter. Forskning på dette feltet finner også kjønns- og aldersforskjeller i hvordan barn opplever skader knyttet til seksuelt innhold. Særlig jenter og yngre barn blir mer opprørt av å se dette innholdet enn eldre gutter.»85

Utvalgets rapport konkluderer blant annet med at det mangler tilstrekkelig forskning som undersøker hva slags medieinnhold som kan virke skadelig på barn.86 Også Mannsutvalget er opptatt av at det mangler kunnskap om hvordan bruk av pornografi påvirker gutter og menn, både når det gjelder egen seksualitet og deres holdninger til seksuelt samtykke, og bruk av eller utsatthet for seksuell vold.87

FNs kvinnediskrimineringskomité, som overvåker medlemslands oppfølging av pliktene i FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, har anbefalt norske myndigheter å sette av ressurser til forskning på underliggende årsaker til, og mulige effekter av, seksualiserte framstillinger av jenter og kvinner i media, og mulige sammenhenger mellom seksualisering, pornografi og kjønnsbasert vold mot jenter og kvinner.88

4.1.1.2 Kvinnefiendtlig innhold i sosiale medier

Påvirkere har en stadig økende tilstedeværelse i den digitale verden og mange retter seg særlig mot barn og unge. Påvirkere brukes som betegnelse på personer som har mange følgere på sosiale medier, og som ytrer seg på disse plattformene for å påvirke holdninger og handlinger hos følgerne. En Ipsos-undersøkelse gjennomført i 2021 viser at 64 prosent av barn og unge følger påvirkere.89 Voldtektsutvalget skriver at det etter deres skjønn ikke finnes forskning som gir et godt svar på hvorvidt problematiske maskulinitetsidealer og kvinnefiendtlige holdninger på nett er med på å påvirke norske ungdommers holdninger og respekt for andres grenser, og i ytterste konsekvens en økning i omfanget av voldtekt. I forskningslitteraturen pekes det på at endringer i ungdomskultur, blant annet som følge av påvirkere, kan ha betydning for den økte rapporteringen om seksuelle krenkelser blant unge.90

Selv om ungdom generelt er skeptiske til markedsføring fra påvirkere, kan de likevel påvirkes ubevisst gjennom en rekke kommersielle og relasjonelle strategier.91 Påvirkere med kvinnefiendtlige holdninger kan effektivt spre budskapet sitt og påvirke følgerne sine på tvers av landegrenser og ungdomsmiljøer.

Det har vært en liten, men ifølge forskerne likevel betydelig nedgang i oppslutningen om likestilling mellom kvinner og menn i Norge fra 2016 til 2022 blant gutter på 9. trinn. Jentenes holdninger er uendret. Forskerne antar at endringen blant guttene har sammenheng med framveksten av enkelte påvirkere og mediepersonligheter som fremmer tradisjonelle kjønnsroller og misogynistiske og sexistiske holdninger. Disse har trolig fanget opp, men også forsterket, strømminger i tiden.92

4.2 Maktperspektiver

Seiglivede kjønnsnormer kan være med på å forklare hvorfor seksuell trakassering er et vedvarende problem det er vanskelig å få bukt med, men det er nødvendig med flere perspektiver for å få en helhetlig forståelse av hvorfor det er krevende å bli kvitt seksuell trakassering i samfunnet. Seksuell trakassering handler i stor grad også om makt.

4.2.1 Formell makt

På den ene siden kan seksuell trakassering handle om formell makt, ved at noen utnytter sin posisjon, stilling, alder eller fartstid i en organisasjon eller de miljøene man er en del av, til å trakassere andre.

En leder eller en som på andre måter har mye innflytelse i en organisasjon eller et miljø, kan bevisst eller ubevisst utnytte sin makt for å oppnå noe seksuelt. Seksuell trakassering kan være en måte å demonstrere eller få bekreftet sin posisjon eller kontroll over andre på,93 for eksempel gjennom å gi seksuell oppmerksomhet i situasjoner der den det går utover ønsker å framstå som saklig og profesjonell. Et annet eksempel på misbruk av en maktposisjon er når noen presser eller tvinger en annen til seksuelle tjenester i bytte mot en tjeneste eller fordel, for eksempel ved å tilby eller holde tilbake en stilling eller en mulighet. Presset er ikke nødvendigvis eksplisitt, men ligger i at personen som utsettes risikerer å bli straffet dersom den seksuelle oppmerksomheten avvises, ved å likevel ikke få tilgang på det vedkommende har fått tilbud om. Når noen utnytter en formell posisjon på denne måten, kan det forstås som en form for korrupsjon der den seksuelle tjenesten er betalingen.94 Maktforholdet kan ha stor betydning for om en person føler seg trakassert eller opplever at det er mulig å sette grenser i en gitt situasjon. For den som er underordnet kan en flørtende tone eller det som var ment å være en vits, oppfattes påtrengende og ubehagelig. Den manglende likeverdigheten i relasjonen gjør at det kan være vanskelig å si fra om at det ikke er greit.95 Både menn og kvinner kan bevisst eller ubevisst utnytte sin status til å trakassere andre seksuelt.

