4 Interdepartementalt samarbeid om klima- og miljøkunnskap

Figur 4.1 Sektorenes ansvar for klima- og miljøkunnskap

Beslutninger som er nødvendige for å nå sentrale klima- og miljømål har ofte betydelige konsekvenser for samfunn og ulike næringsinteresser, noe som krever et bredt kunnskapsgrunnlag. For at kunnskap skal tillegges vekt ved beslutninger er det ikke tilstrekkelig at kunnskapen har høy faglig kvalitet og integritet. Kunnskapen må også være relevant og lett tilgjengelig i et format beslutningstakere kan anvende.

Uenigheter om beslutninger kan både skyldes ulike oppfatninger om hva konsekvensene av valgene er og at man vektlegger konsekvensene ulikt. Embetsverk og øvrige administrative enheter har en viktig rolle i å søke å oppnå et så omforent kunnskapsgrunnlag som mulig for politiske beslutninger. Tiltak for samarbeid mellom departementene er basert på strategien Gode hver for oss. Best sammen. Overordnet strategi for departementsfellesskapet 2021–2025. 6

Forskningsrådets strategi 7 legger til rette for felles kunnskapsgrunnlag på tvers av departementer gjennom porteføljestyring og samfinansiering på tvers av sektorer. Dette bidrar til tverrdepartementalt samarbeid om forskning og innovasjon på klima- og miljøområdet, og til at sektordepartementenes bevilgninger forvaltes helhetlig på tvers av porteføljer.

4.1 Fra felles kunnskap til felles handling

Alle departementer har ansvar for klima- og miljøkunnskap innenfor egne områder, se figur 4.1. Det er ikke alltid mulig å definere klare grenser mellom KLDs og andre departementers ansvar for å fremskaffe og tilgjengeliggjøre kunnskap. Tverrdepartementalt kunnskapssamarbeid er derfor nødvendig for å sikre et tilstrekkelig helhetlig kunnskapsgrunnlag på klima- og miljøområdet.

Samordningsstigen (figur 4.1) er et felles verktøy for bedre samarbeid på tvers i staten og er relevant både for departementer, underliggende virksomheter og andre aktører. Illustrasjonen i samordningsstigen beskriver stegene med ulike grader av samordning, fra å dele informasjon til å utvikle felles tiltak. Dette verktøyet passer godt for samarbeid om klima- og miljøkunnskap på tvers av departementer.

Figur 4.2 Samordningsstigen

Trinnene viser hvordan departementene kan samarbeide om klima- og miljøkunnskap på tvers av sektorer.

Trinn 1 Dele informasjon

Dette trinnet dreier seg om å dele og bruke ny og eksisterende kunnskap og erfaringer. Felles digitale plattformer bidrar til å forenkle kunnskapsdelingen.

At kunnskap ikke er tilgjengelig på et format som er egnet for departementene som skal ta avgjørelser av betydning for klima og miljø, er et reelt problem. Dette kan hindre at oppdatert kunnskap blir en integrert del i forvaltningens arbeid.

I et samarbeid om å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag, inngår ikke bare KLDs helhetlige ansvar for klima- og miljøkunnskap. Også den kunnskapen som de ulike sektorene innhenter om miljøeffekten av egen virksomhet og effekten av egne virkemidler, må inngå i et slikt samarbeid.

Trinn 2 Utvikle felles forståelse

På grunnlag av informasjonsdeling og dialog i trinn 1, kan departementene utvikle felles problem- og løsningsforståelse. Det kan være ulik problemforståelse på et område, og dermed ulik oppfatning av hvordan kunnskapen bør omsettes til handling. Å bli enige om den faglige usikkerheten og hva den betyr for beslutninger, er et viktig steg i å etablere en felles problem- og løsningsforståelse. Den kunnskapen man allerede har bør legges til grunn, selv om den er usikker. Dette forutsetter felles forståelse av hva som er et godt nok kunnskapsgrunnlag slik at politikkutformingen ikke stopper opp, også der det på sikt er behov for mer og bedre kunnskap. Er kunnskapen usikker, anvendes føre-var-prinsippet i tilfeller der risikoen ved å utsette tiltak er betydelig.

En felles problem- og løsningsforståelse mellom departementene gir et godt utgangspunkt for omforente styringssignaler og god forankring av oppdrag og bestillinger. Departementene bør derfor i større grad samarbeide om bestillinger og mandater når de innhenter kunnskapsgrunnlag.

Trinn 3 Unngå å svekke andres måloppnåelse

I trinn 3 søker en å bygge videre på den felles forståelsen utviklet i trinn 2. Det er viktig å sikre felles måloppnåelse og unngå å svekke andres måloppnåelse. Eventuelle målkonflikter bør drøftes i dette steget, og hvilke kunnskapsbehov som følger av disse. Det er nødvendig med gode arbeidsmetoder, gjensidig tillit og god delingskultur på tvers av sektorene. Dette innebærer også å skille mellom hva som er reell uenighet om kunnskapsgrunnlaget og hva som er uenighet om politiske mål og avveininger mellom ulike samfunnshensyn.

Trinn 4 Utvikle felles plan/tiltak

På dette trinnet planlegges beslutninger og tiltak som trengs, for eksempel et felles oppdrag til underliggende virksomheter. Kunnskap som brukes for å begrunne foreslåtte løsninger skal i størst mulig grad kunne støttes av alle partene i samarbeidet, og må kunne dokumenteres. Kunnskap om effekter av virkemidler er nødvendig for å sikre en helhetlig forvaltning og gode beslutningsprosesser.

Veien videre

Samfunnets ressurser for å innhente kunnskap om klima og miljø må brukes på en effektiv måte. Gode samarbeidsprosesser skal sikre at kunnskapen er relevant for politikkutvikling. KLD har et særlig ansvar for å styrke tverrdepartementalt kunnskapssamarbeid knyttet til felles tiltak, satsinger og oppdrag. Prosessene kan være forskjellige for de ulike byggesteinene i kunnskapssystemet og etter hvilke departementer som har ansvar. Alle prosessene i samordningsstigen bør vektlegge åpenhet om de ulike aktørenes roller. Dette bidrar til å opprettholde kunnskapsgrunnlagets relevans og legitimitet.

I 2022 etablerte Klima- og miljødepartementet en tverrdepartemental dialogarena for klima- og miljøkunnskap. Dette er en møtearena og en felles digital plattform for interdepartementalt samarbeid om klima- og miljøkunnskap. Arenaen består i tillegg av et nettverk med kunnskapskontakter i alle departementene. I dialogarenaen inviterer KLD til felles møter for kunnskapsdeling og diskusjoner knyttet til spesifikke tema, felles satsinger, budsjett, styring mv. som er relevant for klima- og miljøkunnskap. I tillegg er det flere andre tiltak som i sum skal bidra til mer systematisk samarbeid om produksjon og bruk av kunnskap inn i politikkutforming og styring. Kunnskapsarbeidet er særlig relevant for trinn 1 og 2 i samordningsstigen. I denne strategiperioden vil KLD videreutvikle rutiner og samarbeid for deling av klima- og miljøkunnskap på tvers av departementene, inklusiv digitale løsninger. Dette må ses i sammenheng med tilsvarende samordning og deling på etatsnivå. KLD vil også være en pådriver for felles kompetansetilbud knyttet til kunnskapssystemet for klima og miljø, i regi av Departementsakademiet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).