Del 2
Kartlegging av seksuell trakassering

5 Hvem utsettes, og hvem trakasserer?

Illustrasjon: Jenny Jordahl

Noen utsettes oftere for seksuell trakassering enn andre. Faktorer som øker sannsynligheten for å oppleve dette, er blant annet hvilket kjønn man har og om man tilhører en minoritet. For å kunne gjøre et godt forebyggende arbeid, er det grunnleggende med bred kunnskap om hvilke faktorer som er forbundet med høyere sannsynlighet for å oppleve seksuell trakassering, i tillegg til kunnskap om hvem som trakasserer.

5.1 De store linjene: hvem utsettes?

5.1.1 Kvinner utsettes i langt større grad enn menn

Kvinner utsettes i langt større grad for seksuell trakassering enn menn, og det gjelder særlig unge kvinner. Det er et gjennomgående funn i store deler av forskningen. Verians befolkningsundersøkelse viser at andelen kvinner som har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av de siste 12 månedene er vesentlig høyere enn andelen menn, med henholdsvis 44 prosent mot 28 prosent.1 Kvinner opplever også i større grad enn menn kjønnstrakassering, seksuelt press og seksuelle overgrep. Kjønnsforskjellen varierer mellom ulike former for trakassering: den er størst for de mindre grove formene (som kjønnstrakassering), og noe mindre for grovere former (som seksuelle overgrep).2

Også i undersøkelser blant ungdom er bildet tydelig: jenter rapporterer oftere enn gutter om slike hendelser. Kjønnsforskjellen er størst, ifølge UEVO-undersøkelsen, når det gjelder uønsket eksponering for andres private kroppsdeler og når det gjelder å bli tatt på private kroppsdeler mot ens vilje. Kjønnsforskjellene er mindre når det gjelder sex mot ens vilje.3 Også Ungdata-undersøkelsen viser at kjønnsforskjellen blant unge varierer med type handling. På spørsmål om seksuell ryktespredning er for eksempel kjønnsforskjellene mindre, sammenlignet med andre former for seksuell trakassering.4

Det er tydelig at noen kvinner har særlig stor risiko for å oppleve seksuell trakassering: skeive kvinner, kvinner med funksjonsnedsettelse eller kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn.

Dette betyr imidlertid ikke at menn ikke utsettes. Som den brede kartleggingen i kapittel 6 viser: andelen menn som utsettes for seksuell trakassering i arbeidslivet varierer i stor grad mellom bransjer. I enkelte bransjer, som i overnattings- og serveringsbransjen, er andelen menn som utsettes for seksuell trakassering betydelig. Det er også noen grupper menn som er særlig utsatt sammenlignet med menn for øvrig. Dette gjelder særlig skeive menn, men også menn med funksjonsnedsettelse og menn som tilhører en etnisk minoritet.5 Andelen unge gutter som oppgir opplevelser med seksuell trakassering er også betydelig.

5.1.2 Underrapportering blant menn?

Holdninger og forventninger til kjønn og kjønnsstereotypier har trolig betydning for at kvinner i størst grad utsettes for seksuell trakassering, men det kan også bidra til at menn og gutter opplever det som skamfullt å stå fram som utsatt.6 Det kan føre til underrapportering blant menn og gutter. Som Verians rapport viser, er tilbøyeligheten til å oppfatte en situasjon som seksuell trakassering større når det er en kvinne som blir utsatt av en mann, enn omvendt.7 Det kan også være at noe av forskjellene i omfang mellom kvinner og menn kan forklares med at menn i mindre grad enn kvinner er kjent med hva begrepet «seksuell trakassering» innebærer, eller at terskelen for å omtale noe som seksuell trakassering er høyere for menn enn for kvinner.8

5.1.3 Minoritetsgrupper er mer utsatt

5.1.3.1 Lhbt+ 9

Skeive er særlig utsatt. I Verians befolkningsundersøkelse oppgir 73 prosent av ikke-heterofile at de har opplevd en eller flere former for oppmerksomhet, kommentarer og tilnærmelser av seksuell eller kjønnet art som de ikke ønsker og som de synes er ubehagelige, det siste året.10 Andre undersøkelser støtter også bildet av at skeive er en særlig utsatt gruppe. Trakasseringsbarometeret viser at en tredjedel av de med en annen seksuell orientering enn heteroseksuell, har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i arbeidslivet.11 En analyse av Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2018 viser at over dobbelt så mange skeive ungdommer har blitt utsatt for verbal seksuell trakassering, sammenlignet med heterofile.12

Undersøkelser som ikke måler seksuell trakassering spesifikt, viser et lignende mønster. En vesentlig større andel av lhbt+-befolkningen har opplevd nedsettende seksualiserte ytringer det siste året, sammenlignet med den øvrige befolkningen.13 Transpersoner14 og bifile opplever oftere å bli presset eller tvunget til seksuelle handlinger.15 Blant skeive med innvandrerbakgrunn har 25 prosent blitt tvunget og 45 prosent har blitt presset til seksuelle handlinger.16 Nasjonal trygghetsundersøkelse for 2022 viser at lhbt+-befolkningen er fire ganger mer utsatt for seksuell vold enn heterofile.17

Bildet er i stor grad det samme i undersøkelser blant ungdom. I Ungvold-studien oppgir 42 prosent av ungdom med annen seksuell orientering enn heterofil at de har vært utsatt for minst én form for seksuell vold. Til sammenligning gjelder dette 24 prosent av ungdom som oppgir at de er heterofile.18 UEVO-studien viser at ungdom som bryter med tradisjonelle normer for kjønn, rapporterer at de utsettes for seksuelle overgrep fra jevnaldrende i omtrent like stor grad som jenter generelt.19

De få undersøkelsene som fanger det opp, viser at de som ikke identifiserer seg som mann eller kvinne, er særlig utsatt sammenlignet med befolkningen som helhet. Verians undersøkelse viser at 77 prosent av de med en annen kjønnsidentitet har opplevd en eller flere former for oppmerksomhet, kommentarer og tilnærmelser av seksuell eller kjønnet art som de ikke ønsker og som de synes er ubehagelige, det siste året.20 Trakasseringsbarometeret viser tilsvarende høye tall: blant de med kjønnsoverskridende identitet er andelen som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet 69 prosent.21

5.1.3.2 Personer med funksjonsnedsettelse

Forskningen om seksuell trakassering av personer med funksjonsnedsettelse er begrenset, spesielt når det gjelder hvordan ulike funksjonsnedsettelser påvirker risikoen for å bli utsatt for seksuell trakassering.22

Verians befolkningsundersøkelse viser at 64 prosent av de som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse, har opplevd en eller flere former for oppmerksomhet, kommentarer og tilnærmelser av seksuell eller kjønnet art som de ikke ønsker og som de synes er ubehagelige, det siste året.23 Trakasseringsbarometeret støtter bildet om at dette er en særlig utsatt gruppe: undersøkelsen viser at en tredjedel av personer med funksjonsnedsettelse har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering minst en gang i løpet av de siste 12 måneder i forbindelse med jobb.24 En annen studie viser at 11 prosent av blinde og svaksynte har opplevd seksuelle overgrep, inkludert seksuell trakassering. Også i denne undersøkelsen er kvinner mer utsatt enn menn.25 Videre viser en studie at personer med funksjonsnedsettelser har opp mot tre ganger så høy risiko for å utsettes for vold sammenlignet med den øvrige befolkningen.26

Personer med kognitiv funksjonsnedsettelse kan være særlig utsatt for seksuelle overgrep, men det er vanskelig å kartlegge hvor stort problemet er. Dette kan blant annet skyldes at det er vanskelig for mange personer i denne gruppen å sette ord på det de har opplevd, eller at de mangler en grunnleggende forståelse for begrepene det er snakk om.27

Undersøkelser som fokuserer på ungdom, viser at ungdom med funksjonsnedsettelse også er mer utsatt for seksuelle krenkelser enn ungdom uten funksjonsnedsettelser. Blant respondentene med funksjonsnedsettelse i Ungvold-studien oppga 37 prosent å ha vært utsatt for seksuell vold, mens dette gjaldt 24 prosent av unge uten funksjonsnedsettelser.28 UEVO-studien viser at 29–34 prosent av ungdommer med en eller flere funksjonsnedsettelser har opplevd seksuelle krenkelser fra jevnaldrende. Til sammenligning gjelder det 20 prosent av ungdom som ikke har funksjonsnedsettelser.29

5.1.3.3 Personer med innvandrerbakgrunn og etniske minoriteter

Enkelte studier viser at personer med innvandrerbakgrunn og etniske minoriteter er mer utsatt for seksuell trakassering enn majoritetsbefolkningen. I Verians befolkningsundersøkelse oppgir 56 prosent av de som tilhører en etnisk minoritet, at de har opplevd en eller flere former for oppmerksomhet, kommentarer og tilnærmelser av seksuell eller kjønnet art som de ikke ønsker og som de synes er ubehagelige, det siste året.30 Trakasseringsbarometeret, som har fokus på arbeidsliv, støtter også dette bildet. Over halvparten av de som tilhører en etnisk minoritet, oppgir å ha blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering de siste tolv måneder.31 Nasjonal trygghetsundersøkelse 2022 viser at flere med innvandringsbakgrunn ble utsatt for uønsket seksuell omgang, uønsket seksuell handling, og uønsket seksuell atferd enn den øvrige befolkningen.32

Andre studier finner ikke slike sammenhenger. En studie blant ansatte ved et fakultet ved Universitetet i Oslo, viser at uønsket seksuell oppmerksomhet er sterkt knyttet til kjønn, og forholdsvis uavhengig av etnisitet og klasse.

Flere undersøkelser viser at det å ha innvandrerbakgrunn har betydning for utsatthet, og at ungdom med foreldre født utenfor Norden i mindre grad er utsatt for seksuell trakassering. Det kan ha flere forklaringer. Én mulig forklaring kan være at barn i familier med innvandrerbakgrunn fra enkelte land kan ha strengere restriksjoner i dagliglivet. Det kan begrense tilstedeværelse i situasjoner hvor seksuell trakassering kan forekomme. Det kan også være at de i mindre grad rapporterer krenkelsene fordi seksuell aktivitet kan være mer skambelagt. Når det gjelder digitale seksuelle krenkelser kan det være at gruppen i mindre grad enn andre utforsker seksualitet på digitale medier.33

Det er vanskelig å konkludere entydig om personer med etnisk minoritetsbakgrunn og innvandrerbakgrunn er mer utsatt enn øvrig befolkning. Et annet viktig poeng er at personer med innvandrerbakgrunn og etniske minoriteter er en mangfoldig gruppe, og det kan være betydelige forskjeller avhengig av bakgrunn. Dette komplekse mangfoldet gjør det utfordrende å gi en generell beskrivelse av gruppen.34

5.1.3.4 Samer

Det er liten eller ingen kunnskap om samers og nasjonale minoriteters utsatthet for seksuell trakassering.

En kunnskapsoppsummering utarbeidet i forbindelse med Meld. St. 12 (2023–2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv, folkehelse og levekår i den samiske befolkningen viser et tydelig bilde når det gjelder seksuell vold: samiske kvinner opplever i større grad seksuell vold, både sammenlignet med samiske menn og sammenlignet med kvinner som ikke er samiske. Dette gjelder både i barne- og ungdomsår og i voksen alder.35 Oppsummeringen er basert på en spørreskjemaundersøkelse gjennomført i 25 kommuner med samisk og norsk bosetting i Nord-Norge og Trøndelag (SAMINOR 2). Undersøkelsen har spørsmål om vold og overgrep, men ikke seksuell trakassering.

Ungdata-undersøkelsen har spørsmål om seksuell trakassering blant ungdom. Undersøkelsen viser for eksempel at ungdom i Kautokeino er mer utsatt for seksuell trakassering enn ungdom i landet ellers. Omtrent en av fire, 24 prosent, har opplevd at noen sender ulovlige bilder eller filmer av dem med seksuelt innhold. På landsbasis svarer ti prosent det samme. 42 prosent har opplevd at noen har spredt seksuelle rykter om deg, tilsvarende tall på landsbasis er 33 prosent. 48 prosent svarer at de har blitt befølt på en seksuell måte, på landsbasis svarer 26 prosent det samme.36

5.1.4 Unge er særlig utsatt

Høye omfangstall blant ungdom og blant de yngste i arbeidslivet understreker at seksuell trakassering er en utfordring som særlig rammer de unge.

I UEVO-undersøkelsen oppgir 22 prosent av ungdommene (12–16 år) at de har opplevd ulike seksuelle krenkelser fra jevnaldrende. Det gjelder 28 prosent av jentene og 16 prosent av guttene. 15 prosent har opplevd dette det siste året. Vanlige former for seksuelle krenkelser inkluderer uønskede kyss og å bli vist private kroppsdeler, rapportert av henholdsvis 12 og 13 prosent av ungdommene.37

Elever på ungdomsskole og videregående skole har erfaring med ulike former for seksuell trakassering. I Ungdata-undersøkelsen 2024 oppgir ungdom at de i størst grad opplever verbal seksuell trakassering: «at noen på en sårende måte kalte deg for hore, homo eller andre ord med seksuelt innhold»: 27 prosent av jenter og 16 prosent av gutter har opplevd dette i løpet av det siste året. Mange har også opplevd at negative seksuelle rykter har blitt spredt om dem: 19 prosent av jentene og 14 prosent av guttene har opplevd dette.38 Undersøkelsen viser videre at 18 prosent av jentene og åtte prosent av guttene på ungdomsskolen eller videregående skole har opplevd at noen mot deres vilje har befølt dem på en seksuell måte. Seks prosent av jentene og fire prosent av guttene har opplevd at noen mot deres vilje har delt bilder eller film av dem nakne eller der de ufrivillig har deltatt i seksuelle handlinger. Kun elever i videregående opplæring blir spurt om erfaringer med å bli presset til samleie eller andre seksuelle handlinger. Elleve prosent av jentene og tre prosent av guttene svarer at de har opplevd dette i løpet av det siste året.39

Kilde: Bakken, 2024. Ungdata-undersøkelsen.

I Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2023 oppgir 32 prosent at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av det siste år et, 36 prosent av jentene og 25 prosent av guttene.40 I Ungvold-studien oppgir totalt 26 prosent av ungdommene å ha opplevd minst én form for seksuell krenkelse. 22 prosent oppgir å ha opplevd mildere seksuelle krenkelser og 16 prosent oppgir å ha opplevd grove seksuelle krenkelser. Hele 39 prosent av jentene har opplevd minst én form for seksuell krenkelse, mot elleve prosent av guttene.41

Digital seksuell trakassering er også utbredt blant unge, se mer i kapittel 6.6.

5.1.4.1 Omfanget øker med alder

Omfanget av seksuell trakassering blant ungdom øker etter hvert som de blir eldre. Ungdata-undersøkelsen viser for eksempel at andelen som har opplevd at noen har befølt dem mot deres vilje i stor grad øker for jenter fra åttende trinn til Vg3, fra ni prosent til 24 prosent. For guttene er det en økning fra seks prosent ved starten av ungdomsskolen til ti prosent i siste år på videregående.42

UEVO-undersøkelsen viser det samme mønsteret: hele én av tre av de utsatte har oppgitt at de har opplevd seksuelle krenkelser eller overgrep fra jevnaldrende før de fylte 13 år og at omfanget av seksuelle krenkelser og overgrep øker med alder. Flest opplever dette for første gang i alderen 13–16 år, altså i ungdomsskolealder. Tiendeklassinger er langt mer utsatt enn åttendeklassinger.43

5.1.4.2 Unge i arbeidslivet

De eldste ungdommene er også representert blant de yngste i arbeidslivet, og det kan være flere trekk ved unges arbeidsforhold som er forbundet med høyere sannsynlighet for å oppleve seksuell trakassering.

Alder kan ha stor betydning for ulikheter i makt, for eksempel mellom kollegaer, mellom kunder og den ansatte, eller mellom en overordnet og en ung ansatt. Maktubalanse kan også være knyttet til selve arbeidsforholdet. Om lag 30 prosent av unge sysselsatte har midlertidig stilling som lærling, vikar eller ekstrahjelp. Mange er fortsatt under utdanning og jobber deltid i butikk eller servering, mens andre har fagutdanning og arbeider som lærlinger eller i faste stillinger. Unge arbeidstakere i varehandel jobber for eksempel oftere natt, er oftere midlertidig ansatt, og oppgir oftere manglende ansettelseskontrakt sammenlignet med eldre arbeidstakere innenfor samme næring.44 Hvilke yrker de unge jobber i, kan også ha betydning for at denne gruppen er særlig utsatt for seksuell trakassering. Den høyeste andelen unge finner vi i servitøryrker (42 prosent), et yrke der andelen som oppgir at de opplever seksuell trakassering er høy.45 Se betydningen av usikre arbeidsforhold i kapittel 4.

