Følge opp strategi for likestilling mellom kvinner og menn.

Regjeringen tar et likestillingsløft, og gjennom denne strategien rammer regjeringen inn likestillingspolitikken. Dette er den første likestillingsstrategien for en norsk regjering.

Løfte fram og tydeliggjøre aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven, blant annet gjennom å:

• styrke oppfølgingen av plikten, for eksempel ved å se på mulighet for å innføre mer effektive sanksjoner.

• vurdere muligheter for å styrke verktøy og metoder for likestillingsarbeidet i offentlig sektor, blant annet basert på kunnskap fra forskningsprosjekt om offentlige myndigheters og arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt, som CORE gjennomfører på oppdrag fra Bufdir.

• følge opp hvordan statlige virksomheter arbeider med og rapporterer på aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt vurdere å kartlegge virksomhetenes rapporteringer i årsmeldinger.

• henvise til aktivitets- og redegjørelsesplikten i hovedavtalen i staten.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven er et av de mest sentrale virkemidlene i arbeidet for likestilling og er et viktig verktøy for aktiv innsats mot blant annet seksuell trakassering.

Fortsette støtten til Likestilt arbeidsliv Agder.

Dette er en sertifiseringsordning for likestilling og mangfold i arbeidslivet som blant annet tar utgangspunkt i aktivitets- og redegjørelsesplikten. Regjeringen har foreslått å videreføre tilskuddet i budsjettforslaget for 2025.

Videreutvikle trepartssamarbeidet for likestilling i arbeidslivet. Blant annet ved årlig å igangsette prosjekter og tiltak for mer likestilling i virksomhetene.

Et godt samarbeid med arbeidslivets parter er grunnleggende for et godt likestillingsarbeid i praksis.

Støtte sivilt samfunn og deres rolle i arbeidet med likestilling, blant annet gjennom å:

• støtte likestillingssentrene, samt etablere et femte likestillingssenter i region vest, Bergen.

• støtte sterke og aktive likestillings- og mangfoldsaktører som bidrar til likestillingsarbeid på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå gjennom tilskuddsordningen til familie- og likestillingspolitiske tiltak.

Regjeringen er opptatt av at det finnes et sterkt sivilt samfunn som kan bidra til likestilling i praksis, over hele landet.

Følge opp strategi for seksuell helse.

Regjeringens strategi for seksuell helse blir lagt fram våren 2025. Kunnskap og holdninger knyttet til kropp, grenser og samtykke er viktige faktorer for å forebygge seksuell trakassering, og er også en del av regjeringens innsats for bedre seksuell helse.

Se forebygging av seksuell trakassering og forebygging av vold og voldtekt i sammenheng. Viktige og relevante innsatser:

• følge opp Voldtektsutvalgets rapport, NOU 2024: 4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem.

• følge opp regjeringens opptrappingsplan om vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

• følge opp regjeringens handlingsplan Trygghet i hverdagen sine punkter om å styrke det lokale arbeidet mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, samt å følge opp innføringen av RISK-metodikken i alle landets politidistrikt.

• foreslå endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Dette vil bidra til å styrke den seksuelle selvbestemmelsesretten.

Seksuell trakassering må særlig ses i sammenheng med andre former for seksuelle integritetskrenkelser og kjønnsbasert vold. Som likestillingsutvalget påpekte i NOU 2012: 15 Politikk for likestilling inngår seksuell trakassering i samme problemkompleks som voldtekt – det er handlinger der kvinner i privatsfæren og i offentligheten utsettes «for uønsket oppmerksomhet, uønskede tilnærminger og i siste konsekvens; direkte voldshandlinger».¹

Regjeringen har en bred innsats i det forebyggende arbeidet mot vold og voldtekt. I kjernen av innsatsen ligger opptrappingsplanen om vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner med 120 tiltak.

Se forebygging av seksuell trakassering i sammenheng med å sikre barn og unge bedre digitale oppvekstsvilkår. Viktige og relevante innsatser:

• følge opp melding til Stortinget om trygg digital oppvekst.

• følge opp Skjermbrukutvalget.

Regjeringen ønsker en helhetlig politikk som sikrer barn og unge en trygg, deltakende og aktiv oppvekst også på nett, samt sikre god kunnskap om barns skjermbruk.

Følge opp utredning om håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet. Regjeringen vil særlig vurdere å følge opp anbefalingene om:

• bevilgningene til Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda.

• saksbehandlingstiden i nemnda.

• meklingstilbud for diskriminerings- og trakasseringssaker.

• å gjøre tilbudet til nemnda bedre kjent i befolkningen.

Kultur- og likestillingsdepartementet har mottatt en utredning om mulige behov for lovendringer og administrative tilpasninger i håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet. Utredningen viser at håndhevingsapparatet i all hovedsak fungerer i tråd med intensjonene, men regjeringen vurderer oppfølging av flere anbefalinger.

