3 Styring og finansiering av klima- og miljøkunnskap

Aktørene i kunnskapssystemet består av kunnskapsprodusenter, som for eksempel forskere, aktører som sammenstiller kunnskap om et spesifikt tema eller flere temaer, formidlere, som for eksempel media eller kommunikasjonsavdelinger, og brukere, som for eksempel byråkrater som skal belyse argumenter for og imot et tiltak eller en lovendring. For å sikre at ressursene brukes effektivt og målrettet, vil KLD samordne innsatsen langs hele kjeden fra produksjon til bruk av klima- og miljøkunnskap. KLD vurderer kontinuerlig hvordan egne virkemidler best kan brukes for å dekke departementets kunnskapsbehov og styrke kunnskapssystemet for klima og miljø.

3.1 Det nasjonale kunnskapssystemet

Staten finansierer og styrer forskning, innovasjon og annen kunnskapsproduksjon gjennom en rekke virkemidler og i samhandling med andre aktører. Figur 3.1 gir oversikt over KLDs styring og finansiering av ulike aktører i kunnskapssystemet. Dette skjer både gjennom forvaltningsoppgaver i underliggende etater, forskningsmidler gjennom Forskningsrådet, bestillinger direkte til kunnskapsmiljøene og lovpålagte krav, blant annet gjennom plan- og bygningsloven og forurensningsloven.

Forvaltningen bidrar selv i kunnskapsproduksjonen gjennom datainnsamling og ved å delta som brukere i forskningsprosjekter, og gjennom konkrete leveranser knyttet til kunnskapsgrunnlag og rådgiving.

Instituttsektoren skal utvikle kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og bidra til bærekraftig utvikling og omstilling, gjennom forskning av høy kvalitet og relevans. 1 Sektoren omfatter både institutter som har forskning og innovasjon som kjerneaktivitet og mottar grunnbevilgning gjennom Forskningsrådet, og forvaltningsinstitutter der forskning og innovasjon utgjør en del av den totale virksomheten. 2 Kapittel 3.4 har nærmere omtale av miljøinstituttene.

I tillegg til å ha et ansvar for høyere utdanning, utfører universitetene og høyskolene mye forskning, særlig av langsiktig karakter og grunnforskning. De har et særlig ansvar for å følge opp kompetansebehovene i samfunnet og tilpasse og dimensjonere sine studietilbud i tråd med dette. For eksempel vil behovet for grønn omstilling kunne påvirke behovet for utdanninger på ulike fagområder.

Fylkeskommuner og kommuner bidrar inn i kunnskapsproduksjonen, blant annet med å samle inn data og som partnere i forskningsprosjekter. Næringslivet har en betydelig kunnskapsproduksjon, både i egen regi og i samarbeid med forskningsmiljøer og andre. Det finnes flere ordninger hvor næringslivet og offentlig sektor kan søke om støtte til forskning og innovasjon innen klima og miljø hos virkemiddelaktører, både nasjonalt og i EU.

Sivilsamfunnsaktører som organisasjoner og allmennheten for øvrig, både i Norge og internasjonalt, løfter ofte fram nye temaer, vinklinger og kunnskapsbehov som KLD og andre myndigheter bør følge opp i sitt kunnskapsarbeid.

KLD vil støtte opp om samarbeid mellom ulike forskningsmiljøer, forvaltning, næringsliv og andre kunnskapsaktører, for å bidra til at kunnskapen som utvikles er relevant og at den tas i bruk.

3.1.1 Samarbeid for å bruke ressursene effektivt og målrettet

Det nasjonale kunnskapssystemet består av flere aktører enn de som er omtalt i KLDs kunnskapsstrategi, men som direkte og indirekte bidrar til kunnskapsproduksjonen knyttet til klima og miljø. Dette stiller høye krav til samordning, samhandling og effektivisering innenfor kunnskapsarbeidet. KLD vil prioritere samarbeid med andre departementer og tydelig styring for å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og legge til rette for at klima- og miljøhensyn ivaretas på tvers av sektorene.

Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for utdanning og forskning, inkludert styring av Forskningsrådet. Regjeringens langtidsplaner for forskning og høyere utdanning setter viktige rammer for aktiviteten i det nasjonale kunnskapssystemet.

Andre departementer har ansvar for grunnleggende fellesløsninger som er viktige for klima- og miljøforvaltningen. Kommunal- og distriktsdepartementet har eksempelvis ansvar for Kartverket, som er statens fagorgan for kart, geodata og eiendomsinformasjon. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for Norsk Romsenter som følger opp Norges bidrag til og utnyttelse av jordobservasjon fra rommet, som er en avgjørende kilde til klima- og miljødata.

Flere departementer har omfattende finansiering av klima- og miljøkunnskap, i tråd med ansvaret for å ha kunnskap om klima- og miljøpåvirkning innenfor egen sektor. Det er krevende å skaffe samlet oversikt over hvor mye ressurser som nasjonalt brukes på klima- og miljøkunnskap. Forskningsrådets nøkkeltall for klima- og miljøforskning (se omtale i kapittel 3.3) gir et bilde av den samlede forskningsfinansieringen gjennom Forskningsrådet.