5.2 De store linjene: hvem trakasserer?

Det er lite kunnskap om hva som karakteriserer personer som trakasserer.46 Kunnskap om hvem som utøver seksuell trakassering, og deres opplevelser og forståelse av det som skjer, er viktig for å forstå hva som gjør at trakassering skjer og hvordan dette kan forebygges.47

Forsøk på å lage en profil over hvem som står bak trakasseringen har ikke vært vellykket. Trakasseringen skjer på tvers av sosiale lag, yrkesnivåer og alderskategorier.48 Nyere forskning viser samtidig at det er noen typiske forhold knyttet til personer som trakasserer, men at det er holdninger til seksualitet, sexisme og kjønnsroller som er avgjørende, ikke demografiske faktorer.49 Andre oppsummerende studier peker også på individualiserende og psykologiske forklaringer, som at menn som trakasserer ofte har naive forestillinger om sosialt samspill og heteroseksualitet, eller at de har drukket alkohol.50

5.2.1 De fleste blir trakassert av det motsatte kjønn

I Verians befolkningsundersøkelse oppgir 73 prosent at en mann står bak trakasseringen, mens 38 prosent oppgir at en kvinne står bak. Undersøkelsen viser at kvinner i aller størst grad blir trakassert av menn, mens menn blir trakassert av både kvinner og menn; 93 prosent av kvinnene ble trakassert av en mann og 15 prosent av en kvinne, mens 70 prosent av mennene oppgir at en kvinne sto bak trakasseringen og 46 prosent oppgir at en mann sto bak.51 En litteraturgjennomgang av publikasjoner om trakassering i norsk næringsliv i perioden 2000–2021, viser at 80–90 prosent av de som trakasserte var menn. Også denne studien viser at kvinner i aller størst grad blir trakassert av menn, og at menn blir trakassert av både kvinner og menn.52

Undersøkelser blant ungdom tyder på at gutter oftere enn jenter krenker jevnaldrende seksuelt, men at jenter også gjør det.53 Ungvold-undersøkelsen viser at gutter sto bak 99 prosent av de alvorligste tilfellene av seksuell vold mot jenter, mens jenter sto bak 74 prosent av slik vold mot gutter.54 En rapport fra 2016 konkluderer med at likekjønnet seksuell trakassering er minst like vanlig som trakassering mellom kjønnene.55

5.2.2 Relasjon mellom utøver og utsatt

Det er en vanlig oppfatning at seksuell trakassering i arbeidslivet ofte skjer mellom eldre mannlige ledere og yngre kvinnelige ansatte, men flere studier viser at trakassering oftere skjer mellom kollegaer enn fra ledere. Hvem som trakasserer, kan variere med sektor og yrke. I noen yrker er det ofte kunder eller pasienter som trakasserer, men kollegaer og overordnede kan også stå bak.

Utenfor arbeidslivet er det mindre kunnskap om hvem som trakasserer. De fleste studenter opplever seksuell trakassering fra personer utenfor utdanningsinstitusjonen, og deretter fra medstudenter.56 Ungvold- og UEVO-undersøkelsene viser at ungdom ofte kjenner den som trakasserer eller utsetter dem for krenkelser. Om lag 80 prosent av krenkelsene i Ungvold-undersøkelsen ble begått av jevnaldrende. I 25 prosent av tilfellene er det en fremmed ungdom som står bak, mens den jevnaldrende var en de kjente i 35 prosent av tilfellene. Kjærester eller venner står bak i 22 prosent av tilfellene.57

Gutter opplever oftere krenkelser fra venner, mens jenter oftere opplever det fra kjærester. En like stor andel av gutter og jenter opplever krenkelser fra fremmede.58 I 62 prosent av tilfellene i UEVO-undersøkelsen er utøver en gutt, mens jenter er utøvere halvparten så ofte. Fem prosent rapporterer at både gutter og jenter har vært utøvere.59

6 Hvor skjer det?

Kunnskap om seksuell trakassering har lenge vært fragmentert. Forskningen har hovedsakelig bestått av enkeltundersøkelser og i liten grad blitt sett i sammenheng. Det har dessuten først og fremst vært søkelys på arbeidsliv. Denne meldingen gir den første sammenstillingen av kunnskap om omfang av seksuell trakassering på tvers av samfunnsområder.

Det er tydelig at forskning og undersøkelser måler omfang av seksuell trakassering på ulike måter. Dette gjenspeiler at det ikke er en felles eller enkel definisjon av hva seksuell trakassering er. Derfor er det vanskelig å sammenligne undersøkelser og dermed også krevende å fastslå akkurat hvor utbredt seksuell trakassering egentlig er. Noen mener at fenomenet er overvurdert, mens andre anslår at mørketallene er store.60 Regjeringen ønsker med denne meldingen å være tydelig på at seksuell trakassering er et samfunnsproblem.

6.1 De store linjene: omfang av seksuell trakassering

Hovedfunn fra Verians befolkningsundersøkelse gir et overordnet bilde av omfanget av uønskede seksuelle eller kjønnstrakasserende hendelser på tvers av arenaer i samfunnet:

• 52 prosent svarer at de har opplevd én eller flere av 17 konkrete uønskede seksuelle eller kjønnstrakasserende hendelser i løpet av det siste året. 43 prosent har opplevd minst en kjønnstrakasserende hendelse, 36 prosent har opplevd minst en hendelse med uønsket seksuell oppmerksomhet, mens fire og tre prosent har opplevd minst en hendelse med henholdsvis seksuelt press eller seksuelt overgrep.61

• Kun fire prosent sier ja på direkte spørsmål om de har vært utsatt for seksuell trakassering. Det gjelder én prosent av menn og seks prosent av kvinner.62 Dette er et poeng meldingen løfter i kapittel 2: det er grunn til å anta at mange tror at terskelen for å definere noe som seksuell trakassering er høyere enn det den egentlig er etter likestillings- og diskrimineringsloven, og at det fortsatt er behov for å øke bevisstheten om hva seksuell trakassering er.

• Flere oppfatter fysiske tilnærmelser (som å bli tatt på låret) som seksuell trakassering i større grad enn verbale tilnærmelser (som kommentarer om utseende og kropp). Tilbøyeligheten til å oppfatte en situasjon som seksuell trakassering er større når det er en kvinne som blir utsatt av en mann, enn motsatt.63

• Flest opplever uønskede seksuelle eller kjønnstrakasserende hendelser i arbeidslivet; 32 prosent rapporterer å ha opplevd én eller flere slike hendelser på jobb eller i jobbsammenheng. I offentligheten oppgir 27 prosent å ha blitt utsatt for dette. Dette kan for eksempel skje i det offentlige rom (18 prosent), i forbindelse med arrangementer (15 prosent) eller på steder som restauranter, barer, nattklubber eller lignende (10 prosent). 20 prosent av de som regelmessig deltar i uorganiserte fritidsaktiviter, som med venner eller naboer utenfor hjemmet, har opplevd slik trakassering i løpet av det siste året.64

• Unge kvinner, ikke-binære, ikke-heterofile kvinner, kvinner med funksjonsnedsettelse, kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn og ikke-heterofile menn er mer utsatt enn andre. Det er likevel også mange heterofile menn som oppgir å ha opplevd én eller flere hendelser.65

6.2 Seksuell trakassering i arbeidslivet

De fleste som opplever seksuell trakassering, opplever dette i forbindelse med arbeidslivet.

Fire prosent av sysselsatte mellom 18 og 66 år har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen i løpet av de siste tolv månedene, ifølge livskvalitetsundersøkelsen.66 Seks prosent av kvinner har opplevd dette, sammenlignet med to prosent av menn. Alder spiller også en rolle: yngre kvinner (18–30 år) er mest utsatt, hvorav 15 prosent rapporterer om slike opplevelser. På samme måte er yngre menn mer utsatt enn eldre menn. Blant yngre menn (18–30 år) er andelen fem prosent.67

Andelen yrkesaktive kvinner som opplever uønsket seksuell oppmerksomhet minst en gang i måneden har doblet seg i perioden 1989 til 2019, fra fire til åtte prosent, ifølge levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra SSB. For menn har andelen økt fra én til to prosent. Andelen som har meldt fra om seksuell trakassering har økt siden 2006.68

Seksuell trakassering skjer i alle deler av arbeidslivet, men omfanget varierer etter næring, sektor og yrke. Overnattings- og serveringsvirksomhet og helse- og sosialtjenester er næringene hvor størst andel ansatte oppgir å ha blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av det siste året.69 Når man ser på yrkesnivå, er særlig sykepleiere en utsatt yrkesgruppe. Også sikkerhetsarbeidere, militære, tollere, politi, jordbrukere, skogbrukere og fiskere, salg- og serviceyrker samt vernepleiere og pleie- og omsorgsarbeidere er yrkesgrupper der det særlig rapporteres om uønsket seksuell oppmerksomhet.70

¹ Andeler hvor N er under 50, er tallet for usikkert til å bli publisert. Derfor mangler næringen jordbruk, skogbruk og fiske, og elektrisitet, vann og renovasjon andel kvinner.

Kilde: SSB 2023b, Livskvalitetsunderssøkelsen 2022

¹ Andeler hvor N er under 50, er tallet for usikkert til å bli publisert. Derfor mangler næringen jordbruk, skogbruk og fiske, og elektrisitet, vann og renovasjon andel kvinner.

Kilde: SSB 2023b, Livskvalitetsundersøkelsen 2022

6.2.1 Bransjer med mye kunde- og pasientkontakt

6.2.1.1 Overnattings- og serveringsvirksomheter

Overnattings- og serveringsvirksomheter har høy andel ansatte som opplever seksuell trakassering: 14 prosent oppgir at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen i løpet av de siste 12 månedene.71 Næringen består av ulike virksomheter og yrkesgrupper, som servitører, bartendere og hotellansatte. Felles for de fleste ansatte er direktekontakt med kunder. Mange er også i situasjoner der kunder serveres alkohol.

Bartendere ser ut til å være spesielt utsatt. En undersøkelse blant bartendere i Oslo fra 2019 viser at 52 prosent har blitt utsatt for verbal seksuell trakassering i jobbsammenheng i løpet av det siste året, mens 42 prosent sier de har blitt utsatt for fysisk seksuell trakassering som berøring, klemming eller kyssing.72 En annen undersøkelse fra utelivsbransjen i 2014 viser lavere tall, men understreker at seksuell trakassering er et problem; 17 prosent svarer at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av det siste året.73

Andre undersøkelser bidrar også til å illustrere at seksuell trakassering er en utfordring i overnattings- og serveringsvirksomheter. I en undersøkelse blant Fellesforbundets medlemmer som jobber i hotell og restaurant svarer 21 prosent at de har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet i jobbsammenheng i løpet av de tre siste årene. Det er særlig verbal trakassering (85 prosent) de har opplevd, men 61 prosent oppgir at de var utsatt for fysisk seksuell trakassering, og nesten 40 prosent svarer at de har opplevd ikke-verbal seksuell trakassering. 11 prosent har opplevd jobbrelatert seksuell trakassering også på fritiden.74 I Trakasseringsbarometeret fra 2023 svarer 30 prosent av sysselsatte i reiseliv, varehandel og restaurant at de har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering i løpet av de siste 12 månedene. Videre har 16 prosent vært vitne til at kollegaer blir utsatt for seksuell trakassering.75

Flere kvinner enn menn opplever seksuell trakassering i denne næringen. Samtidig er dette en del av arbeidslivet hvor relativt mange menn også utsettes: om lag 16 prosent av kvinner og 11 prosent av menn svarer at de har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av de siste 12 månedene.76 Undersøkelsen fra Fellesforbundet, innenfor hotell og restaurant, støtter dette bildet og gir høye omfangstall særlig for kvinner, men også for menn: 23 prosent av kvinnene og 12 prosent av mennene svarer at de har vært utsatt for seksuell trakassering i jobbsammenheng de siste tre årene.77 Undersøkelsen blant bartendere viser også at langt flere kvinner utsettes, men andelen er også her betydelig for menn: 29 prosent av menn og 57 prosent av kvinner har opplevd uønsket fysisk seksuell trakassering. Mens de mannlige bartenderne er omtrent like utsatt for seksuell trakassering uavhengig av type utested, er kvinner som jobber på nattklubb mest utsatt.78

Unge utsettes i større grad enn eldre: 19 prosent av personer mellom 17 og 24 år mot snaut 10 prosent blant de over 25 år har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt.79

Det er ofte kunder som trakasserer. Det viser samtlige undersøkelser. Blant hotell- og restaurantansatte i Fellesforbundet svarer halvparten (54 prosent) at det var eksterne som sto bak den fysiske trakasseringen,80 mens blant bartenderne står gjester bak i over 90 prosent av tilfellene.81 Undersøkelsene viser at den som trakasserer kan være påvirket av alkohol. Det gjaldt i hele 42 prosent av tilfellene blant medlemmene i Fellesforbundet. Mange er også alene på jobb når trakasseringen skjer.82

På tross av at flere undersøkelser viser høye tall, kan det i denne type virksomhet være særlig vanskelig å få god oversikt gjennom spørreundersøkelser, blant annet på grunn av lav organisasjonsgrad, at mange er i midlertidige stillinger, en del jobber sesongbasert og språkutfordringer.

6.2.1.2 Salg- og service

Salg- og serviceyrker består av en rekke ulike yrker, blant andre butikkmedarbeidere, kundeservicemedarbeidere, dør- og telefonselgere, frisører, og gruppeinstruktører og personlige trenere. Det er begrenset forskning om seksuell trakassering i disse yrkene, men undersøkelser tyder på at dette er yrker hvor ansatte også er særlig utsatt. Ni prosent har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av det siste året, ifølge livskvalitetsundersøkelsen 2022.83

Kvinner opplever også i større grad enn menn seksuell trakassering,84 og unge er særlig utsatt. I følge STAMI rapporterer 10 prosent av arbeidstakere i varehandel i alderen 17–24 år om uønsket seksuell oppmerksomhet, sammenlignet med tre prosent av arbeidstakere over 25 år.85

En undersøkelse fra 2021 viser at 30 prosent av kvinnelige og 22 prosent av mannlige gruppeinstruktører og personlige trenere på norske treningssenter har opplevd seksuell trakassering.86

Ifølge Trakasseringsbarometeret står både kunder og kollegaer bak trakasseringen mot de som jobber i varehandel (43 og 44 prosent).87 Undersøkelsen blant gruppeinstruktørene og de personlige trenerne viser at det først og fremst er kunder som trakasserer.88

6.2.1.3 Helse- og sosialtjenester

Ifølge livskvalitetsundersøkelsen fra 2022, har seks prosent av ansatte i disse tjenestene opplevd seksuell trakassering i løpet av det siste året. Det gjelder om lag fire prosent av menn og syv prosent av kvinner.89 Samtidig består helse- og sosialtjenester av en rekke ulike yrker og det er stor variasjon i omfang av seksuell trakassering mellom yrkene.

Det er høyest forekomst av seksuell trakassering blant sykepleiere. Nesten 12 prosent av sykepleierne har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet.90 At seksuell trakassering er en utfordring blant sykepleiere, støttes også av Sykepleien som gjennomførte en undersøkelse i 2020 som viser at drøyt 18 prosent av sykepleiere har opplevd seksuell trakassering fra pasienter eller brukere.91

I en undersøkelse fra Fagforbundet i 2016 svarer 18 prosent av ansatte innenfor helsefag, som er medlemmer i Fagforbundet, at de har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet i jobbsammenheng. En betydelig andel svarer at dette har skjedd flere enn ti ganger de siste tre årene. 61 prosent av de utsatte har opplevd fysisk seksuell trakassering, 85 prosent har opplevd verbal og 26 prosent ikke-verbal seksuell trakassering. Nesten 80 prosent av de som har vært utsatt for fysisk seksuell trakassering har også vært utsatt for verbal seksuell trakassering.92

Livskvalitetsundersøkelsen tyder på at leger i mindre grad er utsatt sammenlignet med andre yrker i samme sektor.93 #Metoo-oppropet fra legene vitner imidlertid om at seksuell trakassering er en utfordring. Under emneknaggen #utentaushetsplikt bidro 3600 kvinnelige leger og medisinstudenter med sine historier i et lukket forum.94 Undersøkelser fra 1993 og 2014–2015 blant et representativt utvalg yrkesaktive leger viser at omfanget av opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet økte fra nesten tre prosent til nærmere fem prosent i dette tidsrommet. Andelen kvinner blant yrkesaktive leger økte i samme tidsrom fra 29 til 43 prosent.95 I 2018 svarte 16 prosent av yrkesaktive medlemmer i Legeforeningen at de har blitt utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen eller ved jobbrelaterte arrangementer i løpet av karrieren. For fire av ti hadde trakasseringen skjedd i løpet av de siste tre årene. Av dem som svarte at de har blitt utsatt for seksuell trakassering, har 83 prosent opplevd verbal trakassering, mens over halvparten svarer at de har opplevd fysisk og ikke-verbal seksuell trakassering.

