Neste kapittel

Forrige kapittel

Innsatsområde 4 – Ufrivillige utenlandsopphold

«Mamma sa plutselig til meg: «Jeg tror vi trenger å reise på ferie, du har vært gjennom så mye med barnevernet. Du trenger en pause.» Jeg trodde på det selvfølgelig (…) Det første som skjedde da vi kom dit, er at hun tar fra meg passet og sier at vi aldri skal tilbake til Norge igjen. Jeg ble helt sjokka og jeg grein.»

Ung person, informant i rapporten «Det var ikke bare ferie» (Ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje, 2020).

Regjeringen vil styrke arbeidet med forebygging av ufrivillige utenlandsopphold og ivaretakelse av personer som er, eller står i fare for å bli, utsatt for slike utenlandsopphold.

Ufrivillig utenlandsopphold er en alvorlig form for negativ sosial kontroll og innebærer å bli sendt, tatt med til, eller etterlatt i utlandet mot sin vilje. Både barn og voksne kan utsettes for ufrivillig utenlandsopphold. Å forhindre at personer blir utsatt for ufrivillige utenlandsopphold er et prioritert innsatsområde for regjeringen.

I tråd med begrepsbruken i NOU 2024: 13 Lov og frihet bruker denne handlingsplanen både «ufrivillig utenlandsopphold» og «skadelig utenlandsopphold» for å beskrive flere ulike forhold som barn og voksne kan befinne seg i ved utenlandsopphold. Se nærmere beskrivelse under «begreper».

Det er ulike grunner til at foreldre sender barna sine ut av landet. Det kan være ønske om at barna ikke skal bli «for norske» og at de skal få sterkere tilknytning til kulturen i foreldrenes opprinnelsesland. Andre årsaker er alternativ skolegang, atferdsproblemer, rusmiddelbruk eller negative opplevelser fra kontakt med hjelpeapparatet i Norge. Barn og unge som står i fare for å bli tatt med til utlandet mot sin vilje kan frykte konsekvensene av å motsette seg reisen. Voksne, som har juridisk rett til å bestemme over eget liv, kan oppleve at familien ikke godtar at de tar selvstendige valg.

Norske lover og regler gjelder i utgangspunktet ikke i utlandet. De som befinner seg i et annet land, må forholde seg til dette landets lovgiving. På nærmere vilkår gjelder likevel norsk straffelovgivning for visse straffbare handlinger som blir begått i utlandet, blant annet tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I hovedsak kreves det at enten gjerningspersonen eller fornærmede er norsk statsborger eller bosatt i Norge. Saker som gjelder negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er særlig utfordrende dersom det dreier seg om forhold som er straffbare etter norsk rett, men som ikke nødvendigvis er straffbare i landet personen oppholder seg i. Når noen har blitt tatt med til utlandet kan det derfor være for sent å forhindre at de blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Det er viktig at ansatte i både de ordinære og særskilte tjenestene er oppmerksomme på risiko for ufrivillig utenlandsopphold og vet hvordan de skal forebygge, avdekke og avverge slike opphold. Det er også viktig at foreldre har kunnskap om konsekvenser av å utsette barna sine for ufrivillig utenlandsopphold.

Personer som returnerer til Norge etter et ufrivillig utenlandsopphold kan ha store behov for oppfølging av tjenesteapparatet. De særskilte tjenestene rapporterer om at særlig gutter og unge menn som får bistand til å returnere til Norge, har få tilrettelagte hjelpetilbud ved ankomst. Atferdsproblemer, rus og kriminalitet kan være årsaker til at gutter og unge menn sendes på ufrivillige utenlandsopphold. Manglende oppfølging ved retur til Norge, kan medføre risiko for at de havner i samme miljø igjen. Regjeringen ønsker å sikre personer som returnerer til Norge fra ufrivillig utenlandsopphold en helhetlig og koordinert oppfølging.

Denne handlingsplanen forsterker både det forebyggende arbeidet og oppfølging av utsatte ved retur til Norge etter et ufrivillig utenlandsopphold, med tiltak på følgende områder:

Styrke det rettslige vernet til personer som er eller står i fare for å bli utsatt for et ufrivillig utenlandsopphold
Helhetlig og koordinert oppfølging før, under og etter et ufrivillig utenlandsopphold

Tiltak 25: Forslag om utreiseforbud mv.

NOU 2024: 13 Lov og frihet har flere forslag til regelverksendringer som vil styrke det rettslige vernet til personer som utsettes for ufrivillig utenlandsopphold.