4.2.2 Uformell makt

På den andre siden kan seksuell trakassering handle om uformell makt.96 Uformelle maktstrukturer kan være vanskeligere å få øye på fordi trakasseringen kan skje i tilsynelatende likestilte relasjoner som mellom kollegaer, eller til og med i situasjoner der maktforholdene er snudd på hodet. Uformelle maktstrukturer kan komme til uttrykk på ulike måter. Det kan handle om kjønnsmakt; det vil si når normer for kjønn er med på å normalisere hvordan samfunnet er organisert, selv om det innebærer en maktskjevhet mellom kjønnene. Et annet eksempel er når normer bidrar til å formilde oppførsel som er i grenseland av hva som egentlig anses som akseptabelt, som gjennom holdninger som «det er jo bare sånn menn er». Det kan handle om menns tradisjonelle dominans over kvinner i samfunnet, men også om maktforholdet mellom de som følger og de som bryter med kjønnsnormer. Kvinner og menn som oppfattes å bryte med kjønnsidealer, kan i særlig grad være utsatt for seksuell trakassering.97

Man kan utøve makt uten å være klar over det og den som trakasserer kan være uvitende om hvordan ens posisjon påvirker relasjonen. Det vil si at trakassering fra en mann mot en kvinne ikke nødvendigvis er et bevisst ønske om å opprettholde en «kjønnsmaktorden», men det kan likevel være et uttrykk for strukturene i samfunnet. Seksuell trakassering kan også være et forsøk på å flørte, et velment kompliment eller en dårlig vits, eller bunne i genuin romantisk eller seksuell interesse. Sletteland og Helseth kaller det «begjær på avveie».98 Det avgjørende er mottakerens opplevelse av mulighet til å avvise eller stoppe oppmerksomheten eller handlingen. Seksuell trakassering kan også skje i uformelle relasjoner, uten at dette nødvendigvis er knyttet til normer for kjønn. For eksempel kan den ene parten gjennom fysisk makt eller ved å true med å spre rykter skaffe seg seksuelle tjenester.99 Stort alders- eller kunnskapsgap, kjendisstatus, frykt for utestengelse, eller ønske om å inviteres inn i varmen, er andre bakenforliggende faktorer som kan være med på å øke risikoen.

Forskning har i mindre grad sett på hvordan maktperspektivet knyttet til det å være en del av en eller flere minoriteter kan ha sammenheng med seksuell trakassering. For eksempel kan fordommer og stereotype oppfatninger om at personer med funksjonsnedsettelser «ikke har et kjønn» eller ikke «får seg sex» gjøre personer i denne gruppen særlig utsatte for seksuell trakassering.100

4.2.3 Maktstrukturer virker sammen

Skillet mellom uformell og formell makt er ofte uklart. Seksuell trakassering kan skje både fra overordnede til underordnede og omvendt, samt fra pasienter til ansatte. Det kan ofte handle om uformell kjønnsmakt når en mannlig underordnet trakasserer en kvinnelig overordnet.101 Et annet eksempel kan være når en mannlig pasient trakasserer en kvinnelig ansatt. I begge tilfellene kan det være utfordrende å slå ned på uakseptabel atferd på grunn av formelle maktposisjoner. Dette viser behovet for en nyansert tilnærming til maktstrukturer for å ikke overse seksuell trakassering i ulike relasjoner.102

Normer i et miljø kan fremme eller hemme trakassering. For å forstå seksuell trakassering må man se på organisatoriske normer, holdninger, kjønnsfordeling, personlige forhold og relasjoner mellom personer.103 Selv om det kan være vanskelig å få øye på maktperspektivet i en del tilfeller, som når trakasseringen skjer mellom kollegaer eller fra en pasient, er makt likevel sentralt, både fordi det kan handle om å prøve å utligne forskjeller i makt, beholde makt eller å vinne makt.104

4.3 Motivasjon og mulighet for seksuell trakassering

I arbeidslivsforskning pekes det ofte på fire faktorer som øker risikoen for seksuell trakassering på arbeidsplassen; den såkalte firefaktormodellen.105 Modellen kan bidra til å forklare hvorfor seksuell trakassering forekommer oftere i noen sammenhenger.

De to første faktorene handler om utøverens motivasjon for å trakassere og muligheten til å sette moralske vurderinger til side. Motivasjonen kan for eksempel være å markere makt eller handle om seksuell eller romantisk tiltrekning. Å markere makt og seksuell tiltrekning kan også henge sammen, som når en mann i en maktposisjon er vant til å få oppmerksomhet fra kvinner og forventer at kvinner ønsker å få seksuell oppmerksomhet fra ham. Muligheten til å sette til side egne moralske vurderinger kan oppstå i situasjoner der man føler at man kan oppføre seg på en måte man ellers ikke ville gjort, som for eksempel på fest. Den tredje faktoren handler om muligheten til å tråkke over eksterne grenser, det vil si arbeidsplassrelaterte barrierer.106 Et eksempel på dette kan være «talentmannen» eller «talentkvinnen» – en person som slipper unna med dårlig oppførsel fordi vedkommende oppfattes av kollegaer som spesielt dyktig eller uunnværlig.107 Den siste faktoren handler om mulighet til å overvinne motstand fra den som trakasseres, for eksempel gjennom posisjon, selvsikkerhet eller fysisk styrke. Dette kan forklare ulikheter i utsatthet mellom yrker. Leger opplever mindre seksuell trakassering fra pasienter enn sykepleiere, muligens på grunn av yrkets høyere status. Autoritet i en stilling kan virke beskyttende.108

