6 Internasjonalt kunnskapssamarbeid om klima og miljø

6.1 Globalt kunnskapssamarbeid

Den internasjonale kunnskapen er viktig som grunnlag for utvikling av nasjonal politikk, og for næringsliv, forvaltning og sivilsamfunn. Den samlede internasjonale kunnskapsproduksjonen er svært omfattende. Store internasjonale synteser oppsummerer viktige deler av denne kunnskapen med jevne mellomrom, og tilrettelegger den som grunnlag for politikkutforming og internasjonalt samarbeid om tiltak. Både KLD og andre departementer bruker ressurser på å støtte opp om og delta i internasjonalt kunnskapssamarbeid. Det er viktig at resultatene fra dette arbeidet brukes systematisk og på en ressurseffektiv måte i den nasjonale politikkutviklingen og forvaltningen. KLD vil legge til rette for å øke bruken av relevante kunnskapsprodukter fra internasjonale og regionale kunnskapsorganisasjoner, for eksempel i arbeid med utredninger, virkemidler og meldinger.

6.1.1 Vitenskapelige paneler

De mest sentrale organisasjonene i internasjonalt kunnskapssamarbeid er multilaterale vitenskapelige paneler. Disse publiserer rapporter som er viktige kunnskapsgrunnlag for internasjonale forhandlinger og nasjonal politikkutforming. Global enighet om kunnskapsgrunnlag er viktig for at landene skal etablere felles innsats mot miljøkrisene. I tillegg til å samle og presentere kunnskap, skal panelene spre kunnskap til myndigheter og sivilt samfunn, særlig i utviklingsland hvor myndighetene har færre ressurser til slikt arbeid.

To slike paneler er FNs klimapanel og Naturpanelet. Disse panelene består av myndighetsrepresentanter fra medlemslandene, mens rapportene de produserer blir skrevet av forskere fra hele verden som er nominert av panelet. Forskerne har det siste ordet når det gjelder det faglige innholdet, men landene kan blant annet spille inn hvilke temaer som er viktige å adressere og hva som er viktig å trekke ut fra rapportene inn i et sammendrag for beslutningstakere (Summary for Policymakers – SPM).

Hele prosessen med produksjonen av rapportene bidrar til at forskerne får god innsikt i forvaltningens kunnskapsbehov, slik at konklusjonene i sammendraget for beslutningstakere er politikkrelevante. Forvaltningens forståelse for hva funnene i rapportene kan bety for politikkutformingen kan leses ut ifra hvor høy sannsynlighet («likelihood») og virkning («impact») et funn har. Hvor bredt kunnskapsgrunnlag funnene bygger på sier noe om hvor sikker kunnskapen er («confidence») eller om det er behov for mer kunnskap om funnet.

Miljødirektoratets rolle som knutepunkt og nasjonal koordinator for klima- og naturpanelene er viktig for å sikre at kunnskap om norske forhold inngår i kunnskapsgrunnlaget for internasjonale avtaler og annet regelverk. Dette sikres ved at forskere og eksperter fra Norge deltar i hele prosessen, at norske organisasjoner og forvaltning kommenterer på rapportutkastene og deltar på plenumsmøter hvor blant annet temaer for rapportene, antallet rapporter, publikasjonsdato og samarbeid med andre paneler diskuteres.

Ressurspanelet er et sentralt vitenskapspanel innen ressursforvaltning, ressurseffektivitet og sirkulær økonomi. Myndighetsrepresentanter fra 28 ulike land sitter i en styrende komité sammen med Europakommisjonen og FNs miljøprogram (UNEP). Styringskomiteen bidrar til å gjøre rapportene relevante for forvaltningen. Panelets medlemmer er ansvarlige for innholdet i rapportene og sammendragene, i motsetning til for Klimapanelet og Naturpanelet, der sammendraget godkjennes av medlemslandene. Det kan bidra til mindre kjennskap til Ressurspanelet fra ulike land.

På FNs femte miljøforsamling i 2022 ble det besluttet å starte forhandlinger om et vitenskapspanel for kjemikalier, avfall og for å hindre forurensning. Formålet er å dekke behov for kunnskap om forurensning, også kalt den tredje globale krisen. Norge var medforslagsstiller, og har i forhandlingene lagt vekt på at panelet bør utformes etter samme modell som Klimapanelet og Naturpanelet for å kunne bygge på deres erfaringer.