Sikre at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) forblir en relevant aktør når det gjelder veiledning i forbindelse med seksuell trakassering.

Verian-rapporten viser at det er svært få som har kjennskap til LDO og Diskrimineringsnemndas tilbud.¹ For at LDO skal fortsette å være en relevant aktør bør det sikres at de er godt kjent blant befolkningen.

Øke oppmerksomheten i arbeidslivet om arbeidsmiljølovens vern mot seksuell trakassering. Regjeringen har tatt flere grep:

• presisering av at lovens vern mot trakassering også omfatter seksuell trakassering.

• definisjon av seksuell trakassering, tilsvarende den som følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 13, er tatt inn.

• presisering av at verneombudet har som oppgave å påse at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø, hvor vern mot seksuell trakassering inngår, er ivaretatt.

Regjeringen har gjort flere endringer i arbeidsmiljøloven, i forbindelse med Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, jf. Prop. 48 LS (2022–2023). Endringer trådte i kraft 1. januar 2024.

Vurdere om arbeidsmiljøregelverket bør stille særskilte krav til opplæring i forebygging og håndtering av vold og trakassering på arbeidsplassen for verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, arbeidsgivere og ledere.

Arbeidstilsynet leder en partssammensatt arbeidsgruppe som vurderer dagens ordninger for HMS-opplæring.

Endringer i reguleringen av det psykososiale arbeidsmiljøet, hvor vern mot seksuell trakassering inngår, er foreslått.

Arbeidstilsynet sendte 1. oktober 2024 på høring forslag til nye bestemmelser om psykososialt arbeidsmiljø med sikte på at reguleringen skal bli tydeligere og i større grad bidra til godt arbeidsmiljøarbeid, blant annet når det gjelder forebygging av trakassering.

Styrke hovedregelen om fast ansettelse i arbeidslivet. Regjeringen har igangsatt og gjennomført en rekke tiltak, blant annet:

• strammet inn regelverk knyttet til midlertidig ansettelse.

• strammet inn flere sider ved bruk av innleie, samt styrket arbeidstakers rettigheter til fast ansettelse i innleievirksomhet.

• følge opp bruken av andre tilknytningsformer enn fast ansettelse tett, blant annet gjennom pågående FoU-prosjekt.

Regjeringen ønsker at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Usikre arbeidsforhold er en risikofaktor for seksuell trakassering.

Følge opp utvalg som vurderer hvordan jobben påvirker kvinners helse og tilknytning til arbeidslivet.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utarbeide et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse og foreslå tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner. Utvalget skal i tillegg se på rammebetingelser og oppfølgingstiltak i arbeidslivet for dem med helseutfordringer som ikke skyldes arbeid. Det kan gjelde de med stor totalbelastning, de med mange omsorgsoppgaver, og de som opplever seksuell trakassering eller vold.

Aktivt påvirke og engasjere for økt likestilling og mangfold i fiskerinæringen, blant annet gjennom å:

• synliggjøre kvinner i fiskeryrket og behovet for holdningsendringer til kvinner i næringen.

• oppfordre bransjeorganisasjonene til å rekruttere flere kvinner inn i styrer, råd og utvalg hvor beslutninger tas.

• støtte ulike aktører for å fremme likestilling.

Regjeringen vil legge til rette for økt inkludering og rekruttering av kvinner i fiskerinæringen.

Videreføre samarbeidsavtalen mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sjøfartsdirektoratet og flere fiskeriorganisasjoner.

Samarbeid med ulike aktører er viktig for å sikre godt forebyggingsarbeid og for å få til endring.

Følge opp regjeringens Likestillingsstrategi for maritim næring.

Regjeringens mål med strategien er å styrke likestilling og mangfold i maritim næring, og å legge til rette for at næringen skal tiltrekke seg arbeidskraft og opprettholde sitt konkurransefortrinn i møte med endringer i markedet og samfunnet.

Synliggjøre betydningen av mangfold og likestilling i all maritim politikkutforming, nasjonalt og internasjonalt.

For en internasjonal næring som rekrutterer fra store deler av verden, forutsetter et vellykket likestillingsarbeid at tiltak ikke kun iverksettes i Norge, men at relevante internasjonale fora og bilaterale møter med andre land også benyttes for å fremme arbeidet.

Gjennomgå norsk sjøfartsregelverk med tanke på å synliggjøre og styrke arbeidet mot trakassering, samt å styrke Sjøfartsdirektoratets tilsynsrolle knyttet til trakassering.

Gjennomgang av sjøfartsregelverket er en del av oppfølgingen av likestillingsstrategiens innsatsområde «et arbeidsliv fritt for trakassering».

