2 Trusselbildet

2.1 Sammensatte trusler

Politisk propaganda, falske nyheter og desinformasjon har eksistert til alle tider, men ny teknologi har skapt mer omfattende muligheter til å påvirke individer og større grupper i befolkningen. Mulighetene for å øve innflytelse på et helt samfunn gjennom å påvirke den enkelte borger er blitt større. Denne typen operasjoner truer stats- og samfunnssikkerheten. Åpenhet i samfunnet og individets frihet er grunnleggende verdier og dermed en styrke, men også en sårbarhet som kan utnyttes.

Eksempler på sammensatte trusler er påvirkning gjennom falske nyheter og desinformasjon på sosiale medier, digitale angrep, strategiske oppkjøp, migrasjon som virkemiddel, spionasje og sabotasje. Offentlig forvaltning, kritisk infrastruktur, militære mål, næringslivet og andre samfunnsfunksjoner kan være mål for slike trusler. Virkemidlene kan benyttes hver for seg, eller sammensatt slik at de forsterker hverandre.

Energiforsyning, kommunikasjonsnett og andre kritiske samfunnsfunksjoner utgjør ryggraden i Europas velferd og sikkerhet. I senere tid har flere hendelser vist hvor sårbar slik infrastruktur kan være for sammensatte trusler i form av fysiske angrep, sabotasje, cyberangrep og andre former for påvirkning. Sabotasje mot rørledninger og energianlegg kan få omfattende regionale konsekvenser, både økonomisk og sosialt. Samtidig er kommunikasjonsnettene i stadig større grad digitalisert og koblet mot globale systemer, noe som gjør dem ekstra utsatt for cyberrelaterte trusler. Dersom kritisk infrastruktur settes ut av spill, kan det ramme alt fra økonomiske verdikjeder til vanlige borgeres tilgang på strøm, transport, helsetjenester og kommunikasjonskanaler. Fysiske angrep og sabotasje kan også true et rent, sunt og bærekraftig miljø med velfungerende økosystemer. For å styrke europeisk beredskap og motstandskraft er det derfor avgjørende å arbeide målrettet med både forebyggende tiltak, rask krisehåndtering og effektivt internasjonalt samarbeid.

Illegitime påvirkningsoperasjoner pågår gjerne fordekt og med lav intensitet over tid, noe som gjør dem krevende å gjenkjenne og beskytte seg mot. Det er sannsynlig at bruken av denne typen ulovlige virkemidler vil øke. Stater eller ikke-statlige aktører vil i økende grad søke å påvirke andre stater eller beslutningstakere.

Ved hjelp av digitale verktøy og kunstig intelligens spres feilinformasjon og desinformasjon i stadig økende grad av både statlige og ikke-statlige aktører, inkludert voldelige ekstremister og terrorgrupper, med politiske, ideologiske, kommersielle eller andre motiver. Desinformasjon og påvirkningskampanjer undergraver befolkningens tillit til demokratiske prosesser og institusjoner, virker polariserende og nører opp under intoleranse og hat.

Samtidig bruker søkemotorer og sosiale medier ukjente algoritmer og kunstig intelligens til å styre hva som er søkbart, synlig og tilgjengelig av nyheter og annet innhold. Hva som gjøres tilgjengelig, er knyttet til brukernes personlige preferanser og hva som skaper engasjement og inntekter for selskapene som eier plattformene. Dette skaper selvforsterkende innholdsstrømmer. For enkelte individer, for eksempel de som opplever utenforskap, kan dette hindre eksponering for andre perspektiver. En åpen utveksling av informasjon og meninger er nødvendig i et demokrati.

Globalisering og digitalisering har ført til at flernasjonale konsern har økt sin dominans i verdensøkonomien. Denne fremveksten av store, dominerende selskaper innebærer demokratiske utfordringer: Stor økonomisk makt kan sette selskap i stand til å påvirke politikkutforming og søke særbehandling. Dette kan ha negative følger for økonomisk effektivitet, samtidig som det svekker legitimiteten til den økonomiske politikken.

2.2 Demokratiet under press

Svekkelse av demokratiske institusjoner

Flere europeiske land har de siste årene opplevd en gradvis svekkelse av demokratiske normer og institusjoner. Dette kommer til uttrykk gjennom svekket maktfordeling, redusert uavhengighet for domstoler og begrenset handlingsrom for opposisjon og sivilsamfunn. I flere tilfeller er disse prosessene igangsatt av demokratisk valgte ledere. Tidligere har anklager om maktmisbruk og personlig berikelse først og fremst blitt rettet mot ledere utenfor Europa, men slike anklager rettes nå i økende grad også mot europeiske ledere.