Det er viktig at de vitenskapelige panelene fortsetter å ha en sentral rolle i internasjonale forhandlinger og i nasjonal politikkutvikling. KLD skal bidra til at internasjonale vitenskapspaneler fortsetter å være sentrale kunnskapsleverandører i internasjonale forhandlinger.

6.1.2 Sentrale kunnskapsproduserende globale organisasjoner

FNs miljøprogram (UNEP) spiller en sentral rolle i globalt miljødatasamarbeid, gjennom sitt mandat til å holde jordens helhetlige miljøtilstand under oppsyn. Dette gjør de blant annet gjennom å samle globale miljødata i den digitale plattformen World Environment Situation Room (WESR). Plattformen sikrer medlemsland gratis adgang til miljødata, informasjon og kunnskap som kan understøtte politikkutvikling. Gjennom sitt arbeid bidrar UNEP til å utvikle et felles globalt kunnskapsgrunnlag som er nyttig for alle medlemsland i deres nasjonale politikkutforming. KLD vil bidra til å opprettholde og styrke kunnskapsarbeidet i UNEP.

KLD er opptatt av at UNEP skal levere spissede og relevante kunnskapsprodukter som kan tas raskt i bruk i politikkutvikling, og som kan bidra til økt oppmerksomhet om nye miljøproblemer som krever handling. Dette forutsetter god formidling som kan bidra til økt spredning og bruk, også i Norge.

FNs havforskningskommisjon (UNESCO-IOC) har mandat fra FNs generalforsamling til å lede og koordinere FNs havforskningstiår (2021–2030). Kommisjonen er en viktig kanal for å følge opp Havpanelets anbefalinger og implementere planene for bærekraftige hav (Sustainable Ocean Plans, SOP) i verdens hav- og kystnasjoner.

I Norge har havsekretariatet i Forskningsrådet ansvar for nasjonal koordinering og oppfølging av FNs havforskningstiår. Det er opprettet en nasjonal komité som skal være med på å sikre at norsk innsats oppnår tiårets mål gjennom blant annet å gi råd, dele informasjon og være ambassadører.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) gir faglige anbefalinger og deler kunnskap om politikkutforming og virkemiddelbruk på en rekke politikkområder. De senere år har OECD fått en klart tydeligere klima- og miljøprofil, særlig med koblingen til økonomisk effektivitet, skatt og finans, og arbeid på grønn styring («green governance»).

OECD utarbeider blant annet gjennomganger av lands klima- og miljøpolitikk. Norge ble vurdert i 2022. 27 Gjennomgangen ga innsikt i Norges fremgang og utfordringer i å nå våre klima- og miljømål, og trakk blant annet frem sirkulær økonomi og bevaring av naturmangfold som områder med forbedringspotensiale. Gjennomgangen gir et eksternt blikk på norsk klima- og miljøpolitikk, og har vært nyttig som faggrunnlag i arbeid med ny politikkutforming.

KLD representerer Norge i OECDs miljøkomité (EPOC), og deltar aktivt i OECDs klima- og miljøarbeid.

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) er FNs organisasjon for vær- og klimaspørsmål. WMO spiller en viktig rolle i å samordne informasjon og aktivitet mellom ulike land og regioner slik at alle land kan få gode værvarsler. Meteorologisk institutt (MET) har tatt en ledende rolle i de polare aktivitetene til WMO. MET deltar også i flere av WMOs arbeidsgrupper innen vær, hav og kryosfære.

6.2 Europeisk kunnskapssamarbeid

Utviklingen av norsk forsknings- og innovasjonspolitikk er tett knyttet til utviklingen i EU. Den gjensidige økonomiske avhengigheten mellom Norge og EU er stor. EUs programmer for perioden 2021–2027 for forskning og innovasjon (Horisont Europa), romvirksomhet (Space) og digitalisering (Digital Europa) er sentrale kunnskapsleverandører på klima- og miljøområdet. Norge deltar i alle disse programmene. KLD vil bidra i arbeidet med norske innspill til neste felles programperiode fra 2028 for alle programmene.

