2 Hovedutfordringer og kunnskapsbehov

2.1 Hovedutfordringer i kunnskapssystemet for klima og miljø

Klima- og miljøproblemene er en av vår tids største samfunnsutfordringer. For å nå nasjonale og internasjonale mål for klima og miljø, trenger vi ulike typer kunnskap om tilstand over tid og om hvilke tiltak og virkemidler som virker.

Kunnskapen om disse utfordringene og løsningene er omfattende. Likevel er det mange områder hvor vi mangler kunnskap. Utfordringsbildet endrer seg kontinuerlig og medfører nye kunnskapsbehov.

Samtidig er det en utfordring at mye av kunnskapen ikke tas i bruk. Vi trenger derfor bedre forståelse av hvordan vi kan utvikle kunnskapsbasert politikk, og sikre at den gjennomføres på en effektiv måte. Det er viktig at kunnskapen gjøres tilgjengelig for ulike grupper i samfunnet, og at den legges raskere til grunn for politiske avgjørelser og beslutninger i offentlig og privat sektor. For å raskt kunne iverksette ny politikk, virkemidler og tiltak som svarer til utfordringene, må kunnskapen det er behov for produseres raskt nok og med tilstrekkelig kvalitet.

Forvaltningsloven og utredningsinstruksen krever at forvaltningen utreder konsekvensene av politikken som fremmes. Nye virkemidler, avtaler og konkrete tiltak må baseres på solid dokumentasjon både av problemene som skal løses, årsakssammenhengene og konsekvensene av de ulike alternativene. Ikke minst er det behov for kunnskap om hva tiltak vil koste stilt opp imot nytteverdi og konsekvenser for andre samfunnsmål og interesser. Det omfatter også vurderinger av hvem som vil ha størst nytte av og bære de største byrdene ved tiltakene.

Faglig uenighet er en naturlig del av prosessen med å utvikle kunnskap, og fremkommer for eksempel gjennom vitenskapelig publisering og fagfellevurderinger. Ikke-vitenskapelige angrep på et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag kan føre til at hele grunnlaget for kunnskapsbaserte politiske beslutninger undergraves, med potensielt store konsekvenser for en samfunnsmessig effektiv politikkutvikling. Det er samtidig viktig å få fram reell, faglig uenighet som alltid vil finnes på komplekse kunnskapsfelt med store usikkerheter.

2.2 Sentrale kunnskapsbehov

Kunnskapen skal bidra både til å møte de kjente utfordringene og til å fange opp nye og ukjente klima- og miljørelaterte problemer tidlig nok. I strategien er kunnskapsbehovene gruppert under tre hovedtemaer.

Kunnskap om klimaets og miljøets tilstand og betydningen av dette for mennesker og samfunn

• kunnskap om status og trender for tilstand, påvirkning og samlet belastning for klima, økosystemer og kulturmiljø
• kunnskap om mulig framtidig utvikling i klima- og miljøtilstand basert på scenarioer og framskrivinger for framtidige klimagassutslipp, arealbruk, forurensning og andre miljøbelastninger
• kunnskap om naturens tålegrenser og mulige vippepunkter i klimasystemet og økosystemene
• kunnskap om konsekvenser for samfunnet av endringer i klima og miljø
• kunnskap om helseeffekter og risiko for folkehelse ved klimaendringer, tap av natur og forurensning
• kunnskap om hvilke verdier og økosystemtjenester naturen og kulturmiljøet gir samfunnet
• kunnskap om status og utfordringer knyttet til arealbruksendringer
• kunnskap om klima- og naturrisiko for norsk økonomi, inkludert fysisk risiko, tap av økosystemtjenester og risiko knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn

Kunnskap om tiltak og virkemidler

• kunnskap om hva som er effektive tiltak og virkemidler for å nå mål innenfor klima og miljø, samt virkninger dette har på samfunnet, inkludert fordelingsvirkninger
• kunnskap om hvordan ulike samfunnsdrivere påvirker klima og miljø, og hva dette betyr for løsninger på komplekse klima- og miljøutfordringer
• kunnskap om hvordan sirkulær økonomi, forbruksendringer og ressurseffektivitet kan redusere belastningen på klima og miljø
• kunnskap om sammenhenger mellom ulike klima- og miljøutfordringer og hvordan tiltak og virkemidler kan bidra til å løse flere utfordringer samtidig

Kunnskap om effektiv gjennomføring av klima- og miljøpolitikk

• kunnskap om hvordan ny teknologi, metoder og innovasjon kan effektivisere innsamling, formidling og bruk av klima- og miljøkunnskap
• kunnskap om hvordan internasjonalt samarbeid, især EU/EØS, påvirker norsk klima- og miljøpolitikk
• kunnskap om barrierer for effektiv klima- og miljøforvaltning, inkludert målkonflikter, støtte i befolkningen og generelle maktforhold
• kunnskap om hvordan forvaltningen kan løse utfordringer som går på tvers av sektorene, forvaltningsnivåer og ulike typer klima- og miljøpåvirkning