Figur 3.1 KLDs styring og finansiering av aktører i kunnskapssystemet

3.2 KLDs styring av underliggende virksomheter

KLD ivaretar en stor del av sitt ansvar for klima- og miljøkunnskap gjennom styring og finansiering av underliggende virksomheter og selskaper. 3 KLDs underliggende virksomheter og selskaper har viktige, men ulike, oppgaver og roller i kunnskapssystemet.

• Miljødirektoratet og Riksantikvaren er forvaltningsorganer med omfattende forvaltningsoppgaver og ansvar for kunnskapsutvikling. Disse underliggende virksomhetene bruker kunnskapsmiljøer nasjonalt og internasjonalt til å innhente ny kunnskap.
• Meteorologisk institutt og Norsk Polarinstitutt er forvaltningsinstitutter med brede samfunnsoppdrag som også omfatter forskning og forvaltning.
• Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank om naturmangfold i Norge som sammenstiller og formidler oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper.
• Enova SF er et statsforetak som skal fremme innovasjon og utbredelse av klima- og energiløsninger på veien mot lavutslippssamfunnet.

Kunnskapsarbeid i de ulike underliggende virksomhetene styres gjennom instruks, tildelingsbrev og tilhørende budsjettposter. Selskapene styres gjennom vedtekter og foretaksmøter/generalforsamling. I tillegg til mange faste oppgaver, er det flere årlige oppdrag som omhandler kunnskapsgrunnlag og kunnskapsoppsummeringer på ulike fagområder.

KLD bidrar også med finansiering og gir føringer for penger gjennom direktorater underlagt andre departementer, slik som Direktoratet for utviklingssamarbeid Norad, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Sjøfartsdirektoratet. KLD skal sikre at ulike mandater, instrukser og tildelingsbrev til underliggende virksomheter og selskaper bidrar til å følge opp relevante kunnskapsbehov og delmål i kunnskapsstrategien.

3.3 KLDs styring av Forskningsrådet

Alle departementer som tildeler midler til Forskningsrådet styrer disse gjennom egne tildelingsbrev. KLD tildeler midler til Forskningsrådet som skal finansiere forskning og innovasjon gjennom grunnbevilgning til miljøinstituttene og utlysninger av forskningsmidler. Forskningsrådet sikrer også norsk deltagelse i ulike forskningsorganisasjoner gjennom å administrere medlemskontingenter. Tildelingsbrevet følges opp gjennom årlig styringsdialog, og Forskningsrådets årsrapport og KLDs budsjettproposisjon (Prop. 1 S). Tildelingsbrevet gir overordnede styringssignaler om hvordan midlene fra KLD skal benyttes. Disse føringene legges til grunn for porteføljestyrene som tildeler midlene gjennom ulike utlysninger. Forskningsrådet lyser ut forskningsmidler der ulike miljøer kan konkurrere om midlene, noe som fremmer kvalitet i forskningen og legitimitet.

Forskningsrådet lager statistikk over hvor mye forskning departementene finansierer innenfor ulike klima- og miljørelaterte temaer, såkalte nøkkeltall, som de formidler i sin årsrapport, samt i Forskningsrådets Prosjektbank . 4 For eksempel finansierte departementene klimarelevant forskning for over 3,1 mrd. kroner i 2024, mens rundt 460 mill. kroner gikk til forskning på naturmangfold.

3.4 Finansiering av de uavhengige miljøinstituttene

Miljøinstituttene 5 mottar grunnbevilgning fra KLD via Forskningsrådets miljøarena. Grunnbevilgningen skal sikre instituttenes faglige fundament og utvikling innen deres fagområder, slik at de kan tilby forskning og kompetanse til forvaltningen, næringslivet og samfunnet for øvrig. Deres samfunnsoppdrag er å levere uavhengig og relevant kunnskap for klima- og miljøutfordringene. Statusen som fristilte, private forskningsinstitutter tydeliggjør deres rolle som produsenter av uavhengig kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet. Miljøinstituttene har viktige bidrag til tverrfaglig og tverrsektoriell kunnskap både gjennom egne forskere og samarbeid med andre aktører. De har også en viktig rolle i å hente hjem internasjonal kunnskap gjennom forskningssamarbeid med partnere i andre land. KLD er opptatt av at miljøinstituttene skal ha gode rammevilkår for å fylle sin rolle i kunnskapssystemet.

Miljøinstituttene mottar også støtte gjennom tilskuddsordningen Nasjonale oppgaver. Midlene skal medvirke til at miljøinstituttene har ressurser til å bistå med formidling og informasjons- og databasetjenester til nytte for forvaltningen og allmenheten, samt til å delta i nasjonale og internasjonale organer der instituttene har særskilt relevant kompetanse. Tilskuddet skal også brukes til vedlikehold av relevante databaser og drift av ulike forskningsstasjoner og -infrastrukturer. Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt og Riksantikvaren forvalter ordningen.