4 Norske prioriteringer for Europarådet
4.1 Pliktige og frivillige økonomiske bidrag
Norske bidrag til Europarådet består av pliktige bidrag, frivillige bidrag og sekondering av personell. De pliktige bidragene beløper seg i 2025 til om lag 90 millioner kroner.
Norge har de siste årene gitt mer enn 60 millioner kroner per år i frivillige bidrag til Europarådets arbeid, i hovedsak som bistandsmidler til arbeidet på landnivå omtalt nedenfor, men også til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), til avdelingen for gjennomføring av dommer og til Venezia-kommisjonen. Norge har dessuten vært en pådriver for realvekst i Europarådets ordinære budsjett, noe som lyktes for budsjettperioden 2024–25.
4.2 Støtte til Europarådets prosjekter og handlingsplaner
Europarådet har seks landspesifikke handlingsplaner for medlemsland (Armenia, Aserbajdsjan, Bosnia- & Hercegovina, Georgia, Moldova og Ukraina) og fire nabostatsprogrammer (Kasakhstan, Kosovo, Marokko og Tunisia). Disse finansieres delvis over det ordinære budsjettet, men størsteparten av midlene er frivillige ekstrabidrag fra EU eller Europarådets medlemsland. Norge er en av de største bidragsyterne til disse handlingsplanene og nabostatsprogrammene, og prioriterer gjennom Nansen-programmet særlig Ukraina og Moldova.
Den største handlingsplanen er for Ukraina, «Resilience, Recovery and Reconstruction 2023–2026» som setter søkelys på å støtte landets stabilitet, sikkerhet og velferd under og etter krigen. Gjennomføring av handlingsplanen har stor betydning for Ukrainas fremtid som en stabil europeisk stat. Europarådets ekspertise bidrar til nødvendige reformer innen rettsvesenet, for å bekjempe korrupsjon, for å ivareta minoriteters rettigheter og for å sikre mediefrihet.
Norge gir ikke frivillige bidrag til arbeidet i Aserbajdsjan. Støtten til Europarådets arbeid i Georgia ble sent i 2024 frosset, blant annet som reaksjon på myndighetenes opptreden etter parlamentsvalget 26. oktober.
4.3 EØS-midlene og samarbeidet med EU
Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å fremme demokrati, rettstat og menneskerettigheter i Europa. Gjennom 20 år har midlene hatt et klart mål om å bidra til å støtte opp om mottakerlandenes demokratiske institusjoner, justissektoren, sivilsamfunnet og å skape inkluderende samfunn.
I den nye avtalen om programperioden 2021–2028 er betydningen av disse felles verdiene styrket. I avtalen med EU, som er beskrevet i Prop. 119 S (2023–2024) og Innst. 21 S (2024–2025), er det i artikkel 1 gjort rede for formål og felles verdier og prinsipper som gjøres gjeldende for EØS-midlene. Dette innebærer at det stilles krav til overholdelse av grunnleggende verdier for å motta støtte.
De 15 EU-landene som er omfattet av EØS-midlene vil i neste periode motta støtte til tre overordnede tema: grønn omstilling; demokrati; rettsstatsprinsipper, og menneskerettigheter; sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.
Det er åpnet for samarbeid innen en rekke sektorer som anses viktige for sterke og levedyktige demokratier. Dette dekker bl.a. justissektoren, utdanning, forskning, kultur, lokalutvikling, minoriteter og ikke-diskriminering, likestilling, økt innsats mot desinformasjon og forebygging av vold mot kvinner samt generell kapasitetsbygging. Norske aktører vil her spille en viktig rolle med kapasitetsbygging og erfaringsutveksling. Dette inkluderer samarbeid med blant annet Domstolsadministrasjonen, Kriminalomsorgsdirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet.
I tillegg til de landvise tildelingene er det for programperioden etablert et eget fond for sivilsamfunnet på over 300 millioner euro som skal fordeles til utvalgte fondsoperatører for videre distribusjon til sivilsamfunnet i det enkelte land. Støtten til sivilsamfunnet gjennom EØS-midler over tid er kanskje den mest virkningsfulle delen av Norges bidrag til demokratiutvikling i Europa etter EUs utvidelse i 2004.
Det er også opprettet et eget fond for å samarbeide tettere med internasjonale organisasjoner. Gjennom dette arbeidet legges det opp til et forsterket samarbeid med Europarådet, OECD og EUs byrå for fundamentale rettigheter (FRA) for å øke kompetansen på og kunnskapsoverføringen om europeiske standarder og verdier til mottakerlandene. Ved at Europarådet deltar som rådgiver i programmer som finansieres gjennom EØS-midlene, bidrar Norge til å befeste, styrke og gjøre demokratiet i mottakerlandene i Sentral- og Sør-Europa mer motstandsdyktig.
I Europarådet er det i tillegg tett koordinering mellom de faste delegasjonene, som innebærer fellesuttalelser, fellesinitiativ og løpende samarbeid for å sikre at Norges posisjoner er samstemte med likesinnede land og bidrar til å styrke europeisk sikkerhet og stabilitet.