Det er også variasjon mellom leger: leger i spesialisthelsetjenesten oppgir i størst grad å ha opplevd seksuell trakassering (73 prosent), mens leger i primærhelsetjenesten opplever dette i mindre grad (21 prosent). Kun tre prosent av legene som jobber i akademia oppgir at de har vært utsatt for seksuell trakassering i jobbsammenheng.96 I spesialisthelsetjenesten har en undersøkelse spurt om respondentene kjenner til at noen har blitt utsatt for seksuell trakassering de siste tolv månedene. I 2022 var tre prosent helt enig og fem prosent litt enig, mens 17 prosent var litt uenig og 29 prosent var helt uenig.97

En undersøkelse blant ansatte med helse- og sosialfaglig bakgrunn (barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere) fra 2019 viser at 16 prosent har opplevd verbal eller ikke-verbal seksuell trakassering og syv prosent har opplevd fysisk seksuell trakassering de siste 12 månedene.98 Omfanget er størst blant de som jobber i oppsøkende og ambulerende tjenester, og med tjenester til personer med utviklingshemming. 14 og 27 prosent oppgir å ha opplevd henholdsvis fysisk og verbal/ikke verbal seksuell trakassering. Også i tjenester knyttet til rus og psykisk helse og for ansatte i institusjonsbarnevern er omfanget høyt (henholdsvis 10 og 30 prosent og 8 og 23 prosent, avhengig av om trakasseringen er fysisk eller verbal/ikke-verbal). Kun én prosent blant ansatte i kommunalt barnevern oppgir å ha vært utsatt for fysisk seksuell trakassering.99

Undersøkelsene viser ulike bilder når det gjelder hvem som i særlig grad er utsatt i denne delen av arbeidslivet. En undersøkelse blant ansatte med helse- og sosialfaglig bakgrunn viser at andelen kvinner og menn som utsettes for seksuell trakassering er omtrent like stor.100 Undersøkelsen fra Fagforbundet viser også at menn i stor grad er utsatt for seksuell trakassering: 17 prosent av de spurte kvinnene og 12 prosent av mennene oppgir opplevelse med uønsket seksuell oppmerksomhet.101 Også SSBs undersøkelser viser at menn i betydelig grad er utsatt. Legene skiller seg imidlertid ut i denne sammenheng: kvinner som er leger er langt mer utsatt enn menn som er leger. Legene ligner altså mer på mønsteret i arbeidslivet ellers.102 Alle undersøkelser er tydelige på at yngre er mer utsatt enn eldre. Ansatte under 25 år ser ut til å i særlig grad være utsatt.103 For eksempel viser undersøkelsen fra Sykepleien at nesten 43 prosent av sykepleiere under 25 år har opplevd seksuell trakassering, mens andelen blant sykepleierne totalt var 18 prosent.104

Brukere eller pasienter står bak over 80 prosent av den fysiske og verbale seksuelle trakasseringen blant medlemmene i Fagforbundet. Kollegaer kan også stå bak, men i langt mindre grad (18–26 prosent) av alle tilfellene. Ledere sto i minst grad bak trakasseringen, i denne undersøkelsen.105 Bildet ser annerledes ut for legene: legekollegaer og leder/sjef oppgis å stå bak trakasseringen i henholdsvis 58 prosent og 37 prosent av tilfellene. Kun i 28 prosent av tilfellene er det en pasient som trakasserer, mens det i nesten like mange tilfeller er «annet helsepersonell» som står bak. I samtlige tilfeller blant legene var det en person av motsatt kjønn som sto bak trakasseringen, og nesten tre av ti svarer at den eller de som trakasserte var påvirket av alkohol.106

6.2.2 Forsvars- og politisektoren

Ansatte i politiet, militæret, tollmyndighetene og andre sikkerhetsarbeidere er blant gruppene i arbeidslivet som er særlig utsatt for seksuell trakassering. Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra 2019 viser at tolv prosent i disse yrkesgruppene har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet månedlig eller oftere. Det gjelder 23 prosent av kvinnene og syv prosent av mennene.107 Dette er mannsdominerte yrker der kvinneandelen har økt den senere tiden.

6.2.2.1 Forsvarssektoren

Forsvarssektoren består av Forsvarsdepartementet med de underliggende etatene Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt.

I forsvarssektoren er det gjennomført flere undersøkelser om mobbing og seksuell trakassering de siste årene. Den siste undersøkelsen i Forsvaret om mobbing og seksuell trakassering (MOST-undersøkelsen) viser at 22 prosent av ansatte og menige har opplevd en form for seksuell trakassering en eller to ganger det siste året.108 Undersøkelsen fra 2023 viser at omfanget av både mobbing og seksuell trakassering har endret seg lite siden 2020. Det er likevel en nedgang i seksuell trakassering, hovedsakelig kjønnstrakassering, av menige/studenter som er kvinner. I forsvarssektoren utenom Forsvaret, oppgir ti prosent av de ansatte at de har opplevd en form for seksuell trakassering siste år.109

Seksuell trakassering i Forsvaret har i flere omganger fått mye oppmerksomhet i offentligheten. En rekke internasjonale studier har også påvist at militær sektor er en sektor der seksuell trakassering kan være en særlig utfordring.110

Undersøkelsene viser at kvinner opplever betydelig mer seksuell trakassering enn menn i alle personellgrupper. I Forsvaret oppgir 45 prosent av kvinner og 14 prosent av menn å ha opplevd minst én form for seksuell trakassering, mens det gjelder henholdsvis 21 prosent og 5 prosent i sektoren ellers. Yngre kvinner er særlig utsatt. I Forsvaret oppgir 59 prosent av kvinner under 30 år å ha opplevd seksuell trakassering. Imidlertid opplever nokså mange, 21 prosent, av kvinner over 40 år seksuell trakassering. Elever, studenter, spesialister, menige og lærlinger som er kvinner, er de personellgruppene i Forsvaret som i størst omfang rapporterer om seksuell trakassering, mens sivilt ansatte menn er gruppen som i minst grad opplever seksuell trakassering. Blant ledere i forsvaret opplever kvinner tre ganger så mye seksuell trakassering som menn. Også i sektoren ellers er yngre kvinner de mest utsatte.111

I forsvarssektoren, utenom forsvaret, er kvinner med befals- eller offisersutdanning mer utsatt enn kvinner uten denne utdanningen. Andelen blant menn er nokså jevnt fordelt på tvers av de ulike gruppene. Videre har fem prosent av kvinnene og én prosent av mennene opplevd seksuell trakassering ofte eller veldig ofte. Det er mer vanlig blant kvinner enn menn å oppleve flere former for seksuell trakassering. Det er også forskjeller mellom de ulike enhetene: Forekomsten blant kvinner er over dobbelt så høy i Forsvarsdepartementet, Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell som i Forsvarets forskningsinstitutt.112

Både kvinner og menn opplever seksuell trakassering først og fremst fra mannlige kollegaer eller medsoldater. Det gjelder hele sektoren. Menn opplever også seksuell trakassering fra kvinnelige kollegaer, mens kvinner i liten grad trakasseres av kvinnelige kollegaer. Både kvinner og menn oppgir i noen grad å bli trakassert av mannlige ledere, mens noen menn også blir trakassert av kvinnelige ledere.113 Seksuell trakassering foregår først og fremst i tjeneste, og da nesten alltid på arbeidsplassen. Menige og studenter opplever i større grad enn de ansatte seksuell trakassering utenfor tjeneste, altså i fritidsaktiviteter i regi av Forsvaret. Dette gjelder uavhengig av kjønn.114

6.2.2.2 Politi- og beredskapssektoren

Politiet er også en sektor som har fått en del oppmerksomhet på grunn av ukultur knyttet til seksuell trakassering.115 Politiet har de siste tiårene gått fra å være en svært mannsdominert sektor til å ha en vesentlig andel kvinner; 36 prosent av de ansatte og 26 prosent av ledere i politiet kvinner.116

I politiets arbeidsmiljøundersøkelse fra 2023 oppgir over fem prosent at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i politi- og lensmannsetaten minst én gang i løpet av de siste 12 månedene. Dette er litt over ett prosentpoeng færre enn i 2020. Flest rapporterer om seksuelle kommentarer eller kroppsspråk om kropp og utseende. Nesten åtte prosent av kvinner og drøyt tre prosent av menn oppgir å ha blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet det siste året. Andelen som har opplevd én eller flere former for uønsket seksuell oppmerksomhet synker for både kvinner og menn. Det er imidlertid en høyere andel ansatte i midlertidige stillinger som opplever uønsket seksuell oppmerksomhet nå enn tidligere.117

Over én av ti under 30 år i politiet rapporterer om at de har vært utsatt for en, eller flere, former for uønsket seksuell oppmerksomhet det siste året. Andelen har økt siden 2020. Også her er unge kvinner spesielt utsatt: 15 prosent av kvinner under 30 år har opplevd én eller flere former for uønsket seksuell oppmerksomhet det siste året. Til sammenligning har fire prosent av menn under 30 år opplevd det samme. Undersøkelsen viser også at det er store forskjeller mellom distrikter og særorganer.118

I de aller fleste tilfellene er det en kollega som står bak; 71 prosent oppgir at en kollega står bak. I 22 prosent av tilfellene er det en leder eller annen overordnet som står bak trakasseringen, en nedgang på seks prosentpoeng fra 2020. I elleve prosent av tilfellene oppgis det at «andre» står bak trakasseringen. Det er som oftest en mann. I 80 prosent av tilfellene er det en mann som trakasserer, mens det i 21 prosent av tilfellene oppgis at en kvinne står bak. Kvinner opplever nesten utelukkende trakassering fra menn, mens menn opplever nesten like mye trakassering fra kvinner og menn. De fleste (73 prosent) opplever den uønskede oppmerksomheten i tjeneste, men en stor andel har også opplevd uønskede hendelser utenfor tjeneste, som i sosiale lag både eksternt, og i regi av politiet.119

Trakassering og seksuell trakassering av polititjenestepersoner fra personer utenfor politiet skjer også, men omfanget er uklart siden det per i dag ikke finnes rutiner for registrering av slike tilfeller. Erfaringer fra politidistriktene indikerer imidlertid at både menn og kvinner utsettes for slik trakassering, men at politikvinner i størst grad er utsatt. Det gjelder særlig når politiet er i kontakt med personer i ruspåvirket tilstand eller personer med psykiske lidelser eller innen psykiatri. Slike hendelser kan rapporteres i politiets interne kontrollsystem, og også anmeldes ved alvorlige tilfeller. Politidistriktene opplever at det er en betydelig underrapportering. Politidirektoratet inkluderer og spisser denne problemstillingen i medarbeiderundersøkelsen for 2024 for å kartlegge omfanget. Det forventes at økt fokus internt i etaten på sikt kan bidra til å redusere terskelen for rapportering av slike saker.

6.2.3 Kultursektoren og mediebransjen

6.2.3.1 Kultursektoren

Kultursektoren har en vesentlig høyere andel av selvstendig næringsdrivende enn arbeidsmarkedet ellers, og en lavere andel fagorganiserte.120 Det er ofte sterk konkurranse om arbeid og oppdrag, og selvstendig næringsdrivende kan ha en svakere forhandlingsposisjon i møte med større institusjoner, produksjonsselskap og andre oppdragsgivere, enn det som er tilfellet for ordinært ansatte. Et svakere arbeidsrettslig vern og skjeve maktforhold kan gjøre det særlig vanskelig å si fra om seksuell trakassering.121

Nesten syv prosent av personer ansatt i yrker innen kultur og idrett oppgir at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb i løpet av de siste tolv månedene, ifølge levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra 2022. Livskvalitetsundersøkelsen, som spør om opplevelser i løpet av det siste året, viser et omfang på tre og en halv prosent.122 Selv om tallene for disse gruppene i SSBs undersøkelse ikke er blant de høyeste, tyder andre undersøkelser og #metoo-opprop i kultursektoren på at seksuell trakassering rammer mange også her. Flere hundre kvinnelige dansere, skuespillere og sangere i norske kulturbransjer signerte henholdsvis de fire oppropene #NårDansenStopper, #StilleFørOpptak, #ViSyngerUt og #NårMusikkenStilner i 2017.

Tre undersøkelser fra henholdsvis teaterbransjen, film-, TV-, scene-, musikk-, spill- og bokbransjen gir et innblikk i omfang av seksuell trakassering i disse delene av kultursektoren. I teaterbransjen oppgir 45 prosent at de har opplevd minst én hendelse med uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av de siste seks månedene.123 I bokbransjen svarer nesten 15 prosent at de har opplevd uønskede kommentarer med seksuelt innhold, og nesten ti prosent svarer at de har opplevd uønsket fysisk kontakt med seksuelle undertoner. Til sammenligning svarer henholdsvis fem og fire prosent bekreftende når de får et konkret spørsmål om de har blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av de siste seks månedene.124

Undersøkelsen fra film-, TV-, scene-, musikk- og spillbransjen (heretter film og scene mv.) viser at fem prosent har blitt utsatt for seksuell trakassering i jobbsammenheng de siste tolv månedene. Hele 32 prosent oppgir å ha opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av karrieren.125 I bokbransjen gjelder dette om lag 29 prosent.126

Det er flest kvinner som utsettes for seksuell trakassering, også i kultursektoren. En betydelig høyere andel kvinner (16 prosent) enn menn (fem prosent) innen film og scene mv. svarer at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i jobbsammenheng i løpet av de siste tre årene.

I undersøkelsen i bokbransjen oppgir én prosent av menn og seks prosent av kvinner å ha blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep i jobbsammenheng. Undersøkelsen viser kjønnsforskjeller når det gjelder hvilke former for uønskede seksuelle hendelser respondentene har opplevd. Både kvinner og menn opplever i størst grad «andre uønskede verbale kommentarer med seksuelt innhold», selv om dette gjelder langt flere kvinner enn menn. Langt færre opplever spredning av seksuelle rykter om seg selv, men dette oppgir flere menn enn kvinner.127

Mens det i bokbransjen er langt flere ansatte enn selvstendige som oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering, viser undersøkelsen blant de som arbeider i film og scene mv. at de som har en løs tilknytning til arbeidsplassen, som selvstendig næringsdrivende, også har en mye høyere risiko for å utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet.128

Både innenfor film og scene mv. og i bokbransjen viser undersøkelsene at det først og fremst er kollegaer som står bak den uønskede seksuelle oppmerksomheten. I film og scene mv. oppgir over halvparten av de som har blitt utsatt for seksuell trakassering eller uønsket oppmerksomhet, at det var kollegaer som sto bak. Leder eller kunstnerisk overordnet står bak om lag en fjerdedel av tilfellene. Publikum og gjester oppgis å stå bak én av fire tilfeller, mens bransjeaktører uten formelt lederansvar står bak om lag 13 prosent av tilfellene.129 I bokbransjen rapporterer flest at en bransjekollega står bak (21 prosent), etterfulgt av en kollega der de jobber (19 prosent), og en annen person, som for eksempel publikum (18 prosent). For de fleste selvstendige næringsdrivende i bokbransjen inntraff hendelsene på bransjetreff, mens for ansatte skjedde hendelsene oftest på arbeidsplassen. Begge undersøkelser viser at menn i størst grad står bak trakasseringen.130

6.2.3.2 Mediebransjen

I en undersøkelse initiert av Ytringsfrihetskommisjonen blant journalister og redaktører, svarer tre prosent av de spurte redaktørene og fem prosent av journalistene at de har mottatt uønskede seksuelle henvendelser i løpet av det siste året i forbindelse med sitt journalistiske virke.131 I en undersøkelse gjennomført blant drøyt 2000 av Norges journalistlags medlemmer høsten 2022, svarer 0,9 prosent at de har blitt utsatt for seksuell trakassering eller overgrep på jobb eller i andre sammenhenger der kollegaer har vært samlet i løpet av de siste seks månedene.132 Journalistlagets undersøkelse følger opp med spørsmål om elleve ulike typer seksuell oppmerksomhet. 14 prosent svarer at de har opplevd minst en av de oppgitte hendelsene. Til sammenligning var andelen 22 prosent i 2017.133 Det er vanligst å ha opplevd seksuell trakassering i form av å få uønskede kommentarer om kropp, klesdrakt eller livsstil, eller gjennom andre uønskede verbale kommentarer med seksuelt innhold, for eksempel vitser.134

En tilsvarende undersøkelse gjennomført i en rekke organisasjoner og bedrifter i mediebransjen i 2019 viser det samme mønsteret. To prosent svarer at de har blitt utsatt for seksuell trakassering på jobb eller i andre sammenhenger der kollegaer har vært samlet i løpet av de siste seks månedene, mens langt flere oppgir å ha blitt utsatt for ulike konkrete former for uønsket atferd.135 På spørsmål om opplevelser lenger tilbake i tid enn seks måneder, svarer 29 prosent at de har opplevd å bli utsatt for uønsket seksualisert atferd.136

Også i mediebransjen viser undersøkelsene at kvinner i større grad enn menn opplever seksuell trakassering. Det gjelder på tvers av undersøkelsene. Undersøkelsen fra 2019 viser at medarbeidere i større grad enn ledere opplever seksuell trakassering, at unge i større grad enn eldre opplever seksuell trakassering og at midlertidig ansatte er mer utsatt enn fast ansatte.137

I om lag halvparten av tilfellene oppgis det at en kollega eller underordnet i bedriften står bak. Ledere i samme bedrift blir oppgitt å være den som trakasserer i én av fire av tilfellene, mens det i 16 prosent av tilfellene var en person utenfor egen bedrift som stod bak. Menn sto bak nesten åtte av ti tilfeller. 46 prosent av tilfellene skjedde på arbeidsplassen og 37 prosent opplevde dette i en sosial sammenheng.138

6.2.4 Mannsdominerte bransjer

Meldingen setter søkelys på fire mannsdominerte bransjer: bygg- og anleggsbransjen, industrien, fiskerinæringen og maritim næring. Dette er store næringer med svært lav andel kvinnelige ansatte. Dette er også næringer hvor en eller flere av risikofaktorene for seksuell trakassering er til stede, se kapittel 4.