Sikre at underliggende virksomheter følger aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven.

Dette gjøres gjennom krav i tildelingsbrev.

Sikre finansieringen av Balansekunst med mål om å støtte deres arbeid mot seksuell trakassering i kulturlivet.

Regjeringen ønsker å støtte opp om sektorens egen innsats, blant annet gjennom Balansekunst sitt arbeid. Regjeringen har foreslått å videreføre tilskuddet i budsjettforslaget for 2025.

Finansiere ny undersøkelse om seksuell trakassering kultursektoren.

Følge opp undersøkelsen fra 2018 om seksuell trakassering i jobbsammenheng blant aktører innen film-, TV-, scene-, musikk- og spillfeltet i Norge. Siden den gang har det blitt gjort flere tiltak som kan ha bidratt til å redusere omfanget av seksuell trakassering innenfor kultursektoren. Med en ny undersøkelse ønsker regjeringen å få mer kunnskap om effekten av disse tiltakene.

Følge opp regjeringens mål om likestilling og mangfold både foran og bak kamera på filmområdet.

Vurdere hvordan regulere at helsepersonell ikke er alene på vakt.

Helsedirektoratet har fått dette i oppdrag.

Videreføre viktige prinsipper i skole- og utdanningsområdet, som at:

• opplæringslovens krav ligger til grunn i arbeidet mot seksuell trakassering. Alle ansatte i skolen har en plikt til å følge med på hvordan elevene har det, gripe inn mot krenkelser og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

• den viktigste jobben som gjøres for at elevene skal ha det bra på skolen, er det langsiktige systematiske arbeidet med et trygt og godt skolemiljø. Dette arbeidet skal være en integrert del av den pedagogiske praksisen på hver skole, i hvert klasserom og i hvert fag.

Dette er viktige rammer for regjeringens innsats for en skole- og utdanningshverdag fri for seksuell trakassering.

Regjeringen vil følge opp tiltakene for trygge og gode skolemiljø i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn.

Det er viktig å støtte opp om utviklingen av trygge og gode barnehage- og skolemiljø, og forebygge og stoppe krenkelser. Regjeringen vil følge opp tiltakene for trygge og gode skolemiljø i melding til Stortinget om 5.–10. trinn. Meldingen ble lagt fram i september 2024. Regjeringen foreslår flere viktige og helhetlige grep for å sikre bedre støtte til arbeidet med å utvikle og opprettholde trygge og gode miljø, som for eksempel å videreutvikle digitale støtte- og veiledningsressurser, videreføre Læringsmiljøprosjektet, etablere skolemiljøteam, og lage en ny og helhetlig strategi for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø.

Vurdere hvordan styrke laget rundt barnet og eleven for å kunne arbeide helhetlig og med rett kompetanse.

Regjeringen vil arbeide for å styrke laget rundt eleven og den tidlige tverrfaglige innsatsen med blant annet barne- og ungdomsfaglig kompetanse, miljøarbeidere, miljøterapeuter og styrket helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Regjeringen vil blant annet utvikle et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for alle ansatte i barnehage og grunnopplæring. Laget rundt barnet og eleven er et tema i meldingen om 5.–10. trinn, og i melding om sosial mobilitet og sosial utjevning.

Opprettholde anbefaling om at mobiltelefonen skal ut av klasserommene både på barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Det anbefales også at friminuttene bør være mobilfrie på både barne- og ungdomsskolen.

Erfaring fra skoler som allerede har mobilforbud viser at mobilforbud på ungdomsskoler har ført til at flere tør å dusje etter gym uten frykt for å bli tatt bilde av/bli filmet.

Videreføre prinsippet om at alle lærere som utdannes skal ha kunnskap om, og kunne identifisere tegn på, seksuelle overgrep og kunne iverksette nødvendige tiltak.

Kunnskapsdepartementet styrer lærerutdanningene gjennom overordnede rammeplaner som bygger på opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæringen. Det betyr at lærerne som utdannes skal kunne undervise etter de læreplanene som gjelder til enhver tid. Rammeplanene gir føringer om at alle kandidater som uteksamineres fra en lærerutdanning skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn. Kropp, seksualitet og kjønn er særlig omtalt i nasjonale retningslinjer for naturfag og samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningene.

Dembra styrkes i budsjettet for 2025.

Dembra er et undervisnings- og veiledningsopplegg rettet mot ansatte i grunnskolen og videregående og studenter ved lærerutdanningene. Målet er å styrke skolens arbeid med skolemiljø og demokrati, og holdningsskapende arbeid mot ulike former for gruppefiendtlighet, som for eksempel fordommer mot lhbt+ personer og kvinnefiendtlige holdninger.

Støtte innføringen av læreplanverket (LK20/LK20S) som legger til rette for god og helhetlig seksualitetsundervisning.