Fra norsk side støtter vi i tillegg opp om EUs utvidelsespolitikk og prioriterer støtte til kandidatlandenes europeiske integrasjon.
4.4 Viktige partnerskap (nordisk og nordisk-baltisk samarbeid etc.)
Det nordiske (N5) og nordisk-baltiske samarbeidet (NB8) er styrket etter Russlands fullskala-invasjon, med sikkerhetspolitikken i Europa som et hovedtema. Svensk og finsk NATO-medlemskap reduserer skillet mellom nordiske og baltiske land. NB8 møtes årlig både på statsminister- og utenriksministernivå. Økt NB8-samarbeid bidrar til å trekke de baltiske landene nærmere de nordiske og vice versa. Dette kan åpne for flere felles posisjoner og uttalelser i multilaterale fora som Europarådet og FN.
Samtidig som Norge fortsetter tett NB8-samarbeid innenfor Europarådet, er dette også gode arenaer for nær kontakt og samarbeid med viktige europeiske allierte som Tyskland, Polen og andre. Arbeidet i organisasjonen gir også muligheter for dialog om temaene i denne meldingen med land som Norge ikke har like tett kontakt med.
4.5 Parlamentarikernes rolle og sivilsamfunnets deltakelse
Stortinget har et bredt internasjonalt engasjement. Interparlamentarisk kontakt og samarbeid styrker demokratiet i både det nordiske samarbeidet og i parlamentarikerforsamlingene i internasjonale organisasjoner.
Europarådets parlamentarikerforsamling PACE er i en særstilling, da den både velger organisasjonens generalsekretær og EMDs dommere, og dessuten står bak en rekke av Europarådets største initiativer og prosjekter. PACE driver også valgobservasjon og har rapportører for ulike tematiske og geografiske områder, som utarbeider rapporter som munner ut i anbefalinger til Ministerkomiteen.
Parlamentarikerforsamlingene reflekterer sammensetningen i nasjonale parlamenter, med hele bredden i partispekteret, også opposisjonen. Dette innebærer at det ikke bare er regjeringspartienes synspunkter og politikk som kommer til uttrykk. Tendensen er at parlamentarikerne kan gå lenger i sine erklæringer og kritikk, f.eks. når det gjelder medlemsstatenes arbeid eller manglende handling på et område. Parlamentarikerne tilfører dermed en tilleggsverdi til Europarådet og gir et viktig bidrag til demokratibygging i Europa.
Flere har i den senere tid tatt til orde for et tettere samarbeid mellom Europarådets parlamentarikerforsamling og Ministerkomiteen for å sikre bedre sammenheng mellom de to institusjonene. Norge kan bidra til dette gjennom fortsatt tett dialog med den norske delegasjonen til parlamentarikerforsamlingen om de store utfordringene Europarådet og dets medlemsstater står overfor. Videre kan Norge bidra til at parlamentarikerforsamlingen blir en deltakende partner i Europarådets arbeid med implementering av Reykjavikerklæringens ti demokratiprinsipper.
Et levende og bredt organisasjonsliv har lagt mye av grunnlaget for demokratiet og velferden i det norske samfunnet. Frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og akademia er viktige bidragsytere til mangfold, livskvalitet, kultur, politikk og demokratiske holdninger. Sivilsamfunnet i Norge er også sterkt engasjert i internasjonale organisasjoner og prosesser knyttet til menneskerettigheter, rettsstat og demokrati. Dette inkluderer aktiv deltakelse i det normative arbeidet i Europarådet og i ulike prosesser under OSSEs institusjoner.
Selv om det legges til rette for mer deltakelse fra sivilsamfunnet nå enn tidligere, er det fortsatt rom for forbedringer. Ettersom mye av Europarådets arbeid og dokumenter er skjermet fra offentligheten, kan det være vanskelig å få tilgang til informasjon. Det pågår imidlertid flere prosjekter som skal muliggjøre større åpenhet og tilgjengelighet, f.eks. i Komiteen for tematisk koordinering av informasjonspolitikk (TC-INF).
Norges faste delegasjon i Strasbourg vil fortsette å være tilgjengelig for internasjonale aktører som er interessert i å møte norske representanter. Samtidig er det viktig å understreke at det å kunne snakke med alle, ikke nødvendigvis innebærer anerkjennelse av aktørenes agenda.
4.6 Koordinering og styrking av arbeidet på norsk side
Ved å bygge og ivareta allianser med andre medlemsstater som deler norske verdier og prioriteringer, samt gjennom å ivareta og bygge videre på eksisterende samarbeid med EU og den nordisk-baltiske gruppen, er det mulig for en liten medlemsstat som Norge å ha en tydelig stemme i kampen om verdiene i Europa.
Det bør være et mål for Norge å delta, ta initiativer og ha ledende posisjoner i det mellomstatlige samarbeidet i komiteer på prioriterte områder og å få flere nordmenn inn i nøkkelposisjoner i Europarådets sekretariat og feltkontorer.