4.4 Kultur som fremmer eller tillater seksuell trakassering

Når seksuell trakassering blir en akseptert del av kulturen, innebærer det at man i liten grad stiller spørsmål ved det som skjer. Etablerte holdninger og handlinger bidrar til å opprettholde eksisterende normer og verdier. Dette kan kalles en «trakasseringskultur».109

Eksempler på dette kan være når man snakker om en «røff» kultur på en arbeidsplass, «garderobespråk» eller om dataspill som en frisone for politisk ukorrekthet med en «guttekultur» der seksuell trakassering blir forklart som en del av humoren.110 Et ønske om å delta i fellesskapet eller passe inn i «gjengen» kan gjøre at man bevisst eller ubevisst deltar med trakasserende språk eller handlinger.111

Kjennetegn ved organisasjonskultur som enten bidrar til å legge til rette for eller motvirke seksuell trakassering, varierer mellom yrker og bransjer. Forskere har pekt på flere arbeidslivskontekster der seksuell trakassering framstår som å være akseptert som en del av yrkeskulturen. Det gjelder blant annet i helse- og omsorgssektoren, i serveringsbransjen og i film- og teaterbransjen.112

I helsesektoren og i hotell- og restaurantbransjen har seksuell trakassering blitt omtalt som «et stille arbeidsmiljøproblem» fordi utfordringen har fått liten oppmerksomhet på arbeidsplassen selv om det er et omfattende problem. Det er hovedsakelig pasienter, brukere og kunder som trakasserer, og man vil ikke nødvendigvis finne en trakasseringskultur mellom de ansatte. Likevel kan et arbeidssted være preget av en taushetskultur der man ikke setter ord på eller anerkjenner utfordringene, eller der det forventes at man skal tåle seksuell trakassering som en del av jobben.113

En kvalitativ gjennomgang av #metoo-oppropene i den mannsdominerte svenske sikkerhets- og beredskapssektoren peker på hvordan ulike sider ved kulturen i denne type organisasjoner på forskjellige måter tillater, dysser ned, eller skaper motstand mot historier om seksuell trakassering. Et kulturtrekk som går igjen på tvers av organisasjonene i undersøkelsen er en hypermaskulin machokultur. Et kjennetegn ved denne er at dårlig behandling av kvinner gjennom sexistiske og nedlatende holdninger tillates, for eksempel at menn automatisk vurderes som bedre kvalifiserte enn kvinner, bedre ledere enn kvinner, eller at kvinners fremste egenskaper er å være attraktive og føyelige. Et annet kulturtrekk studien finner, er taushetskultur. Taushetskultur kjennetegnes ved at både ledere og medarbeidere i organisasjonen dysser ned eller bagatelliserer seksuell trakassering i organisasjonen. I forlengelse av dette, peker forskerne på en straffekultur som innebærer at ledere og medarbeidere ofte benytter seg av ulike måter å straffe eller gjengjelde de som sier fra om seksuell trakassering, og i noen tilfeller også de som forsøker å følge opp saker. Dette kan skje gjennom utfrysing, omplassering og manglende forfremmelse. Et siste kjennetegn er motstandskultur. Motstandskultur handler både om motstand mot kvinners fortellinger om seksuell trakassering og motstand mot at kvinner i det hele tatt skal inkluderes på disse arbeidsplassene.114

Utfordringer med å håndtere negative sider ved organisasjonskultur er at aktiviteter og holdninger i tråd med kulturen har forrang og virker normgivende. En negativ organisasjonskultur kan få konsekvenser både for de som sier fra og for de som vil følge opp eller forsøker å endre kulturen. Dette gjør det vanskelig å si fra, og bidrar til å videreføre negative kulturtrekk.115

Selv om denne studien er knyttet spesifikt til sikkerhets- og beredskapssektoren, er det sannsynlig at man kan finne igjen tilsvarende eller lignende kulturtrekk i andre bransjer. I et av innspillsmøtene til denne meldingen fortalte Diversitas, et nettverk for mangfold og kjønnsbalanse i bygg- og anleggsbransjen, om utfordringer knyttet til lav tillitt til kvinnelige håndverkere og forventninger om at kvinner skal tilpasse seg mannskulturen i bransjen. Gjennom media gis det også innblikk i hvordan kvinnelige fiskere må stå i seksuelt ladet og nedsettende språkbruk, vitser, hentydninger og spørsmål i forbindelse med jobb.116

En nordisk kunnskapsoppsummering peker på at en arbeidsplasskultur som tillater eller aksepterer seksuell trakassering, kan ha større effekt på holdninger og oppførsel hos ansatte enn det formelle regler og retningslinjer i organisasjonen har. Å arbeide med kulturen i en organisasjon eller en bransje er avgjørende for arbeidet med å forebygge seksuell trakassering. Dette for å unngå at problemet individualiseres og kun knyttes til den enkelte utøver av seksuell trakassering.117

Skolemiljø kan også gi rom for en trakasseringskultur, og trakasseringskultur kan skapes mellom ungdom eller i spillmiljøer og på ulike digitale arenaer. En undersøkelse blant ungdomsskoleelever viser hvordan guttene forsto det som uproblematisk å kalle jenter for «hore», «bitch» eller å ta eller slå jenter på rumpa. Guttene som deltok i undersøkelsen så på det som humor og noe en gjorde for å bli populær blant de andre guttene. Studien indikerer at seksuell trakassering blir normalisert på en måte som også påvirker lærerne slik at de ikke ser hva som foregår.118