6.2.4.1 Bygg- og anleggsbransjen og industrien

Bygg og anlegg og industri er de to største mannsdominerte næringene i Norge. Nesten 250 000 personer jobber i bygg- og anleggsvirksomhet, og 91 prosent av disse er menn. I industrien er 76 prosent menn.139 For begge næringene mangler det undersøkelser som gir et godt innblikk i omfanget av seksuell trakassering. Ifølge Livskalitetsundersøkelsen er omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet lavt i disse bransjene. Kun én prosent i industrien og under to prosent innenfor bygg- og anleggsvirksomhet oppgir å ha vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen i løpet av det siste året.140

I en undersøkelse av risikonivået i petroleumsnæringen gjennomført av Petroleumstilsynet i 2021 oppgir drøyt to prosent at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen eller andre steder de har vært med kollegaer. Dette er en økning på 0,5 prosentpoeng fra tilsvarende undersøkelse i 2019. De fleste av de som oppgir å ha blitt utsatt, oppgir at en kollega (54 prosent) eller andre på innretningen (33 prosent) står bak, mens 13 prosent oppgir leder og fire prosent oppgir underordnede.

Det er betydelig flere kvinner (13 prosent) enn menn (én prosent) som oppgir å ha opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Totalt er det også en noe lavere andel offshore (to prosent) som oppgir å ha vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet enn på landanlegg (tre prosent). For kvinner er det imidlertid motsatt: rundt 13 prosent av kvinnene offshore har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, sammenlignet med rundt ni prosent av kvinnene på land. Dette kan henge sammen med at kvinnene i større grad er i mindretall offshore sammenlignet med på land.141

I bygg- og anleggsvirksomhet er forskjellen i andel stor når man sammenligner kjønnene; drøye ni prosent av kvinner oppgir å ha vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av de siste 12 månedene, mot i underkant av én prosent av mennene.142 Til tross for relativt beskjedne omfangstall i Livskvalitetsundersøkelsen, tyder opprop og medieoppslag fra ansatte i bygg- og anleggsnæringen på at seksuell trakassering er en utfordring. I 2017 signerte over 500 personer et opprop om seksuell trakassering i eiendomsbransjen kalt #nårgrunnmurensprekker. Både utbyggere, rådgivere, entreprenører, ingeniører, arkitekter, advokater, meglere, og forskere i eiendomsbransjen signerte oppropet.143

I etterkant av #metoo har det også vært flere saker i media som belyser seksuell trakassering som utfordring i disse næringene, i mangel på omfangsundersøkelser. Et eksempel er en HMS-leder i byggenæringen som viser til egne erfaringer med hendelser som «gikk langt utover ufrivillige kyss og ubehagelig sex-prat». I en sak på bygg.no spør hun hva ledere i norske entreprenørbedrifter gjør for å forebygge at kvinner utsettes for seksuell trakassering.144 Et annet eksempel fra samme nettsted er en 21 år gammel lærling som forteller at hun har opplevd at kollegaer har gnidd seg inntil henne, kalt henne «madrass» og dannet sirkler foran kvinnegraderoben når hun skulle ut.145 Saken fikk mye oppmerksomhet i bransjen.

6.2.4.2 Maritim næring og fiskerinæringen

Maritim næring består av ansatte både på land og på fartøyer. Også denne næringen er mannsdominert med om lag elleve prosent kvinner blant de som arbeider om bord på skip, og 21 prosent kvinner i næringen totalt.146

I en undersøkelse om maritim sikkerhet gjennomført av Sjøfartsdirektoratet og Safetec i 2023 svarer to prosent av sjøansatte at de har opplevd seksuell trakassering i løpet av de siste tolv månedene. Undersøkelsen inkluderer ulike typer passasjerfartøy, lasteskip og fiskefartøy som er under Sjøfartsdirektoratets myndighetsområde. Undersøkelsen stiller kun ett spørsmål om seksuell trakassering, uten å utdype hva seksuell trakassering kan innebære.

En undersøkelse gjennomført blant medlemmer i Sjømannsforbundet viser høyere tall enn Sjøfartsdirektoratets undersøkelse. Her svarer ni prosent at de har blitt seksuelt trakassert på arbeidsplassen i løpet av de siste tre-fire årene. Hele 30 prosent svarer at de har blitt utsatt for en eller flere uønskede seksuelle kommentarer og hendelser, eller kommentarer og hendelser som er knyttet til kjønn og kropp. Drøyt én av fem har opplevd å få kommentarer om kropp, utseende og klær som har vært ubehagelige, mens én prosent oppgir å ha vært utsatt for de mest alvorlige hendelsene; å bli tvunget til seksuelle handlinger eller sex uten samtykke. De som jobber i utenriksferge NOR, cruisefart og fiskeri ser ut til å i størst grad ha opplevd noen av disse handlingene.147

Det finnes lite kunnskap om omfanget av seksuell trakassering i fiskerinæringen. SSBs undersøkelser gir heller ingen god innsikt i denne næringen i og med at omfang oppgis samlet for jordbruk, skogbruk og fiske. Livskvalitetsundersøkelsen 2022 viser at nesten fem prosent i disse tre næringene samlet har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av det siste året. Nesten tre prosent av menn oppgir at de har opplevd dette månedlig eller oftere. Det finnes ikke statistikk om kvinner i disse næringene fordi antallet kvinnelige respondenter som har svart på undersøkelsen er for lavt.148 Andelen kvinnelige fiskere er også svært lav, knapt fem prosent.149

En ikke-representativ spørreundersøkelse gjennomført av NRK i samarbeid med Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og Hun Fisker bidrar til å belyse omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet blant fiskere. I undersøkelsen oppgir drøyt 37 prosent av kvinnene og to prosent av mennene at de har vært utsatt for seksuell trakassering på jobb som fisker.150 De fleste har opplevd det flere enn fem ganger.151 Denne undersøkelsen kom i kjølvannet av at flere kvinnelige fiskere sto fram i media og fortalte om uønsket seksuell oppmerksomhet.152 Undersøkelsen viser at trakasseringen i aller størst grad var i form av verbale uttrykk og fysiske former, mens en tredel av tilfellene handlet om ikke-verbale former for trakassering.153

Både i maritim- og i fiskerinæringen er det kvinner som i størst grad utsettes for seksuell trakassering. I Sjøfartsdirektoratets undersøkelse svarer en og en halv prosent av mennene og drøyt 15 prosent av kvinnene at de har opplevd seksuell trakassering i løpet av de siste tolv månedene. Over halvparten av kvinnene som svarte på undersøkelsen blant medlemmene i Sjømannsforbundet svarer at de har opplevd en eller flere uønskede kommentarer eller hendelser. Blant menn svarer om lag én av fire det samme.154 Med andre ord er andelen høy også blant menn. På direkte spørsmål om å ha blitt seksuelt trakassert svarer likevel kun tre prosent av mennene ja, mens det samme gjelder 32 prosent av kvinnene. Det viser at hvilke spørsmål som blir stilt har betydning både for menn og for kvinner. Blant de som er utsatt er det en høyere andel menn enn kvinner som oppgir at de ofte blir utsatt for seksuell trakassering. Som i andre bransjer og næringer er de yngste også her særlig utsatt.155

Ifølge Sjømannsforbundets undersøkelse er det sideordnede kollegaer som oftest trakasserer. Det gjelder i 40 prosent av tilfellene, mens en overordnet kollega oppgis å være den som trakasserer i 33 prosent av tilfellene. Nærmeste leder står bak i 14 prosent av tilfellene. Det er i noen grad også gjester eller passasjerer som står bak trakasseringen. Det gjelder i 13 prosent av tilfellene. Siden det varierer hvorvidt et fartøy har passasjerer eller ikke, vil dette være en utfordring kun i deler av næringen.156

Også i maritim næring står menn oftere bak trakasseringen enn kvinner. I 73 prosent av tilfellene oppgis det at det er en mann som står bak trakasseringen. Blant kvinnene svarer 90 prosent at de har blitt seksuelt trakassert av en mann, mens 63 prosent blant mennene svarer at de har blitt seksuelt trakassert av en mann. Videre oppgir 26 prosent av mennene at de ikke er sikker på hvem som sto bak.157

6.2.5 Akademia

Akademia består av en rekke små og store institusjoner i offentlig og privat regi, med om lag 50 000 ansatte og 300 000 studenter. Seksuell trakassering kan forekomme blant ansatte, blant studenter og på tvers mellom gruppene. Her gjennomgås forskning som knytter seg til seksuell trakassering av ansatte. Seksuell trakassering av studenter omtales i kapittel 6.3.

I 2022 var det over 50 varslingssaker om seksuell trakassering ved de statlige universitetene og høgskolene i Norge. Sakene gjelder både ansatte og studenter, men ikke alle institusjonene har inkludert saker som gjelder studenter, så det reelle totaltallet kan være noe høyere.158

I norsk sammenheng finnes det kun én større undersøkelse som kartlegger omfang av seksuell trakassering blant ansatte i akademia nasjonalt – en spørreundersøkelse gjennomført av Ipsos i 2019 ved 26 universiteter og høyskoler.159 Undersøkelsen definerer ikke hva som menes med seksuell trakassering og har ikke spurt om konkrete handlinger eller kommentarer, noe som kan ha betydning for svarene og dermed bildet av omfanget i sektoren. Undersøkelsen viser at under to prosent (1,6 prosent) oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering i nåværende arbeidsforhold og i løpet av det siste året.160 Undersøkelsen viser at trakasseringen i akademia i stor grad er verbal, men en betydelig andel av trakasseringen er også fysisk. Av de som har opplevd seksuell trakassering, har 63 prosent opplevd verbal seksuell trakassering og 36 prosent har opplevd fysisk seksuell trakassering. Halvparten av alle menn som har opplevd seksuell trakassering, har opplevd fysisk seksuell trakassering, sammenlignet med rundt en av tre kvinner.161

En undersøkelse gjennomført blant ansatte på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) ved Universitetet i Oslo i 2021 gir innblikk i seksuell trakassering blant ansatte i en mannsdominert del av akademia. Undersøkelsen finner et større omfang enn Ipsos nasjonale undersøkelse. I MN-undersøkelsen svarer syv prosent at de har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på fakultetet. 21 prosent av de som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på fakultetet oppgir at de har opplevd det samme på andre akademiske arbeidsplasser.162 I denne undersøkelsen ble det også spurt om opplevelser med uønsket fysisk kontakt, press på seksuelle tjenester og fysiske overgrep. Undersøkelsen viser at alvorlig trakassering er nokså sjeldent, men peker på at de som har opplevd uønsket fysisk kontakt, også har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Altså henger de mer alvorlige formene for seksuell trakassering sterkt sammen med uønsket seksuell oppmerksomhet.163

Kvinner og unge er mest utsatt. Av de som oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering, er 79 prosent kvinner og 21 prosent menn. I om lag halvparten av tilfellene er de utsatte mellom 18 og 39 år. Stipendiater er den gruppen som i størst grad er utsatt, både når det gjelder seksuell trakassering og seksuelle overgrep.164 I undersøkelsen fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) gjelder det tolv prosent av kvinnene og tre prosent av mennene.165

Det er som oftest en kollega som står bak trakasseringen. Dette gjelder i 49 prosent av tilfellene i Ipsos nasjonale undersøkelse og rundt 55 prosent av tilfellene i undersøkelsen ved MN. I den nasjonale undersøkelsen står en overordnet kollega eller leder bak i henholdsvis 29 og 14 prosent av tilfellene, mens en student står bak i seks prosent av tilfellene. I undersøkelsen ved MN står studenter bak om lag 16 prosent av tilfellene, mens ledere og veiledere er de som trakasserer i om lag 11–16 prosent av tilfellene.166

Den nasjonale undersøkelsen viser at det i hovedsak er menn som står bak trakasseringen (79 prosent av tilfellene). Mens menn sto bak trakasseringen mot kvinner i 94 prosent av tilfellene, oppgir mennene at det var en kvinne som trakasserte i 74 prosent av tilfellene.167

6.3 Seksuell trakassering blant elever og studenter

6.3.1 Seksuell trakassering i skole og opplæring

Undersøkelser om seksuell trakassering eller seksuelle krenkelser er ofte knyttet til klassetrinn, men det er lite kunnskap om hvor det skjer – og om det skjer i tilknytning til skolen. Ungvold-undersøkelsen viser at de fleste tilfeller av seksuelle krenkelser skjer hjemme hos ungdommen selv eller hjemme hos andre. Syv prosent av de milde (fysiske) og to prosent av de grove seksuelle krenkelsene skjer på skolen. Undersøkelsen inkluderer imidlertid ikke alle former for seksuell trakassering, som verbale former.

Når handlinger som kan karakteriseres som seksuell trakassering er så utbredt blant ungdom som studiene her og i kapittel 5.1 viser, er det likevel grunn til å tro at en del av trakasseringen skjer på skolen og i skoletiden, og mellom elever. Overgangen mellom skole og fritid kan også være glidende i mange tilfeller.

En kvalitativ studie fra 2023 blant elever på en ungdomsskole på Vestlandet illustrerer at seksuell trakassering mellom elevene er en utfordring i skolen.168 En undersøkelse blant elever i videregående skole i Sør-Trøndelag i 2007 viser at ulike former for seksuell trakassering forekom i høy grad både på skolen og på arenaer utenfor skolen.169

Utdanningsdirektoratets årlige lærling-undersøkelse inkluderer spørsmål om uønsket seksuell oppmerksomhet. Analyser av undersøkelsen fra 2020 viser at nesten 30 prosent av jenter som har valgt utradisjonell yrkesfaglig utdanning170 har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen som lærling en sjelden gang eller mer. Drøyt fem prosent i denne gruppa sier de har opplevd det to til tre ganger i måneden eller mer. I 71 prosent av tilfellene er det en kollega som har utsatt jentene for dette, mens en leder står bak i 16 prosent av tilfellene. Tre prosent har opplevd at en kunde eller leverandør står bak.171

Både gutter som har valgt tradisjonelt og gutter som har valgt utradisjonelt opplever i mindre grad enn jenter uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen. Drøyt fire prosent av guttene som har valgt utradisjonelt oppgir at de har opplevd dette en sjelden gang eller mer. Det samme gjelder nesten tre prosent av guttene som har valgt tradisjonelt.172 Undersøkelsen har ikke informasjon om seksuell trakassering som foregår på skolen.