Dette krever at lærere har god nok kompetanse på området.

Forvente at underliggende virksomheter og tilskuddsmottakere under Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp likestillings- og diskrimineringsloven og driver virksomhet og aktiviteter på en forsvarlig og inkluderende måte.

Kultur- og likestillingsdepartementet stiller krav i instruks til underliggende virksomheter om at aktivitets- og redegjørelsesplikten, herunder innsats mot seksuell trakassering, skal følges opp. Virksomhetenes plikt til å forhindre seksuell trakassering følges opp i styringsdialogen.

Legge til rette for gode rammevilkår for frivilligheten, for eksempel gjennom momskompensasjonsordningen og driftstilskudd til organisasjoner gitt over ulike sektordepartementers budsjett.

Arbeid med å forebygge seksuell trakassering vil for mange frivillige organisasjoner være en del av den administrative driften.

Vurdere hvordan frivillige organisasjoners plikt til å forebygge og søke å hindre seksuell trakassering kan tydeliggjøres, i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 13.

Likestillings- og diskrimineringsloven er et viktig verktøy i arbeidet mot seksuell trakassering.

Legge til rette for kompetanseheving og erfaringsutveksling, og bidra til at frivillig sektor har tilgang til verktøy i arbeidet mot seksuell trakassering gjennom å styrke sektorens egne initiativ, nettverk og samarbeidsfora.

Flere av de store paraplyorganisasjonene jobber hver for seg og sammen om å styrke kompetansen og evnen til å forebygge og følge opp seksuell trakassering.

Fortsette samarbeidet mellom regjeringen, KS, frivilligheten og andre aktører gjennom Fritidserklæringen.

Fritidserklæringen framhever viktigheten av samarbeid om å bygge ned barrierer for deltakelse.

Bidra til at Norges idrettsforbund har rammer for å forebygge og håndtere saker om seksuell trakassering. Idretten har blant annet behov for å behandle personopplysninger for å kunne forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold med videre i idretten.

Kultur- og likestillingsdepartementet sendte 29. februar 2024 på høring forslag til lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og deres organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold i idretten.

Kartlegge behovet for hjemler til å behandle personopplysninger for å kunne forebygge, avdekke og reagere mot seksuell trakassering i andre frivillige organisasjoner enn idretten.

Se over. Avhengig av kartleggingen vil det kunne foreslås egne lovbestemmelser for frivilligheten, dersom behovet for et slikt regelverk er til stede.

Bidra til at idretten har et godt kunnskapsgrunnlag for arbeidet med å forebygge seksuell trakassering, blant annet gjennom forskning finansiert av spillemidlene til idrettsformål.

Kultur- og likestillingsdepartementet bidrar til kunnskapsutvikling blant annet gjennom grunntilskudd til Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole og fordeling av spillemidler til idrettsformål.

Følge opp Ytringsfrihetskommisjonens utredning.

Regjeringen har startet arbeidet med en nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale. Strategien skal redegjøre for regjeringens arbeid med å oppfylle infrastrukturkravet – inkludert hvordan det tilrettelegges for et velfungerende ytringsrom, en god ytringskultur, og ytringsberedskap hos borgerne. Arbeidet vil ta utgangspunkt i kommisjonens utredning og påfølgende høring.

Følge opp melding til Stortinget om trygg digital oppvekst.

Målet med meldingen er å bidra til en mer helhetlig politikk som skal sikre barn og unge en trygg, deltakende og aktiv oppvekst også på nett.

Følge opp Skjermbrukutvalget.

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som har sett på konsekvensene av barn og unges skjermbruk. I utredningen gir utvalget innspill til politikkutvikling og råd om behovet for tiltak.

Etablere flerårig FOU-program med forskning om seksuell trakassering.

For å følge opp flere av kunnskapshullene som er identifisert i denne meldingen, er det behov for kontinuerlig kunnskapsutvikling om seksuell trakassering.

Sette i gang forskning for å kartlegge hatytringer i sosiale medier.

Som en del av et større prosjekt som skal innhente kunnskap om konsekvensene av rasisme, diskriminering og hatytringer for samfunnsdeltakelse, skal kunstig intelligens brukes for å kartlegge hatytringer i sosiale medier.

Bidra til oppdatert kunnskap om seksuell trakassering innenfor kultursektoren samt kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter.

For å bidra til innsats innenfor kultur- og frivillighetssektoren, vil Kultur- og likestillingsdepartementet bidra med godt kunnskapsgrunnlag.

Årlig oppdatering av indikatorer for likestilling og redegjørelse for Stortinget.

Indikatorene er en del av regjeringens strategi for likestilling mellom kvinner og menn. Indikatorene skal blant annet vise status når det gjelder andel som opplever seksuell trakassering.