4.5 Tilskuereffekten

Mens relativt få trakasserer, er det langt flere som får med seg det som skjer, altså tilskuere. Når de som får med seg at seksuell trakassering skjer, ikke griper inn, bidrar det til at kulturen som aksepterer seksuell trakassering får fortsette.119

Tilbøyeligheten til ikke å gripe inn og heller vente på at andre reagerer når noen har behov for hjelp kan kalles «tilskuereffekten».120 Tilskuere kan ha en negativ og forsterkende effekt på seksuell trakassering dersom de ignorerer, bagatelliserer eller ikke anerkjenner den utsattes opplevelser.121 En studie blant ungdomsskoleelever viser for eksempel at hvordan medelever og lærere reagerer på trakassering, har betydning for om trakasseringen fortsetter. Når de som var vitne til trakasseringen ikke sa fra eller grep inn, vedvarte den. Noen av ungdommene i studien fortalte også at det var mer sannsynlig at de sa fra til en lærer dersom mer enn én elev reagerte når noen ble trakassert.122

Tilskuere, som kollegaer, medelever eller andre, kan være viktige støttespillere når seksuell trakassering skjer, ved å reagere. Ofte er det nettopp en kollega man betror seg til når man har opplevd seksuell trakassering. Studier fra arbeidslivet viser at det oftere er en kollega, og ikke en leder eller andre formelle instanser, den utsatte går til etter å ha opplevd seksuell trakassering.123

En amerikansk studie peker på ulike årsaker til at tilskuere ikke reagerer. Det kan være at tilskueren(e) ikke forstår at det er seksuell trakassering som foregår. Dette kan skyldes personlige vurderinger basert på stereotypier og den kulturelle konteksten, og det kan handle om manglende kunnskap om hva seksuell trakassering er. Det kan også være at man ikke vet hvordan man kan hjelpe, herunder at man ikke kjenner til hvordan man skal gå fram for å varsle.124 En annen årsak kan være at man ikke er forberedt på det som møter en og dermed ikke har språk eller verktøy for å håndtere situasjonen. Et eksempel er når unge i praksis i helsesektoren opplever at de selv eller andre utsettes for seksuell trakassering fra pasienter, uten å ha fått opplæring i hvordan de skal håndtere slike situasjoner.125 Frykten for konsekvenser dersom man bryter inn eller varsler, kan også spille en rolle. Den som trakasserer eller de det rapporteres til kan være i en posisjon der de har direkte eller indirekte mulighet til å påvirke situasjonen på arbeidsplassen negativt for den som varsler eller den utsatte. Passiviteten kan også forklares med at når ingen andre griper inn, tolkes situasjonen som mindre alvorlig, eller at færre føler ansvar når flere er til stede.126

Se også kapittel 7 om å si fra eller varsle om seksuell trakassering.

4.6 Manglede forebygging og oppfølging

Arbeidsgivere og ledere har ansvaret for at det ikke skal være rom og aksept for trakasserende atferd i en organisasjon, i en utdanningsinstitusjon eller på en arbeidsplass. Ledere som ikke følger lovkravene og aktivt arbeider for å endre en kultur som tillater eller legger til rette for trakassering i organisasjonen, kan indirekte bidra til at seksuell trakassering finner sted, selv om de ikke selv seksuelt trakasserer andre.127

I debatten som fulgte #metoo-kampanjen var det søkelys på manglende rutiner og systemsvikt i oppfølgingen av seksuell trakassering på arbeidsplassene. Retningslinjer for å håndtere trakasseringssaker er imidlertid ikke nødvendigvis nok for å endre kulturen i en organisasjon.128 En omfangsundersøkelse om seksuell trakassering i politiet fant at sannsynligheten for å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet var nesten tre ganger så høy dersom de ansatte ikke opplevde det som trygt å si fra. En annen betydelig risikofaktor er hvis det ikke er kommunisert tydelig hva som anses som uønsket seksuell oppmerksomhet.129 Videre peker studier på at det er større sannsynlighet for å bli rammet av seksuell trakassering dersom man jobber under en passiv leder. Passiv ledelse kan handle om å ikke kommunisere tydelig hvilken oppførsel som forventes av de ansatte, la være å håndtere seksuell trakassering eller vegre seg for å motta varsler.130 Motsatt viser studier at flere tør å varsle om seksuell trakassering dersom de opplever at ledere er lydhøre og tar ansvar, og at færre trakasserer i organisasjoner der ledere aktivt jobber med forebygging.131 Noe av kjernen i likestillings- og diskrimineringsloven er et aktivt forebyggende arbeid for likestilling.