6.3.2 Seksuell trakassering blant studenter i høyere utdanning

Ifølge Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2022, er omfanget av seksuell trakassering blant studenter høyt. Nesten 30 prosent av de spurte studentene svarer at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. Dette er en økning på fem prosentpoeng siden 2018 da undersøkelsen sist ble gjennomført.173 Til sammenlikning viser SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2022 at 15 prosent av studentene i utvalget har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på utdanningsinstitusjonen i løpet av de siste tolv månedene, mens en undersøkelse gjennomført for Khrono høsten 2023 viser at ni prosent har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet.174 At omfanget er lavere i de to sistnevnte undersøkelsene enn i SHoT-undersøkelsen kan skyldes at de er ulikt utformet.175

Ifølge SHoT-undersøkelsen utsettes studenter i aller størst grad for verbal trakassering og uønsket berøring som klemming og kyssing, og nærgående blikk og kroppsbevegelser (henholdsvis 20 og 15 prosent). Over syv prosent av de kvinnelige studentene oppgir å ha vært utsatt for voldtekt. Det samme gjelder i underkant av én prosent av mennene. Videre finner SHoT-undersøkelsen at omfanget av seksuell trakassering er større blant studenter som studerer i utlandet enn i Norge.176

Nær 14 prosent av politistudentene har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet minst én gang de siste tolv månedene viser undersøkelse i politiet fra 2023. Politistudentene opplever i hovedsak uønsket seksuell oppmerksomhet utenfor tjeneste, dette gjelder for 81 prosent av de utsatte. Som oftest skjer dette i sosiale lag utenfor arbeidsplassen. Likevel har mange – 29 prosent av de utsatte – opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i tjeneste. Blant de som har opplevd uønsket seksuell trakassering i tjeneste, er det flest som har opplevd dette på studieplassen (50 prosent), etterfulgt av på arbeidsplassen (25 prosent) og på patrulje (25 prosent).177

Flest har opplevd kommentarer eller kroppsspråk om kropp og utseende og å bli utsatt for uønsket fysisk berøring. Andelen som har opplevd uønsket fysisk berøring har økt med rundt tre prosentpoeng siden 2020.178

Blant studentmedlemmene i Den norske legeforening oppgir tolv prosent å ha blitt utsatt for seksuell trakassering i studiesammenheng.179

På samme måte som på andre arenaer, utsettes kvinnelige studenter utsettes i størst grad for seksuell trakassering. Andelen mannlige studenter som utsettes er likevel betydelig.180 SHoT-undersøkelsen viser at 39 prosent av kvinnelige studenter og i overkant av ni prosent av mannlige studenter har opplevd seksuell trakassering. Andelen som har opplevd seksuell trakassering sank med studentenes stigende alder, fra 32 prosent av studentene mellom 18 og 20 år til 22 prosent av studentene mellom 29 og 35 år.181 Livskvalitetsundersøkelsen fra SSB viser at andelen mannlige studenter som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på studieplassen de siste 12 månedene er størst i aldersgruppen 25–29 år, med en andel på fem prosent. Andelen kvinnelige studenter som har opplevd det samme er størst i aldersgruppen 20–24 år, med en andel på åtte prosent.182 Blant legestudentene oppgir 15 prosent av kvinnene og fem prosent av mennene at de har vært utsatt for seksuell trakassering.183

Det er i størst grad personer utenfor studiet, altså verken medstudenter eller ansatte, som står bak trakasseringen, ifølge SHoT-undersøkelsen. Avhengig av hvilken form for trakassering det ble spurt om, varierer andelen tilfeller der medstudenter er utøver av trakasseringen mellom 18 og 29 prosent.184 Ansatte står bak trakassering i betraktelig mindre grad, sammenlignet med medstudenter og personer utenfor studiet. Avhengig av hvilken form for trakassering det ble spurt om, varierer andelen tilfeller der ansatte er utøver av trakasseringen fra 0,6 til 4,6 prosent. En større andel av menn, sammenlignet med kvinner, oppgir å bli trakassert av en medstudent, mens kvinner oftere blir trakassert av noen utenfor universitetet. Med unntak av fysisk seksuell trakassering, er det også en større andel av menn enn av kvinner som utsettes for trakassering fra en ansatt.185 I undersøkelsen gjennomført for Khrono står en medstudent bak i 74 prosent av tilfellene rettet mot kvinner og 42 prosent av tilfellene rettet mot menn.186

For en del studenter foregår mye av utdanningen i praksis. Blant legestudentene står praksisveiledere og undervisere bak i tre av fire tilfeller, mens 35 prosent svarer at pasienter står bak. Medstudenter står bak i 35 prosent av tilfellene.187 Også en studie blant sykepleiestudenter og studenter i sosialt arbeid ved et norsk universitet viser at studenter utsettes for seksuell trakassering i forbindelse med obligatorisk praksis.188 44 prosent av studentene svarer at de har opplevd verbal seksuell trakassering en eller flere ganger i praksis, 28 prosent har opplevd ikke-verbal trakassering og 19 prosent har opplevd fysisk seksuell trakassering. Blant politistudentene er det i to av tre tilfeller medstudenter som trakasserer. Lærer/praksisveileder/instruktør eller overordnet står bak i henholdsvis 11 og 16 prosent av tilfellene.189 Lærere står oftere bak trakassering rettet mot kvinner enn mot menn.190 Menn er de som oftest trakasserer både medisinstudenter og politistudenter. De mannlige politistudentene blir imidlertid i like stor grad trakassert av kvinner og menn.

6.4 Seksuell trakassering i frivillig sektor

Frivillig sektor kjennetegnes blant annet av å være arbeidssted for noen og fritidssyssel eller verv for andre. Seksuell trakassering kan foregå mellom ansatte, mellom medlemmer, eller mellom ansatte og medlemmer. Som i arbeidslivet kan det finnes formelle og uformelle makthierarkier blant medlemmene eller de frivillige, og mellom ansatte som har en rolle ovenfor medlemmer eller de frivillige. Det finnes få omfangsundersøkelser av seksuell trakassering i idrett, kultur og andre deler av frivilligheten.191

Befolkningsundersøkelsen gjennomført av Verian gir noe ny innsikt om omfang av uønskede seksuelle eller kjønnstrakasserende hendelser på organiserte fritidsarenaer som helhet og på tvers av ulike typer organisasjoner. Totalt syv prosent av respondentene som deltar i organiserte fritidsaktiviteter oppgir å ha opplevd oppmerksomhet, kommentarer og tilnærmelser av seksuell eller kjønnet art, det vil si en bred definisjon av seksuell trakassering, som de ikke ønsker og/eller som de synes er ubehagelig under aktiviteten.192 Andelen er høyest i politiske partier (ni prosent) og bruker- og/eller interesseorganisasjoner (åtte prosent), og lavest i frivillige organisasjoner som arbeider med helserelaterte sosiale oppgaver (fire prosent) og humanitære spørsmål (tre prosent). Rundt seks prosent av de som er medlem av en idrettsorganisasjon oppgir at de har opplevd en eller flere former for uønsket seksuell oppmerksomhet på denne arenaen. Tilsvarende oppgir også rundt seks prosent av de som er medlem av en kulturorganisasjon, som for eksempel korps, kor eller teater, at de har opplevd uønskede former for seksuell oppmerksomhet på denne arenaen.193 Forekomsten av seksuell trakassering under semiorganiserte fritidsaktiviteter, som private kurs og timer, er noe lavere enn under organiserte fritidsaktiviteter samlet. Blant de som deltar i semiorganiserte fritidsaktiviteter jevnlig, har fem prosent vært utsatt for seksuell trakassering. Til sammenligning oppgir 20 prosent av de som deltar i uorganiserte fritidsaktiviteter sammen med venner eller naboer utenfor hjemmet, som trening, friluftsliv, musikk, kultur eller andre hobbyer, at de har opplevd en eller flere uønskede seksuelle hendelser eller kommentarer under disse aktivitetene. Omfangstallene på disse fritidsarenaene er ikke brutt ned på alder, kjønn eller andre diskrimineringsgrunnlag i rapporten. Det er derfor ikke kunnskap om hvorvidt noen grupper er særlig utsatt på de ulike fritidsarenaene.194

Under presenteres utfordringer og kunnskap om omfanget av seksuell trakassering i tre typer frivillig sektor; idrett, tros- og livssynssamfunn og politiske organisasjoner.

6.4.1 Organisert idrett

De fleste som deltar i organisert idrett, er barn og unge. I Norge deltar tre av fire barn i en eller annen form for organisert idrett utenfor skolen.195 Idretten er en sosial arena hvor barn får lekt, lært og opplevd mestring. De aller fleste deltar i breddeidretten.

En studie fra 2023 er den første som rapporterer forekomsten av seksuell trakassering i ungdomsidretten i Norge. Den benytter tall fra Ung i Oslo-undersøkelsen for å se nærmere på ulike typer krenkelser barn og unge opplever. Samlet sett rapporterer elleve prosent (åtte prosent blant gutter og tolv prosent blant jenter) at de har opplevd seksuelle krenkelser i idretten det siste året. Én av ti har opplevd upassende seksuelle kommentarer, og fire prosent har opplevd uønsket beføling. Jenter rapporterer noe oftere å være utsatt for upassende seksuelle kommentarer enn gutter, men forskerne finner ingen kjønnsforskjeller når det gjelder utsatthet for seksuell beføling eller overgrep. Derimot har sosioøkonomiske forhold, foreldrenes fødeland og bostedsbydel betydning for forekomsten. Det er flere ungdommer med minoritetsbakgrunn som oppgir at de opplever seksuell trakassering i idretten. Studien finner også at det i om lag halvparten av tilfellene er andre enn ungdom eller voksne i eget idrettslag som står bak seksuelle krenkelser.196 En studie fra 2022 fant at nær 14 prosent av elever på toppidrettskoler, breddeidrettslinjer og ordinære allmennfaglige linjer hadde erfaringer med seksuell trakassering og overgrep.197

Norges idrettsforbund, i samarbeid med Norges idrettshøgskole, gjennomførte i 2024 en kartleggingsundersøkelse blant voksne i aldersgruppen 18–35 år. Respondentene kom fra 51 særforbund og var en kombinasjon av utøvere, tillitsvalgte og personer med andre roller (herunder trenere og dommere). 25 prosent av respondentene rapporterer at de har opplevd seksuell trakassering minst «en eller to ganger» i løpet av det siste året. Kvinner (34 prosent) opplever mer seksuell trakassering enn menn (19 prosent). En rapport fra Olympiatoppen (1999) viste at 28 prosent av kvinnelige eliteidrettsutøvere hadde opplevd en eller flere former for seksuell trakassering i idrettssammenheng.198

6.4.2 Tros- og livssynssamfunn

Undersøkelser i enkelte tros- og livssynssamfunn viser at seksuell trakassering forekommer, både blant ansatte og frivillige. I Verians befolkningsundersøkelse oppgir nesten fem prosent av de som er aktive i en religiøs organisasjon eller en livssynsorganisasjon, som for eksempel trossamfunn, menighet eller forbund, at de har opplevd uønskede seksuelle eller kjønnstrakasserende hendelser, det vil si en bred definisjon på seksuell trakassering, på denne arenaen.199 En spørreundersøkelse fra Human-Etisk Forbund viste at nesten fem prosent av forbundets ansatte, tillitsvalgte og frivillige i 2017 hadde opplevd seksuell trakassering eller overgrep i forbindelse med arbeid eller aktivitet i forbundet. Flere unge og kvinner oppgir at de har blitt utsatt for seksuell trakassering.200

I en undersøkelse fra 2019 oppgir 37 prosent av kirkelig ansatte og ansatte i frivillige kristne religiøse organisasjoner at de i jobbsammenheng kjenner til seksuelt krenkende atferd begått av kirkelig ansatte. Undersøkelsen er en del av en større evaluering av Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep (KRS).201 Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter og Kirkerådet kartlegger annethvert år innrapporterte seksuelle overgrep, grenseoverskridende atferd og seksuell trakassering. For perioden 2018–2019 var det meldt inn 16 saker der ansatte eller frivillige i Den norske kirke ble anklaget for seksuell trakassering, krenkelser eller overgrep etter straffeloven, likestillings- og diskrimineringsloven eller arbeidsmiljøloven. Seks av sakene gjelder frivillige medarbeidere som er anklaget for brudd på straffeloven. I tillegg er det meldt inn 11 andre saker som ikke rammes av lov.202

6.4.3 Politiske partier og lokalpolitikk

I Verians befolkningsundersøkelse oppgir rundt ni prosent av de som er aktive i et politisk parti at de har opplevd en eller flere uønskede seksuelle eller kjønnstrakasserende hendelser, i partisammenheng.203

Flere undersøkelser har vist at mange politikere, både på nasjonalt og lokalt nivå, utsettes for ulike former for trakassering, hets eller trusler. De fleste større undersøkelsene som er gjennomført handler ikke spesifikt om seksuell trakassering, og gir derfor ikke et klart bilde av omfanget av seksuell trakassering mot politikere isolert. Undersøkelsene tyder imidlertid på at det er kjønnsforskjeller når det gjelder i hvor stor grad kjønn har betydning for hendelsen eller om hendelsen er av seksuell karakter. En studie Politihøgskolen har gjennomført om trakassering og trusler mot medlemmer av Stortinget, regjeringen og sentralstyrene i partiene og ungdomspartiene, viser at disse gruppene av politikere i svært stor grad opplever trusler og trakassering. Hendelser av seksuell karakter er det som i minst grad oppgis som den mest alvorlige hendelsen politikerne har opplevd, men studien finner at kvinnelige politikere er langt mer utsatt for trakassering av seksuell karakter enn deres mannlige kollegaer (18 og tre prosent).204

En undersøkelse om hatefulle ytringer, trusler og desinformasjon blant lokalpolitikere ser heller ikke spesifikt på seksuell trakassering, men hele 70 prosent av kvinnene mener at kjønn har betydning for hatytringene eller truslene de har opplevd. Det samme gjelder for tolv prosent av mennene.205 Også en undersøkelse om norske lokalpolitikeres arbeidsvilkår, viser at kjønn kan ha betydning for ubehagelige hendelser. Ti prosent av de som har opplevd minst én ubehagelig hendelse oppgir at kjønn var årsak til dette. Studien finner likevel at det i større grad er enkeltsaker og til dels partiet politikeren representerer som er årsak til ubehagelige henvendelser, og at det i begrenset grad handler om hvem de er, altså forhold som kjønn, alder, etnisk bakgrunn, religion/livssyn, seksuell orientering eller funksjonsnedsettelse.206

Videre viser en kartlegging gjennomført av Klassekampen at seksuell trakassering fortsatt er et problem i de politiske partiene i Norge. Kartleggingen viser at kun to av stortingspartiene, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, med sikkerhet ikke hadde mottatt varsler om seksuell trakassering i 2020.207

En studie om netthets fra 2019 viser at de som ytrer seg politisk, deltar i nettdebatter eller lignende i større grad opplever hetsende kommentarer knyttet til ulike bakgrunnskjennetegn enn andre. Skeive, personer med funksjonsnedsettelse, personer med innvandrerbakgrunn eller personer med tilhørighet til urfolk eller nasjonale minoriteter er særlig utsatte, mens kvinner og menn er utsatte i om lag like stor grad. Undersøkelsen har ikke sett på seksuell trakassering eksplisitt.208

6.5 Seksuell trakassering på fest og i uteliv

Fest og uteliv kan være i både privat regi, med venner og ute «på byen» eller på arrangementer som konserter, festivaler og så videre. Flere av undersøkelsene viser at seksuell trakassering i jobbsammenheng ofte er knyttet til sosiale kontekster utenfor arbeidstid, blant annet i forbindelse med fest og uteliv. Gjennom ulike medier har enkeltpersoner delt sine erfaringer med seksuell trakassering i forbindelse med fest, festivaler og uteliv.209 Hvert år forteller enkelte ungdommer om erfaringer med seksuell trakassering eller voldtekt i forbindelse med russefeiring.210 I en undersøkelse NRK har gjort på videregående skoler i Viken forteller flere jenter om seksuelt press og overgrep i russetiden.211 Det er imidlertid få studier som ser på seksuell trakassering på fest og i utelivet i norsk kontekst, men noen undersøkelser bidrar til å belyse temaet. Verians undersøkelse viser at nesten 15 prosent har opplevd en form for uønskede seksuelle eller kjønnstrakasserende hendelser på en restaurant, bar, nattklubb eller lignende, mens nesten ti prosent har opplevd dette i forbindelse med deltakelse på et arrangement, for eksempel konsert, festival eller leir.212 I en undersøkelse blant ungdom mellom 15 og 20 år fra 2020 utført av Opinion oppgir 49 prosent av jentene at de har fått uønsket seksuell oppmerksomhet i situasjoner med alkohol. Dette kan være alt fra tilrop, klåing og overgrep. Tilsvarende tall for gutter er 18 prosent.213

En undersøkelse blant bartendere på utesteder i Oslo fra 2019 viser at om lag halvparten av bartenderne har opplevd at en gjest ble utsatt for fysisk eller verbal seksuell trakassering på arbeidsplassen de siste 12 månedene.214

I en kvalitativ studie med 50 kvinner i alderen 18–34 år fra 2020 svarte flertallet at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra menn i utelivet. Dette ble generelt sett på som en vanlig del av å delta i utelivet, og kvinnene bagatelliserte risikoen i historiene sine.215

6.6 Digital seksuell trakassering

Seksuell trakassering som skjer på internett kan både være en forlengelse av trakassering som foregår fysisk, og en egen form for trakassering. Digital seksuell trakassering kan komme fra kollegaer, medelever eller kjente, men det kan også komme fra fremmede på sosiale medier, i dataspill, eller via ulike kommunikasjonstjenester. Avsender kan dessuten være anonym eller gi seg ut for å være andre enn den de er. En kan også bli vitne til at andre blir seksuelt trakassert i for eksempel en gruppechat, dataspill eller på sosiale medier. Den digitale seksuelle trakasseringen kan dreie seg om uønskede seksuelle kommentarer eller bilder, ryktespredning, deling av seksualiserte bilder eller nakenbilder i åpne og lukkede fora i sosiale medier, i dataspill eller via meldinger. Digital seksuell trakassering er også en form for netthets.