6.2.1 Horisont Europa

I Horisont Europa er innsatsområdene blant annet fordelt på fremragende forskning, forskning og innovasjon i ulike klynger, partnerskap og samfunnsoppdrag (missions) og rene innovasjonssatsinger. Klima er et tverrgående hensyn, og minst 35 prosent av totalbudsjettet til Horisont Europa skal være klimarelevant. Norges deltakelse i Horisont Europa gir tilgang til samarbeid med internasjonale partnere som kan bidra til et konkurransedyktig og bærekraftig Europa. Samarbeidet fremmer forskning og innovasjon av høy kvalitet. Norsk næringsliv, forskningsmiljøer og offentlig sektor gjør det bra i konkurransen om EUs forskningsmidler, særlig innenfor klyngen klima, energi og mobilitet.

6.2.2 Copernicus, Digital Europa og EUs innovasjonsfond

Copernicus er jordobservasjonsprogrammet i EUs romprogram. Dette regnes som verdens mest ambisiøse miljøovervåkingsprogram og leverer høyoppløselige og høyfrekvente satellittdata og tjenester for land, vann og atmosfære. KLD og Miljødirektoratet, sammen med Norsk Romsenter, deltar i programkomiteen og i brukergruppen for Copernicus. Formålet er å maksimere nytten av jordobservasjonsdata og -tjenester i klima- og miljøarbeidet nasjonalt. En rekke norske kunnskapsinstitusjoner, blant annet forskningsinstitutter og universiteter, bidrar med analyser av og løsninger for Copernicus-data.

Digital Europa er EUs investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunnet og næringslivet. Dette er blant annet sentralt for å øke utnyttelsen av miljødata, se også omtale i kapittel 5.1.

EUs innovasjonsfond er et av verdens største investeringsfond for demonstrasjon og kommersialisering av innovativ lavutslippsteknologi og er tilgjengelig for norske søkere. Enova forvalter Norges deltakelse i EUs innovasjonsfond.

6.2.3 EU-regelverk

Mye av EU-regelverkene innen klima og miljø gjelder Norge gjennom EØS-avtalen og vil være avgjørende for Norges arbeid innen området i årene framover. EUs konsekvensutredninger for politikkforslag som gjelder EU/EØS-regelverket gir omfattende kunnskap og brukes som grunnlag for politikkutviklingen nasjonalt.

EUs miljøbyrå (EEA) samordner Europas miljødata og leverer kunnskap om miljøets status, utvikling og påvirkning til borgere og for alle som er med på å utforme, vedta, iverksette og evaluere miljøpolitikk. EUs kjemikaliebyrå (ECHA) er verdens største kunnskapsbase for regulering av skadelige kjemikalier. Norge er medlem både av EEA og ECHA.

6.2.4 Europas grønne giv

Europas grønne giv (European Green Deal) er en vekststrategi og tverrsektoriell plan for grønn og rettferdig omstilling i Europa. I 2023 inngikk Norge en grønn allianse med EU. 28 Samarbeid om kunnskap inngår i avtalen.

6.3 Regionalt kunnskapssamarbeid

Det pågår også viktig kunnskapsarbeid regionalt. Det foregår et omfattende kunnskapssamarbeid i Arktisk råds arbeidsgrupper, Barentsrådets miljøarbeidsgruppe (WGE) og Europarådet. KLD deltar aktivt i Arktisk råds arbeidsgrupper som leverer verdifull kunnskap og anbefalinger til nasjonal forvaltning. Denne kunnskapen går også inn i arbeidet med internasjonale konvensjoner.

Videre er Nordisk ministerråd en arena for nordisk kunnskapssamarbeid innen klima og miljø. Dette samarbeidet strekker seg over en rekke fagområder, organisert gjennom ulike programmer. KLD og Miljødirektoratet deltar i arbeidet med programmene, som stimulerer til faglig samarbeid og felles rapporter fra miljøinstitutter og universiteter i Norden. Fremover legges det ekstra ressurser i å sørge for at kunnskapsgrunnlaget er så tilgjengelig som mulig for relevante målgrupper både i forvaltning og politikk, næringsliv og sivilsamfunn. KLD bruker det nordiske kunnskapssamarbeidet blant annet til å initiere kunnskapsgrunnlag som bidrar til høye ambisjoner i internasjonale prosesser.

Tabell 6.1 Sentrale internasjonale organisasjoner og rapporter med relevans for klima- og miljøkunnskap i Norge