Manglende forebygging og håndtering kan ha betydning for at seksuell trakassering får fortsette, også i skolen. Skolen skal sørge for et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring,132 og ledere i skolen skal forebygge og forhindre seksuell trakassering. En studie der elever på ungdomsskolen ble intervjuet, fant at elevene mente at lærernes holdninger til og reaksjoner på seksuelt trakasserende atferd er viktig for å slå ned på hendelser og dårlig oppførsel. Studien peker på at det er en utfordring for forebyggingsarbeidet blant de yngste når seksuell trakassering forstås av lærere og ledelse som en normalisert del av ungdomskulturen. Undersøkelsen er ikke omfattende, men indikerer at det er stor variasjon i om lærere følger opp og tar tak når seksuell trakassering skjer.133 Forskerne peker på at dersom lærere ikke tematiserer seksuell trakassering eller setter grenser for hva som er greit i klasserommet, er det en fare for at trakassering fortsetter.134

Flere har pekt på behovet for å styrke seksualitetsundervisningen i skolen.135 I 2021 gjennomførte Kantar en undersøkelse om seksualitetsundervisning i skolen. Resultatene viser at åtte av ti lærere og over halvparten av elevene mener at seksualitetsundervisning er viktig for å bidra til et godt psykososialt miljø i klassen og på skolen. Syv av ti elever ønsker seg mer seksualitetsundervisning i skolen og nesten halvparten mener at kvaliteten på undervisningen ikke er god nok. Blant lærerne ønsker 60 prosent mer seksualitetsundervisning i skolen.136

Rapporten viser videre at kun 12 prosent av lærerne mener at de i løpet av sin utdanning har fått kunnskap om seksualitetsundervisning som de kan bruke i sin arbeidshverdag.137 At seksualitetsundervisning har begrenset plass i lærerutdanningen, påpekes også i en rapport fra NTNU. Rapporten viser at det ofte er enkeltpersoner og ildsjeler som må være pådrivere for at seksualitetsundervisning blir tema i tilstrekkelig grad, og at de som utdanner lærere ofte mangler tilstrekkelig kompetanse på området. Kompetansebehovet er spesielt høyt når det gjelder undervisning om seksuelle overgrep.138

Kunnskapsdepartementet styrer lærerutdanningene gjennom overordnede rammeplaner som bygger på opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæringen. Kunnskap om kropp og seksualitet inngår i læreplaner i flere fag og skal dermed ivaretas i flere fag i lærerutdanningene. Alle kandidater fra lærerutdanningene skal ha kompetanse om seksuelle overgrep mot barn.

4.7 Risikofaktorer

I tillegg til å forstå grunnleggende årsaker til hvorfor seksuell trakassering skjer, er det også behov for å forstå hva som gjør at seksuell trakassering oftere skjer i enkelte sammenhenger enn i andre. Her beskrives ulike faktorer som kan bidra til økt risiko for at seksuell trakassering forekommer på en arena.

4.7.1 Risikofaktorer i arbeidslivet

Arbeidslivet er den arenaen der flest opplever seksuell trakassering.139 Organiseringen av arbeidet, arbeidets art, kontakt med andre, som kunder og pasienter, samt om arbeidet foregår i formelle eller uformelle settinger, er forhold som påvirker risikoen.

4.7.1.1 Arbeidsforhold med økt risiko

Usikre arbeidsforhold, som det å være midlertidig ansatt eller vikar, er en risikofaktor for seksuell trakassering. Midlertidige ansatte rapporterer oftere om uønsket seksuell oppmerksomhet enn faste ansatte.140 Usikre ansettelsesforhold kan bidra til særlig skjeve maktforhold mellom ansatte og ledere som kan avgjøre videre jobbmuligheter og oppdrag. Den overordnede kan være den som avgjør om du får neste oppdrag, hvilke oppdrag eller hvilke vakter du får. Å være ung og i midlertidig stilling kan legge en ekstra dimensjon til maktforholdet og forsterke risikoen for utsatthet.

For de som ikke har en fast arbeidsgiver, men arbeider som frilanser eller selvstendig næringsdrivende kan det også være en utfordring å få ivaretatt sine rettigheter dersom man utsettes for seksuell trakassering. Balansekunst, som er en medlemsorganisasjon for mange kulturorganisasjoner, peker i innspill til denne meldingen på at oppdragsgiver kun har ansvar for oppdragstakere i en begrenset tid, noe som kan gjøre frilansere og selvstendig næringsdrivende særlig sårbare. Arbeids- eller oppdragsgivers ansvar for å forebygge og håndtere seksuell trakassering strekker seg ikke inn i tidligere eller framtidige arbeidsforhold med andre arbeidsgivere.

Arbeidsforhold med økt risiko kan handle om flere ting. Å jobbe alene, på natten eller i jobbsituasjoner der alkohol er involvert, er faktorer som kan øke risikoen for seksuell trakassering. Å være alene i en arbeidssituasjon kan gjøre en person særlig utsatt, da andre kan føle seg frie til å handle utover egne moralske grenser.141 I serveringsbransjen og i helsesektoren er man ofte alene, og det kan være vanskelig eller umulig å forlate situasjonen ved trakassering eller andre krenkelser.

Alkohol som en del av arbeidshverdagen, som særlig gjelder mange i serveringsbransjen og i salg- og servicebransjen, bidrar til at grenser for akseptabel oppførsel tøyes. Ukultur som legger til rette for trakasseringen, forsterkes når promillen øker.142

4.7.1.2 Gråsoner mellom jobb og fritid

Studier fra kulturyrker, idrett og forsvaret peker på uklare skiller mellom arbeid og fritid som en faktor for seksuell trakassering.143 Flere undersøkelser (se kapittel 6) viser at en betydelig andel av trakasseringen foregår i sosiale settinger knyttet til jobb.144

På enkelte arbeidsplasser, som på skip, på plattform eller i førstegangstjeneste, tilbringes ofte deler av fritiden på samme sted som man jobber. I noen bransjer er sosiale arrangementer en del av kulturen, som avslutning på prosjekter eller nettverksbygning. Uformelle nettverk og møter i sosiale settinger kan gi muligheter og forfremmelser, men det kan også gjøre det vanskelig å si nei til å delta, selv om situasjonen er ubehagelig.145

