5 Hvordan møter vi utfordringene?

5.1 Styrking av demokratiet og demokratiske institusjoner

Utfordringene for demokratiet i Europa er reelle og alvorlige, og regjeringen har en helhetlig tilnærming til internasjonalt demokratiarbeid. Prinsippene om individets frihet, medbestemmelse, likestilling, ikke-diskriminering og rettsstat ligger til grunn. Sivilsamfunnet, frie medier og fagbevegelse er avgjørende for inkluderende demokratiske prosesser.

Det norske arbeidet for demokratifremme omfatter både nasjonale myndigheter, akademiske miljøer, frivillige organisasjoner og internasjonale fora. Europarådet er en viktig arena for dette arbeidet. Regjeringen vil styrke og utvide samarbeidet i organisasjonen, blant annet ved å samordne norsk demokratiinnsats bedre.

Arbeidet med å iverksette Reykjavik-prinsippene for godt demokrati pågår i Europarådets styringskomite for demokrati (CDDEM). Norge har vervet som visepresident i komiteen og vil arbeide for at prinsippene skal iverksettes på en praktisk og konkret måte. I tillegg til utveksling av god demokratisk praksis mellom medlemslandene bør iverksettelsen av Reykjavik-prinsippene også innebære at medlemslandene holder hverandre ansvarlig for tilfeller av demokratisk tilbakegang. Parlamentarikerforsamlingen (PACE) vil være en viktig aktør for å fremme gjennomføring av Reykjavik-prinsippene i medlemslandene.

Generalsekretær Berset har startet arbeidet med en ny demokratipakt for Europa. Han har ønsket å samarbeide med Norge om planen, noe vi har stilt oss positive til.

Valg og valgobservasjon

Uavhengig valgobservasjon er avgjørende for at valg skal ha tillit i befolkningen. OSSE/ODIHR og Europarådet/PACE er sentrale aktører på dette feltet. Norge vil fortsatt prioritere støtte til ODIHRs valgobservasjonsarbeid, som har en «gullstandard» for metoder og tillitsskapende oppfølging av valgprosesser.

Lokaldemokrati

Både Europarådets kongress for lokale og regionale myndigheter og OSSEs ODIHR driver overvåking av lokalvalg i Europa, og gir anbefalinger. Kommunalkongressen arbeider for å styrke det lokale og regionale demokratiet. For eksempel har Europarådet bistått kommuner i Moldova og Ukraina med å forbedre valgavvikling og styrke innbyggernes innflytelse på lokale beslutninger.

Regjeringen vil fortsette å støtte arbeidet med å fremme lokaldemokrati gjennom Europarådet. Dette er en viktig forutsetning for demokratiutvikling og sosial stabilitet.

Korrupsjon

En kjent forutsetning for demokrati og godt styresett er effektiv innsats for å bekjempe korrupsjon. Antikorrupsjonsarbeidet – med streng håndheving av lover, transparente prosesser og reelt uavhengige kontrollorganer – er et av de viktigste virkemidlene for å forebygge demokratiske sammenbrudd. Målet er å bygge solide institusjoner og en kultur der korrupsjon ikke aksepteres, slik at dette kan motvirke autoritære tilbakeslag i fremvoksende og etablerte demokratier. Dette er en viktig grunn til at Norge prioriterer anti-korrupsjonsinnsats, både nasjonalt og internasjonalt, og støtter tiltak som sikrer større åpenhet, ansvarlighet og godt styresett.

Utdanning og demokratisk motstandskraft

I både Reykjavik-erklæringen og utdanningsministrenes erklæring fra september 2023 fremheves utdanning som sentral for demokratiske verdier og motstandskraft.

Regjeringen vil styrke demokratisk motstandskraft i Europa gjennom utdanning. Prioriterte tiltak er å styrke demokratisk deltakelse og verdier, fremme inkludering, forebygge diskriminering og radikalisering og styrke medie- og digitalkompetanse i møte med desinformasjon. Vi vil også øke engasjement og tilstedeværelse i initiativer for akademisk frihet i Europa.

Kultur og kulturarv, samt fri kunst- og kulturutøvelse, har en viktig samfunnsbyggende rolle i å fremme demokratiske verdier som inkludering, mangfold, likestilling og aktiv samfunnsdeltakelse. Regjeringen vil styrke et fritt og uavhengig kulturliv og verne om kunstnerisk frihet i Europa.