Endringer i lovverk og praksis fører til at kritiske røster marginaliseres, mens statlige myndigheter styrker sin innflytelse. Formålet er gjerne å fjerne kontrollmekanismer fra parlamenter og rettsvesen, og å hindre politisk opposisjon i å vinne kommende valg. Dette rammer både folkerike land og små stater. Millioner av mennesker blir påvirket. I sum truer disse utviklingstrekkene grunnleggende demokratiske verdier som åpenhet, rettsstat og respekt for menneskerettighetene. Når slike autoritære tendenser opptrer i land som tidligere ble ansett for å ha sterke demokratiske tradisjoner, undergraver det stabiliteten og tilliten som det europeiske samarbeidet er basert på.

Siden 2000-tallet har Russland utviklet seg i stadig mer autoritær retning. I dag preges landet av et dypt autoritært politisk system med totalitære trekk. Intern undertrykking og ekstern aggresjon inngår i en gjensidig forsterkende dynamikk. Den kommer blant annet til uttrykk i militarisering av samfunnet helt ned til barneskolealder. Den negative utviklingen fortsetter og endrer landet på lang sikt. Visjonen om å påvirke utviklingen i Russland i en annen retning gjennom integrering i veven av europeiske organisasjoner har mislykkes, og er ikke lenger realistisk.

Selv i land der demokratiske tilbakeslag er tydelige, ser vi enkeltmennesker og organisasjoner som fortsetter kampen for frihet og rettferdighet. En rapport fra den anerkjente internasjonale demokratiindeksen Varieties of Democracy (V-Dem) fra 2024 («Democracy Winning and Losing at the Ballot») peker på at flere land som har opplevd kraftig demokratisk forvitring, har «reist seg» og oppnådd tidligere nivåer av demokratisk kvalitet («U-sving»-land). Samtidig finnes det land som fortsatt ikke har kommet seg tilbake etter svekkelsen.

Manipulasjon av valg og digital påvirkning

I 2024 ble det avholdt 74 nasjonale valg globalt, med 1,6 milliarder registrerte velgere og en deltakelse på om lag 61 prosent. Den teknologiske utviklingen har stor effekt på gjennomføring av valg. Bruk av digital teknologi i avholdelse av valg har bidratt til mer inkludering og større etterrettelighet. Samtidig har ny teknologi gitt autoritære regimer nye og effektive verktøy til overvåking, sensur og undertrykking av egne borgere. Digital teknologi og KI-generert innhold gjør desinformasjon billig og effektivt, noe som øker risikoen for manipulasjon av valg og politiske prosesser. I flere land i Europa og Sentral-Asia har dette ført til sterk polarisering og anklager om utenlandsk påvirkning.

Lokalt og regionalt demokrati

Lokaldemokratiet er ofte det første kontaktpunktet mellom innbyggerne og myndighetene, og dermed avgjørende for å bygge tillit og legitimere offentlige beslutninger. Samtidig er lokaldemokratiet sårbart fordi det ofte mangler ressurser, kompetanse og uavhengighet, noe som gjør det spesielt utsatt for korrupsjon, press fra nasjonale myndigheter, desinformasjon og polarisering.

Korrupsjon

Mange udemokratiske ledere i vår tid har klatret til makten nettopp ved hjelp av korrupsjon. Kombinasjonen av politisk korrupsjon og maktmonopolisering gir et handlingsrom der makthavere i liten grad stilles til ansvar for brudd på demokratiske spilleregler eller menneskerettigheter. Slik virker korrupsjon som en «døråpner» for udemokratiske krefter og gjør det mulig å styrke autoritære styringsmodeller uten stor motstand fra samfunnets institusjoner. Når korrupsjon uthuler demokratiet, risikerer man tilbakeslag, både i fremvoksende demokratier og i etablerte rettsstater.