4.7.1.3 Kontakt med kunder og pasienter

Omfanget av seksuell trakassering er særlig høyt i yrker med mye kunde-, bruker- eller pasientkontakt. Flere faktorer kan bidra til dette. Arbeidet skjer ofte «tett på», uten fysiske barrierer mellom den ansatte og kunden, og mange er alene med pasienten eller kunden.146 Kortvarige relasjoner i et kunde- eller pasientmøte kan også senke terskelen for å tråkke over grensene til ansatte. En oppfatning av hva som er god kundeservice kan gjøre det utfordrende å ta til motmæle når en ansatt opplever uønskede seksuelle tilnærminger.147

Organisasjonskultur og mangel på forebyggende arbeid kan bidra til å forklare hvorfor seksuell trakassering skjer, også fra en tredjepart. Studier av hotell- og restaurantansatte peker på klare kjønnsroller, spill på det feminine, normer som at «kunden alltid har rett» og en oppfatning av at seksuelle tilnærmelser er en del av jobben, indirekte har bidratt til å oppmuntre til seksuell trakassering.148 Også i helse- og sosialsektoren peker forskning på at slike opplevelser forstås som en akseptert del av arbeidet. Arbeidsgivere i disse bransjene definerer sjeldent seksuell trakassering som et arbeidsmiljøproblem.149

Det er spesielt problematisk når studenter i praksis og nyutdannede opplever seksuell trakassering uten å ha blitt forberedt på hvordan de kan håndtere dette eller hvor de kan søke støtte. En studie blant studenter i sykepleie og sosialt arbeid viser at de får lite råd og oppfølging om håndtering av seksuell trakassering.150 Dette bekreftes av en studie om vold, trusler og trakassering i helse- og sosialsektoren, som viser at disse temaene sjelden inngår i grunnutdanningene, og at det er behov for mer kompetanse både hos ledere og ansatte.151

4.7.1.4 Kroppen som arbeidsverktøy

I flere yrker er kroppen i fokus i arbeidshverdagen, noe som kan øke risikoen for seksuell trakassering.152 For scenekunstnere og idrettsutøvere er kroppens prestasjoner sentralt. Dette kan viske ute grensene mellom hva som er arbeid og hva som er privat, for eksempel i arbeid med å jobbe fram og spille ut intime relasjoner på en scene. En regissør har mye makt om hvordan intimitet iscenesettes og prestasjoner vurderes.153 I idrett er lignende utydelige grenser en risiko, for eksempel ved at trakasseringen kamufleres hvis trenere tar på utøver under påskudd av å assistere og instruere. Også i helse- og omsorgssektoren og i serveringsbransjen er kroppen eksponert i møte med kunder og pasienter/klienter.154 Studier har også pekt på hvordan kropp og fysisk styrke kan påvirke kvinners legitimitet i enkelte mannsdominerte yrker preget av kroppsarbeid, som i skogsindustrien eller i militæret.155

4.7.1.5 Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet har betydning

Det er i de kvinnedominerte yrkene at flest arbeidstakere utsettes for seksuell trakassering. Åtte prosent av de som jobber i kvinnedominerte yrker, fire prosent av de som jobber i kjønnsblandede yrker og to prosent av de som jobber i mannsdominerte yrker har opplevd uønsket seksuell trakassering en gang i måneden eller oftere.156 Kvinner er mest utsatt i både kvinnedominerte (ni prosent), mannsdominerte (åtte prosent) og kjønnsblandede (seks prosent) yrker. Menn er langt mer utsatt i kvinnedominerte (fem prosent) enn i mannsdominerte yrker (én prosent). I de kjønnsblandede yrkene er to prosent av menn utsatt for uønsket seksuell trakassering.157

Når det gjelder mannsdominerte yrker og sektorer, peker forskningslitteraturen ofte på den kjønnede konteksten som betydningsfull.158 Mannsdominerte arbeidsmiljø, hvor arbeidet tradisjonelt sett er atypisk for kvinner, kan være en særlig risikofaktor for kvinner.159 Å være i mindretall som kvinne kan være en risiko i seg selv.160 I mannsdominerte miljøer foregår trakasseringen oftere mellom kollegaer og mellom ulike nivå av ansatte og ledere, enn fra en tredjepart. «Machokultur» kan bidra til trakasserende atferd, overfor både kvinner og menn. Forholdet mellom kvinnelige og mannlige ansatte, samt stereotypier knyttet til kjønn og hvem som passer til ulike jobber, kan ha betydning.161 Dette kan også ha betydning for menns utsatthet på mannsdominerte arbeidsplasser.