Europarådet er sentralt for arbeidet med å sikre etterlevelse av barns og ungdoms rettigheter i medlemslandene. Regjeringen vil fortsatt vektlegge dette arbeidet med utgangspunkt i følgende prioriteringer: beskytte barn mot vold, fremme sosial inkludering, sikre trygg teknologibruk, utvikle barnevennlige rettsprosesser og tjenester, styrke barns rett til å bli hørt og støtte barn i nødsituasjoner og kriser.

5.2 Styrking av rettsstaten

Domstolenes uavhengighet

Veneziakommisjonen har påpekt mange tilfeller av forskyvning av makt mellom de tre statsmaktene internt i medlemslandene, særlig slik at utøvende makt (regjeringen) har skaffet seg kontroll over rettsvesenet. Andre tilfeller ser man i presidentstyrer, hvor presidenten får fjernet begrensninger i antallet mandatperioder én og samme person kan ha, for å kunne beholde makten. Arbeidet til Veneziakommisjonen og Europarådets andre overvåkingsmekanismer er viktige bidrag til EUs rettsstatsrapporter for EUs medlemsland og kandidatlandene. Domstoladministrasjonen (DA) samarbeider bl.a. med Europarådets kommisjon for effektivitet i rettspleien (CEPEJ) og bidrar til andre deler av Europarådets arbeid og støtte til medlemslandene innenfor disse temaene allerede.

Reykjavik-prinsipp nr. 4 og 5 omhandler maktfordeling, maktbalanse, uavhengige domstoler og effektiv kontroll. I arbeidet i Europarådet med etterlevelse av prinsippene vil regjeringen legge vekt på tiltak som kan overvåke at de faktisk etterleves. Regjeringen ønsker samtidig å styrke arbeidet til Veneziakommisjonen på dette området, blant annet ved å styrke deres personellressurser.

Muligheten for å sekondere norsk personell, jf. nedenfor, vil bli vurdert. Regjeringen vil også bruke muligheten for å sette betingelser om respekt for rettsstatsprinsippene i bruken av frivillige bidrag under Europarådets handlingsplaner og ved bruk av EØS-midlene.

Innsats mot organisert kriminalitet og menneskehandel

For å sikre samfunnet mot organisert kriminalitet må alle relevante institusjoner i en demokratisk rettsstat være kjent med de ulike problemstillingene som organisert kriminalitet og kriminelle nettverk genererer. Flere ulike initiativer og programmer i Europarådet er høyst relevante og vesentlige med tanke på å forebygge eller støtte opp om ulike former for kriminalitetsbekjempelse. Disse bør derfor følges opp.

Europarådets konvensjoner om tiltak mot menneskehandel, gjensidig rettslig hjelp, datakriminalitet og utlevering av lovbrytere er eksempler på rettslig samarbeid mot alvorlig og organisert kriminalitet. Norge erkjenner at organisert kriminalitet er en trussel mot rettsstaten og demokratiet, og vil bidra i ulike Europarådsprogrammer for å forebygge og bekjempe dette. Norge vil også styrke innsatsen mot menneskehandel gjennom en ny nasjonal strategi.

5.3 Beskytte og fremme menneskerettighetene

Gjennomføring av EMK og EMDs dommer

At medlemsstatene følger opp og gjennomfører EMK og EMDs dommer, er avgjørende for konvensjonssystemets effektivitet og et viktig bidrag for å sikre menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene i Europarådets medlemsstater. Norge bidrar til dette gjennom lojal oppfølging av dommene mot oss selv og ved å levere rapporter av høy kvalitet til Europarådets ministerkomité. Samtidig er det utfordringer i flere land, ofte grunnet manglende politisk vilje. Norge vil ta opp saker på høyeste nivå og oppfordre likesinnede til å gjøre det samme, særlig i saker som gjelder politiske fanger.

Russland er ekskludert fra Europarådet, men det ligger fortsatt tusenvis av saker mot Russland i EMD. Domstolen tar sikte på å ferdigbehandle disse i 2025. Europarådets sekretariat har laget en oversikt over tiltak som gjenstår. Norge vil støtte dette arbeidet og fremheve at dommer i EMD er en internasjonal forpliktelse.