2.3 Rettsstaten

Domstolene

I flere land står domstolenes uavhengighet svakt. Årsakene til rettsstatsutfordringene er mange. Det kan være mangel på kapasitet, kompetanse eller økonomiske ressurser. Videre er mangelfull lovgivning, ineffektiv administrasjon, manglende reformer eller politisk og økonomisk press økende utfordringer. I noen tilfeller er det politiske eller økonomiske presset så sterkt at domstolene oppfattes å være kontrollert av politiske eller økonomiske eliter. Risikoen er at domstolene brukes som et virkemiddel for å undertrykke blant annet opposisjon, uavhengige medier og menneskerettighetsforkjempere.

Organisert kriminalitet

Som følge av økt globalisering og digitalisering har det vært en betydelig økning i grenseoverskridende kriminalitet. Ifølge Europol har trusselnivået for alvorlig organisert kriminalitet aldri vært høyere enn i dag. I følge Kripos gjelder dette også i Norge.

Flere sterkt profittmotiverte kriminelle nettverk opererer i Europa, og mange av disse er involvert i salg, distribusjon og innførsel av narkotika. Inntekter fra ulovlig narkotikahandel/-virksomhet er en av de viktigste inntektskildene. Det gjør at kriminelle aktører blant annet kan investere store beløp i eiendom, forretningsvirksomhet mv. og dermed innlemmes i den legale økonomien.

Parallelt med at den legale økonomien står under press, truer kriminelle nettverk, gjennom korrupsjon og ulike former for vold og utpressing, individer og myndigheter. Dette utgjør i ytterste konsekvens en trussel mot både rettsstaten, demokratiet, og befolkningens sikkerhet.

2.4 Menneskerettighetene

Ytringsfrihet og uavhengige medier

Ytringsfriheten innskrenkes i mange land. Politisk ensretting av mediene øker, og journalister utsettes for trusler, trakassering og overvåking. Digital teknologi brukes til sensur, påvirkningskampanjer og ulike former for digital vold, rettet mot blant annet menneskerettighetsforkjempere, kunstnere, minoriteter og kvinner. Underrapportering og utbredt straffrihet for slike overgrep skremmer både de som rammes og andre fra å delta i samfunnsdebatten. Dette er en alvorlig trussel mot ytringsfriheten.

Kvinnelige journalister og mediearbeidere er særlig utsatt for kjønnsdiskriminering, seksuell trakassering og andre overgrep. Dette utgjør en trussel mot likestilling i mediene og i samfunnet ellers. Når overgripere ikke stilles til ansvar, fører dette til økt toleranse for overgrep og økt fare for gjentakelse. Utstrakt straffrihet fører også til selvsensur og begrenser ytringsfriheten i samfunnet.

Journalister som avdekker maktmisbruk, korrupsjon og andre kritikkverdige forhold, er spesielt utsatt. Farlig retorikk brukes mot journalister og presse, også fra politiske ledere, og bidrar til økt intoleranse, trakassering og vold.

I flere land har politiske ledere innført restriksjoner som begrenser pressefriheten og bidrar til konsentrasjon av mediemakt. Sammen med skjerpede lover fører dette i autoritære regimer til at pressens rolle som samfunnets vaktbikkje begrenses. Nye medievaner og global konkurranse svekker inntektsgrunnlaget for tradisjonelle medier, noe som setter mediemangfoldet under press.

Sivilsamfunnets handlingsrom

Handlingsrommet for sivilsamfunnet og demokratisk opposisjon innskrenkes i flere stater i Europa. Flere land benytter restriktiv lovgivning til å vanskeliggjøre registrering av frivillige organisasjoner, ofte i ly av antiterrorlover eller annen sikkerhetslovgivning. Sivilsamfunnet blir pålagt begrensninger, utilbørlige rapporteringsforpliktelser samt vilkår og restriksjoner knyttet til utenlandsk økonomisk støtte.

Flere anerkjente MR-organisasjoner rapporterer om en utvikling i Europa der forsamlingsfriheten i økende grad undergraves og fredelige protester slås ned. Demokratiaktivister, menneskerettighetsforkjempere, fagforeningsrepresentanter, redaktører, journalister og bloggere utsettes for trakassering, vilkårlig fengsling og summariske rettsprosesser.

Kjønnsbasert vold, diskriminering og hatefulle ytringer

Sårbare minoriteter og andre grupper i samfunnet utsettes for diskriminering. Kvinner og jenter har ofte dårligere rettsvern og fysisk sikkerhet, helse og utdanning enn menn. Tradisjonelle verdier og religiøse dogmer brukes i tiltakende grad som argument for å innskrenke enkeltmenneskers frihet, særlig knyttet til seksuelle og reproduktive rettigheter og skeives rettigheter. Likeledes er diskriminering av ulike minoriteter fortsatt utbredt, noen ganger begrunnet med nasjonal sikkerhet.