4.7.2 Sosioøkonomiske forhold som risikofaktor

Unge fra familier med svakere økonomi rapporterer i større grad om grove seksuelle krenkelser enn andre unge. For eksempel, i idretten i Oslo rapporterer flere ungdom fra familier med svakere økonomi om seksuell trakassering enn de med høy sosioøkonomisk status.162 Utrygt oppvekstmiljø knyttet til rus, psykisk sykdom og kriminalitet i hjemmet gir også økt risiko for seksuelle krenkelser. Ungvold-undersøkelsen viser små forskjeller i seksuelle krenkelser etter sosioøkonomisk status, men indikerer at unge med høy sosioøkonomisk status i større grad rapporterer om mindre alvorlige seksuelle krenkelser, mens unge med lav sosioøkonomisk status i større grad rapporterer om mer alvorlige krenkelser. De som oppgir oppvekstproblemer, har i langt større grad vært utsatt for seksuelle krenkelser enn andre unge.163

Det er lite kunnskap om betydningen av sosioøkonomiske forhold når det gjelder risiko blant voksne på ulike arenaer. En studie blant ansatte ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo viser at uønsket seksuell oppmerksomhet er forholdsvis uavhengig av klasse.164 En kunnskapsoppsummering fra akademia peker på at klasseperspektivet er lite forsket på i internasjonal forskning om seksuell trakassering i akademia, og at dette er ett av flere perspektiver som er nødvendig for å oppnå en bredere forståelse av risikoen for å oppleve seksuell trakassering.165

4.7.3 Risikofaktorer i frivillig sektor

I tråd med at det meste av kunnskapen om seksuell trakassering kommer fra arbeidslivsforskning, er det begrenset kunnskap om spesifikke risikofaktorer knyttet til frivillig sektor. Dette kan føre til at forebyggende tiltak i frivillige organisasjoner ikke blir treffsikre nok. I en del situasjoner er det også vanskelig å vite hvor langt organisasjonens juridiske ansvar strekker seg og hvilket mulighetsrom de har, for eksempel knyttet til behandling av personsensitive opplysninger i varslingssaker om seksuell trakassering.

Risikofaktorer i arbeidslivet, som bruk av kroppen som verktøy, er også relevant i for eksempel breddeidrett og amatørteater. Seksuell trakassering blant idrettsutøvere kan skyldes maktubalanse i et trener-utøver-forhold, situasjoner der trener og utøver er alene, holdninger om at man skal trene til tross for sykdom og skader, mangel på regler mot seksuell trakassering, reiser, mye fokus på kropp og på å presse grenser i trening og konkurranse.166 Samtidig peker analysen fra Ung i Oslo-undersøkelsen om ungdom i organisert idrett på at seksuell trakassering i stor grad skjer mellom jevnaldrende.167 Da kan det være andre kjennetegn ved idrettsmiljøet og jevnaldermiljøet som har betydning.

Særlig i idretten kan trakasseringen også komme fra personer som ikke direkte er en del av den lokale organisasjonen. Dette kan være fra foreldre til andre utøvere, fra tilskuere, eller fra en trener eller medlem av et annet lag. Flere NRK-artikler belyser hvordan unge fotballdommere utsettes for seksuell trakassering, vold og hets. En 17 år gammel kvinnelig fotballdommer forteller at mannlige tilskuere har ropt «trekk ned shortsen», «strekk ut rumpa litt mer» og «din jævla fittedommer» til henne.168 Svein Dahle, som fungerer som støtteperson for fotballdommere, skriver i en kronikk at selv om det finnes regler for å sørge for at kamper gjennomføres på en ordentlig måte, følges ikke reglene opp, og at konsekvensene for spillere og trenere som går over streken, er for milde.169

Forebyggende arbeid mot seksuell trakassering kan være utfordrende i frivillige organisasjoner. Frivilligheten har selv gitt innspill til denne meldingen, og peker på konkrete utfordringer i sektoren. Medlemmer, aktive og frivillige er ofte løst knyttet til organisasjonen, uten en arbeidskontrakt som regulerer organisasjonens ansvar. Det er vanskelig å spre informasjon om seksuell trakassering og forebyggende tiltak på lokalt nivå, spesielt med mange frivillige, som foreldre som er trenere for et lag. Selv om likestillings- og diskrimineringsloven gjelder for frivillige organisasjoner, peker Frivillighet Norge på at det er uklart om det sentrale leddet har ansvar for det som skjer lengre ned i organisasjonen. Det kan være utfordrende å vite hvor organisasjonens ansvar slutter, samt å skille mellom hva som skjer i forbindelse med fritidsaktiviteten og hva som skjer utenfor.

Frivillige organisasjoner etterspør en instans som kan sikre at de følger opp sitt ansvar. Sektoren opplever selv behov for å dele erfaringer og kunnskap om seksuell trakassering på tvers av organisasjoner for å kunne drive et godt forebyggingsarbeid. En annen utfordring som blir trukket fram, er behovet for å kunne varsle hverandre mellom organisasjoner og internt i egne organisasjonsledd for å unngå at overgrep skjer igjen.

Mange bruker mye av fritiden sin på arenaer knyttet til ulike tro- og livssynssamfunn. En rapport som evaluerer Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep peker på at seksuelle overgrep som skjer i en kirkelig kontekst på mange måter ligner på overgrep som skjer i arbeidslivet, i idretten og i kulturlivet. Samtidig kan overgrep som finner sted i sjelesørgeriske relasjoner ligne på overgrep i terapeutiske relasjoner. I rapporten pekes det på at det er grunn til å anta at seksuelle overgrep i en kirkelig kontekst har spesielle kjennetegn ved at det kan være særlig traumatiserende. Særlig gjelder dette når den som utøver seksuell trakassering eller overgrep er en religiøs autoritet. Et asymmetrisk maktforhold kan forsterkes av at den som trakasserer har en symbolsk eller karismatisk funksjon, og dersom denne personen oppleves som å stå nær gud eller tar i bruk religiøse verktøy på en manipulerende måte, eller ved å påføre skam. Andre forhold kan være knyttet til tilfeller der kroppsskam eller undertrykkende forhold til seksualitet preger et miljø, eller til taushetskultur omkring fortrolige samtaler som i enkelte tilfeller kan gi rom for overgrepsrelasjoner.170 Samtidig peker rapporten på at kirken kan ha virkemidler som er særlig godt egnet til å håndtere konsekvenser av overgrep.171