Ytringsfrihet, uavhengige medier og desinformasjon

Å beskytte ytringsfriheten har høy prioritet i Norges internasjonale menneskerettighetsarbeid. En uavhengig og kritisk presse er blant de viktigste institusjonene i et demokratisk samfunn. I den politiske dialogen med andre lands myndigheter skal Norge være en tydelig forsvarer av ytringsfriheten. I Europarådet skal Norge også være klar i kritikken av menneskerettighetsbrudd i enkeltland.

Desinformasjon og påvirkningskampanjer er et økende problem. Dette undergraver befolkningens tillit til demokratiske prosesser og institusjoner og virker polariserende. Gjennom samarbeidet i Europarådet vil Norge bidra til å motvirke spredning av desinformasjon gjennom å verne om ytringsfriheten og en åpen og opplyst offentlig samtale, samt legge til rette for og bevare en fri og uavhengig presse og styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen. Det er også viktig å styrke bevisstheten om demokratisk beredskap og styrke motstandskraften mot desinformasjon og påvirkningsoperasjoner i hele befolkningen.

Regjeringen vil i dette arbeidet også bidra til å styrke kapasiteten til kontoret til OSSEs representant for mediefrihet (RFoM). RFoM ble etablert i 1997 og er verdens eneste mellomstatlige «offentlige vaktbikkje», basert i Wien. RFoM observerer og gir råd om relevant medieutvikling i alle OSSEs 57 deltakerstater og tar også opp alvorlige problemstillinger om mediefrihet og journalisters sikkerhet. Representanten samarbeider tett med både stater og sivilsamfunn for å bidra til et rammeverk der uavhengige medier, inkludert kritiske journalister og menneskerettighetsforkjempere, kan utøve sitt arbeid uten trusler, trakassering eller vold.

Internasjonalt samarbeid er essensielt for å håndtere de globale utfordringene som kunstig intelligens (KI) bringer, særlig når det gjelder menneskerettigheter og demokratiske verdier. Europarådet har flere pågående prosesser om KI. Norge deltok aktivt i forhandlingene om en ny konvensjon om KI, demokrati og rettsstat. Denne konvensjonen ble vedtatt i mai 2024 og signert av Norge i september samme år.

Medie- og teknologiselskaper har stor innflytelse på offentligheten og ytringsfriheten. Norge ønsker mer åpenhet om algoritmer og innholdsmoderering. Desinformasjon sprer seg lettere i lukkede nettverk, og det trengs et mer effektivt internasjonalt samarbeid mellom myndigheter, selskaper og sivilsamfunn. Norge vil derfor bidra til å styrke globale løsninger for faktasjekk, utfylle nasjonale reguleringer og fremme selskapenes ansvar for menneskerettigheter.

Betydningen av sivilsamfunnets rolle

Sivilsamfunnet er ofte den avgjørende kraften som driver demokratisk endring. Et sterkt sivilsamfunn er en forutsetning for reelt demokrati. Norge vil derfor styrke sivilsamfunnets deltakelse i Europarådet, og reagere når stater begrenser eller straffer deltakelse fra menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunn.

Regjeringen vil være en pådriver for å styrke sivilsamfunnets adgang til å delta aktivt og meningsfullt i arbeidet i Europarådet. Vi vil også arbeide for at organisasjonene styrker sin evne til å reagere når medlemsstater er ansvarlige for represalier mot sivilsamfunnet, menneskerettighetsforkjempere og andre på grunn av deres deltakelse.

Regjeringen vil støtte regionale initiativer for beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, herunder kvinnelige menneskerettighetsforkjempere. Norge skal holde tett dialog med organisasjoner som arbeider med beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere om hvordan man best kan motvirke at deres handlingsrom innsnevres.

Likestilling

Europarådets strategi for likestilling mellom kvinner og menn (2024–2029) setter søkelys på likebehandling og like muligheter for kvinner og menn. Det er en uttalt målsetting at likestilling og ikke-diskriminering innlemmes i alle Europarådets politikkområder og aktiviteter. Det er videre viktig å arbeide for at flest mulig land ratifiserer Istanbul-konvensjonen om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. I den sammenheng er informasjon og bevisstgjøring om konvensjonens formål og virkeområde avgjørende for å sikre støtte til arbeidet i konvensjonens overvåkingsorgan, GREVIO. Forestillingen om et likestilt Europa, med like muligheter og rettigheter for alle borgere, utfordres i og utenfor Europa. Reverseringspolitikk innebærer en økende motstand mot mangfold, likestilling og inkludering. Tiltak som fremmer mangfold, likestilling og inkludering fremstilles som påtvungne, ulovlige og amoralske. Slike strømninger undergraver menneskerettighetene og truer retten til likebehandling av den enkelte, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, etnisk bakgrunn og seksuell orientering. Et europeisk tilbakeslag for likestilling truer med å undergrave like muligheter for deltakelse og representasjon i demokratiske prosesser. Den europeiske kampen for likestilling handler derfor om å beskytte demokratiet og bevare våre verdier.