Flere undersøkelser bidrar til å belyse omfang av digital seksuell trakassering blant unge og voksne, men det er noe ulikt hva undersøkelsene måler.

Nasjonal trygghetsundersøkelse fra 2022 viser at to prosent av respondentene i løpet av 2022 har opplevd en eller flere former for digital seksuell vold, definert som press eller tvang om å sende seksualiserte bilder eller videoer av seg selv, at noen har delt bilder eller videoer av seg mot personens vilje, at noen har truet med at de vil dele seksualiserte bilder eller video av personen, eller at man mot sin vilje har blitt tatt bilde av eller filmet under seksuelle handlinger.216 Det er særlig unge som er utsatt.

Kilde: Løvgren et al., 2022 (Nasjonal trygghetsundersøkelse 2022)

6.6.1 Digital seksuell trakassering blant ungdom

Andre undersøkelser peker også på at omfanget av digital seksuell trakassering blant unge er høyt. 22 prosent av barn i alderen 13–18 år har fått uønskede seksuelle kommentarer på nettet det siste året.217 Risikoen for å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på digitale medier henger sammen med nettvaner, som tidsbruk på mobil og sosiale medier, å delta i sexting,218 kommunikasjon med ukjente på nett, og at mye kommunikasjon foregår digitalt heller enn ansikt til ansikt. Ungdom selv mener også at muligheten til å skjule identiteten sin kan være en årsak til at seksuell trakassering foregår digitalt.219

Unge har også særlig uønskede erfaringer med enten seksuelle bilder og film, ofte omtalt som bildebaserte seksuelle krenkelser, eller seksuell kommunikasjon.220 Ungvold-undersøkelsen viser at 24 prosent av ungdom i videregående skole minst én gang i løpet av livet har opplevd minst én form for digital seksuell krenkelse, som press eller trussel om å sende seksuelle bilder eller film, delta i digitale seksuelle handlinger, og trusler om, eller erfaringer med, at seksuelle bilder av dem blir delt. Erfaringer med bildebaserte seksuelle krenkelser er mer vanlig enn press eller tvang om å delta i seksuelle handlinger digitalt.221 Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2021 viser at 34 prosent av ungdommene i Oslo har opplevd digitale seksuelle krenkelser i løpet av det siste året, inkludert uønskede seksuelle henvendelser som ikke inkluderer press, trusler og tvang.222 Å motta forespørsler om å gjøre noe seksuelt eller forespørsler om å snakke om sex, er langt mer vanlig enn press eller trusler om å gjøre noe seksuelt.223

Andre undersøkelser viser også omfanget av digital seksuell kommunikasjon blant ungdom, men ikke nødvendigvis om dette er uønsket. UEVO-undersøkelsen viser at 46 prosent av 12–16-åringer har hatt seksuell kontakt digitalt, hvorav 34 prosent har blitt bedt om å sende nakenbilder, og 10 prosent har sendt nakenbilder. Tre prosent har opplevd spredning av nakenbilder av seg selv.224

Også Medietilsynets Barn- og medier-undersøkelse fra 2024 viser at 30 prosent av 13–18-åringer har fått tilsendt nakenbilder, og 28 prosent har blitt spurt om å dele nakenbilder av seg selv. Det gjelder 37 prosent av de eldste ungdommene (17–18 åringer) og 22 prosent av barna mellom 13 og 14 år. Flere jenter enn gutter får tilsendt nakenbilder (36 prosent mot 22 prosent). Siden undersøkelsen ikke spør om hvorvidt hendelsene var uønsket, er det ikke mulig å si hvor mye av dette som kan kategoriseres som seksuell trakassering. Allikevel svarer over halvparten av de som enten har mottatt, eller blitt spurt om å dele nakenbilder at henvendelsen kommer fra ukjente på nettet.225

EU Kids Online-undersøkelsen fra 2018 viser at 32 prosent av 11–17-åringer har mottatt seksuelle meldinger det siste året. Over halvparten svarer at dette har skjedd noen få ganger, og 23 prosent svarer at det har skjedd minst hver måned. 25 prosent av de som mottok meldinger ble litt eller veldig opprørte, mens over halvparten av guttene svarer at de ble glade. 23 prosent har blitt bedt om seksuell informasjon uten at de har ønsket å svare. De fleste meldingene kommer via sosiale medier eller telefon.226

Digital seksuell trakassering blant ungdom har en kjønnsdimensjon, som kapittel 5 viser. Flere jenter enn gutter oppgir å ha opplevd digitale seksuelle krenkelser. I Ungvold-undersøkelsen rapporterer 36 prosent av jentene og 10 prosent av guttene at de har blitt utsatt for minst én digital seksuell krenkelse.227 I Ung i Oslo-undersøkelsen er tallene 43 prosent for jenter og 22 prosent for gutter.228 På tvers av undersøkelsene opplever jenter alle former for tilnærminger i større grad enn gutter. Hvor store kjønnsforskjellene er varierer imidlertid med form for krenkelse.229

Ungdom med foreldre født utenfor Europa rapporterer sjeldnere om digitale seksuelle krenkelser.230 Ungdom med en annen seksuell orientering enn heterofil har oftere slike erfaringer. Sosioøkonomisk status viser små forskjeller.231

Alder har betydning, også blant ungdom. Ungdom opplever mer digital seksuell trakassering enn yngre barn, sannsynligvis fordi de bruker digitale medier annerledes. De eldre ungdommene kan være mer tilbøyelige til å bruke digitale medier til både seksuelle formål og kommunikasjon generelt, noe som kan øke sannsynligheten for å oppleve seksuell trakassering digitalt.232

EU Kids Online-undersøkelsen og Barn og medier-undersøkelsen viser at erfaringer med digitale seksuelle krenkelser øker med alderen, mens Ung i Oslo-undersøkelsen viser størst omfang blant de eldste på ungdomsskolen og de yngste på videregående skole.233 Ungvold-undersøkelsen viser flest erfaringer på ungdomsskolen.234

Ungdom kjenner ofte den som trakasserer digitalt. Undersøkelsene viser at digitale seksuelle krenkelser eller henvendelser oftest begås av jevnaldrende.235 I Ungvold-studien oppga to av tre at en ungdom de kjente sto bak den siste bildebaserte krenkelsen.236 Gutter opplever oftere enn jenter at en voksen står bak krenkelsen, og at de ikke vet om personen var en voksen eller en ungdom.237

6.6.2 Digital seksuell trakassering blant voksne

Kunnskap om digital seksuell trakassering blant voksne er begrenset. I Verians befolkningsundersøkelse oppgir 14 prosent at de har opplevd en eller flere uønskede seksuelle eller kjønnstrakasserende hendelser på digitale arenaer som sosiale medier, dating-apper, online spill og nettforum. Blant aktive i nettverk og grupper på digitale plattformer, som for eksempel online spill, er forekomsten noe høyere (18 prosent).238

I en omfangsundersøkelse om vold og overgrep i befolkningen gjennom livet, gjennomført av NKVTS i 2022, svarer fem prosent at de har opplevd minst én form for digital seksuell krenkelse én gang i løpet av livet. Nesten en av tre av de utsatte har opplevd digitale seksuelle krenkelser mer enn én gang.239

Nasjonal trygghetsundersøkelse viser at det er de yngste som er mest utsatt for digital seksuell vold. I aldersgruppen 20–24 år er andelen sju prosent blant kvinner og nesten to prosent blant menn. I de eldste aldersgruppene, fra 35 til 85 år, er omfanget lite, men menn oppgir i noe større grad enn kvinner å være utsatt.240 NKVTS sin undersøkelse viser et tilsvarende bilde.241

Undersøkelsen viser også at personer med innvandrerbakgrunn i større grad enn den øvrige befolkningen oppgir å ha blitt utsatt for digital seksuell vold, henholdsvis fire prosent mot to prosent.242

Det finnes lite kunnskap om hvem som utsetter andre voksne for seksuell trakassering digitalt. Undersøkelsen fra NKVTS viser at både for kvinner og menn er det i størst grad partner eller tidligere partner som står bak de digitale seksuelle krenkelsene. Når det gjelder kvinner er det nesten like vanlig at henholdsvis bekjente/kollegaer/naboer, venner/medelever eller ukjente står bak. For menn står partner eller tidligere partner bak i dobbelt så stor grad, eller mer enn dobbelt så stor grad som de øvrige gruppene. Personer som har opplevd digitale seksuelle krenkelser har ofte også opplevd andre former for vold.243

6.6.3 Personlig, truende og seksualisert hets på internett

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Amnesty International i 2018 om omfanget av netthets rettet mot kvinner, opplever flere kvinner enn menn å bli utsatt for trakassering på nett og i sosiale medier. Tolv prosent av kvinner har opplevd netthets, sammenlignet med ni prosent av menn.244 Også her er de yngre mer utsatt enn de eldre. Generelt støtende språk er mest vanlig å oppleve (60 prosent), men hele 30 prosent har fått sexistiske eller kvinnefiendtlige kommentarer rettet mot seg. 14 prosent har fått direkte eller indirekte trusler om fysisk eller seksuell vold. De fleste kvinnene som trakasseres på nett og i sosiale medier oppgir at en fremmed person står bak (55 prosent), men det er også i stor grad personer som den utsatte kjenner fra utenfor internett som står bak (37 prosent).245

En kunnskapsoppsummering om hatefulle ytringer fra 2016 finner, i motsetning til undersøkelsen over, at flere menn enn kvinner mottar det de opplever som hatefulle ytringer i sosiale medier. Studien peker på at menn og kvinner ofte opplever ulike typer hets og trakassering. Menn opplever for det meste ubehagelige og nedlatende kommentarer rettet mot innholdet i argumentene sine, mens kvinner opplever mye hets rettet mot eget kjønn og utseende.246 Med andre ord mottar menn mer netthets rettet mot det de mener, mens kvinner mottar mer hets rettet mot hvem de er. En lignende studie fra 2023 viser at omfanget av hatefulle ytringer knyttet til personlige egenskaper, innhold i argumenter og kjønn i befolkningen som helhet har gått ned. Dette gjelder imidlertid noe mer for kvinner enn for menn.247

En undersøkelse fra Medietilsynet i 2022 viser at 25 prosent av unge mellom 16 og 20 år har opplevd hatefulle kommentarer rettet mot seg selv på internett det siste året. Ungdommene definerte i denne undersøkelsen selv hva de anså som en hatefull kommentar. Undersøkelsen viser at ungdommene i særlig grad opplever hatefulle kommentarer rettet mot kropp og utseende, i tillegg til personens kjønn og seksuelle orientering.248 I den kvalitative delen av undersøkelsen forteller de intervjuede ungdommene at jenter opplever mye av denne typen kommentarer, men at også gutter kan oppleve hets dersom de ikke passer inn i et idealisert maskulint kroppsbilde. Skeive trekkes fram som en særlig utsatt gruppe. Hatefulle kommentarer forekommer særlig på de sosiale medieplattformene TikTok og Snapchat, men også på Twitter og Jodel.249

6.6.4 Seksuell trakassering i dataspill

31 prosent av befolkningen fra ni år og eldre spiller dataspill. Av disse spiller 42 prosent sammen med andre på internett; 26 prosent av kvinnene og 56 prosent av mennene.250 86 prosent av ni til 18-åringer svarer at de spiller digitale spill. Det gjelder langt færre jenter enn gutter.251 Ifølge Medietilsynets undersøkelse om unges erfaringer med hatefulle ytringer fra 2022 oppleves dataspillkulturen som en digital arena der jenter utsettes for mye hets og der gutter hånes og blir anklaget for å «spille som ei jente».252 Dette er hets som tilsynelatende i like stor grad kan handle om kjønnstrakassering som seksuell trakassering eller en blanding av de to. Videre viser en rapport fra Likestillingssenteret at jenter ned i 12-årsalderen opplever såkalt «catcalling»253 i dataspill.254

Også en undersøkelse blant voksne spillere i alderen 18–40 år tyder på at seksuell trakassering er utbredt i dataspill, særlig rettet mot kvinner. 55 prosent oppgir i undersøkelsen at de har sett ord som «hore», «pussy» og «fitte» brukt, og like mange sier at ord som «rape» (altså det engelske ordet for voldtekt) og uttrykk som inneholder voldtektstrusler benyttes. Skjellsord som er knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag er enda mer utbredt, som «gay» og «retard», ord nesten 80 prosent har sett brukt som skjellsord.255 Selv om langt færre oppgir at de har fått slike skjellsord rettet mot seg selv enn at de har observert at ordene blir brukt, viser studien tydelig at seksuelt trakasserende språk og andre former for trakasserende språk er en utbredt del av dataspillkulturen.

Internasjonal forskning støtter hovedbildet om at kvinnelige spillere i stor grad opplever seksuell trakassering. Blant annet viser en studie fra Storbritannia, USA og Kina at 28 prosent av kvinnelige gamere har opplevd seksuell trakassering, sammenlignet med 12 prosent av mannlige gamere. Kvinnene opplevde også mer truende og aggressiv trakassering enn mennene, som trusler om så kalt «stalking» (personforfølgelse), vold og voldtekt.256

Ifølge en norsk studie om seksuell trakassering i dataspillmiljøer, opplever kvinnelige spillere at det å være kvinne har stor betydning for hvordan andre spillere forholder seg til dem. Seksuell trakassering er noe mange spillere, og særlig kvinner, forholder seg aktivt til og tar forholdsregler mot.257 For eksempel velger mange kvinner å spille med en mannlig avatar for å unngå å avsløre at de er kvinne.258 Studien peker på at kvinner i langt større grad enn menn slutter å spille et spill på grunn av uønsket oppmerksomhet fra andre spillere. Likevel viser ikke studien at seksuell oppmerksomhet og skjellsord oppfattes som entydig problematisk. For en del spillere forstås det som en del av sjargongen som man enten ignorerer eller er med på.259

Studien fra dataspillmiljøet indikerer at trakassering kan være en måte å distansere seg fra samfunnets normer og restriksjoner.260 Mange opplever spillkulturen som en politisk ukorrekt frisone for ytringer.261 På tross av at dataspillkulturen har utviklet seg i en mer likestilt retning de senere årene, preges kulturen fremdeles ofte av en «guttekultur». Trakassering av jenter blir forklart som en del av humoren. I en NRK-artikkel forteller en kvinnelig spiller at hun har følt seg utrygg når hun gamer, og at hun tror det henger sammen med at gaming har vært, og fortsatt er, en arena hvor guttene bestemmer hva som er tillatt.262

7 Hvem sier fra – og hvorfor gjør ikke flere det?

Det er få som sier fra om seksuell trakassering, uansett hvor det skjer.

Arbeidsgivere, ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner har ansvaret for å legge til rette for at det skal være trygt å si fra om seksuell trakassering og for å følge opp varsler. Dette er en sentral del av plikten disse aktørene har til å forebygge og forhindre at seksuell trakassering skjer.263

Varsling i arbeidslivet er regulert i arbeidsmiljøloven. I skolen er det også rammer for håndtering av kunnskap, mistanke og varsling om seksuell trakassering. Dette er en del av aktivitetsplikten i opplæringsloven.264 Aktivitetsplikten skal sikre at skolene handler raskt og riktig når elever ikke har det trygt og godt på skolen. Alle som arbeider i skolen har plikt til å følge med på hva som skjer i miljøet, og til å gripe inn hvis de ser krenkelser som for eksempel mobbing, utestenging, vold, diskriminering og trakassering. Varsling i frivilligheten reguleres av arbeidsmiljøloven når personen som varsler er i et ansettelsesforhold. For den frivillige delen er det opp til organisasjonene selv å vurdere behovet for oppfølging og rutiner for varsling. Så lenge de som er omfattet av plikten til å forebygge og søke å hindre seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven, oppfyller dette.265 Se mer om reglene for varsling og oppfølging av varsler i kapittel 8.