4.7.4 Ungdomstiden som risikofaktor

I ungdomstiden er risikoen for å oppleve seksuell trakassering høy, men risikoen er også høy for å utsette andre for dette. Frøyland og Stefansen peker på at denne fasen er viktig for fysisk og mental utvikling, inkludert forståelse av egen seksualitet.Utforskingen går bra for de fleste, men grensene for hva som er akseptabelt kan være uklare. Dette kan øke risikoen for å overskride andres grenser og for selv å oppleve at egne grenser blir overtrådt. Det kan også gjøre det særlig krevende å identifisere og sette ord på ubehagelige, uønskede eller krenkende seksuelle opplevelser, samt å navigere og sette grenser. Dette gjelder spesielt når ungdommene ikke opplever tilstrekkelig beskyttelse og verktøy for å håndtere slike opplevelser. Digitalt kan anonymitet og fysisk avstand føre til annerledes oppførsel.172 Bendixen m.fl. påpeker at åpenhet for kortvarige seksuelle forhold, eksponering for porno og tidlig biologisk modning øker risikoen for seksuell trakassering.173

4.7.5 Risikofaktorer knyttet til studietiden

Seksuell trakassering blant studenter er relativt vanlig. Mye av trakasseringen skjer utenfor studiestedet og fra personer som ikke er tilknyttet studiestedet. Likevel er det en betydelig andel som også opplever seksuell trakassering i studiesammenheng, hovedsakelig fra medstudenter, men også i noen grad fra ansatte. Studenter i praksis kan også bli utsatt for seksuell trakassering fra både pasienter og ansatte, som praksisveiledere, eller andre.174

Forholdet mellom studenter og ansatte er preget av maktubalanse, noe som kan gjøre det vanskelig for studenter å avvise seksuelle tilnærminger. Studentombudene har i innspill til meldingen pekt på at studenter lett faller mellom to stoler. De peker på at arbeidsgiver ved studiestedet har en tydelig omsorgsplikt for sine ansatte, mens ansvaret for læringsmiljøet til studentene ikke er like konkret. Studentombudene peker på at dette kan påvirke hvordan studiestedet forebygger og håndterer saker om seksuell trakassering.

4.7.6 Alkohol og rus som risikofaktor

Alkohol og andre rusmidler øker risikoen for å bli utsatt for, og å utsette andre for, seksuell trakassering. Alkohol kan føre til blant annet tretthet, nedsatt oppmerksomhet og kritisk sans, samt økt impulsivitet og risikovillighet.175 Videre kan alkohol- og rusmiddelbruk føre til tap av kontroll over egen kropp og at andre ser på en som et lett bytte. Det er viktig å være tydelig på at den som opplever seksuell trakassering aldri er medskyldig i det som har skjedd. Dette gjelder uavhengig av om bruk av alkohol eller andre rusmidler er involvert.

Alkohol er en del av jobbhverdagen i enkelte yrker. Flere undersøkelser viser at alkohol er involvert når seksuell trakassering skjer. En undersøkelse blant hotell- og restaurantansatte viser at halvparten av de utsatte oppgir at den som trakasserte var påvirket av alkohol.176 Andre undersøkelser, for eksempel blant scenekunstnere177 og leger, viser også at det ikke er uvanlig at den som trakasserer er påvirket av alkohol.

I Verians befolkningsundersøkelse svarte derimot åtte av ti som hadde opplevd uønsket oppmerksomhet, kommentarer eller tilnærmelser av seksuell eller kjønnet art, at hverken de selv eller utøveren var beruset av alkohol eller andre rusmidler i situasjonen.178

Ifølge Ungvold-undersøkelsen er alkohol med i bildet i halvparten av de mest alvorlige tilfellene av seksuelle krenkelser mot ungdom i videregående skolealder.179 Ungdommer oppfatter også risikoen for seksuell trakassering og overgrep som høy i sosiale lag hvor alkohol er involvert. Ungdommene peker på at rus flytter grenser for hva som er greit og at problemet med seksuelle krenkelser blir større på fest. I en intervjustudie forteller jenter i alderen 15–19 år at de oppfatter fest som en risikofylt arena, og at de forbinder drikking med overstadig beruselse, kaos og tap av kontroll.Det er en tydelig kjønnsforskjell i ungdommenes beskrivelser av risikoen knyttet til fest. Mens jentene vektlegger risikoen for seksuell trakassering og overgrep på fest, er dette temaet fraværende blant guttene. Jentene opplever også at de selv har ansvar for å hindre at de blir utsatt for seksuelle overgrep når de drikker alkohol. Flere av ungdommene oppfatter fulle jenter som lette bytter. Videre erfarte jentene med lav status i ungdomshierarkiet å være særlig sårbare for seksuell trakassering og overgrep på fest. Mens jenter med høy sosial status beskytter hverandre, ifølge undersøkelsen, må jenter med lav sosial status i større grad håndtere risikoen alene.180