Norge prioriterer arbeid som fremmer likestilling, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, LHBT+-personers menneskerettigheter, forebygger og bekjemper rasisme, bekjemper alle former for diskriminering og vold, og motvirker anti-gender-narrativer, konspirasjonsteorier og kjønnsrelatert desinformasjon. Norge og Norden vil sammen med likesinnede land søke å styrke Europarådet som en møteplass for konstruktiv dialog om muligheter og utfordringer i likestillingspolitikken basert på utveksling av kunnskap og erfaringer.

Beskyttelse av minoriteter

Europarådet har en viktig rolle i å sikre nasjonale minoriteters kulturelle rettigheter, og Norge har ratifisert både minoritetsspråkpakten og rammekonvensjonen, som dekker nasjonale minoriteter og samene som urfolk i Norge. Dette rammeverket omfatter områder som ytringsfrihet, kulturaktiviteter, grenseoverskridende samarbeid og medietilgang. Norge deltar i Europarådets styringskomiteer for likestilling og ikke-diskriminering, og støtter Europarådets likestillingsstrategi (2024–2029).

For å håndtere utfordringer knyttet til diskriminering, hatkriminalitet og begrensninger i forsamlings- og ytringsfrihet, støtter Norge prosjekter i regi av Europarådet som fremmer inkludering, likebehandling og sosialt samhold.

Med økt innvandring de siste tiårene har Norge hatt en tydelig vekst i antall trossamfunn og trosminoriteter i storsamfunnet. Bedre bevisstgjøring om det normative rammeverket til trosfriheten, en mer strategisk ivaretakelse av trosfrihet i et mangfoldig demokrati, og økt forståelse rundt diskriminering og polarisering grunnet religion/livssyn vil derfor være nødvendig for å sikre inkludering og bredere deltakelse fra minoritetsgrupper, som igjen vil styrke demokratiets motstandsdyktighet.

Økonomiske og sosiale rettigheter

Den europeiske sosialpakten sikrer sosiale og økonomiske rettigheter knyttet til blant annet arbeid, bolig, helse, velferd og utdanning. Den skal særlig beskytte sårbare grupper som barn, eldre, personer med funksjonsnedsettelse og migranter. Sosialpakten inneholder 31 ulike rettigheter (prinsipper) som skal være målsetting for statenes politikk og som man skal søke å nå med alle høvelige midler. Konvensjonen fastsetter 31 tilhørende artikler med bestemmelser som pålegger nasjonalstatene forpliktelser for å gjennomføre disse rettighetene, men slik at en stat ikke behøver å akseptere alle artiklene. Sosialpakten videreutvikler det som følger av FNs konvensjon om økonomiske og sosiale rettigheter. Etterlevelsen overvåkes av Den europeiske sosialrettskomiteen.

Betydningen av et godt trepartssamarbeid

Trepartssamarbeidet kan være et viktig bidrag til å styrke demokratiet ved å sikre at berørte parter blir hørt i beslutningsprosesser som påvirker arbeidslivet. Dette bidrar igjen til å bygge tillit og samarbeid mellom myndigheter og samfunn. Beslutninger tatt gjennom trepartssamarbeid kan gi økt legitimitet og ansvarliggjøre de sosiale partene også i vanskelige tider. Trepartssamarbeidet gir en plattform for dialog og forhandlinger mellom partene også i krisesituasjoner. Dette er spesielt viktig i land hvor demokratiske institusjoner er svake eller under press.

En god og tillitsfull sosial dialog kan bidra til å løse konflikter på en fredelig måte og forhindre arbeidsrelaterte uroligheter. Dette er et viktig bidrag til å opprettholde stabilitet og fremme økonomisk utvikling.

Regjeringen vil videreføre en samstemt politikk for å beskytte og fremme arbeidstakerrettigheter og sosial dialog internasjonalt, inkludert gjennom Europarådet.