7.1 Hva menes med å si fra eller å varsle?

Varsling defineres ofte som en situasjon der et tidligere eller nåværende organisasjonsmedlem som har vært vitne til ulovlige, uetiske eller kritikkverdige handlinger på arbeidsplassen, sier fra om dette til personer eller instanser som har mulighet til å endre på forholdet. En arbeidstaker kan for eksempel varsle til en leder, en tillitsvalgt eller verneombud.

Varsling og det å si fra om kritikkverdige forhold forbindes ofte med arbeidslivet og egne regler i arbeidsmiljøloven for varsling. Samtidig inkluderer ofte undersøkelser om seksuell trakassering spørsmål som omfatter mer enn formelle varslinger i tråd med arbeidsmiljølovens framgangsmåte. Det kan også være utfordrende å skille mellom formell varsling og det «å si fra». Ansatte og ledere kan ha ulike oppfatninger av hva som er kritikkverdig og ulike oppfatninger om hvorvidt arbeidstakere faktisk har varslet.266 Å si fra til en kollega er ikke nødvendigvis varsling i arbeidsmiljølovens forstand, men er likevel et uttrykk for et behov for å dele opplevelsen eller søke støtte. Mye av det som ble delt under emneknaggen #metoo har ikke vært varsling i arbeidsmiljølovens forstand. Dette skyldes i hovedsak at hendelsene ikke var knyttet til opplevelser i arbeidslivet eller fordi de var knyttet til tidligere arbeidsforhold.267

I denne meldingen skilles det ikke mellom å si fra og å varsle i rettslig forstand. Formålet i dette kapittelet er først og fremst å se nærmere på hvorvidt de som opplever seksuell trakassering, sier fra eller deler sine opplevelser, eller ikke. Uttrykket varsling brukes derfor i denne meldingen synonymt med det å si fra eller melde fra, med mindre annet kommer fram av sammenhengen.

7.2 Få sier fra om seksuell trakassering

Verians befolkningsundersøkelse, som omfatter både uønskede seksuelle og kjønnstrakasserende hendelser, viser at flertallet ikke sier fra om det de opplever. Det er tydelig på tvers av undersøkelser.268 Det gjelder uavhengig av hvor trakasseringen har skjedd, men det er likevel flere som varsler i arbeidslivet enn på uorganiserte arenaer. Dette kan skyldes at arenaer med høy grad av organisering, som arbeidslivet, har flere kanaler for å melde fra, mens mindre organiserte arenaer har færre formelle roller å rapportere til.269 På arenaer med lav organisering handler de vanligste varslene om sex/samleie uten samtykke. Likevel oppgir 66 prosent at de ikke fortalte noen om hendelsen.270 Få sier fra, også uavhengig av hvor alvorlig trakasseringen er. De fleste som opplever hendelser under det man kan kalle det øverste sjiiktet av den juridiske definisjonen av seksuell trakassering, som vold og seksuelle krenkelser, oppsøker heller ikke hjelp eller anmelder forholdet.271

Undersøkelser fra Fafo viser at mange ansatte i helse- og omsorg, hotell og restaurantbransjen og scenekunstnere ikke tar kontakt med andre om trakasseringen. Høyest er andelen blant leger (85 prosent) og scenekunstnere (70 prosent). Hotell- og restaurantansatte og ansatte i helse og omsorg varsler i større grad, men også her er det mange som ikke varsler, henholdsvis 53 og 42 prosent varsler ikke. Flest sier fra når pasienter eller brukere står bak.272 Også i andre bransjer er andelen som ikke sier fra høy. I forsvarssektoren og i Forsvaret er det henholdsvis 83 prosent og 79 prosent som ikke varsler om det de har opplevd.273 Det gjelder også hele 96 prosent i Norsk Skuespillerforbund,274 78 prosent i bokbransjen,275 74 prosent i mediebransjen276 og mellom 75 og 80 prosent i politiet.277

Trakasseringsbarometeret viser at 57 prosent på tvers av bransjer i arbeidslivet ikke har informert noen om det som har skjedd. Det er flere menn som lar være å si fra om det de utsettes for, enn kvinner.278 Også andre undersøkelser peker på at kvinner varsler i noe større grad enn menn.279

Arbeidstakere har plikt til å varsle om seksuell trakassering de får kjennskap til, for eksempel hvis de er vitne til at andre trakasseres (se kapittel 8), men mange gjør ikke dette. I kapittel 4 omtales dette som «tilskuereffekten». Verians befolkningsundersøkelse viser at kun 21 prosent av de som observerer eller hører om at andre har blitt utsatt for ulike uønskede seksuelle eller kjønnstrakasserende hendelser i arbeidslivet informerer om dette til noen med en formell rolle.280 Flere studier fra ulike deler av arbeidslivet støtter dette hovedbildet. For eksempel er det 59 prosent i politiet som ikke varsler om forhold de får kjennskap til. I hotell- og restaurantbransjen gjelder det omtrent halvparten.281 I Forsvaret unnlater om lag halvparten å varsle om mobbing eller seksuell trakassering de har observert. Menn varsler i noe mindre grad enn kvinner om seksuell trakassering de har observert.282

7.2.1 Hvem varsles eller sies det fra til

Det varierer om det er ledere eller kollegaer som får høre om opplevelser med seksuell trakassering i arbeidslivet.283 Undersøkelser i bokbransjen og mediebransjen viser at langt flere sier fra til leder enn til kollega,284 mens andre undersøkelser peker på at det er mer vanlig å si fra til kollegaer, for eksempel i forsvaret, hotell- og restaurant, helse og omsorg og blant scenekunstnere. Etter kollegaer, er nærmeste leder den man går til, før andre ledere/øverste leder.285 Trakasseringsbarometeret viser at de som opplever seksuell trakassering i størst grad sier fra til en kollega, men at nesten like mange melder fra til leder.286 Også Verians undersøkelse viser at arbeidstakere oftere sier fra til en kollega enn til en leder.287

Det ser ut til at færre benytter tillitsvalgte, verneombud eller andre formelle varslingskanaler.288 Det varierer mellom undersøkelsene i hvor stor grad det varsles til tillitsvalgte og verneombud og om verneombud benyttes oftere enn tillitsvalgt eller motsatt.289 Trakasseringsbarometeret indikerer at kvinner i større grad enn menn rapporterer til kollegaer og ledere, mens menn oftere henvender seg til tillitsvalgte eller verneombud.290

7.2.1.1 Få kjenner til aktører som gir veiledning og håndhever regelverk

Noen undersøkelser spør om man har kontaktet Arbeidstilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, politiet og andre. Andelen som benytter seg av disse kanalene er lav.291

Verians befolkningsundersøkelse viser at flertallet i befolkningen har liten, eller ingen, kjennskap til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda. 44 prosent kjenner ikke til Diskrimineringsnemnda og 31 prosent kjenner ikke til LDO, mens 40 prosent kun har hørt om disse institusjonene. Svært få har vært i kontakt med LDO eller nemnda for veiledning eller for å klage inn en sak; 0,4 prosent av befolkningen har vært i kontakt med LDO og 0,2 prosent har vært i kontakt med Diskrimineringsnemnda.292

7.2.2 Varsling utenfor arbeidslivet

Verians befolkningsundersøkelse indikerer at flere kjenner til varslingskanaler i arbeidslivet, enn i andre deler av samfunnet.293

I organiserte fritidsaktiviteter er det mer sannsynlig at personer som utsettes for seksuell trakassering informerer andre medlemmer enn personer med formelle roller. De fleste som opplever seksuell trakassering på uorganiserte/semiorganiserte arenaer forteller det ikke til noen. Dette gjelder spesielt for mindre alvorlige hendelser, men selv blant ofre for seksuelle overgrep sier 68 prosent at de ikke har fortalt det til noen.294 Dette er også noe Nasjonal trygghetsundersøkelse viser: viljen til å anmelde seksuell vold er lav, under ti prosent, for alle typer seksuell vold. Digital seksuell vold blir generelt anmeldt litt oftere enn annen seksuell vold.295

Det er lite kunnskap om studenters erfaring med varsler om seksuell trakassering. Noen undersøkelser gir likevel et innblikk:

• Kun 20 prosent av politistudenter sier fra når de har opplevd seksuell trakassering, ifølge politiets arbeidsmiljøundersøkelse. Av disse sier 88 prosent fra til en medstudent eller kollega, mens bare én prosent brukte offisielle kanaler.296

• Kun 13 prosent av medisinstudenter oppgir å ha meldt fra, ifølge undersøkelsen blant medlemmer i Legeforeningen.297 Flere medisinstudenter (nærmere 4 av 10) tror ikke de kan få hjelp, eller at det mangler varslingsrutiner.298

• Antall varslingssaker om seksuell trakassering i høyere utdanning blant ansatte og studenter økte i 2022, ifølge en nyhetssak fra Khrono. Dette kan skyldes bedre kjennskap til varslingssystemer eller lavere varslingsterskel, og ikke nødvendigvis et uttrykk for økning i antall som utsettes for seksuell trakassering.299

Det er også lite kunnskap om ungdommers erfaringer med å si fra, og hvem de sier fra til, men noen undersøkelser gir innblikk i dette:

• UEVO-undersøkelsen viser at 70 prosent av ungdom som har opplevd seksuelle krenkelser eller overgrep fra jevnaldrende, har fortalt noen om det. De som ikke fortalte om dette, følte oftest at de ikke trengte å gjøre det. Det gjaldt spesielt de som opplevde mindre alvorlige hendelser. Forskerne mener det er sannsynlig at de unge ikke anså hendelsen som alvorlig nok til å rapportere300.

• Elevundersøkelsen undersøker mobbing. Om lag halvparten av elevene som oppgir at de har blitt mobbet på skolen, oppgir at skolen ikke gjorde noe for å hjelpe eleven fordi ingen voksne visste noe. Det indikerer at de som mobbes ikke rapporterer mobbingen til skolen. Dette kan være en indikasjon på at mange elever trolig heller ikke sier fra dersom de opplever seksuell trakassering.301

• Få barn og unge sier fra om stygge eller seksuelle kommentarer på nett. Ifølge Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse fra 2022, har 13 prosent av unge mellom 9–18 år sagt fra til foreldre, en lærer eller annen voksen, om en stygg kommentar om dem på nett. 2 prosent har kontaktet en hjelpetjeneste. 17 prosent har brukt rapporteringsknappen i tjenesten. Blant 13–17-åringene som har fått seksuelle kommentarer på nett, har ti prosent fortalt det til en venn eller søsken, åtte prosent har brukt rapporteringsknappen i tjenesten, to prosent har fortalt det til foreldre, en prosent har fortalt det til en annen voksen og en prosent har tipset politiet via nett. Syv prosent fortalte det ikke til noen.302

7.3 Barrierer for å si fra eller varsle

Det er mange grunner til at folk som opplever eller kjenner til seksuell trakassering, ikke sier fra eller varsler. Grunnene som oppgis er stort sett de samme på tvers av sektorer i arbeidslivet, men hva som er den viktigste årsaken kan variere.303 Det er vanskelig å rangere årsakene, da undersøkelsene ikke alltid er sammenlignbare. Noen viktige faktorer er hvor alvorlig hendelsen oppleves, frykt for konsekvenser, kjennskap til varslingsrutiner og hvor lett det er å varsle.

7.3.1 Oppleves ikke alvorlig nok

Mange lar være å si fra om seksuell trakassering fordi de enten ikke opplever hendelsen som alvorlig nok, eller er usikre på hvor alvorlig den faktisk er. Det gjelder 68 prosent av helse- og omsorgsarbeidere, 62 prosent av hotell- og restaurantansatte, 51 prosent av leger og 47 prosent av scenekunstnere.304 Trakasseringsbarometeret og Verians undersøkelse bekrefter dette mønsteret.305 Blant politistudenter og medisinstudenter oppgir henholdsvis nær ni av ti og seks av ti at de ikke anser hendelsen som alvorlig nok til å varsle.306

En studie i mediebransjen viser at folk tåler en del uønsket seksuell oppmerksomhet før det oppleves som belastende.307 I Forsvaret øker tilbøyeligheten til å varsle med hyppigheten av hendelsene. Undersøkelsen viser videre at de som har blitt trakassert, oftere varsler om seksuelt press og overgrep enn om kjønnstrakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet.308

Uklare grenser og oppfatninger om hva man bør tåle kan påvirke forståelsen av handlingens alvorlighet, som for eksempel når pasienter trakasserer ansatte. I høyere musikkutdanning er uklare grenser en viktig grunn til at seksuell trakassering ikke blir rapportert, viser en studie.309 En analyse fra mediebransjen peker på at blant de som mener at hendelsen ikke var verdt å varsle om, er det en andel som har opplevd flere tilfeller av uønsket seksuell oppmerksomhet. Forskerne antyder at det i noen tilfeller kan være en ukultur i organisasjonen som er årsaken til at det ikke varsles.310

Et formål med denne meldingen er å understreke at de såkalt mindre alvorlige hendelsene, og med det siktes det gjerne til verbal trakassering, kan være en utfordring og belastning i seg selv. Det kan også være hendelser som omfattes av forbudet mot seksuell trakassering. Til tross for økt oppmerksomhet rundt seksuell trakassering i forlengelsen av #metoo-kampanjen, er det mye som tyder på at det fortsatt kan være at mange tolererer mer enn nødvendig.

7.3.2 Frykt for konsekvenser

Frykt for konsekvenser eller gjengjeldelse er en annen årsak til at flere sier at de ikke har varslet eller sagt fra om seksuell trakassering. Det kan dreie seg om frykt for videre karriere- og jobbmuligheter. 28 prosent av leger og 18 prosent av scenekunstnere, rapporterte dette som viktig årsak til at de ikke har sagt fra. I undersøkelsen trekkes det fram at dette er yrker med sterke faglige hierarkier, der personlige relasjoner i formelle og uformelle nettverk spiller en viktig rolle for karriereutvikling og jobbmuligheter.311 En internasjonal oversikt over forskning om seksuell trakassering i akademia peker også på at en av årsakene til at utsatte ikke anmelder eller rapporter om seksuell trakassering er frykt for negative konsekvenser for karrieremuligheter, lønn, karakterer eller frykt for å bli sagt opp. Det gjelder særlig når utøveren er en overordnet sjef, lærer eller veileder.312

I innspill til meldingen trekker studentombudene fram maktubalansen mellom student og ansatt som en mulig barriere for varsling. Ombudene tror at frykt for represalier er en stor utfordring og mener det er store mørketall når det gjelder seksuell trakassering i høyere utdanning. Studenter som er i praksis, kan også vegre seg for å varsle i frykt for å miste praksisplassen.