Regjeringen tar sikte på å fremme forslag om:

utreiseforbud for barn og unge som står i fare for å bli utsatt for skadelige utenlandsopphold, og mulighet for å straffe den som tar en mindreårig ut av landet i strid med et slikt utreiseforbud.
endringer i passregelverket og regler om informasjonsutveksling/informasjonsplikt ved utstedelse, nekting eller tilbakekall av pass og reisedokumenter for å sikre at utreiseforbudet får nødvendig effekt.

Ansvarlige departementer: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak 26: Tiltak før, under og etter et ufrivillig utenlandsopphold

NOU 2024: 13 Lov og frihet har foreslått en «pakke» med tiltak før, under og etter et ufrivillig utenlandsopphold. Regjeringen mener at forslagene er viktige og vil bidra til å styrke arbeidet med å forhindre at barn og voksne blir utsatt for slike utenlandsopphold. Regjeringen vil gjennomgå forslagene i NOU 2024: 13. Dette vil være et høyt prioritert arbeid.

a. Regjeringen vil særlig vurdere:
om straffeloven – herunder bestemmelsen om avvergingsplikt – i tilstrekkelig grad beskytter barn mot skadelige utenlandsopphold.
mulighet for fortsatt oppholdstillatelse i Norge, dersom oppholdstillatelse har falt bort som følge av utenlandsoppholdet.
presiseringer av barnevernstjenestens ansvar og kompetanse i saker som gjelder barn som kan være utsatt for ufrivillig utenlandsopphold.

Ansvarlige departementer: Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

b. Forskriftsfeste ordning for dekning av utgifter til hjemreise

Regjeringen vil vurdere forslag om å forskriftsfeste ordningen for dekning av utgifter til hjemreise til personer som befinner seg i utlandet og har blitt utsatt for, eller står i fare for å bli utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse.

Ansvarlige departementer: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet

c. Ekstraordinært inntak til videregående opplæring etter retur fra et ufrivillig utenlandsopphold

For barn og unge som returnerer til Norge etter et ufrivillig utenlandsopphold, er det viktig å gi mulighet for å komme inn i det norske samfunnet igjen. Kunnskapsdepartementet vil særlig vurdere forslaget fra NOU 2024: 13 om inntak til videregående opplæring etter søknadsfristene for elever som kommer tilbake til Norge etter ufrivillig utenlandsopphold.

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 27: Utrede stans av offentlige ytelser og barnebidrag ved skadelig utenlandsopphold

I NOU 2024: 13 foreslår utvalget et nytt straffebud om skadelige utenlandsopphold for barn, som vil gjøre det straffbart for foreldre å sende barn til utlandet der det er alvorlig fare for at barnet blir utsatt for straffbare handlinger mv. Utbetaling av offentlige ytelser og barnebidrag til foreldre som utsetter barn for skadelige utenlandsopphold kan oppleves som offentlig finansiering og legitimering av slike handlinger. I saker om internasjonal barnebortføring åpner lovverket for å stanse offentlige ytelser og barnebidrag, se lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet.

Regjeringen vil utrede stans av offentlige ytelser og barnebidrag i saker der barn utsettes for skadelige utenlandsopphold.

Ansvarlige departementer: Barne- og familiedepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tiltak 28: Utrede rett og plikt til opplæring og kvalifisering for personer som har returnert til Norge etter et ufrivillig utenlandsopphold

Personer som er i målgruppen for introduksjonsprogram, men som er holdt tilbake fra deltakelse på grunn av mishandling, negativ sosial kontroll, æresmotivert vold eller ufrivillig utenlandsopphold, kan tape sin rett til å delta i introduksjonsprogrammet ved at deltakeren har omfattende fravær som det ikke er gitt tillatelse for. Personer som har blitt holdt tilbake i utlandet mot sin vilje, kan få oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-9. Personer med denne oppholdstillatelsen er ikke i målgruppen for introduksjonsprogram etter integreringsloven. De kan ha mistet språkkunnskaper og ha behov for opplæring og kvalifisering ved retur til Norge.

Regjeringen vil utrede om personer som har blitt holdt tilbake i utlandet mot sin vilje og har oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-9, bør gis rett og plikt til introduksjonsprogram. Regjeringen vil også utrede hvordan personer som er i målgruppen for introduksjonsprogram kan beholde sine rettigheter når de holdes tilbake fra deltakelse mot sin vilje.

Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Boks 18: Bistand til utsatte som befinner seg ut utlandet

Utenrikstjenesten bistår årlig i om lag 250 saker om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold i utlandet. Det er spesialutsendinger for integreringssaker på ambassadene i Amman, Ankara, Islamabad og Nairobi. De fleste som får bistand har tilknytning til et land i Midtøsten, Øst-Afrika eller Sør-Asia. Mange av de utsatte har dobbelt statsborgerskap, noe som kan ha betydning for om norske myndigheter kan tilby enkelte former for konsulær bistand. Mange reiser også til land hvor Norge har begrenset eller ingen konsulær tilstedeværelse.

Det er særlig begrenset hva norske myndigheter kan gjøre dersom den utsatte er under 18 år.

Norge er tilsluttet Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn og Haagkonvensjonen 1980 om internasjonal barnebortføring. Bufdir er sentralmyndighet for begge konvensjonene. Norske myndigheter kan benytte en eller begge konvensjonene i saker der et barn er tatt med til utlandet. Begge konvensjonene forutsetter imidlertid at Norge og det landet barnet er tatt med til har inngått et formelt samarbeid. Konvensjonene kan ikke benyttes overfor land som Norge ikke har et samarbeid med.

Regjeringen har lagt frem en ny melding til Stortinget om konsulær bistand og bistand fra norske myndigheter i krisesituasjoner i utlandet: Meld. St. 18 (2024–2025) Når uhellet er utenlands . Meldingen omtaler blant annet utenrikstjenestens handlingsrom for å gi bistand til de som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold i utlandet.

Boks 19: Om finansiering av utenlandsreiser

Det er gjennom media blitt kjent at noen barnevernstjenester har finansiert reiser til utlandet. Dette har vært både frivillige, korte reiser, men også lengre, ufrivillige opphold som siden viste seg å være skadelige. Selv i saker der barnevernstjenesten antar å ha kontroll, er det nødvendig å understreke at norsk lov ikke gjelder i utlandet. Det skal ikke legges til rette for utenlandsopphold som kan være skadelige, og slike skal ikke finansieres av tjenestene. Dette er et tydelig råd og en forventning til kommunene om å forebygge risikoen for denne type skadelige utenlandsopphold. I det årlige beredskapsbrevet som sendes til fylkeskommuner, kommuner og statsforvaltere før sommerferien omtales finansiering fra barnevernstjenesten av utenlandsopphold. Hensikten er å forebygge risiko for skadelige utenlandsopphold for barn og unge. Se også retningslinjer her: Barn i utlandet – retningslinjerom etterlatte barn i utlandet | Bufdir

Tiltak 29: Bedre ivaretakelse av personer som er utsatt for ufrivillige utenlandsopphold

Flere rapporter peker på behov for bedre oppfølging av personer som er utsatt for ufrivillig utenlandsopphold.

Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er kontaktpunkt for utenrikstjenesten, og koordinerer mottak og oppfølging med tjenesteapparatet i Norge i saker hvor utsatte får bistand til å reise hjem til Norge.

Regjeringen vil:

styrke samarbeidet mellom Kompetanseteamet, norske utenriksstasjoner og andre relevante offentlige tjenester i oppfølgingen av personer som er utsatt for ufrivillige utenlandsopphold. Arbeidet vil inkludere oppdatering og styrking av informasjon, utvikling av retningslinjer/veiledere og eventuelt annet som kan bidra til tydeligere ansvarsforhold.
vurdere ytterligere tiltak for å bedre ivareta de som returnerer til Norge fra et ufrivillig utenlandsopphold.

Ansvarlige departementer: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet

Boks 20: Pilot – botilbud for personer som returnerer fra ufrivillig opphold i utlandet

Regjeringen igangsatte i 2024 en pilotordning med et bo- og støttetilbud for personer over 18 år som har returnert fra ufrivillig utenlandsopphold. Tilbudet er en utvidelse av eksisterende bo- og støttetilbud for personer som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (se boks 4). Mot slutten av pilotperioden skal det igangsettes en ekstern evaluering.

Bakgrunnen for piloten er rapporten « Det var ikke bare ferie » (2020) som pekte på behovet for et tilbud til unge som returnerer fra utenlandsopphold, men som ikke møter kriteriene for opphold i det eksisterende bo- og støttetilbudet.

Målgruppen for pilottilbudet er personer som har returnert fra ufrivillig opphold i utlandet, og

er eller har vært utsatt for negativ sosial kontroll og/eller æresmotivert vold,
har behov for et bo- og støttetilbud og tilpasset miljøterapeutisk oppfølging og
har store hjelpebehov og/eller tilleggsproblematikk som rus, kriminalitet og/eller fysiske og psykiske helseutfordringer.