Klima, miljø og menneskerettigheter

Forholdet mellom miljø, klima og menneskerettigheter er et viktig tema på både nasjonalt, europeisk og globalt nivå.

Som en oppfølging av Reykjavik-toppmøtet har Europarådet nedsatt en arbeidsgruppe som skal utvikle en ny miljøstrategi. Målet er å styrke Europarådets arbeid med å beskytte demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene i møte med klima-, natur- og forurensningskrisene. Selv om EMK ikke eksplisitt omhandler miljø, har EMD i flere dommer slått fast at alvorlige klima- og miljøskadevirkninger kan utgjøre brudd på retten til liv (art. 2) og retten til privatliv (art. 8). Norge vil bidra i Ministerkomiteens og relevante styringskomiteers arbeid med menneskerettslige aspekter ved klima- og miljøspørsmål.

Europarådets styringskomité for menneskerettigheter leverte i november 2024 en rapport til Ministerkomiteen om hvorvidt det er behov og mulighet for ytterligere europarådsinstrumenter om menneskerettigheter og miljø. Rapporten presenterer ulike mulige instrumenter, både juridisk bindende og ikke-bindende. Ett av flere forslag er å utarbeide en tilleggsprotokoll til EMK. Saken behandles nå av medlemsstatene i Ministerkomiteen.

5.4 Dilemmaer om verdifellesskap

Da ti land kom sammen for å etablere Europarådet i 1949, var ikke et flertall av Europas stater demokratier. Det var flere militærdiktaturer i Vest-Europa, og det var kommunistiske stater i øst. Etter Berlinmurens fall ble alle sentral- og østeuropeiske stater invitert til å slutte seg til Europarådet, forutsatt at de sluttet opp om verdifellesskapet, dvs. at statene ble demokratiske, sikret menneskerettighetene og respekterte rettsstatsprinsippene.

Europarådet er dermed basert på et verdifellesskap, altså en organisasjon for likesinnede, eller stater som er underveis til å bli det. Europarådets statutter sier at en stat som alvorlig bryter med disse verdiene kan suspenderes fra organisasjonen, og i ytterste fall ekskluderes. Dette skjedde med Russland etter angrepet på Ukraina i 2022.

Autoritære folkevalgte, så vel som truslene fra russisk hybrid krigføring, truer nå det europeiske byggverket. Innen både demokrati, rettsstat og menneskerettigheter ser vi at det er medlemsstater i Europarådet som ikke følger reglene, og at etterslepet mht. gjennomføring av systemisk viktige dommer fra EMD vokser. Myndighetene i enkelte land går mer åpenlyst imot å etterleve regelverket enn tidligere.

Det pågår en debatt, særlig blant medlemmene i parlamentarikerforsamlingen, om hvor terskelen skal være for medlemskap i Europarådet. Debatten er foranlediget av situasjonen i Aserbajdsjan. Aserbajdsjans gjenerobring av Nagorno-Karabakh og masseflukten av etniske armenere derfra i 2023, samt det store antallet politiske fanger og sviktende gjennomføring av dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen kan sies å bryte med grunnleggende forutsetninger for landets medlemskap i Europarådet. Debatten omfatter også Georgia etter valget høsten 2024.

Medlemsstatene i Europarådet har ikke et entydig syn på dette, noe som også kan skyldes hvert enkelt lands geopolitiske overlegninger. Regjeringens syn har hittil vært at dialog med alle medlemsland i Europarådet er viktig, og bør søkes opprettholdt, fordi dialog gir mulighet til påvirkning. Dette betyr ikke at det ikke finnes en nedre grense for hva som kan aksepteres fra et medlemsland, men at denne må vurderes konkret fra tilfelle til tilfelle, og kan ikke fastsettes entydig på forhånd.

Når det gjelder Aserbajdsjan, mener regjeringen at Europarådet må iverksette ytterligere tiltak, og at suspensjon eller ekskludering ikke kan utelukkes om situasjonen ikke bedres. Regjeringen tar et prinsipielt standpunkt til behovet for å opprettholde verdifellesskapet og Europarådets legitimitet. Stater hvor det ikke er politisk vilje til å etterleve forpliktelsene som et europarådsmedlemskap innebærer, bør ikke være medlemmer av organisasjonen.

5.5 Ansvarliggjøring av Russland

Samholdet om støtte til Ukraina har vært og er sterkt i Europarådet, med noen unntak.