Forskning om varsling om kritikkverdige forhold i arbeidslivet generelt, viser at mange frykter konsekvensene av å varsle, og derfor lar være.313 Samtidig er det ikke alle studier som fanger opp at frykt for konsekvenser er sentralt. Trakasseringsbarometeret viser for eksempel at frykt for konsekvenser i nokså liten grad oppgis som årsak for ikke å varsle om trakassering. Manglende tillit og frykt for å ikke bli tatt på alvor var i større grad enn frykt for konsekvenser oppgitt som årsak.314 Også i Forsvaret og forsvarssektoren, er frykt for konsekvenser i nokså liten grad oppgitt som årsak for ikke å varsle.315

7.3.3 Varslingsrutiner og organisasjonskultur

Organisasjonskultur har betydning for om seksuell trakassering skjer, slik det pekes på i kapittel 4, men kultur har også betydning for varsling. Forskning peker på at tydelige retningslinjer om nulltoleranse i organisasjonen, sammen med en kultur og et klima som følger opp retningslinjene, har betydning for at både flere utsatte og flere tilskuere sier fra om seksuell trakassering.316 At arbeidsplassen har varslingsrutiner er en viktig suksessfaktor for et godt varslingsklima. Forskning viser at varslingsrutiner er med på å redusere risiko for sanksjoner mot varsleren.317

En barriere for varsling kan være om man ikke kjenner til regler for varsling, at det mangler rutiner, at man ikke vet hvor man skal henvende seg dersom man opplever eller oppdager seksuell trakassering eller ikke har tillit til at varsler blir fulgt opp. Slike årsaker oppgis i varierende grad i ulike undersøkelser. Verians undersøkelse viser at 14 prosent av de som har opplevd ulike uønskede seksuelle eller kjønnstrakasserende hendelser i arbeids- eller organisasjonsliv, ikke varslet noen med en formell rolle, fordi de var redd for å ikke bli tatt på alvor eller trodd. I tillegg oppgir 11 prosent at de syntes det var for belastende å varsle, mens 10 prosent manglet tilstrekkelig tillit til de som kunne hjelpe.318

Undersøkelsen blant sykepleierne viser at 21 prosent som har opplevd seksuell trakassering ikke varslet fordi de ikke hadde tro på at det ville bli tatt tak i.319 Det samme gjelder henholdsvis 17 og 24 prosent blant ansatte i helse- og omsorg og hotell- og restaurant, og 25 prosent av de som ikke varslet blant scenekunstnere.320 I politiet oppgir 27 prosent at de ikke tror det blir noen bedring eller at saken fører fram.321 Om lag ti prosent av de som oppgir at de ikke varslet i Forsvarets undersøkelse, gjorde dette fordi de ikke tror at saken vil føre fram.322 Trakasseringsbarometeret viser at åtte prosent ikke varsler fordi de ikke har tillit til leder, tillitsvalgt, verneombud og så videre.323

Når det gjelder usikkerhet om hvem man skal varsle til, er andelen som oppgir dette som årsak liten: to prosent i Forsvaret, fire prosent i mediebransjen og seks prosent i politiet.324 I hotell- og restaurantbransjen samt helse- og omsorg er andelen høyere, med henholdsvis ti og 18 prosent.325 Ulikhetene kan ha sammenheng med tidspunktet for undersøkelsene med tanke på #metoo og oppmerksomhet rundt varsling. Halvparten av virksomheter innen overnatting og servering som Arbeidstilsynet har gjort tilsyn på i perioden 2018–2023 hadde ikke rutiner for forebygging og oppfølging av trakassering eller utilbørlig oppførsel på plass.326

Ifølge Verians undersøkelse vet de fleste arbeidstakere, 80 prosent, hvordan de skal gå fram for å si fra om trakasseringen. Likevel oppgir om lag 50 prosent at det ikke er oppmerksomhet rundt spørsmålet om seksuell trakassering i deres arbeidsmiljø.327

Selv om mange vet hvor de skal si fra, kan det likevel være at enkelte sektorer fortsatt ikke gjør nok for å gjøre varslingsrutiner kjent. 38 prosent fra forsvarssektoren sier at de ikke kjenner til eller ikke vet om de kjenner til hvor man finner informasjon om varsling av negative opplevelser på jobben.328 Blant ansatte i hotell- og restaurant og helse- og omsorg svarer om lag halvparten av de spurte at de ikke vet om det finnes handlingsplaner eller varslingsrutiner.329

Det er også andre årsaker til å ikke varsle eller si fra om seksuell trakassering. Skamfølelse skårer for eksempel høyt blant de medieansatte som oppga at saken ikke var alvorlig nok til å varsle om.330 Blant ansatte i helse- og sosialsektoren og i hotell- og restaurantbransjen er det en relativt stor andel (17–24 prosent) som sier de ikke har sagt fra til noen fordi de ikke ønsket oppmerksomhet om det eller ikke orket belastningen ved å lage en sak av det. Men de ansatte i hotell og restaurant oppgir også i betydelig grad at de ikke ønsket å involvere andre, var redd det ville blitt dårlig mottatt hos ledelsen, at de ikke kunne bevise at det hadde skjedd eller at de var redde for å ikke bli tatt på alvor.331 Dette er årsaker som kan påvirkes av hvordan organisasjonen og ledelseen kommuniserer om seksuell trakassering, hvilke normer og kulturer som er framtredende på en arbeidsplassen eller i samfunnet, og hvordan det tilrettelegges for å si fra når man opplever noe ubehagelig.

7.3.3.1 Oppfølging av varsler

De fleste har tillit til at saker om seksuell trakassering følges opp på en god måte. Trakasseringsbarometeret viser at 70 prosent av arbeidstakerne har tillit til at lederne vil håndtere varslene på en god måte. Det gjelder både kvinner og menn. Kun elleve prosent oppgir at de har ganske eller svært lav tillit til at varsler vil følges opp på en god måte.332 Verians undersøkelse viser at 72 prosent av de som har meldt fra om hendelser i arbeids- eller organisasjonsliv er tilfredse med håndteringen av saken de har sagt fra om.333

Det betyr imidlertid ikke at lav tillit til at varsler følges opp nødvendigvis er ubegrunnet. Verians undersøkelse viser at 62 prosent av dem som har informert noen i en lederrolle eller en annen formell rolle, har opplevd at hendelsen ikke har blitt fulgt opp.334 Også andre undersøkelser viser at mange opplever at saken ikke blir fulgt opp. Trakasseringsbarometeret viser at seks av ti opplevde at saken ble fulgt opp. To av fem oppgir at de ikke er fornøyd med måten arbeidsgiver håndterte saken. Undersøkelsen blant medlemmer i Legeforeningen viser at fire av ti saker ble fulgt opp i etterkant. Av disse var to av tre fornøyd med måten saken ble håndtert på.335 I politiets undersøkelse svarer 30 prosent av de som har meldt fra om uønsket seksuell oppmerksomhet at varslingen i liten eller svært liten grad ble fulgt opp på en ordentlig måte. Andelen som oppgir dette, er større blant menn enn blant kvinner.336

7.3.4 Særlige barrierer for enkelte grupper

Det finnes begrenset kunnskap om hvorvidt spesifikke grupper møter særlige barrierer for å varsle. Slik innsikt kan være avgjørende for å sikre at alle føler seg trygge nok til å rapportere det de opplever.

Enkelte funn tyder på at det kan være at menn og kvinner har ulike barrierer. Som flere undersøkelser viser, rapporterer menn i mindre grad enn kvinner om slike opplevelser. Undersøkelsen fra politiet viser at menn i politiet også i mindre grad er fornøyde med oppfølgingen av saker. Mannsutvalget peker på at menn kan møte spesielle utfordringer knyttet til varsling av seksuelle overgrep. Stereotypiske oppfatninger, som at «menn ikke kan bli voldtatt» eller «bare homofile menn blir voldtatt», kan hindre dem i å innse eller akseptere at de har vært utsatt for overgrep og å søke hjelp.337

En undersøkelse om erfaringer i hjelpeapparatet og i politiet om seksuelle krenkelser og hjelpsøking blant utsatte med innvandrerbakgrunn avdekker flere barrierer for å søke hjelp. Det kan for eksempel i enkelte innvandrergrupper være konservative normer for kjønn og seksualitet, forhold som ofte omtales som æreskultur, manglende språk for seksualitet, lite kunnskap om kropp og seksualitet og erfaring med det annet kjønn, også på grunn av streng overvåkning av jenter. Mangel på kunnskap om det norske samfunnet og om hjelpetilbud og rettigheter kan være en annen barriere. Rapporten peker også på manglende kompetanse, faglig usikkerhet, tendenser til eksotifisering og mangelfull tolking og tilpassing av hjelp som mulige barrierer. Det kan også være særlige barrierer for å anmelde forhold, som lav tillit til politiet og frykt for sosiale sanksjoner fra familie og miljøer dersom det kommer fram at en kvinne har anmeldt forhold som indikerer at hun har vært seksuelt aktiv.338

7.3.5 Utfordringer i frivillig sektor

Norske frivillige organisasjoner representerer et stort mangfold, både når det gjelder organisering, størrelse, virkeområde og medlemsmasse. Alle typer frivillige organisasjoner vil kunne komme i en situasjon der mistanke om, eller avdekking av seksuell trakassering kan få store konsekvenser for den enkelte, for organisasjonen og for frivilligheten som helhet. Frivillighet Norge viser i en egen kartlegging til at kun 37 prosent av organisasjonene oppgir at de har varslingsrutiner for seksuell trakassering og overgrep. I tillegg oppgir flere at varslingsrutinene kun gjelder for de ansatte i organisasjonen.339 Forholdet til frivillige, tillitsvalgte og medlemmer er løsere, rollene er ofte mindre formalisert, og det er i mange tilfeller uklart hvor langt organisasjonens ansvar strekker seg.

Frivillig sektor peker på utfordring med mangelen på eksterne instanser å si fra til. Oppfølging av overtredelser og sanksjonsmuligheter er regulert i arbeidsmiljøloven, hvis saken gjelder ansatte, mens det for frivillige og deltakere i aktiviteter er opp til organisasjonene selv å vurdere behovet for oppfølging og rutiner for varsling. Både Norges idrettsforbund, Frivillighet Norge og LNU har i tilknytning til slike saker blant annet etterlyst hjemler for behandling av personopplysninger, for eksempel i forbindelse med varsling. Frivillighet Norge anbefaler at alle frivillige organisasjoner har etiske retningslinjer, og at forebygging og oppfølging av seksuell trakassering forankres her, se boks 7.1.340

7.4 Konsekvenser av å varsle eller melde fra om seksuell trakassering

7.4.1 Konsekvenser for den som varsler

Ledere, kollegaer og omverdenen kan reagere på varsling på positive og støttende måter, eller negativt, som ved gjengjeldelse. Dette kan skje ved å henge ut, fryse ut eller ta fra varsleren arbeidsoppgaver, eller ved å dekke over eller bagatellisere hendelsen.341

Studier om varsling generelt i arbeidslivet, peker på at risikoen for å bli utsatt for gjengjeldelse kan påvirkes av alvorligheten av forholdet og hvem de involverte er. Det er langt mer risikabelt å varsle dersom sjefen er den ansvarlige.342 En studie av kvinner som har varslet om seksuell trakassering peker på at ansatte som anses som verdifulle for organisasjonen (målt i alder, erfaring eller lignende) blir utsatt for mer negative reaksjoner ved varsling, enn andre arbeidstakere. Samtidig viser undersøkelsen også at arbeidsgivere i større grad straffer ansatte som har mindre makt, i form av blant annet mindre uttrykt støtte for varslingen.343 En gjennomgang av forskning på seksuell trakassering i akademia peker på at varsling om seksuell trakassering sjelden forbedrer, og noen ganger forverrer situasjonen for den utsatte.344

Ledelsen har et særlig ansvar for å ivareta arbeidstakere som varsler og sørge for at arbeidstakere ikke føler på usikkerhet om varslet følges opp, tas på alvor eller får negative konsekvenser. Et aktivt kollegafellesskap kan imidlertid også ha betydning for at et varsel følges opp, og for at den som varsler ikke opplever negative konsekvenser i form av gjengjeldelse. I kapittel 4 vises det til at kollegaer kan ha betydning når det gjelder kultur på arbeidsplassen og reaksjoner på seksuell trakassering. Bjørkelo og Eriksen skriver at «I et positivt aktivt kollegafellesskap vil arbeidsmiljøet typisk kunne kjennetegnes av at det ikke er redsel for å ta opp ting som angår arbeidsplassen».345 På samme måte kan passive kollegaer ha betydning for om det vil oppleves som trygt å varsle, mens kollegafellesskap som er negative kan gjøre skade og være en del av de negative konsekvensene som den som sier fra om seksuell trakassering opplever.

På tross av at det finnes flere beskrivelser av at arbeidstakere som har varslet har opplevd negative reaksjoner i etterkant, viser funn fra breddestudier at de fleste som varsler om kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv ikke har blitt utsatt for negative reaksjoner. Studiene viser også at mange arbeidstakere som varsler (ikke bare om seksuell trakassering, men mer generelt) mottar positive reaksjoner etterpå. Om lag halvparten av de som varsler opplever at varslingen ikke får noen følger for dem, noe som kan oppleves som både positivt og negativt for den det gjelder. Negativt, dersom man ønsker at saken skal følges opp, og positivt for eksempel der det viktigste var å få sagt fra og der man ikke ønsket videre oppmerksomhet om saken.346

Negative konsekvenser av varsling kan gjelde både helsemessige og jobbmessige forhold. Det kan for eksempel handle om å ikke lenger føle seg vel på jobb, å bli frosset ut eller å selv trekke seg unna andre kollegaer, som videre kan føre til sykemeldinger eller at man søker andre jobber.347 En undersøkelse fra Fafo viser at 43 prosent av sentrale varslingsmottakere (ledere, verneombud og tillitsvalgte) ikke hadde undersøkt om arbeidstakere som varslet hadde blitt utsatt for represalier under eller i etterkant av varslingsprosessen.348

7.4.2 Konsekvenser for den som trakasserer

Det er lite kunnskap om konsekvenser av varsling for dem det varsles om i saker om seksuell trakassering. Studier om varsling generelt, har blant annet vist at over halvparten av de det varsles om enten var uenige i forholdet og/eller at de opplevde varselet som urettferdig. Videre svarte halvparten at de ikke opplevde noen reaksjoner. De som opplevde negative reaksjoner, kunne få advarsler, rettslig tilrettevisning, suspensjon eller oppsigelse.349 Den det varsles om kan altså oppleve ulike reaksjoner, som at varselet ender med konsekvenser som å bli frosset ut, fratatt arbeidsoppgaver, irettesettelse fra arbeidsgiver eller å måtte, eller bli oppfordret til, å slutte i jobben.350 Å bli varslet om kan også innebære en stor psykisk påkjenning.351

Sentio gjennomførte en undersøkelse på oppdrag fra Klassekampen i 2018 om falske varsler om seksuell trakassering. I undersøkelsen kom det fram at 66 prosent av menn var bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter #metoo.352 Det er imidlertid ikke tilstrekkelig kunnskap om omfanget og risiko for falske varsler. At omfanget av varsling generelt er så lavt, kan tyde på at falske varsler ikke er et omfattende problem.

7.4.3 Verdien av varsling

En kostnadsberegning av varslingsprosesser om kritikkverdige forhold i arbeidslivet fra 2017 viser at slike prosesser samlet sett kan ha klare økonomiske og menneskelige fordeler.353

Varsler om kritikkverdige forhold som følges opp kan gi direkte nytte ved at forholdene avdekkes, forbedres eller opphører. Varsler som håndteres godt kan bidra til at arbeidstakere blir trygge på at de kan si fra om kritikkverdige forhold og at det dermed varsles mer. Dette kan ha en forebyggende effekt fordi det blir mer risikofylt å gjøre kritikkverdige handlinger, og mer attraktivt å forbedre kritikkverdige forhold før de oppdages. Slik kan varsler ha en indirekte nytte.354

Varslingsutvalget peker på at varsling har størst verdi der varselet blir tatt på alvor, varsleren blir tatt vare på, der det iverksettes riktige prosesser med en gang for å få avklart om det foreligger kritikkverdige forhold og der det kritikkverdige forholdet opphører. Verdien er større der prosessen har mindre omkostninger. Omsorg for varsler minsker kostnader, gjør det tryggere å varsle og virker positivt samfunnsøkonomisk sett.355

7.4.3.1 Varsling er ikke en forutsetning for å forebygge

At manglende rapportering og varsling gjorde det vanskelig for arbeidsgivere å gjøre noe med problemene med seksuell trakassering var en problemstilling som sto sentralt i det norske #metoo-opprøret.356 Varsling har en verdi for organisasjonen og for samfunnet, men det er ikke en forutsetning for at arbeidsgivere, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner kan og skal forebygge seksuell trakassering. Ansvaret og utgangspunktet for organisasjoners evne til å forebygge og håndtere seksuell trakassering kan heller ikke bero på at den utsatte varsler. Arbeidsgivere har både etter likestillings- og diskrimineringsloven og etter arbeidsmiljøloven, uansett om det foreligger varsler om seksuell trakassering eller ikke, en plikt til å forebygge seksuell trakassering. Dette inkluderer å skaffe seg kunnskap om og vurdere om forhold i arbeidet kan føre til seksuell trakassering, og så vurdere nødvendige tiltak.

I en oppsummering av internasjonal forskning om seksuell trakassering i akademia, peker Bondestam og Lundquist på at forskningen i stor grad fokuserer på at det er en utfordring, både for selve forskningen og for det forebyggende arbeidet til organisasjonene, at få utsatte varsler. Det diskuteres i langt mindre grad hvordan organisasjoner kan legge til rette for at utsatte kan varsle under trygge former og der varsling følges av oppreisning for varsleren.357 Å oppfordre utsatte til å varsle, slik at organisasjonen skal «bli bedre», kan ses som ansvarsfraskrivning på bekostning av den som har blitt utsatt for seksuell trakassering.