7 Ta kunnskap i bruk

Det er ingen automatikk i at et godt kunnskapsgrunnlag blir omsatt til effektive tiltak som bidrar til å løse klima- og miljøutfordringer. God og anvendelig kunnskap er en sentral forutsetning, men hvilke tiltak som iverksettes er også et spørsmål om politiske avveininger mellom ulike hensyn og interesser.

Kunnskapsarbeidet i KLD skal både bidra til at kunnskapen som produseres er av høy kvalitet, og at den tas i bruk i forvaltningens faglige råd om politikkutviklingen. Viktige byggesteiner for å nå målene i kunnskapsstrategien er god samordning internt i departementet, med underliggende virksomheter og med andre departementer. Det forutsetter høy kompetanse om kunnskapssystemet hos de ansatte og gode og effektive prosesser på tvers av fagområder og sektorer.

7.1 Formidling av klima- og miljøkunnskap

Formidling av kunnskap er viktig for at beslutningstakere og allmennheten skal forstå klima- og miljøutfordringene og akseptere behovet for tiltak. God og effektiv formidling på en form som er lett å forstå og tilrettelagt for formålet, bidrar til at relevant kunnskap raskere tas i bruk i politikkutvikling. Dette omfatter også å forklare de viktigste funnene i internasjonale kunnskapsrapporter og hva de betyr for Norge. De viktigste funnene bør også oversettes til norsk og gjøres lett tilgjengelig. Et eksempel på dette er rapporten Klima i Norge 2100 fra Norsk klimaservicesenter, som bygger på funn og datagrunnlag fra FNs klimapanels rapport om fysiske klimaendringer.

Departementet skal kommunisere hva som er regjeringens politikk på klima- og miljøområdet. Dokumenter som stortingsmeldinger, handlingsplaner, strategier og lignende publiseres på regjeringen.no. Informasjon om nasjonale klima- og miljømål, og indikatorene som viser status og om vi når målene over tid, formidles på nettstedet Miljøstatus.no. Les mer om KLDs arbeid med indikatorer i kapittel 5.2.

Mange aktører er involvert i å dele kunnskap om klima og miljø. Underliggende etater har ansvar for å formidle kunnskap om sakene på sine områder. Kommunikasjonsformene og -kanalene må tilpasses målgruppene.

7.2 Ta kunnskap i bruk i politikkutvikling

Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 slår fast at det er behov for bedre virkemidler for å ta kunnskapen i bruk.

Ulike prosesser kan bidra til at klima- og miljøfaglige kunnskapsgrunnlag blir tatt i bruk i politikkutvikling. Det bør tilrettelegges for et godt samarbeid innad i forvaltningen, mellom forskningsfinansiører, forskere og andre kunnskapsprodusenter, samfunnsaktører, politikere og allmennheten. Prosessene bør sørge for åpenhet om de ulike aktørenes roller for å opprettholde kunnskapsgrunnlagets legitimitet.

Kommuner og fylkeskommuner er sentrale aktører i iverksettingen av klima- og miljøpolitikken i rollene som myndighetsutøver, tjenesteyter og samfunnsutvikler. Det er viktig at fylkeskommuner og kommuner har oppdatert kunnskap om blant annet metoder, lov- og forskriftskrav og konsekvenser av tiltak og virkemiddelbruk for klima og miljø. KLD og underliggende virksomheter skal bidra med veiledning og verktøyutvikling slik at fylkeskommuner og kommuner kan foreta kunnskapsbaserte avveiinger mellom ulike hensyn på sine ansvarsområder.

Der man står overfor komplekse utfordringer som berører flere sektorer og fagfelt, bør politikkutformingen så langt det er mulig baseres på et helhetlig kunnskapsgrunnlag. Forskningsresultater vil ikke nødvendigvis være entydige og peke i samme retning. Kunnskapssynteser og systematiske kunnskapsoppsummeringer kan bidra til å sette sammen et helhetlig kunnskapsgrunnlag.

Økt bruk av resultatene fra tverr- og transfaglig forskning i politikkutvikling og forvaltning, vil kunne bidra med mange nye tilnærminger. Trolig bidrar slikt samarbeid også til flere samarbeidsarenaer for deling av kunnskap og nettverksbygging. Se også omtale av tverrfaglig forskning i kapittel 5.3.

Når kunnskapsgrunnlaget tas i bruk i politikkutforming, bør det være åpenhet om hvor robust det er. Det vil si åpenhet om eventuelle uenigheter, om hvor stor usikkerheten er, og hvordan prosessen har vært for å produsere kunnskapsgrunnlaget, og om kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å trekke klare konklusjoner. Å identifisere områder der kunnskapen er mangelfull er en helt sentral oppgave, også i et beslutningsperspektiv. At man ikke vet eksakt hva konsekvensene vil bli, stiller krav til vurderinger av risiko og føre-var-strategier.

Kunnskap om klima- og miljøutfordringer berører ofte ulike sektorinteresser og ulike kunnskapsmiljøer. Åpenhet om hva som er faglige råd, hvilke råd det er uenighet om og hvilke andre hensyn som er tillagt vekt, gir en bedre informert politisk debatt. Åpenheten i seg selv tydeliggjør rollefordelingen mellom forskning, forvaltning og politikk, og kan bidra til økt tillit og legitimitet til forvaltningen og de politiske beslutningene.

KLD vil gjennomføre tiltak for å sikre god intern kompetanse om bestepraksis, verktøy og prosesser for å ta kunnskap i bruk i politikkutvikling. Det er viktig å lære av hverandre både innen klima- og miljøforvaltningen, men også på tvers av sektorer og land. KLD vil være en pådriver for å teste ut nye samarbeidsmodeller for å ta kunnskap i bruk i politikkutviklingen.