Krigsskaderegisteret kom på plass i 2023 under Europarådets paraply. Europarådet har vist at dets rolle som et «hjem» for pan-europeiske fellesaktiviteter, hvor også andre stater utenfor Europa kan delta, er nyttig når Europa er samlet og FN splittet.

• Krigsskaderegisteret, hvor ukrainere kan melde inn skader forårsaket av russisk krigføring, ble opprettet under toppmøtet i 2023. Dette er et første skritt, og det er operativt siden april 2024. Inntil desember 2024 er ca. 13 000 krav meldt inn.

• En kompensasjonsmekanisme er foreslått som neste skritt. Det foreligger utkast til en avtale om etablering av en kravskommisjon. Europarådet har tilbudt å bistå i etableringen av denne kommisjonen, som skal vurdere de innmeldte kravene. Finansieringen, fra russiske frosne midler eller andre midler, forblir et vanskelig spørsmål.

• Norge deltar i en kjernegruppe av land som diskuterer straffeforfølgning av de ansvarlige for den russiske aggresjonen mot Ukraina. En mulighet er opprettelse av et tribunal ved en avtale mellom Ukraina og Europarådet, og med andre stater som styringskomité gjennom en utvidet delavtale.

Generalsekretær Alain Berset arbeider for at Europarådet skal ha en rolle både i opprettelse og drift av en kompensasjonsmekanisme og for et spesialtribunal. Norge er positiv til dette.

5.6 Oppsummering: «Regjeringen vil»

Regjeringen vil:

Styrking av demokratiet og demokratiske institusjoner

• Styrke demokratiets stilling i Europa gjennom å støtte opp under uavhengige domstoler, frie medier, fagforeninger og øvrig sivilsamfunn.

• Stå opp for demokratiske verdier, rettsstatens prinsipper og menneskerettighetene når de utfordres.

• Styrke og samordne norsk innsats for demokratifremme i Europarådet.

• Styrke ODIHRs innsats med valgobservasjon, inkludert i samarbeid med andre nordiske land.

• Være en pådriver for at Reykjavik-prinsippene for demokrati iverksettes på en måte som sikrer utveksling av god praksis og hjelper/veileder medlemsland til å motvirke demokratisk forvitring. I tillegg være en pådriver for at medlemsstatene på en effektiv måte må stilles til ansvar for demokratisk tilbakegang.

• Forsterke dialogen med Europakommisjonen og EU-formannskapet om initiativ for å styrke demokratiet samt rettsstatsutviklingen i Europa.

• Bruke nordisk og nordisk-baltisk samarbeid til å diskutere rettsstat og demokrati i Europa og kommunisere felles budskap.

• Styrke samarbeidet mellom Europarådet og OSSE, særlig i konfliktfylte områder hvor OSSE har operativ tilstedeværelse.

• Støtte utvikling av nasjonal lovgivning og institusjoner som sikrer mediemangfold og redaksjonell frihet, ivaretar kildevern og hindrer sensur og overvåking av mediene.

• Være en pådriver for internasjonalt samarbeid om å motvirke spredning av desinformasjon, øke kritisk medieforståelse samt sikre større åpenhet om og bedre kontroll med de store sosiale medieplattformenes innholdsmoderering.

• Styrke demokratisk motstandskraft i Europa gjennom utdanning.

• Bidra til å fremme kultur og kulturarv som en forutsetning for demokratiske samfunn bygget på gjensidig forståelse og med gode vilkår for et fritt kulturliv, frie kunstneriske ytringer og kulturelt mangfold.

• Bruke EØS-midlene effektivt for å støtte opp om felles forpliktende standarder og normer.

Styrking av rettsstaten

• Fortsette arbeidet med å styrke og effektivisere det strafferettslige samarbeidet i Europa, bl.a. gjennom deltakelse i aktuelle ekspertgrupper i Europarådet.

• Fortsette Domstoladministrasjonens arbeid med å innhente og bidra til god praksis for uavhengige domstoler gjennom deltakelse i europeisk domstolssamarbeid.

• Fremme rettsstatens prinsipper i alt europeisk samarbeid, herunder vurdere å støtte-intervenere overfor EU-domstolen når saker av prinsipiell viktighet for rettsstatens prinsipper behandles.

• Være en pådriver i arbeidet med å straffeforfølge alvorlige forbrytelser mot menneskeheten.