Kjønnsbasert vold og trakassering er et utbredt problem og representerer en alvorlig strukturell trussel mot likestilling og rettssikkerhet for kvinner, jenter og transpersoner. Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem i hele Europa. Både menn og kvinner er utsatt for denne formen for vold. Forskning viser samtidig at kvinner i langt større grad enn menn er utsatt for vold i nære relasjoner, og da særlig den grove volden og partnerdrap. Norge er folkerettslig bundet av Europarådets Istanbul-konvensjon som blant annet krever at det må settes av tilstrekkelige menneskelige og økonomiske ressurser for å å motvirke vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Omfanget av hatefulle ytringer, desinformasjon og propaganda på nett kan være med på å øke polariseringen i samfunnet og undergrave tilliten til demokratiske institusjoner og verdier. Nettbaserte søkemotorer og sosiale medier kontrollerer hvilke ytringer, nyheter og opplysninger som er tilgjengelige og synlige for brukere. Dette kan bidra til å begrense den offentlige samtalen og reiser problemstillinger knyttet til manipulering av folkeopinionen.

Press på det organiserte arbeidslivet

Det har i de siste årene vært en tilbakegang for vern av arbeidstakere og retten til å organisere seg i en del land. Når demokratier er under press, kan også retten til fritt organisasjonsliv i arbeidslivet og til å danne fagforeninger være utsatt. Arbeidslivets organisasjoner og spesielt fagforeningene er viktige både i enkeltland og internasjonalt som en forsvarsmekanisme mot autoritære tendenser. Det er derfor viktig å støtte internasjonale organisasjoner som arbeider for gode arbeidsforhold og organisasjonsfrihet i arbeidslivet, og å støtte det organiserte arbeidslivet i møte med økende press og utfordringer.

Klima, natur og forurensning

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) peker på klimaendringene som en viktig sikkerhetstrussel. Klima-, natur- og forurensningskrisene skaper utfordringer for demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat. Samtidig er disse elementene avgjørende for å finne effektive og rettferdige løsninger på krisen, noe som bidrar til å sikre bred oppslutning og god oppfølging.

Hyppigere og mer langvarige ekstremværhendelser – som styrtregn, tørke og skogbranner – kan true liv, helse og matsikkerhet, ødelegge kritisk infrastruktur, sende folk på flukt fra hjemmene sine og forsterke underliggende årsaker til konflikter.

Menneskene er avhengig av et mangfold av velfungerende økosystemer som blant annet gir oss rent vann, ren luft og stabil tilgang til mat, bidrar til utslippsreduksjoner og demping av effekter av klimaendringene, samtidig som naturen fortsatt kan være en viktig forutsetning for videre utvikling og verdiskapning for samfunnet.

Konsekvensene av forurensning, klimaendringer og tap av natur påvirker og forsterker hverandre. For eksempel kan forurensning føre til havforsuring og reduksjon av ozonlaget og påvirke jordens evne til å reflektere sollys. Klimaendringer kan påvirke frigjøring og spredning av miljøgifter, mens reduksjoner i luftforurensning også kan gi lavere utslipp av klimagasser. Globalt forårsaker forurensning alvorlig sykdom og død, dårlige levekår og ødelagte økosystemer.

Et stabilt klima, velfungerende økosystemer og et rent miljø er nødvendig for å kunne nyte godt av menneskerettigheter som retten til liv, helse og urfolks rett til å utøve sin kultur. Samtidig kan tiltak for å nå disse målene påvirke rettigheter som eiendomsrett, ikke-diskriminering og ulike gruppers behov.

Samfunnsmessig stabilitet og sikkerhet på nasjonalt, regionalt og globalt nivå er derfor avhengig av at klima-, natur- og forurensningskrisene løses effektivt, rimelig og rettferdig. Prosessuelle menneskerettigheter som ytrings- og organisasjonsfrihet, inkludert rett til informasjon og deltakelse, samt rett til rettferdig rettergang, er avgjørende for å sikre legitimitet og respekt for ulike rettigheter når nødvendige tiltak skal iverksettes.

Miljøforsvarere er blant de menneskerettsforsvarerne som er mest utsatt for drap, trakassering og andre former for forfølgelse. Dette gjelder også i Europa.