Utvikling av norske posisjoner
For å fremme norske interesser i Europarådet er det avgjørende med tett og strukturert koordinering og informasjonsdeling mellom relevante offentlige og private norske aktører. Best effekt oppnås ved å se bruken av frivillige bidrag og EØS-midlene, samt deltakelsen i ulike fora, i nær sammenheng med øvrig norsk politikk og diplomati. Utenriksdepartementet koordinerer Norges deltakelse i Europarådet og har utstrakt kontakt med andre departementer, etater og sivilsamfunnsorganisasjoner som er engasjert i arbeid opp mot organisasjonen. Utenriksdepartementet vil legge vekt på norske interesser og mulighet for gjennomslag for våre prioriteringer i utarbeidelsen av posisjoner for arbeidet i Europarådet.
Samarbeid med sivilsamfunnsaktører styrker innsatsen for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper. En helhetlig strategi må sikre tett informasjonsdeling og samordning av norske bidrag til relevante organisasjoner, inkludert OSSE, som valgobservasjon, rettsstatsutvikling og støtte til sivilsamfunnet. En forutsetning for å lykkes i å styrke Norges innflytelse på viktige områder er at det utformes tydelige nasjonale prioriteringer innenfor Europarådets virkeområder, med definerte mål som oppdateres jevnlig for å tilpasses endringer i Europarådets agenda og situasjonen i regionen.
Norge samarbeider tett med de nordiske og nordisk-baltiske landene på mange områder. F.eks. møtes de nordiske ambassadørene i Strasbourg ukentlig. Der det er i norsk interesse, slutter Norge seg til uttalelser også fra EU-landene.
Norsk deltakelse og ansatte i organisasjonene
Meld. St. 27 (2018–2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid sammenfattet hvordan det multilaterale systemet fungerer og hvordan det påvirker norske interesser. Ett av virkemidlene det vises til, er rekruttering av flere norske borgere til internasjonale organisasjoner. Norge er underrepresentert i de fleste av dem. Norge er en stor bidragsyter til internasjonale organisasjoner, og det er en klar ubalanse mellom våre finansielle bidrag og vår tilstedeværelse. Dette gjelder også i Europarådet. Bedre rekruttering er nødvendig for å styrke norsk innflytelse i organisasjonene, og for samtidig å bygge kompetanse og nettverk for multilateralt arbeid i norsk offentlig forvaltning.
Økt rekruttering av norske borgere vil gi bedre muligheter for å fremme norske synspunkter og verdier. Det er viktig å være representert på alle nivåer, i både junior-, mellom- og lederstillinger. I tillegg til ansettelse i Europarådets strukturer er sekondering (en slags utplassering) av ansatte fra norsk forvaltning et viktig virkemiddel. Det er behov for økt synlighet og kjennskap i Norge til mulighetene som finnes, og til hvem som kan søke. Det er avgjørende med klare økonomiske og logistiske rammevilkår (pensjon, medlemskap i folketrygden m.m.). Norske ansattes erfaring fra internasjonale organisasjoner utgjør en viktig ressurs for vår egen forvaltning. Det er derfor i norsk interesse både å styrke rekrutteringen av nordmenn til Europarådet og å sikre at den kompetansen de tilegner seg, senere kommer til nytte i norsk forvaltning.
4.7 Norsk lederskap og ansvar i multilaterale organisasjoner
Europarådet besitter stor faglig ekspertise. Det høye faglige nivået må følges av politisk vilje i medlemslandene om man skal se positive resultat. Som et lite land som i stor grad følger opp sine forpliktelser, har Norge troverdigheten som skal til for å være tydelig i møte med manglende politisk vilje til å overholde forpliktelser, samtidig som vi kan bidra til å bygge broer mellom ulike aktører og til å fremme løsninger.
Norge er også en stor finansiell bidragsyter til viktige funksjoner i organisasjonen og menneskerettighetsdomstolen, samt til arbeidet på landnivå. Det gir oss innflytelse når det gjelder hva som kan gjøres og hvor innsatsen bør settes inn.
Den lange erfaringen som bistandsgiver og vår tilstedeværelse i medlemsstater som har samarbeid med Europarådet gir Norge et godt utgangspunkt for å ta lederskap for å sikre at arbeidet i organisasjonene gir resultater. Norge kan også være en konstruktiv kritiker. Vi bør bruke vår tyngde til å bidra til gjennomføring av reformer og omprioriteringer ved behov.
I mai 2028 overtar Norge formannskapet i Europarådet og beholder det frem til midten av november samme år. Under dette formannskapet kan regjeringen rette særlig oppmerksomhet mot temaer som Europarådets likestillingsstrategi, demokrati, menneskerettigheter, ikke-diskriminering, kunstig intelligens (KI), bekjempelse av hatefulle ytringer og styrking av ombudsfunksjonen. Ansvarliggjøring av Russland kan bli et sentralt tema på eventuelle ministermøter, enten krigen fortsatt pågår eller man har kommet over i en etterkrigsfase.
Formannskapet gir en anledning til å arrangere ministermøter (normalt iallfall et justisministermøte) og fremme nye konvensjoner eller tiltak.