Menneskerettighetene

• Fortsette å støtte opp under Den europeiske menneskerettighetsdomstolens legitimitet, blant annet ved lojalt å følge opp EMDs dommer mot Norge og sørge for at våre rapporter til Ministerkomiteen om oppfølging av dommer leveres i tide og med høy kvalitet.

• Benytte funn og anbefalinger fra Europarådets overvåkingsmekanismer og EMDs domsavsigelser mer systematisk som kunnskapsgrunnlag i bilateral dialog med medlemsstater.

• Være en tydelig forsvarer av ytrings- og pressefriheten, inkludert styrket støtte til OSSEs mediefrihetsrepresentant.

• Støtte internasjonal innsats for å beskytte journalister og mediearbeidere, og bekjempe straffrihet for overgrep.

• Arbeide for internasjonal regulering som sikrer effektiv rapportering om og fjerning av ulovlige hatefulle ytringer på sosiale medier.

• Støtte tiltak for å kartlegge og bekjempe digital vold mot jenter og kvinner samt andre utsatte grupper.

• Være en pådriver for å styrke sivilsamfunnets deltakelse i arbeidet i Europarådet.

• Arbeide mot innskrenking av folkestyret og menneskerettighetene og kjempe mot folkeretts- og menneskerettsbrudd uansett hvor de måtte finne sted, med særlig vekt på ytrings-, tros- og forsamlingsfrihet.

• Gjøre aktivt bruk av trepartssamarbeidet og vektlegge arbeidstakerrettigheter i arbeidet for å fremme menneskerettigheter.

• Bidra til samarbeid mellom norske kunstnere og kunstnere i land der menneskerettigheter og ytringsfriheten er under press.

• Være en pådriver for arbeidet med likestilling i Europarådet, inkludert gjennomføring av Europarådets likestillingsstrategi 2024–2029.

• Søke å styrke Europarådet som en møteplass for konstruktiv kunnskapsbasert dialog for likestilling og ikke-diskriminering.

• Støtte opp om internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold, inkludert ved å fremme tilslutning til og gjennomføring av Istanbul-konvensjonen.

• Støtte tiltak som fremmer inkludering og likebehandling av minoriteter, inkludert gjennom konfliktdempende og dialogfremmende tiltak mellom grupper i samfunnet.

• Bekjempe forfølgelse og diskriminering av mennesker basert på seksuell legning.

• Støtte regionale initiativer for beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere.

Samspillet Norge, Europarådet og EU

• Føre en aktiv Europa-politikk på et bredt felt for å ivareta norske interesser.

• Være en pådriver for Europarådet som en plattform for samarbeid og ansvarliggjøring, og som et instrument for opprettholdelse av menneskerettigheter, demokrati og rettsstat i hele Europa.

• Fortsette arbeidet for å rekruttere flere nordmenn til Europarådet.

• Bruke arbeidet i Europarådet til å styrke det regionale og bilaterale samarbeidet med prioriterte europeiske land.

• Gjennom Europarådet bistå land og regioner som er særlig sårbare for desinformasjon, angrep på demokratiet og undergraving av menneskerettigheter og rettsstat.

• Bidra til å fremme et gjensidig styrkende samspill mellom klima og miljø og sikkerhet, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, i samarbeid med EU og likesinnede land.

• Styrke bidrag til Europarådets handlingsplaner, med særlig vekt på Ukraina, Moldova og Armenia. Bidra til å effektivisere og gi mer tyngde til Europarådets arbeid på landnivå for å bygge rettsstat og demokrati.

• Bruke EØS-midlene aktivt som et unikt utenrikspolitisk virkemiddel med tydelig profil som fremmer sivilsamfunn, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, inkludert økt robusthet mot negativ utenlandsk påvirkning.

• Fortsette å stille krav til bruken av EØS-midlene.

• Styrke det strategiske samarbeidet med Europarådet, OECD og EUs byrå for fundamentale rettigheter (FRA) gjennom EØS-midlene.

Ansvarliggjøring av Russland

• Bruke Europarådet til å bygge motstandskraft mot russisk undergraving av sårbare stater.

• Bruke Europarådet for ansvarliggjøring av Russland.

• Koordinere med likesinnede land og bygge allianser med land lenger borte i arbeidet med å svekke russiske narrativer og forsøk på undergraving.